Rufs

Jeg hørte om en som har kjøpt en blandingsvalp, som er blanding av labrador og kelpie. Lurer på om det ikke kan være en heller god blanding ? Kanskje dette kan bli hakket bedre enn labradoodle; en labpie ??

?

Du er ikke den første som sier dette. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor «alle» forsvant fra forumet hvis det var så fantastisk... ?

Valpen er jo helt bedårende, som valper bruker å være. Men Milo! WoW? Han er nydelig. Han kunne jeg overtatt når som helst, utrolig vakker ❤️ (hvor fant du han?)

Her er det fint vær. Kald, men opphold. Så jeg tar hundene på tur snart, må bare finne en julestjerne først som jeg kan henge opp ⭐️

Jeg syns ikke det er så rart at veterinæren snakker om å kastrere henne (det er jo helt opp til eier om hun faktisk skal bli det!). Med tanke på at en så ung hund har melk i flere uker. Det er jo smertefullt, og vil tro det øker sjansen for jurbetennelse. Av de som jeg kjenner som har tisper som er plaget med innbildthet, så blir det verre med årene. Har aldri hørt snakk om at de blir bedre dess eldre de blir. De blir også verre etter valpekull. Jeg vil aldri kjøpe en tispevalp etter en tispe som har store problemer med innbilt. Det er noe styr som trolig er arvelig. Jeg valgte å kastrere min tispe pga det. Og til tross for at jeg er veldig glad for at hun ble kastrert, så er det ikke noe jeg ønsker å gjøre med alle mine hunder. Det beste er jo at de ikke har særlige plager etter løpetid. Bruk av galastop to ganger i året i resten av sitt liv er jo heller ikke heldig. Det er jo medisin med bivirkninger. Så at en veterinær snakker om andre løsninger er i mine øyne helt riktig. Det har absolutt også mye med dyrevelferd å gjøre. Melkesprengte jur er skrekkelig vondt.

Jeg har dessverre ingen gode råd og tips til deg. Jeg har selv en hund som overhodet ikke klarer andre hunder, så jeg har ikke funnet noen god løsning på problemet. Da min hund var liten valp kunne han ikke engang hilse på andre kjempesnille hunder vi traff på tur, for han klikket fullstendig. Hundeklubben arrangerer miljøtreningsturer hver uke. Jeg gikk der i ukesvis, men han fikk ingenting igjen for det. Han ble stresset, bjeffet, og klikket fullstendig. Selv om jeg holdt god avstand til andre hunder. Dette er et mareritt for det bor hundrevis av hunder her jeg bor, de er overalt. Umulig å unngå. Og hvordan skulle det gå på konkurranser? Det er jo andre hunder der også. Forferdelig situasjon. Det er ikke sånn man vil ha det når man får ny valp i huset. Nå er «monsteret» mitt blitt voksen, og hvordan er dette gale dyret mitt nå?: Han har ca 10 gode hundevenner som han elsker å gå på turer med. Han har veldig godt språk, og oppfører seg akkurat som han skal med vennene sine. Men kan være voldsom i lek. Han går ofte løs på tur i skogen for dukker det opp andre hunder, så kommer han løpende tilbake til meg. Han har aldri vært i slåsskamp, han har aldri blitt angrepet av andre hunder. (Men så hilser jo han aldri på andre fremmede hunder heller) Han har egentlig aldri hatt noen negative erfaringer med andre hunder som forklarer oppførselen hans. Han bjeffer fremdeles masse når han ser andre hunder, men drar heldigvis aldri i båndet mot dem. Han vil ikke ha nærkontakt med dem ? Jeg prøver å gi han god avstand til andre hunder, og da går det greit nok. I konkurranser går det greit. Han har ingen problemer med fellesøvelser i lydighet, men hater å måtte gå gjennom en flokk med andre hunder for å komme inn i ringen. Og han (og jeg) liker ikke at BC sitter utenfor ringen og stirrer... Min hund blir trolig ikke normal i sin oppførsel mot andre fremmede hunder, men jeg får masse skryt fordi han har blitt mye så bedre med alderen, erfaringer og trening. Kan også nevne at min hund ble verre da han kom i puberteten, så han ble raskt kastrert (først kjemisk). Da fikk vi kontakt med han igjen og treningen kunne fortsette. Vil ønske deg lykke til, håper du får masse gode råd

