tillien

Ser lovende ut! Litt avhengig av hvor mange man trenger så kan det kanskje bli litt dyrt? Tenkte umiddelbart 4stk rundt halsbåndet pluss evt ekstrautstyr. Da snakker man over 1000,-. Har du erfaringer med dem selv? Holder det med en eller to kanskje?

Lurte på om dere har noen anbefalinger når det gjelder produkter som man kan hekte på hunden slik at den blir sett når det er mørkt. Nå er det mørkt her i nærmere 5 måneder, så jeg er litt paranoid. Tre hovedmål: At hun blir sett i trafikken, at jeg kan se henne om jeg slipper henne løs i mørket og at gale reve-jegere som ikke klarer å se forskjell på en jaktgolden og en rødrev når det begynner å skumre ikke blir hundemordere (med den bivirkningen at jeg i beste fall blir voldsforbryter i etterkant - nære på allerede en gang!!) Jeg tenker ikke på "passive" remedier så som rene refleksvester - her snakker vi blinkende juletre som er egnet til å utløse epileptiske anfall og evt være en fare for flytrafikken. Eller noe slikt Fikk en liten sånn led-dings til å henge på halsbåndet sist vinter. Den gav kraftig lys, men to problemer med denne: For det første var den ikke direkte synlig fra alle vinkler. For det andre gikk den tom for batteri (som ikke kunne byttes) i løpet av 2-3 måneder. Så jeg er ute etter noe som gir lys fra flest mulig vinkler og som enten kan lades eller hvor batterier kan byttes. Batteritiden bør uansett være best mulig. Forslag?

Når du nevner toller så er vel labrador, golden og flatcoat retriever av passende linjer kanskje de mest like. Nå kommer riktignok tolleren litt inn fra sidelinja i retrieverfamilien siden den har et annet opphav, men i praksis er de jo avlet for lignende arbeid og har fått lignende egenskaper. Med passende linjer snakker vi nok da om jaktlabrador eller jaktgolden - angående flatcoat så er det vel enda mindre ren bruksavl på disse i Norge, men de finnes nok om du leter. Evt se til Sverige. Er du betatt av tollerens utseende, så er jo jaktgolden ganske lik. Ellers støtter jeg forslaget om diverse (jakt)spaniels, som er litt samme type hunder som retrieverene slik jeg kjenner dem i alle fall.

Utseende er for meg, og for de fleste vil jeg tro, en del av kabalen man legger når man velger rase. Farge er en del av utseende, så da er det jo kanskje forståelig at det også blir et tema. Jeg ser i utgangspunktet ikke noe galt i at man ønsker seg den eller den fargen på en gitt rase, men jeg synes det blir rart om man er så opphengt i det at man dropper valp fra et ellers flott kull kun pga fargen. Dersom det er raser hvor fargene er tilfeldige, altså. Og da blir det å ønske seg en gitt farge egentlig bare å sette seg selv opp til skuffelse. «Jaja, de var tomme for brune, så da får vel en sort duge da» liksom. Så personlig så kunne jeg ikke finne på å ønske meg en gitt farge hos en oppdretter. Jeg ser ikke poenget. Jeg ville innfunnet meg med, før jeg kontaktet oppdretter, at det kunne bli en hvilken som helst farge eller fargekombinasjon. Jeg ville følt meg tryggere på at jeg endte opp med rett hund om jeg/oppdretter kunne velge blant alle valpene. Jeg tror faktisk jeg vil se på det som positivt om oppdretter ikke tok i mot ønsker om farge.

