jma

Veldig fine alle sammen

Hva er deres beste tips til å vekk hundelukta fra huset? Vi skal mest sannsynlig snart selge huset, og selv om vi ikke merker det selv, så er jeg ganske sikker på at det lukter hund her. Jeg pleier å putte alt av tepper, ryer og pledd i vaskemaskinen med gjevne mellomrom, og sette ut skåler med edikk hvis jeg har kjent det selv. Har også kjøpt sånn luktfjerne-spray på Jula. Noen andre tips? Noe spesielt man kan bruke i vannet når man vaske gulvet feks som hjelper? Og hva med sofaen, noe spess man kan vaske den med? Vil gjøre det jeg kan for at det ikke lukter hund her på visning

Har noen erfaringer med Aluconsult bilbur? Har en utbryterkonge så må ha et bur som er solid ?

Tusen takk ! ??

Angel som bodde hos meg litt i fjor ble 10 i fjor høst Hun tok sin første (uoffisielle) MT som ti-åring og surfa igjennom testen som om ingenting uvanlig skjedde

Tusen takk! Hehe, Moro er litt blanda. Hvis det har kommet litt snø så hender det han prøver å snu i døra på vei ut, men når han først kommer seg ut i hagen virker det som om han blir litt gira av det. Men de bryr seg igrunn overraskende lite om snø og kulde.

Litt nye bilder. Moro har blitt veldig flink i lydighetstreninga! Er fremdeles en svært langsom prosess, men veldig morro å se at han begynner å skjønne litt mer og er ivrig. Litt morsomt med en hund som er så gira at han naturlig tilbyr klaske-dekk nesten hver gang jeg ber han om å ligge

Tusen takk for svar alle sammen! Har fått brev fra NKK og det er svak artrose, heldigvis bare på høyre side. Men det er jo no dritt at AD uansett betyr at det er forkalkninger der da, det viste jeg ikke. Som dere sier får jeg bare ha det i bakhodet, holde henne slank, og ikke overdrive belastende aktiviteter. Heldigvis er hun gla i å svømme, så det får bli en del av det til sommeren. Har dårlig erfaring med stor aktiv hund med forkalkninger, da jeg hadde ei tispe som hadde veldig mye i ryggen i ung alder. Men hun var jo enda større og ikke så slank..

Så på DogWeb akkurat at Aya har fått AD 1. Jeg har aldri hatt hund med AD før, så da lurer jeg litt. Aya er slank og ca 45 kg. så hun er jo ikke veldig stor, men er det noen aktiviteter vi burde være forsiktige med?

Tusen takk ! ? Moro er seks år gammel og kunne så og si ingen ting da han kom hit for ett år siden. Han er en ekstremt impulsiv, nysgjerrig og vimsete hund, så tar laaang tid å lære han små ting som å sitte pent før han får gå igjennom en dør. Men han blir flinkere og flinkere for hver måned. ? De har lekt sammen noen ganger. Men Moro er veldig intens og litt ufin (fordi han er så ivrig) med henne. Og hvis de to først smeller så smeller det nok ordentlig. Så jeg har dem heller adskilt. Da får de selskap i hverandre men uten å få noen konflikter. Jeg er alltid better safe than sorry med disse bikkjene. Har jo heller ikke den kontrollen og lydigheten på Moro som jeg har på Aya, noe jeg føler en bør ha på begge når man skal ha to av de sammen i tilfelle det oppstår en situasjon. Moro er litt spesiel En annen normal presa hanne hadde jeg nok helt sikkert kunne hatt løs med Aya hele tiden. Før Moro flytta hit var det jo det som var planen, men han var «litt» mer krevende enn jeg trodde.