Poenget mitt er at det er mange grunner for at hunder bjeffer. Også av glede, forventning og andre positive følelser. Du og din hund trenger likevel ikke måtte forholde dere til disse hundene. Gå forbi, snu, eller unngå dem på andre måter. Mine hunder hilser ikke på andre hunder når vi går tur i bånd. Mine hunder ønsker ikke hilse på fremmede hunder. Og det skal de få slippe. Og det bør sikkert din hund også gjøre ?

Mange hunder uttrykker også følelsene sine med lyd, som bjeffing. Jeg treffer stadig sosiale hunder som blir overlykkelig over å se andre hunder at de bjeffer av bare glede. Klart man kan kjefte/ snakke til den, men blir ikke det litt dumt? «Straffe» en hund som er glad? Hunder er forskjellige, og de er hunder ikke mennesker, vi må til tider godta at de er som de er. Jeg har en hund som bjeffer som gal når han treffer andre hunder. Fordi han er redd og usikker på dem. Mennesker tror han er aggressiv, andre hunder forstår han godt og overser han. Min jobb er å gjøre han tryggere på fremmede hunder, ikke kjefte på han når han er redd. Mennesker misforstår ofte hundenes språk, hunder uttrykker seg på veldig mange måter, også med lyd. Det er ikke alltid negativt med lyd. Min hund er (dessverre? ?) av en rase som er avlet frem for at de skal bjeffe når de arbeider. Dvs når de gjeter og vokter. Det er ikke bare bare å snakke til en hund for å få vekk mange generasjoner med «lyd-avl» vekk ? Bjeffing betyr ikke nødvendigvis «jeg er sint på deg», «jeg skal spise deg opp», «jeg er aggressiv» osv

Turer om vinteren er noe helt annet enn turer resten av året ? Jeg tror det er mer jeg enn hundene som syns det er pyton med turer i mørket, og turer på saltede veier. Men det er helt klart at turer med andre hunder, gjerne hvor de er løse er utrolig populært. Vi varierer også hvor turene går. Forandring fryder! Og så må de jo kles etter været. Våte og/eller kalde hunder har det ikke trivelig på tur (men du kler jo på din hund ?)

Så herlig ? Tror denne gutten vil like navnet Floyd ?

Jeg sitter her og lurer på hvorfor maller er så utrolig populære ??

Jeg tenker og grubler, og tror jeg har bestemt meg for hvilke hundesport jeg skal prioritere mest de neste årene. Det er jo plutselig så mange aktiviteter å velge mellom ?. Og jeg har ikke så mye tid, så det er naturlig å begrense seg. Så da tror jeg at jeg kun skal trene og konkurrere i LP og bruks. Rally legger jeg på hyllen en stund (selv om jeg trodde rally skulle vært mitt førstevalg da jeg kjøpte hunden) Hvilke hundesport konkurrerer du i? Er du lojal til en hundesport, eller prøver du deg fram til du finner det dere trives best med? Med forrige hund begynte vi med agility (som hunden var MYE flinkere enn føreren i), gikk over til lydighet, som vi begge likte. Men vi sluttet brått med LP da vi startet rally. Rally var den perfekte hundesport for oss to. Uendelig mye gøyere enn LP ?

