Woola

Hahaha, sett i forhold til småhunder altså, ikke sett i forhold til en Dalmatiner ?

Jeg bruker samme all over. Hadde en mindre en til poter og fjes i starten jeg også, men fant ut at Bedlisen har et såpass stort og kraftig fjes at jeg kan bruke vanlig maskin. Syntes det ble pes med liten maskin og innbiller meg at det er nok beregnet for hunder av typen dverg/toy.

Lettere å si hva jeg ikke liker av pels: -Langhåra, der man må børste og bruke spenner og ha på hunden heldress når snøværet kommer -oljete/fet pels, fordi det lukter vondt (for meg!) - pels som røyter bare du ser på den, altså hele tiden, ikke ekstremt et par ganger i året. Rottis, Labrador og Dalmatiner er typisk i denne kategorien - strihår, fordi den ikke er myk nok rett og slett. Når det er sagt så har jeg både hatt en langhåra hund, en Labrador og en strihåra før, og det gikk helt fint. Så jeg kjøper ikke hund etter hva slags pels de har, med unntak av de jeg oppfatter som illeluktende. Men allerallerbest liker jeg nok tynn korhåra pels av typen Dober, Pinscher osv.

Ja! Bak potene! Hvorfor? Hvordan? Men ettersom pelsen er så tynn så ser det ikke ut som de plages like mye av å være flokete som andre raser. Jeg tror ikke det er like vondt for dem. Det er bare mitt eget inntrykk, basert på Bedlisene jeg kjenner og basert på andre langhårete raser. Men INGEN tover så fort som en Bedlis, det er jeg faktisk villig til å vedde penger på..

Bedlingtonpelsen er djevelens verk altså! Uansett hva så blir det floker under armene og på innsiden av låret. Nå er jo min helt kortklippet året rundt, men fortsatt floker det seg akkurat på de plassene, børsting eller ei. når han var mer langhåret så klipte jeg flokene ut. Når jeg gikk over med maskin etterpå så syntes det ikke, og det var mye mer skånsom enn å prøve å gre dem ut.

Hahaha, jeg kan ikke hjelpe deg siden jeg har den som du har nå ?. et lite tips: Jeg bruker også en billigmaskin fra ClasOhlsson som jeg har som backup, nettopp hvis hovedmaskina streiker eller blir varm. Også klipper jeg ofte strie områder med saks først, slik at klipperen ikke må ta like mye.

Å sammenligne barn og hund blir bare dumt. Uansett hvor mye folk måtte ønsket det så ville ikke mitt barn blitt hverken avlivd eller omplassert dersom han løp bort til noen og bet dem til blods. Man kommer overhodet ingen vei med slike søkte sammenligninger. Barn er barn og hund er hund og de har (heldigvis) ikke samme rettsvern heller

I mange forskjellige sammenhenger har jeg nå hørt folk prate om australsk Kelpie, rasen er tydeligvis litt i vinden her for tiden. Jeg har ingen erfaring selv, men stusser på hvor forskjellig rasen blir presentert. Noen mener den er like enkel å ha som familiehund som Collie, mens andre mener man ikke kan skaffe seg den med mindre den blir brukt skikkelig, omtrent hele dagen lang. Hvordan ER egentlig en AK? Noen grunn for at de er så populære annet enn at de er fryktelig fryktelig pene å se på? ?

Oh, Ibicencoen hadde jeg glemt. Så utrolig vakker. Kjenner to cattledogs. De er nydelige, og de to allermest lydige hunder jeg noensinne har sett. Den ene er litt kjendis i Oslo- eieren bor på Grønland og bikkja (som hverken har bånd eller halsbånd) går fot ved siden av han i hele byen, på T-banen, absolutt ovrtalt. Den enser absolutt ingen andre enn egen eier. Fascinerende!

Morsomt hvor mange (inkl meg) som synes at store mynder er vanvittig fine- med tanke på hvor få av dem som finnes i Norge. De er jo strengt tatt ikke så vanskelige å ha. Når jeg tenker på hvor mange Rottiser det er, og hvordan Dogoene har eksplodert- rart ikke flere har mynder.

Sort schäfer som ikke subber i bakken med hele bakparten. Saarlos. Appenzeller sennenhund. Airedale og strihåret fox terrier.

Jeg tror vi er overalt ganske enige, men akkurat det avsnittet her kjenner jeg meg lite igjen i, ikke bare fra min egen, men også andre terriere. Min selger også sjela si for en godbit, når det bare er meg, han og godbiten. Jeg tror det er forsvinnende få terriere i forhold til retrievere som gjør dette med forstyrrelser rundt. Dette så jeg mye av før på treninger, mange terriere som gir seg med fellestreninger i to-tre års alderen, selv om lydigheten sitter. I prinsippet. Jeg har hatt både gjeter og retriever, og forskjellen er at de kkke trengte denne pølsa for hvert forbanna sitt hver bidige dag. De trengte heller ikke streng tilsnakk i samme grad, fordi de VILLE gjøre de riktige tingene. Kontakt og ros kombinert med litt ball og en og annnen godbit holdt i massevis. En terrier i stri modus driter i alle verdens pølser og klikkere. Fordi det er fighten eller jakta som er belønningen.