Min erfaring er at trygge vakthunder ikke bjeffer unødvendig, så lenge de har lært fra de er valper at det ikke er nødvendig. Av de vakthunden jeg har hatt har det vært ei som har vært fæl til å bjeffe mye på alt og ingenting, og hun var også mest usikker og hadde vokst opp på kennel i Spania. De andre har kun bjeffa når det er grunn til det. Men det er nok forskjell på rasene. Om vakthundene er uinteressert i mennesker og hunder er nok også mer raserelatert. De er nok ofte litt mer tilbakeholdende når det kommer til fremmede mennesker enn andre raser, men det gjelder nok mer rene vokter raser. Mange voktere er også samkjønnaggresive. Hvor lett det er å holde igjen en stor hund kommer nok ikke bare an på størrelsen men også på viljen og staheten til hunden. Jeg klarte å holde igjen min hannhund på 54 kg., men sleit med å holde igjen ei annen tispe på ca 45 kg. Men her kommer jo lydighet og grensesetting inn da. Med store sterke raser er det jo kjempeviktig å ha god kontroll på hunden så man feks slipper å fysisk holde de igjen i div situasjoner. Min hanne på 54 kg var veldig lydig og det skjedde så og si aldri at jeg måtte holde han igjen med makt.

Da har Aya rukket å bli to år! Nesten voksen jente nå Og i dag har jeg funnet frem motivasjonen igjen og trent lydighet med begge to. Får prøve å fortsette med det. Kommer ikke helt over hvor forskjellige de er å jobbe med. En jeg må gjøre alt for å gire opp, og en jeg må gjøre alt for å roe ned. ? Her er litt bilder fra siste måneden.

Her i Larvik er det masse bc`er. Så en seinest i går som jakta på bilen min da jeg kjørte forbi

Da ville jeg nok funnet meg en rase som ikke er kjent for å være samkjønnsaggresiv, og iaf stryrt unna staff, da den er det, og ganske aktiv. Amerikansk bulldog og rottweiler kan jo også være ganske aktive, avhengi av hva slags linjer dem er fra. Nå er jo bulldog tispa di såpass ung enda at du heller ikke vet hvordan hun vil bli med andre tisper. Så det er også noe å tenke på. Selv om bulldogger er rolige og ikke har behov for mye aktivisering så er det jo fremdeles en bulldog (som kan være sta og ha mye meninger). Du kan selvfølgelig være heldig og få en tispe som går kjempefint med tispa di uansett rase. Men det er jo en sjans å ta, og det blir brått mye jobb og en kjip situasjon om det kræsjer. Har du en trygg vakthund så vil den mest sannsynlig ikke bjeffe på vante lyder, men det må jo noen ganger læres fra de er små at det ikke er nødendig.

Skal du ha en rase som kanskje er samkjønnsaggresiv så ville jeg skaffet meg motsatt kjønn av det du allerede har, sosialisert med hunder du er 100% sikker på er snille og greie under oppveksten og hatt hunden vekk fra alle andre hunder for å unngå negative opplevelser med fremmede hunder, og belaget meg på at hunden ikke alltid vil gå bra med andre fremmede hunder uten videre når den er voksen (særlig ikke de av samme kjønn.) Det kan også være lurt å være ekstra streng med regler hundene seg i mellom i hjemmet når man har flere hunder. Flere av rasene du nevner er vel ofte samkjønnsaggresive eller dominante. Men har man faste grenser og er konsekvent med dem fra tidlig alder så er mye gjort. Mye enklere sagt enn gjort da En staff er som regel mer aktiv enn en bullmastiff feks. Staff er jo også veldig sosiale med folk kontra de andre rasene du nevner som er mer vakthunder. En staff blir også mye mindre. Ville tenkt litt mer på hva slags aktivitetsnivå du ønsker, om du skal gjøre noe mer med hunden enn å gå tur (hundesport av noe slag). Flere av de nevnte rasene er det vel en del HD på, så vær i tilfelle nøye på at foreldredyr er røngtet, og at dette er noe oppdretteren fokuserer på.

så søte da

Tusen takk ??