Har dessverre ikke den luksusen at jeg kan gjøre det. Men skulle gjerne gjort det! Da jeg flyttet ut hit, så lo jeg hele veien til banken siden jeg sparte 2 millioner på å kjøpe leilighet her ute, pendle (de dagene jeg ikke ville ha hjemmekontor) 55 minutter til jobb og tjene ganske greit. Så fikk jeg "sparken" (jeg ble omorganisert ut i intent med 70 andre mennesker) og gamle helseproblemer innhentet meg slik at jeg ikke kunne finne annet arbeid. Så nå er jeg støkk her, egentlig ... Alternativet er å flytte hjem til min far - i en alder av 43 år!!! Et halvår kan jeg tåle, men ... Evt finne en rimelig leilghet på "bøgda" andre steder i landet .. Men så var det det å ha helse til å klare å flytte da!!! Nå er det et visst lys i tunnelen. Utbygger er i ferd med å selge de resterende leilighetene og jeg får da tro at det er nok fornuftige mennesker der til å kunne skifte styre. Etterhvert. I mens får jeg bare få forskudd på arv slik at jeg klarer med dette ... det siste, i dag, akkurat nuhhh var at han ville bestille asfalt for hele oppkjørsel og den private vegen inn hit ... pris 540 000,- !!!! Han passet på si at dette var HEVN for at jeg sendte elektrikeren hjem ... Heldigvis satte jeg mobilen på opptak ...

Problemet er at han kaller alt for "vedlikehold" og får kompisen, som også sitter i styret, med på alt han foreslår. Det er 3 stk i styret, så han får jo flertall så lenge bestekompisen stiller opp (han er også medlem i styret). Han har altså, juridisk sett, alt på det tørre. Vi kan kaste styret på neste sameiermøte, men det er fa en ikke greit å si hvilken vei det tipper da 6 av de 12 enhetene fremdeles eies av utbygger ... som igjen er god venn med Høvdingen ...

Alt har egentlig vært veldig greit etter at jeg flyttet på "bøgda" utenfor Tromsø for et par år siden. Verdens vakreste plass, balsam for sjela og et Eldorado for lille Sansa å vokse opp! Men etterhvert så ser jeg jo at minst et par av naboene i sameiet er psykopater. Skal ikke begynne med han ene, som ikke en gang Sansa vil hilse på (og hun elsker ALT av mennesker) ...verre er det med han jeg kaller "Høvdingen" som lovet den ene naboen (en dame), i fylla (de festet i lag et halvårs tid) at han skulle lage H ELV E TE for alle i sameiet. På pur f aen. Vel, etter å ha drevet psykisk terror med den stakkars hyggelige dama et halvårs tid, så klarte hun ikke mer og flyttet tilbake til byen. Med seg på vegen fikk hun en regning på mange tusen kroner for ny takshingel. Den ble bestilt et par dager før hun flyttet, og satt opp først etter eierskifte. Av Høvdingen, uten noe vedtak i sameiet. Og sånn holder han nå på ... våkner opp om morgenen, kjeder seg og så begynner han å initiere prosjekter til mange titusen kroner, kaller det "helt nødvendig vedlikehold" og sender regningen til beboerene - gjerne med en 4-5 dagers frist for punge ut 3-4-5000,- Jeg har ikke råd til det - sameiet har ikke oppsparte midler ennå (kun to år gammelt, og på tross av at jeg påpekte at fellesutgiftene vi tar inn knapt dekker brøyting så ville ikke folk betale mere da). Har måttet droppe service på bilen og dekk (som med nød og neppe og kun pga restriktiv bruk holdt sommersesongen - ville ikke tålt en kontroll for å si det slik) på bilen, samt et halvt år utsettelse på studielånet for å demme opp for alt. Og enda har jeg satt meg i kredittkortgjeld!!! Akkurat nå kom det en elektriker og skulle oppgradere målerene her. Han sa det var bestilt av "Høvdingen". Pris 80 000,-!!!! Jeg sa bare at betaling fikk han ikke fra meg i alle fall, og at han måtte kreve inn det aktuelle beløpet for hver leilighet. Heldigvis stakk han, så får vi se hva Høvdingen sier når han kommer hjem ... Hva fa en gjør man med slikt??? Noen andre som bor i sameie og har dårlige erfaringer? Farsken ... om vi bare var litt forståelsesfulle med hverandre her og planla litt hva som skulle gjøres, så hadde vi hatt det så hyggelig ... det er så meningsløst!!

