Woola
Medlemmer-
Innholdsteller
240 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Woola
-
Jeg synes klipperasene er fysisk slitsomme fordi de krever mer bading, noe som jeg synes går utover ryggen min ? man kan godt sette bort all klipping til hundefrisør, men ikke all bading av en slik rase. Korthåret spisshundpels må være den enkleste. Man slipper klipp, bad, det meste av børsting og trenger ikke å kle på dem.
-
Kjente to stykker (forskjellige eiere og fra forskjellige linjer) som begge ble avlivet pga gemyttet. Har trent med noen få andre som heller ikke var noe å skryte av. En rase som jeg personlig ville styrt langt unna.
-
How dogs are being deformed in the name of fashion
Woola replied to Artemis's emne in Dyresaker i media
Jeg har heller aldri møtt en mops med normal pust, dog har jeg møtt noen Fraller som har tilsynelatende hatt det. EB har jeg personlig ikke møtt på nært hold ennå, så det vet jeg ikke. på Dogs4all i helgen var det 8 små griffoner på rasetorget, og det var voldsomt mye puste- og peselyder fra disse. Hun som sto i standen bare kommenterte : De er så glade når de får besøk" Det at det var dusinvis av andre raser rundt som ikke lagde en lyd enset hun ikke engang. Så det at man blir blind for lydene fra sin egen hund anser jeg som et kjempeproblem, muligens det største av det. -
Så du mener at man ved slike "utstillinger" ikke kan vinne, bare få godkjent hunden ift standarden eller ikke? Veldig interessant tanke, i utgangspunktet er jeg veldig positiv. Men i praksis tror jeg neppe det er gjennomførbart. For det første er mennesket slik sammensatt at de gjerne vinner. Konkurranseaspektet er nettopp det som får folk til å delta (mange, i hvert fall). Hvis ti hunder deltar og alle blir bedømt som godkjent (les : like bra) er spenningen borte. Da vil det også være veldig begrenset hvor mange sånne show man kan delta i, enten er hunden godkjent eller ikke, sjelden det forandrer seg over tid. i tillegg er det det med øyet som ser. Dommerens vil tolke standarden forskjellig, og det igjen kan gi grobunn for avl i den ene eller annen retning.
-
Nei, det er skadene på den andre bilisten som bil 1 skader ved sitt unnamanøver som ansvarsforsikringen må brukes til, altså skadene som denne bilen forvolder på andre biler eller annens eiendom. Har vedkommende ikke kasko så har han ikke forsikring som dekker skader på egen bil. Jeg er veldig usikker på om evt din innboforsikring kan betale litt av dette, men det skader ikke å spørre. Dette er vel sammenlignbart med denne saken, hvor det fremgår at hundeeier er erstatningspliktig: https://www.nrk.no/ho/kjorte-pa-hund_-hvem-skal-betale_-1.7949564
-
Da får du jo sammenlignet dem live der og da. Var det Entlebucher der på den messa også? Jeg har aldri sett en sånn i ekte noensinne, men det skal visst finnes noen i Norge.
-
Jeg skjønnte det, det er morsmålet mitt ? Poenget var at mange oppdrettere bruker ordet fremdeles, og ikke alle bruker ordet lett foran heller. Jeg trodde det hadde blitt til at det på en måte ble erstattet med reservert, men mulig jeg husket feil.
-
Det er jo flere GSS i Norge enn Appenzeller, helt motsatt fra hvordan det er i Tyskland og Sveits. Litt rart egentlig. Men de GSS jeg har møtt her til lands har vært veldig fine. Rolige store hunder som tusler med eierene sine.
-
I rasestandarden før så sto det faktisk mistroisk overfor fremmede. Jeg har møtt mange, og har hatt familie som har hatt. Og reservert er de absolutt. Mulig at de ikke tar reserverte eksemplarer på messer da ? Men de er fantastiske familiehunder. Hadde jeg bodd på gård er det null tvil hvilken hund jeg hadde hatt. Også er de vakre i tillegg. Edit: nå googlet jeg (tysk) Appenzeller og mistroisk, og fikk veldig mange treff fra oppdrettersider, så begrepet er tydeligvis fortsatt i bruk. Jeg trodde de hadde endra det til reservert.
-
Sykt mye lyd faktisk. Jeg vil ikke si at den er stri, men den er bestandig på jobb, hos sin eier, alltid klar. Vanskelig å forklare.
-
Hm, var ikke ferdig med innlegget da det ble postet ? Jeg kjenner som sagt ikke særlig til GSS annet enn noen få individer og fra noen som har begge, men inntrykket er at GSS er en god del roligere og faktisk mindre skarp enn AS. Jeg vet at mange bruker sine Appenzelleren til Agility, ikke fordi den er så himla god til det, men for å "få den i jobb". Mange av disse girer seg opp til tusen, som en Sheltie, og har vanskelig for å komme ned på jorda igjen.
-
Jeg har mye erfaring med Appenzeller. Ikke veldig med GSS. Appenzelleren er en fantastisk rase, i riktige hender. Det nærmeste du kommer Appenzelleren er Australian Cattledog, er mitt inntrykk. Veldig reservert, på jobb hele tiden. I tillegg har den massevis av lyd i seg. Lenger unna Labrador tror jeg nesten ikke du kommer altså.
-
Så fine øyne da ❤️ Edit: Med spilt face får du frem tøffheten og røffheten som utmerker terriere!