Jeg kan godt være enig i at å holde fast kan gi enkelte hunder traume. Det er ikke mange årene siden det var en god ide å vise hvem som var sjefen ved å legge hunden på ryggen og holde den der. Hadde jeg gjort noe slik med min hund så ville hun med sikkerhet blitt veldig traumatisert. Mens andre hunder taklet gjerne dette helt greit. Jeg drev på med hest før jeg fikk hund. Hester liker ikke å bli holdt fast heller. Dette er noe de med tålmodighet må læres. Hester er jo store, så i utgangspunktet taper man en «kamp» med en hest. Hvis jeg holder fast foten til en unghest og den ikke liker det så vil jeg tape den kampen. En hund derimot kan jeg nok «vinne» over, uten at jeg tror jeg likevel vinner på det. Jeg har alltid fått tips om at metoden for å lære en valp å få klippet klørne er å legge den på rygg i fanget, holde bestemt, og klippe. Belønn når man er ferdig. Jeg har aldri gjort dette med mine hunder, og kommer aldri til å gjøre det heller. Mennesker liker heller ikke å bli holdt fast med tvang. Tvang kan være traumatiserende for både folk og fe (selv om man får en belønning etterpå)

Jeg har hunder som er veldig forskjellig av natur. Den eldste er overhodet ikke en brukshund, så bare det å lære henne å finne roen, vente på turen ville aldri gått med henne. Hun lever i nuet, og vil hun trene (Dvs få godbiter og leker) så maser hun. Mens hund nr 2 er en brukshund, og oppfører seg mer som en borderCollie; Får han beskjed om å vente, så venter han (som han nå har blitt lært til å gjøre) Det beste hadde jo vært om den eldste greide å lære seg å vente på tur. Siden hun ikke er i stand til det, så trener jeg uten henne. Tar jeg med begge hundene på trening så er det ikke for å trene sånn ordentlig. Det blir mer å leke, f.eks så kan jeg gjemme leker rundt i treningshallen vår, og så kan begge hundene få lete etter dem. Overhodet ingen seriøs trening. (Hund nr 2 er jo pensjonist nå, så om hun får ta en innkalling eller hente apporten, så er det uten krav om at den skal være "perfekt") Jeg har også delt opp min tid med hundene; Liten miljøtreningstur med valpen. Deretter trene eldstehunden (alene). Etter hvert ble det alene-treninger med yngstemann, mens pensjonisten fikk aleneturer. Når det gjelder dårlig samvittighet for den hunden som venter, så er det mange som ikke har det. Folk møter opp på treninger med flere hunder i bilen, og kun en får komme ut å trene. De andre ligger i timesvis og venter, og ingenting skjer. Jeg kan ikke holde på sånn. Er i full jobb, har familie, så da har jeg begrenset tid til trening og tur. Tiden med hundene bør være kvalitetstid ?

For meg går det ikke så bra med 2 hunder og trening. Først var det den eldste hunden som ble trent, mens valpen skulle være med som miljøtrening. Valpen forstyrret meg mye, det ble ikke de beste treningene av dette. Etter hvert kunne jeg trene begge to, men den som ikke ble trent bråkte masse. Spesielt den eldste som ikke har vært vant med å vente på tur, og elsker å trene. Jeg ble forstyrret, det ble ikke helt kvalitetstreninger. Og så fikk jeg dårlig samvittighet, syns synd på den som ville trene, men måtte vente på tur. Den eldste er nå gammel og får ikke være med på treninger lenger. Det er den eneste måten jeg får gode treningsøkter på yngstemann uten å bli forstyrret av spetakkelet❤️. Jeg har selvfølgelig også hatt hundene i bilen den tiden de måtte vente, men det gir meg også dårlig samvittighet. Puhhh… Har ikke vært lett dette for meg. Andre har greid dette MYE bedre, og det gjør sikkert du også. Jeg skal aldri ha to hunder samtidig igjen (tror jeg ?)