Det er mange myke og greie Bedlington, men også ganske så mange som har litt mer terrier enn whippetgemytt. Jeg synes ikke rasen er særlig homogen på akkurat det området. Problemet er ikke å lære dem ting med godbiter, problemet er gjerne hvordan å lære dem å ikke gjøre noe som de selv mener at de burde gjort. Min er veldig grei og snill, men veldig stri og kamplysten når det gjelder andre bikkjer f.eks. Klikker og Kinderegg er ikke noe han responderer på når han har bestemt seg for noe. Det som jeg synes er veldig positiv med mange terriere er jo at de ofter tåler mer også. En venninne av meg har strihåret Foxterrier, samtidig som hun har en hund i gruppe 1, og hun sier ofte at gjeteren hadde blitt helt traumatisert av behandlingene foxene fikk- uten at de tar noe som helst skade av det. Og bare for å understreke så menes det heller ikke her noen form for fysisk avstraffelse eller noe i den gaten.

Flott forklaring @CrazyTerrierLady Jeg mener generelt at man må være konsekvent når man oppdrar en hund. Men når man oppdrar en terrier kreves det en helt annen konsekvens. Jeg har vel skrevet det i en annen tråd før, men læll: Min terrier må fortelles det samme om og om og om igjen. Har gjør ikke noe bare fordi han kjenner kommandoen eller har en will to please eller fordi det blir forventet av han. Og jeg har ikke engang en av de strieste rasene. Vi har innlært alle morsomme triks og kommandoer med klikker og godbiter, men viktige kommandoer er lært inn med negativ konsekvens. Ikke straff eller brøling, men f.eks øyeblikkelig fjerning fra situasjoner. Og at jeg alltid er på vakt slik at jeg kan være i forkant. Og han har fått høre ordet nei, ganske høyt, akkompagnert av klappelyder, mye oftere enn alle hunder jeg har hatt før. Hadde jeg lært inn alt med godbiter hadde han bare jobbet for godbiter, punktum. Og det kan fort bli et problem i seg selv. Jeg tror man må oppleve en (stri) terrier for å skjønne hvor egenrådige de kan være. Dette kombinert med at de er harde og heite er virkelig ikke noe for enhver.

Hva du mener at jeg impliserer får stå for din egen regning.

I alle dager? Jeg har sagt bestemt, jeg har ikke snakket om hverken straff eller å være ufin. Ta deg en bolle.

Jeg tenker veldig sjelden på at jeg ikke er trygg ute. Men når jeg sender tenåringen ut på kveldstur så er jeg glad for at hun har med seg bikkja. Han er vel per def mellomstor (43-44cm), men lager er fryktelig leven med tenner på tørk og verdens dypeste knurring når han føler at vi er redde for noen, eller når noen kommer skrålende eller sjanglende mot oss. Det er avskrekkende nok. Følte det ikke slik med Labrador, som elsker absolutt alle uansett. Selv bjeffinga hans hørtes bare hyggelig ut. Collien vi hadde før var ikke slik, men hun virket mer nervøs der Bedlisen fremstår som klar for fight. Med en veldig liten hund hadde jeg ikke følt meg tryggere i utrygge situasjoner. Uansett hvor tøff en Chi oppfører seg så er det få som ville løftet et øyenbryn dersom de hadde skumle hensikter.

I grøfta, på skilt, lyktestolper, busker og trær. Jeg er skikkelig grisete fordi han får lov pisse på hekker også. Jeg lar han ikke pisse på søppelbøtter og gjerder, men det glipper iblant. Biler og terrasser o.l er helt uaktuelt. Han er forresten min første hund som ikke tisser på kommando. Han vet hva det betyr, han gjør det bare ikke. Han bare markerer til det er tomt, med mindre det regner kraftig eller at han er så tissetrengt at alt kommer ut med en gang vi er ute. Irriterende greier.

Fordi den matcher alle kriteriene du lister opp? Lite/ingen jakt, ikke sammkjønnsagressiv, følsomt elsker familien sin, varsler når det kommer folk, har mye pels, lett å få lydig, middels aktivitetsbehov. Kjenner ikke til Briard men innbiller meg at det er hakke mere hund, i den forstand at den krever mer og har mer av alt. Hva legger du i at du ønsker en reservert hund?

Jeg har møtt den norske oppdretteren flere ganger, hun har flotte hunder. De er ganske heite altså, i hvert fall hannhundene. Hun jeg har snakket med selger ikke hanner til førstegangseiere i det hele tatt. De irske jeg kjenner er supre, høy energi og full fres, og rolige inne. Men de krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså.

Collie. Synes ikke jeg foreslår annet for tiden, men det får så være ? De fleste er gode varslere, hvis det er det du tenkte på.

Tusen takk, skal videreformidle det!

Sorry at jeg blander meg inn, men hvordan er gemytt og hode hos mellom og stor? Hvordan er den jevne puddelen mtp seperasjonsangst, andre hunder osv? Har en i familien som har veldig lyst på puddeltispe, og veldig lyst på enklest mulig hund uten diller.

Har du tenkt på Collie? Jeg får ikke inntrykk av at hverken Sheltie eller Collie er mer reserverte enn BC, egentlig. Bare mindre stress og gjeting.

Jeg vet faktisk om terrieroppdrettere (to forskjellige raser) som ikke selger hannhunder til førstegangseiere. Det ble jeg positivt overrasket over å høre. Som den ene sa: han vil mye heller sitte på noen hannvalper lenge enn å få dem tilbake i puberteten eller få melding om at bikkja var avlivet. Men det var ikke hos staff, der er det nemlig litt hysj ? Det legges mye vekt på at de skal tidlig sosialiseres (det er jo veldig bra), men det kan fort se ut som at dette er noe som kan sosialiseres bort. Så det er på en måte flott og på den annen veldig villedende.