Tusen takk ? Ja nå er hun snart to år! Utrolig hvor fort tiden går

En liten update. Begge hundene har vært på ny mentaltest. Aya kjente nok igjen mye av testen og gjorde det bedre enn sist. Hun er veldig trygg på elementene som har med mennesker og gjøre, og hadde kortere avreaksjonstid på de andre elementene enn hun hadde sist. Hun viste også litt høyere kamplyst enn sist. Moro var også veldig trygg på momentene med mennesker, men hadde litt større reaksjoner enn Aya på de andre elementene som feks. skrammel og kjeledress, og brukte litt lengere tid på å avreagere. Men han har jo også levd et mye mer skjerma liv, og er mindre miljøtrent. Det var iallfall morro å teste dem. Vi har fått svar fra NKK på at Moro har perfekte albuer og B hofter Så det var morro. Når det kommer til trening av bikkjene så har motivasjonen min vært i bunnen de siste ukene.. Jeg sliter jo med lydighetstrening på begge to. Aya er treigere enn hva jeg hadde ønska, og har ikke det samme drivet som jeg har hatt i de andre bikkjene som jeg har hatt før, så jeg kjenner at det skal veldig lite til før jeg bare mister helt motivasjon. Hun er litt for rolig,treig og forsiktig i forhold til hva jeg ønsker. Og Moro er jo helt stikk motsatt, alt for impulsiv og ivrig/urolig. Skal veldig lite til før det koker over for han og han napper etter belønninga eller hender for eksempel. Jeg har jo fått til litt med han, men det tar laaang tid å lære han at han må følge visse regler for å få det han ønsker (belønning/lek). Og bare det å feks sitte i ro mens jeg beveger meg eller det skjer ett eller annet er en utfordring. Det går fremover, men utrolig treigt. Så de siste ukene har det blitt til at jeg bare ikke har trent noe særlig med noen av dem. Men har vel kommet frem til at nå som jeg har disse to hundene, så får jeg bare gjøre det beste ut av det og gjøre så godt jeg kan med dem. Og Moro har jo et stort potensiale. Jeg er bare usikker på hvor mye jeg kan klare å få til med han. Moro brakk forresten ulvekloa for et par måneder siden også. Vi var i hagen og lekte, og plutselig halta han litt. Den var heldigvis ikke helt ødelagt, og jeg slapp å bandasjere og styre ( Heldigvis! Ikke en enkle hund å drive og stelle sår på ) Etter ti dager med rensing og antibiotika var kloa helt fin.

Jeg hadde en "krevende" rase som førstegangshund, og hun var virkelig krevende og, så det gikk ikke så bra det første året. Men jeg lærte kjempemye. Om du er klar for å trene mye, gå kurs, lære av andre, og søke informasjon, hjelp og kunnskap så er det jo bare å hoppe i det hvis det er den rasen du ønsker deg. Dobermenn krever jo mye mental og fysisk trening. Kjenner flere som har og trener med dobermen. Han ene har mistet tre stykker pga hjerteproblemer. Men alle hundene jeg kjenner til har hatt god mentalitet og vært veldig gode brukshunder. Et par av de har hatt en del stress/kokt lett over. Men dette er jo hunder fra brukslinjer da.

Jeg kunne definitivt ikke gjort det med noen av bikkjene mine. De hadde blitt feite De sluker alltid all maten de får med en gang.

Valpene er kjempesøte, og Twiggy er en flott staff. Masse lykke til videre med dem.

Det skal jeg se mer på, takk Har gjort det og, men er ikke så effektivt.

Litt usikker på hva det går ut på?

Fordi rasen har andre gode egenskaper som er viktigere for meg, og fordi jeg ikke har behov for en hund som går bra sammen med alt av andre hunder. Vi hilser ikke på hunder ute på gata, vi går pent forbi, og i huset så sørger jeg for at hundene alltid er under kontroll hvis de er løse sammen, og at det ikke er noe som kan trigge en konflinkt (feks mat/leke). En veloppdratt hund som ikke er veldig usikker på andre hunder klarer fint å være i nærheten av andre hunder, selv om den er samkjønnsaggresiv, uten å klikke. Er nok som andre sier, at mange har en fryktag. hund som de kaller for samkj.ag. fordi de ikke ser (eller vil innrømme...) at hunden er usikker. Jeg hadde en hanne som var kjempeflink med valper og gikk bra med alle tisper og små hunder. Men når han møtte en hanne på sin egen størrelse, så hadde han veldig lyst til å lage en liten krig. Men det fikk han ikke lov til. Så det gjorde han da heller ikke. Han blei bare veldig stiv i kroppsspråket, fikk veldig høy hale, brumma litt, og tusla videre. Det skjedde jo faktisk flere ganger at andre hanner, rottweilere blandet annet, gjorde utfall mot han bare noen få meter unna, men han svarte aldri med noe mer enn litt knurring. Man kommer langt med god oppdragelse og god mentalitet ?