Nja ... hvis du tror det var en unge på sånn 10 år, så var det sannsynligvis en Paradise Hotel deltaker. Lett å ta feil! Har gjort det mange ganger selv!!! Omtrent samme utviklingsstadium så det er fort gjort!! Fordelen for de fleste 10-åringer er jo at de vokser det av seg. Paradise Hotel-deltakere??? Mot so much...

Da regner jeg med at det enten det var en Paradise Hotel-deltaker eller en Farmen-deltaker (Av den ubrukelige halvdelen. Det er alltid en ubrukelig halvdel med) som spurte? Og at du svarte: "Kanin???!!! Du vet da hva en kanin er???!!! Det er jo di dyra som blir født når tryllekunstnere stikker kjeppen sin ned i en flosshatt!!!" Og at de da svarte: "Å, herregud .. ja selvfølgelig - det er de hvite som flyr opp mot himmelen ja!!?" Eller så KAN det jo være at de bare var sånn halvdumme og at svaret de var ute etter var "Kanin er faktisk en gnager" ... hvilket de jo heller ikke er, men det blir jo ikke så morsomt ...

Men slår jo ikke storbonden sist uke som hadde fått for seg at høna skulle ribbes og henges i 1 døgn ... før slakten Han skulle vel ikke bli lærer, riktignok. Uten at det hjelper så mye. Man kan lure på hvor folk vokser opp av og til altså...

Kjøpte en middels dyr (ca 1200,-?) slik for er par år siden. Veldig dårlig sugeevne. Den hang framme en stund, men ofte ble det til at jeg måtte hente den skikkelige støvsugeren til slutt uansett. Så nå bruker jeg bare den gode, gamle og vet ikke helt hvor jeg har den der ... Nå kan det tenkes at de virkelig dyre modellene fungerer greit, men glem budsjettmodellene i alle fall. Elkjøp har vel 30 dagers returett så da kan man jo teste.

Du kan jo kjenne på en labrador i alle fall, så finner du jo fort ut om den er myk nok. Kom til å tenke på at i utgangspunktet skulle jo puddel som rase egne seg som servicehunder også, men jeg vet ikke om de avles på med det for øyet i Norge. De er i alle fall flotte hunder og er røytefrie. Angående dette med hår så kjenner du jo deg selv best, men mitt inntrykk er at om man først faller for en hund eller en rase så klarer man å se gjennom fingrene med mye. De røytefrie rasene må ofte jobbes med de også, i form av mer pelsstell.

Det kan godt hende dette ikke er relevant for deg, og at det var mest relevant for barn, men på et program som gikk på TV i går så var det en familie som skulle velge hund til sin autistiske sønn. Der ble det gjort et poeng av at en del personer med autisme (bruker det i vid forstand her) ikke var så altfor glade i pels som ble for stri. I valget mellom Golden Retriever og Labrador falt da valget på Golden Retriever siden de var mykere i pelsen og dette var mer beroligende å stryke på. Ellers er jo labradorene fantastisk fine hunder og burde også passe perfekt. Ja, retrieverene kan røyte en del, men hårene er ganske greie å ha med å gjøre. I alle fall hos Golden. De støvsuges veldig lett av alle flater og har en tendens til å rulle seg sammen i dotter som er enkle å plukke opp om man er litt sløv med støvsugeren en dag eller fire Angående Goldendoodle og pels, så er det et av problemene med en slik blanding. Man vet ikke hvor røytefri en gitt valp vil være før den er godt voksen.