Ja, kanskje det kan være løpetid på gang igjen. Det har jeg ikke tenkt på ? Er heldigvis ikke min tispe. Hadde hun vært min så hadde jeg med sikkerhet kastrert henne, hun er så utrolig innbildt etter løpetiden at jeg syns bare synd på henne ❤️

Er det noen grunn til at noen tisper lukter veldig godt (for hannhunder) flere måneder etter løpetiden? Sånn 3-4 mnd. Hannhunder er veldig opptatt av tispen, hun markerer og tisser ofte. Hun virker ellers frisk og rask. Noen som har hørt om lignende tilfeller? Og er det noen forklaring på dette?

Kan h*n virkelig si det med sikkerthet når det er snakk om så ung hund. Jeg syns oppdretteren har vært litt "slem" her. H*n vet at du vil ha en brukshund, og selger deg en hund (sikkert for full pris) som ikke er frisk. Oppdretteren må i hvert fall ha visst om dette problemer. De omgås jo med valpene hele tiden. Virkelig dårlig gjort og sette deg i denne situasjonene

Mine hunder har jeg fått tildelt av oppdretter. De kjenner valpene best, men de kjenner gjerne ikke så godt kjøperen. Så det er greit å si hva man ønsker. Jeg vet at jeg kommer til å ha to ting som er veldig viktig for meg med neste kjøp. At valpen er oppmerksom, og gjerne greier å holde oppmerksomheten en kort tid. Og så må jeg ha en miljøsterk/-trygg valp. Å konkurrere med miljøsvake hunder er pyton, jeg har brukt laaaaang tid på å gjøre den ene hunden min så trygg som mulig. Men miljøsvak vil han alltid være ?

Den dramaen var så slitsom: 2-3 stk som kranglet og kranglet, side opp og side ned. Var ikke mye fornuftig som kom ut av det ? Gode temaer forsvant i krangelen. Nei, det var helt pyton. Godt de kranglefolkene er borte!

Jeg tenker at en enkel og grei hund kan man lett omplassere for den får trolig et godt liv der den kommer. En hund som er mer enn en håndfull hadde jeg aldri omplassert. Jeg har rett og slett ikke troen på at noen greier å gi en slik hund et godt liv. Vil tro at de som mener at dette skal de lett klare, er for kunnskapsløse (eller naive) til å skjønne hvor mye arbeid det er med en slik hund. Har man lyst på hund så overtar ikke et oppegående menneske en problemhund. Og jeg mener at i dagens hundeverden er det for så vidt greit å avlive en hund med store fysiske plager. Men det er dessverre ikke så akseptert at man lar hunder som sliter psykisk å slippe. Har man prøvd det meste så har man som eier gjort sin jobb. Hundehold skal være givende, ikke en belastning.

Men hvilke raser er avlet på gemyttet sin (de fleste enkeltindivider er sikkert avlet på gemyttet) Før trodde jeg at de største hunderasene i hvert fall hadde kjempebra gemytt. Hvem er det som orker å ha en aggressiv hund på 90 kilo, liksom? Men det stemmer dessverre ikke...

Ja, jeg tenker bare gemytt, og ikke helse, bruk, størrelse, pelsstell m.m. Cavalier er vel nærmest avlet på sitt søte utseende og gode gemytt? (Jeg tror jeg aldri har hørt om en cavalier som ikke kan oppføre seg ? )

Hvis jeg spurte dere om hvilke rase som er kjent for sitt særdeles gode gemytt, hvilke rase ville det vært? Og med godt gemytt tenker jeg er god, harmonisk familiehund som ikke er redd, nervøs, utagerende (mot noe som helst!). En som er lett å oppdra, og fungerer bra uansett hva. Finnes det en slik rase? Det finnes vel alltids dårlige eksemplarer i enhver rase, men hvis vi ser bort fra dem. I gamledager ville jeg tenkt golden retriever og labrador, men jeg tror det veldig gode ryktet deres er borte nå. De er vel mer kjent nå for å være overaktive, vimsete, hormonelle, overlykkelige hunder ? PS Jo da, jeg vet at i følge selgere av Cobberdog så oppfyller den ALLE gode krav på hva en rase skal ha, men jeg tror ikke på selgeren i dette tilfellet.