Woola

Hvorfor sitter han i hundegård eller bur når du er hjemme?

Nei, det tror jeg ikke vil fungere ?. I hvert fall ikke hvis du tenker fuglejakt som i å ta stand osv. Jeg tror jeg ville tatt en titt på puddel, og undersøkt oppdrettere og linjer, det er kanskje det nærmeste du kommer.

Labrador, helt klart! Jakthunden og ESS er sikkert safe også, men jeg foretrekker Lab, så derfor kom den først ?

Det er mange forskjellige raser. De har en god del felles egenskaper, men er blitt avlet i mange forskjellige retninger slik at de ikke kan dras over en kam som f.eks Retrievere. Det er en god idé å begynne å lese seg opp på Norsk Terrierklubb. OBS: ikke tro på reklame som «en mild terrier» eller «rolig terrier. Det er ikke noe som kan sies om spesifike raser, det avhenger veldig av individet .J

Wheaten er en terrier, og å få et «mildt» ekesemplar er mulig, men ikke noe du kan satse på. Mange jakter og har problemer med andre hunder, mest av samme kjønn. Min første tanke var Collie, helt klart! Mild, familievennlig, og tilfreds med vanlig mengde aktivitet. Men det kan være issues med nervositet, redsler osv, så sjekk evt oppdretter og linje nøye. Det er også en del mer lukt enn hos puddel og Whippet, men det er mest i forbindelse med våt hund. Jeg bare nevner lukt siden du selv nevnte det. Jeg er ekstremt var på hundelukt, til tross for at jeg har hatt hunder i en mannsalder nå. Spaniels og de fleste retrievere ville jeg aldri kunne hatt hjemme pga lukt, men Collie går akkurat ?

Det er nok mange flere likheter enn ulikheter. Men min personlige erfaring (hadde lab før mens «resten av slekta» hadde Golden) var at det nok var mer futt i labbene de første årene. At labradoren rett og slett var mer vilter og all-over-the-place.

Jeg snakket ikke om klyping, jeg nevnte berøring. Og jeg er uenig at hunden slutter å dra når han blir berørt fordi det er ubehagelig, klart det kan være det, men det kan like godt være at man ved å ta på hunden «snapper den ut av» situasjonen. Slik at den har noe annet å fokusere på og man får kontakt med hunden igjen. Jeg er bare så lei generalisering- i begge retninger. Både de som mener at man må banke bikkja og bruke Natoløkke, og de som mener at hunden ikke bør høre et nei, ikke gå med halsbånd i frykt for at den dør ved et uventet rykk og at man omtrent aldri skal nærme seg den uten godbiter for hånden.

Når blir berøring på bakparten «skade» eller frykt? ? Mulig jeg er heldig som har terrier, men han tåler nå heldigvis en god del mer enn det. Det å ta han på bakparten førte til at han konsentrerte seg på meg, på samme måte som min gamle collie lærte det når jeg kremtet. Hos terrieren skal det mer til enn kremting/stemmebruk, ergo berøring. Djeez, folk må ta seg en bolle ass.

Hvis du synes det er greit med pelsstell i form av klipping, så er vel storpuddel ganske match på de øvrige kriteriene dine?

Må bare understreke viktigheten av det @Mari skriver: pelsen tåler så å si ikke vann overhodet. Dette bildet illustrerer det veldig godt. Pelsen blir rett og slett borte når den blir våt. Dette er ikke en outdoor type hund, da må man i så fall ha med full bekledning og varmepose og regndress osv. Men for min betyr det at han hater å gå ut i regnvær og tar svære omveier rundt enhver sølepytt, så det passer meg bra ?.

Bedlingtonpelsen er noe alvorlig herk *ærlig*. Men de kan maskinklippes over hele, og når pelsen er veldig kort er den lettstelt. I motsetning til puddelpels er den ekstremt myk og tynn, og floker som bare det. Jeg har aldri sett en maskinklippet Wheaten, innbiller meg at den pelsen stusses med saks. Dessuten har de skjegg som jo også må ha stell.

Jeg synes ikke en nedklippet Bedlington ser ut som en puddel. Jeg har hatt rasen i mange år nå og har vel bare opplevd en håndfull ganger at noen trodde det var en puddel. Pelstype og farge er veldig forskjellig. Sånn apropos så tror jeg det er mye lettere å holde en Bedlington kortklipt enn en Wheaten, siden du da bare bruker maskin over hele. Det er virkelig fort gjort. Fant bilder på nett, omtrent sånn ser min ut:

Jeg har Bedlington og kan godt svare på spørsmål hvis det er noe du lurer på. Kjenner ikke så veldig mange wheaten annet enn gjennom trening osv, og opplever også at Wheaten er mye mer krevende over hele fjøla. Når det er sagt så er Bedlington en ekstremt lite krevende rase, så jeg sier ikke at Wheaten er en krevende rase, bare mye mer krevende enn Bedlis.

Bedlington Terrier er liten og røytefri, og jeg har aldri møtt et individ som var usikker på barn. Tvert imot- de jeg har møtt som har blitt vant til barn fra tidlig alder er veldig barnevennlige, og vår ville beskyttet barna i familien fra hva som helst. De har jevnt over få diller og issues, men er gjerne ikke så voldsomt glad i hunder av samme kjønn, da kan de hisse seg opp ganske bra. Men jevnt over veldig greie fine hunder som takler det meste på strak arm. De er lite nervøse, noe som gjør at barn og hund som regel fungerer veldig bra. Bedlingtonen må klippes, men absolutt ikke i rasetypisk sveis! Ellers er pudler et flott alternativ. Vannhundene synes jeg blir veldig uforutsigbare i gemyttet, de er så mye dårlige og nervøse individer ute der (etter min mening).