Jeg tar utgangspunkt i det jeg ga for min valp for et drøyt år siden, 14 000,-. Det er vel også en relativt vanlig pris, plus/minus en tusenlapp eller to. Tror nok, som du er litt inne på, at om det kan forsvares eller ikke kommer an på oppdretteren. En hund fra ukritisk avl på en valpefabrikk er overhodet ikke verdt 14 000,-. Den er knapt verdt å betale for indet hele tatt. Ikke fordi hunden nødvendigvis er ubrukelig eller ingenting verdt, men fordi oppdretteren ikke fortjener å premieres på noe vis. En hund fra en seriøs oppdretter, som har brukt tid og penger på å finne gode foreldre (inkludert kostbare tester) og å gjennomføre parringen, som er med valpene hos veterinær, som registrerer dem som de skal, som bruker tid med dem for å sosialisere dem i en rekke sammenhenger og passer på dem dag og natt i 8 uker, som gir dem kvalitetsfor når tiden er inne for det og som er tilgjengelig for (og til og med setter pris på) kontak med og sprøsmål fra ny eier hele hundens liv, ja da synes jeg faktisk 14 000 er et røverkjøp! Så er det noen raser som er vesentlig dyrere. 20-25-30 000. For enkelte raser er det naturlig med en noe høyere valpepris grunnet små kull. Mye av arbeidet og en del av utgiftene er det samme. Men når det bikker 20-25 000,- så begynner det å skurre i min bok (uten at jeg har finregnet på det). Når prisene skyldes at interessen er så stor at ventelistene er enormt lange, så gir det grobunn for mange useriøse oppdrettere.

Men ingenting av dette skal, etter hundeloven, kunne føre til avlivning. Så jeg skjønner ikke helt hvor du vil, gitt den saken vi diskuterer her.

Ja ... eller så kan du jo svare på de innvendingene og spørsmålene jeg faktisk hadde?

De skal selvsagt høres, men hvor mye vekt vitnemålene blir tillagt må jo i en hver rettsstat avhenge av kompetanse. Her er de tillagt avgjørende vekt uten at kompetansen deres er diskutert overhodet. Ironisk nok ble vitnemålene fra de fagpersonene som har undersøkt hunden tillagt lite vekt da de blant annet tilhørte «interesseorganisasjoner».

Ja, selvsagt spiller det en rolle. Det er da heller ingen anledning i lovverket for å avlive hunder på bakgrunn av at noen opplever hunden som truende eller skremmende. Det er jo heller ikke «hvermannsen» vi snakker om her, vi snakker om en domstol.

Problemet er at dette er mye tolkninger fra folk man ikke aner om er hundevante mennesker. Hvilken kompetanse har de til å vurdere om hunden truet? Hva var det ved hunden som framsto som at den var aggressiv? Flekket den tenner? Bjeffet den? Reiste den bust? Ingen slike ting er beskrevet noen steder. Beskrivelsen i tingrettens dom, som jeg har lest, bærer preg av enda flere slike tolkninger. For eksempel ble det lagt til grunn at når hunden hoppet opp i en barnevogn så var det for å angripe barnet. Og den skaden den unge damen ble påført - det er overhodet ikke skader som er forenelig med en 50kg hund som ønsker å skade. Enda verre blir det når man ikke vet om det egentlig er snakk om er bitt eller en klo, mens man samtidig bruker det at hunden har bitt som et tungtveiende argument for avlivning. Fordi en hund som en gang har bitt har større sjanse for å bite igjen. Legg til veterinæruttalelser og ingen tidligere rapporterte problemer så blir det mildt sagt et forvirrende bilde. På motsatt side så skal visstnok hundefører (ikke eier) ha uttalt at hunden blir aggressiv når den står bundet fast. For så å gå fra hunden bundet fast midt blant folk. Noe som er et brudd på hundeloven. Men neppe grunn til å drepe hunden. Poenget mitt er at med både det som er skrevet i media og det som står i dommen fra tingretten (riktignok forrige runde) så er det veldig vanskelig å få tak på hvorfor man kommer fram til dødsdom her. Hvis du vet noe ut over det som står skrevet i disse kildene, så får du komme med dem. Da kanskje saken blir klarere.

I min ungdom var det noen som lurte vaskepulver i to klassekammerater av meg. Det holdt på å ende veldig galt. Problemet er ikke en systemisk forgiftning (i alle fall ikke i disse mengdene), men etseskader i munn, svelg og spiserør. Litt avhengig av hva en «tunge med pulver» er så ville jeg tatt kontakt med dyrlege umiddelbart.