-
Sier du det? Spilt face, spesielt på terrier (men også på BC o.l.), er det fineste jeg vet ❤️ F.eks slik
-
Er det i det hele tatt et spørsmål? Giga så klart! Jeg har hatt veldig stor og har nå noe som jeg vil kalle veldig liten (dog ikke mikro), og det er ikke spørsmål om hva jeg foretrekker. Det eneste som er best med små hunder er at de er så lette å håndtere. Jeg hater folk som ikke greier å holde igjen de store hundene sine, det tror jeg faktisk er det jeg misliker allermest i hundemiljøet. Så drømmen er en GD med 1.05 i mankehøyde, som er like førerorientert som en BC, og like avslappet som en St.Bernard ? En Bedlington på over 20 kilo er i hvert fall helt utelukket...
-
Tilfeldigvis snakket jeg med en hobbyooodretter i dag, som fortalte at interessenter som snakker om farge ved første henvendelse, får ikke valp hos henne. Gadd ikke å si noe om det, men det synes jeg er like useriøs som omvendt. Det kan være mange grunner til hvorfor man ønsker en viss farge, man er ikke en dårlig hundeeier av den grunn liksom. ?
-
Det har jo skjedd i hestesporten også. Pluss i alle idrettsgrener vi mennesker driver med. Overalt der man kan vinne penger eller prestisje vil noen prøve å jukse seg til seier.
-
Det er ikke mange farger på raser som jeg synes er direkte stygge, men i raser med flere fargevariasjoner er det gjerne en som jeg synes er mye mindre pen enn de andre. Og som jeg da ikke ønsker å ha. Jeg er veldig lite glad i lever/ sjokoladebrun hos de fleste raser, og ville stått over kull med brune Labbiser, dalmiser eller Kelpier. Hadde jeg blitt glad i bikkja likevel? Selvsagt. Men når man kan velge så velger man gjerne ikke det man synes ikke er estetisk tiltalende.
-
Det spørs jo litt på hvor vanlig det er med fargen man ønsker. Helse og gemytt og linjene og kjønn er viktigst, selvsagt. Men det er en vanlig utbredt rase kan jeg godt stå over et kull hvis jeg ikke får fargen jeg ønsker. Dersom jeg skulle hatt Collie igjen kunne jeg fint sagt ifra til oppdretter at jeg vil ha sobel. Jeg synes ikke merle er fint på collie og ville takket nei til det. Men det er mange kull og man må ikke vente i åresvis for å vente på en sobel hannhund akkurat. Jeg har en hemmelig drøm om Grand Danois en gang i fremtiden. Drømmen er en sort -hvit (mantle), men det er en såpass sjelden farge at jeg ikke hadde tatt sjansen med å vente på det. Når det er sagt ville jeg likevel ikke hatt en gul, men svart eller brindle, man skal jo synes at hunden er fin også.
-
Hahaha, jeg ville sagt nei til samtlige altså. Selv om det muligens finnes et og annet individ som skiller seg ut. Dette basert på erfaring fra kurs og en venninne som oppdretter.
-
Tusen takk for tipset! Bulldoggen så mye verre ut før enn nå, i hvert fall. Ellers er det mest påfallende hvor mye mindre pels, og "søte" frisyrer hundene hadde i gamle dager. Spesielt påfallende i min egen rase og de andre terrierne, Westien ser jo ut som en ordentlig hund! Og colliene var så mye finere også... Fatter ikke dette ekstreme fokuset på pels og fluff nå.
-
Jepp, det er akkurat derfor. Min forrige ga aldri labb uten at vi spurte henne om det, og da strakk vi jo også ut hånda vår samtidig. Han vi har nå vil gjerne gi labb i mange forskjellige situasjoner (nåe han vil ha oppmerksomhet f.eks) og man kan få kloremerker og ødelagte strømpebukser av det.
-
Jeg har hatt collie. Kjenner ikke til veldig mange beardiser, men de jeg har møtt har vært en del mindre reservert enn den jevne collien. På meg virket det også som at de tålte ståk og støy bedre. Og at det var mindre lyd i dem.
-
Jeg synes ikke schäfer stinker. Våt schäfer er ikke bra, men ren schäfer lukter ikke kraftig. Raser som min nese mener virkelig stinker er Golden, Nuffe, Berner, Cocker, Bassett og dens like. Den allerverste lukten jeg har kjent var på Dogs4All når jeg gikk forbi Retrieverringen, da var det Golden i ringen og Chesapeake som ventet på tur. Det var helt uutholdelig for meg. Ellers har nok størrelse ganske mye å si, våt Sheltie er overhodet ikke like ille sol våt Collie f.eks. Irsk ulvehund lukter også ikke bra, men det kan hende det bare er fordi det er så innmari mye hund.
-
Det som er greia er vel at eierne selv ikke oppfatter at hundene deres stinker ?. Men med en ekstremt ømfintlig luktesans og veldig begrenset utvalg av raser som jeg kan ha pga nettopp det, må jeg si at pelstype og lukt henger veldig tatt sammen. Jeg deler de inn i tre grupper: de som aldri stinker (med mindre de er møkkete eller har rullet seg i noe) De som stinker når de er våte eller når det har gått en stund De som alltid lukter kraftig (vondt) hund. Uheldigvis er de rasene som jeg synes lukter aller minst de som passer mitt hundehold dårligst (Siberian og andre Polare raser).