Det virker som om de «ryddet opp» veldig når forbudet kom, og i en kort tid etter. Jeg tror ikke dette har vært i fokus de siste årene. Men det er godt mulig politiet vil gjøre en innsats igjen hvis disse blandingshundene sprer seg veldig og blir brukt på samme måte som amstaffene ble brukt før forbudet.

Både i område Tveita-Trosterud og Rommen-Stovner. Men det var mange i sentrum også.

Dette er så sant og bra skrevet at jeg bare må quote det! Jeg hører stadig vekk at «forbudet er tull og hjelper ingenting», men konkluderer med at de som sier dette ikke har bodd i Oslo Øst. Allerede når forbudet kom kom mostanderne med dommedagsprofetier om at alle amstaff og pitbulleiere nå ville skaffe seg Dober, GD, American Akita eller Schäfer- og det er det ingen som har gjort! Mange har gått over til staff og enda flere har droppet hund alltogether når de ikke kan ha pitbull som penisforlenger mer. Det eneste jeg har observert (dessverre) er en oppgang de siste par årene med at folk skaffer seg blandinger av rottis/staff eller ambull /staff . Disse hundene er klin like amstaff. Det forteller meg at det er kun utseende som er viktig. Jeg har en nabo med en ekte amstaff (ulovlig) importert fra Sverige. Den hunden er helt lik en annen nabos staff/rottis blanding. Så her får politiet en jobb å gjøre hvis de skal følge opp forbudet fremover.

Jeg mener også at et slags sertifikat kunne fungert. Jeg tror ikke at det hjelper mot at kriminelle folk skaffer seg kamphunder og holder dem i det skjulte, men det hjelper forhåpentligvis på at vanlige mennesker tenker seg både to og tre ganger om før de skaffer seg visse raser. Og ikke minst vil seriøse og oppegående folk fortsatt kunne eie hvis de vil, det vil bare kreve litt ekstra. Som jeg har nevnt i en annen tråd før: det er ikke slik at Amstaffene som florerte i Oslo Øst for 15-20 år siden nå er blitt erstattet av ambuller og dogoer. De er blitt erstattet av staffer, for det aller allermeste. Og for oss som bor der har det vært positivt, siden det er lettere fysisk å ha kontroll på en uoppdragen staff i forhold til en amstaff. (Det kryr dessverre av Dogoer , men etter det jeg ser er det ikke i disse miljøene). Det kryr i hvertfall av dogoer på Finn! Og selv om schäfere og maller kan gjøre stor skade også så nekter jeg å tro at folk som vil ha bullehund tar disse rasene som erstatning. De krever litt mer i hverdagen av egen eier også.

@MissHeike Du kan alltids finne et individ med dårlig mentalitet innen alle raser. Men det er ikke grums generelt blant hverken Golden eller Labrador når det gjelder mentalitet, tvert imot vil jeg si at det er ett av de sikreste valgene du kan ta. Men en retriever er jo ingen gruppe1 hund, så man må jo trives med den type hund. Jeg gikk fra Retriever til Collie og det var veldig stor forskjell i væremåte, ble helt satt ut til å begynne med. ?

Jeg har ikke noe imot Belgere, men det er klart det er mer gamble med en Belger enn med en Golden for å si det sånn. Så hvis du absolutt vil unngå redsel og nervøsitet og diller, ville jeg ikke tatt sjansen. Spesielt ikke hvis jeg hadde en redd hund fra før! Jeg har selv vært inne på tanken på Groenendal før og undersøkt litt, men syntes det ble risky etter å ha møtt så forskjellige individer det noen var veldig kraftig berørt av lyd.

Nå er det sikkert litt vanskelig å skaffe ordentlig grind dagen før julaften , men jeg ville absolutt kjøpt grind (type 250 kroner fra Ikea), fremfor løsninger som hunden muligens kan forsere. Det kan nemlig gjøre vondt mye verre og få barnet til å ha følelsen at hunden kan komme seg løs når sol helst hvis hun har sett hunden velte eller hoppe over stolene. Sånn sett er nok bånd bedre. Kort bånd, muligens festet til beinet ditt eller noe, og plasser ungen på andre siden av sofaen. Barnet må føle at det er 100% trygt, og aldri oppleve uhell med at hunden bryter seg løs eller hopper ukontrollert.

Vi løste det med grind når vi hadde livredd treåring på besøk. Han visste at hunden ikke kan hoppe over grinden. I tillegg sa jeg ifra hver gang hunden skulle noe, f.eks. «Nå skal han legge seg litt i sofaen på fanget mitt», «nå skal han få mat og må gå forbi her» osv. Også gikk vi tur sammen, det hjalp også. På dag 3 var han overhodet ikke like redd lenger.

Utifra dette ville jeg satset på sheltie. Det høres absolutt ut som det sikreste valget mtp de punktene du nevner. Jeg kjenner ikke noe til miljøet, men regner med at man kan snuse seg frem til linjer med mindre stress og rusk?

Jeg tok det ikke bokstavelig, mer som «Løp og kjøp». Uten at det betyr at alle kan få valp osv.

Jeg stusser faktisk ikke på denne. Det er nok en «morsom» gimmick for å få solgt valper som han uansett ville måtte solgt til redusert pris (antakeligvis pga alder), og sånn høres det litt kult ut. (Kulere enn: pga alder trekker vi fra 20% av prisen per valp», noe som man leser jevnlig ellers)