Det er jo dette som er innvendingene, og det er absolutt noe man må se opp for, men ser man til Nederland, USA og feks Bulgaria (riktignok bare en avkriminalisering, så mer på linje med SVs forslag) så ser det ikke ut til at bruken øker. For de tyngste narkomane vil nok finansiering og påfølgende vinningskriminalitet bestå, men det er jo ikke akkurat dem med knekk i knærne som bryter seg inn i en hytte eller som stjeler en sykkel som utgjør den største trusselen når det gjelder narkotikarelaterte forbrytelser. Uten å bagatellisere det de som blir utsatt for slik dritt, altså. Folk med vesentlig mer peiling enn oss her inne, i alle fall mer enn meg, må regne på hvilke priser man kan ta for å unngå overforbruk og samtidig være et alternativ for de fleste misbrukere også. Som med smuglersprit vil man selvsagt oppleve et parallelt, illegalt marked, men hvis man har er kvalitetssikret, lovlig alternativ så vil man kunne presse prisnivået på slike stoffer ned og med er mindre og mindre marked i tillegg så blir det muligens ikke verdt for bakmennene å ta risikoen i samme grad. Her tenker også jeg bare høyt. Jeg skjønner i alle fall ikke helt hva man har å tape ved å forsøke. Så er det ingen skam å snu om det ikke skulle fungere. Man kan jo, om det du skisserer skulle intreffe, risikere at en plutselig får en masse nye misbrukere som blir hektet og så sitter i saksa, men det er lite som tyder på det og med riktig overvåkning i oppstarten vil man rakst få en oversikt om man skulle få en alarmerende utvikling.

På en litt karikert måte kan det ofte virke som det er slik liberalister tenker. «Voksne mennesker må da få lov til å gjøre hva de vil med egen kropp...». Men i rettferdighetens navn så er det ikke nok med «glede for noen», det skal heller ikke skade noen andre, andres frihet eller eiendom. Det er førsteprioritet. Jeg er helt enig med deg at det er vanskelig å argumentere for liberalisering av narkotika på denne måten, for det må settes noen grenser for at ikke andre skal komme til skade. Det meste et menneske foretar seg påvirker noen andre i en eller annen form, i en eller annen grad, og man vet jo at en gitt prosentandel av mennesker vil utvikle misbruk eller gunnet rus begå handlinger som går ut over andre enn dem selv. Så jeg er, som deg, enig i at det er vanskelig å forsvare legalisering på et slikt grunnlag. Problemet, slik jeg ser det, er at ved å tviholde på en slik strategi av prinsipielle grunner så skaper man flere skader og ofre enn man muligens trenger. Narkotikapolitikken fungerer rett og slett ikke. Og krigen mot narkotika er en krig som ser ut til å ikke kunne vinnes. Da er der på tide å legge prinisppene og moralske kjepphester til side og være pragmatisk. La oss si, slik mange hevder og slik erfaringen viser så langt, at man ikke ser noen stor økning av bruken av rusmidler ved å legalisere dem og på en restriktiv måte selge dem lovlig. Som med alkohol. Foruten at det meste av narkotikarelatert kriminalitet vil forsvinne, så vil dødsfall grunnet at folk ikke vet hva de får i seg (styrke, iblannet andre stoffer) forsvinne og staten vil få inn penger i form av skatter og avgifter heller enn at pengene pumpes inn i den svarte økonomien. Hvorfor skulle man da ikke gjøre det? Hva er argumentet mot?

Jeg synes dette er er utmerket forslag. Bruk ressursene på noe annet enn folk som er i besittelse av små mengder stoff som i all hovedsak er mindre farlige enn alkohol. Ikke bare kan man bruke ressursene på noe som er viktigere, men for mange av de som bøtelegges så er det det siste de trenger og veien til å finansiere boten og en erstatning for det beslaglagte stoffet med kriminalitet er muligens ikke så lang. Det er helt meningsløst. Ikke får det noen til å slutte heller. Jeg synes ellers det kunne vært fornuftig å gå enda lengre ved å legalisere og legge opp til regulert salg av de vanligste rusmidlene. Ikke fordi jeg ønsker dem i samfunnet, ei heller fordi jeg mener det nødvendigvis alltid skal være en rett å få skade kroppen sin så mye man vil, men fordi forbud ikke har fungert i Norge eller noen sammelignbare land. Stoffene er her uansett med kyniske tunge kriminelle, drap, vold, svart økonomi, stoffer som ikke er kvalitetssikret, fulle fengsler og press på rettsvesenet i kjølvannet. Det er vel en del erfaringer i andre land som tilsier at man ikke ser en eksplosjon i bruken av stoffene ved legalisering, så hvorfor skulle man ikke prøve? Det kan nesten ikke bli noe verre enn nå, men om det skulle bli verre ved legalisering så får man gå tilbake på kort varsel.

Tror nok vi egentlig er enige der. Både som kronisk pasienten og som fysioterapeut har jeg et annet syn på verdien av folks erfaringer enn som forsker. Når det kommer slike spørsmål i et åpent forum som blir lest av mange har jeg en tendens til å ta på meg forskerhatten - det føles i alle fall mest naturlig. Men ja, det blir jo en helt annen diskusjon Jepp, det er bra

Som tidligere forsker innenfor medisin/folkehelse så er jeg litt miljøskada i retning å ikke tro på folk sine erfaringer i slike sammenhenger. Vi er eksperter i å se mønster der det ikke er mønster, og i å bekrefte våre forventninger til ting. Og av egen erfaring så vet jeg at placebo/nocebo kan spille en stor rolle når det gjelder allergi. Husker jeg som barn klødde fælt av noe jeg var sikker på var en dundyne, feks... Samtidig så ser jeg jo at forskningen på feltet er såpass mangelfull (fordi den er kompleks) at det kan være noe man ikke helt har sett enda. Det er ikke uproblematisk å sause sammen forskjellige raser, fra helt forskjellige hjem med helt forskjellige rutiner (pelsstell, foring, trim, svømming), noen kastrerte - noen ikke og alder kan jo også spille inn. Og med relativt få hunder i studiene så er det ikke sikkert det lar seg gjøre å korrigere for alle disse faktorene statistisk. Ja, det kan godt være slik at ikke-røyte-raser er renere en røyteraser sånn jevnt over,slik du sier, og det er det jeg også har tenkt som forklaringen. Og følgelig at om man bader, børster og blåser andre raser så kommer man kanskje like godt ut. Men så er det en annen ting som spiller inn også. Hvor godt tåler hundene denne badingen og børstingen. Kan det være forskjell mellom rasene der? Og hvordan bør de vaskes (temperatur, dusj vs bad, produkter)? Dette med tanke på utvikling av hudplager/eksem som men vet øker utskillelsen av allergener. Kanskje tåler enkelte raser vask bedre enn andre? Pudler er jo vannapporterende hunder feks, skulle tro de tålte vann bra. Igjen - nok et spennende forskningsprosjekt Hadde jeg hatt mild allergi (ved sterk allergi så nekter jeg å tro at man bør ha hund uansett rase) så tror jeg, på tross av min skepsis, hadde forsøkt en av de såkalte allergivennlige først selv. Det skader jo ikke akkurat at andre har gode erfaringer. Uansett hva som er den egentlige grunnen. Men hadde jeg ikke funnet en rase jeg trivdes med der så hadde jeg vel passet på å forsøke med en hund som ikke var for stor og ikke for mye pels på i alle fall, slik at stellet ble enklere. Altså heller en pinscher enn en collie. Ja, det er i alle fall helt til f6 og det gjør jo forskningen enda mer kompleks! Det at noen reagerer mer eller mindre på bestemte raser kan jo skyldes forskjeller i nivåer i de andre allergenene. Eller måten de spres på i et hjem. Siden folk flest reagerer på f1 så vil uansett moralen være at man må bare forsøke, møte så mange individer av rasen som man kan. Badet, ubadet, ung, gammel ... og finner man ut at en rase fungerer bra så er det jo det samme om forskningen ikke kan forklare der ennå Eller, hvis man merker at man reagerer på ubadete hunder, men ikke på en som vaskes oftere - så har man jo en mestringsstrategi der også, uansett rase.