Aya

Foreldrepengeopplegget er kjempekomplisert! Såpass komplisert at vi "vanlige" nav-ansatte ikke har lov til å uttale oss om det, vi må også spørre spesialteamet. FB-siden er kjekk og grei!

Kjempe, kjempesøt! Blir det til at du flytter til Kristiansand til høsten? Da hadde det vært koselig å treffes Det er sjelden Zima får treffe andre sheltier nå om dagen. Du har vel merket det allerede, men har man først hatt en sheltie i hus er det vanskelig å slutte Jeg tror alltid jeg kommer til å ha en sånn liten lykkepille.

Hun er kjempe, kjempesøt! Flere bilder!! Zima har forresten også et halvt blått/halvt brunt øye.

Vi brukte Enjo en periode da jeg bodde sammen med en venninne som hadde en svigermor som solgte det (tidenes dårligste setning). I alle fall, vi var veldig fornøyde vi! Ikke noe vaskemidler eller skyllemiddel, bare to magnetaktige greier inne i vaskemaskinen. Til og med mannens jobbklær ble så rene som de kunne bli (han jobbet mye nede i grøfter og sånt på den tiden). Det eneste negative var at du ikke får den deilige nyvasket-lukten da ...

DA skjønner jeg hva du mener! Jeg trodde du skar alle ungdommer i dag over en kam og satt dette som diagnose på de problemene den generasjonen sliter med nå, ift. prestasjonsjag, perfeksjonisme osv. Men ja, det er endel av de også ja, som forventer at verden skal hjelpe de gjennom livet fordi de fortjener de.

Her er jeg såå uenig med deg! Jeg er eng i at det er en økning i psykiske problemer blant tenåringer, særlig i forhold til en følelse av å ikke være bra nok, ikke strekke til, angst for fremtiden, spiseforstyrrelser osv (ikke vanskelig å være enig om det, det er jo ganske godt dokumentert). Men du har en veldig snever måte å se disse problemene på hvis du tror det handler om bortskjemte ungdommer som ikke gidder å jobbe for ting, og som griner når alt ikke blir servert på sølvfat. Mange ungdommer i dag ER utbrente, utslitte og ustabile, helt ned i ungdomsskolealder, men det handler ikke om at de ikke gidder og ikke prøver - det handler vel heller om at de prøver altfor hardt. Ungdommer i dag møter krav på veldig mange flere fronter enn det vi gjorde da vi vokste opp (og jeg vokste opp i et ekstremt prestasjons- og utseendefokusert miljø på beste Oslo vestkant). Disse ungdommene som strever sånn opplever dette helt reelt, det er ikke snakk om sutring altså. Det er ikke synd på de i fremtiden når de går inn i arbeidslivet og får "ekte konsekvenser og krav", mest sannsynlig går de gjennom sin livs mest krevende periode akkurat nå i forhold til konsekvenser og krav. Arbeidslivet er en dans på roser i forhold til hvordan ungdommene på innsiden av endel av disse miljøene har det i hverdagen. EDIT: Nå presenterte jeg dette som om det var en fasit, det er det jo ikke - bare min personlige og profesjonelle mening

Han er superhyggelig, men veldig glad i ordet "sånnsett" Du kommer til å skjønne hva jeg mener i første forelesning. Takk skal du ha Lykke til selv også

Du går på samme studie som jeg gikk skjønner jeg Det er ikke de verste fagene. Helse, levekår og ulikhet synes jeg var veldig interessant, selv om jeg kanskje ikke syntes det var sååå relevant for selve jobben som sosionom. Vi hadde verdens beste foreleser! Regner med at dere har Bjørn? Jeg pleide å lage en liste hvor jeg krysset av for hvor mange ganger han sa "sånn sett" i løpet av en forelesning. En gang fikk jeg ti kryss på 20 minutter! Dette semesteret har jeg bare masteroppgave! Surreal, but nice - som de sier. Jeg venter fremdeles VELDIG på siste karakter ... Men det er jo en uke til sensurfrist, så ...

Hvis du går som Miss World må du love meg å nevne World Peace minst i annenhver setning.

Muffins ... *kikke ned på julemagen*

Jeg synes det er viktig at hvert foreldrepar har frihet til å velge det som passer best for akkurat dem, enten det er at mor går raskt ut i jobb, at de deler 50/50, at mor har ekstra lang ulønnet permisjon og så videre. Men, jeg tror også det er litt viktig å ikke sette så høye krav til seg selv at den første tiden blir mer slitsom enn den kunne blitt. Jeg har f.eks. en venninne som tok videreutdanning mens hun var i permisjon, det gikk fint det, de fikk ordnet det i praksis, men det BLE mer stress og mer slitsomt enn det ville vært hvis hun bare roet tempoet helt og levde i "permisjonsboblen", i følge henne selv. En annen venninne, som har hatt verdens greieste svangerskap, fødsel og spedbarnstid klarte likevel ikke å ha noen faste avtaler med noen de første fire-fem mnd med mindre hun absolutt måtte. Hun ville ta det etter dagsformen til henne og sønnen, etter vær, etter humør ... Hun hadde egentlig planer om å fylle permisjonstiden med alt mulig, men det viste seg at hun hadde helt andre behov og ønsker når alt kom til alt. Mens andre igjen synes det er fantastisk å gå på jobb etter tre mnd, og føler det er det som redder spedbarnsperioden for dem. Jeg tenker at det å gå tilbake på jobb så raskt og være så lenge borte av gangen, forutsetter at barnet har en så godt som like sterk tilknytning til far som til mor. Det igjen er avhengig av at han er der i svært stor grad de første månedene, at dere egentlig deler 50/50 på alt fra mating, trøsting, legging og så videre. Det er klart at pappa er en like god omsorgsperson som mamma - hvis han gjør seg selv til det, og hvis mor lar han få være det. Tilknytningen til mor starter allerede mens barnet er i magen, pappa må "jobbe" litt mer for det. Og det er det viktigste tenker jeg - at dersom den ene av omsorgspersonene til barnet skal være fraværende lenge av gangen i så ung alder, må man være trygg på at barnet har en god og sterk tilknytning til den andre omsorgspersonen, slik at alle behov blir dekket av den andre.

Jeg ville såå vært multe!

Lykke til!!

Frokost: To rugsprø med mager skinkeost og et eple Lunsj: To hjemmelagde grove rundstykker og et eple Mellommåltid: En neve nøtter Middag: En tallerken lapskaus Dessert: Grønnsaker og dipp av mager kesam

Hvis du vil gjøre lasagnen enda sunnere kan du raspe gulrot og ha i, eller spinat (finnes poser i frossendisken, gir ikke noen smak til lasagnen, men du får i det litt mer sunne greier). Du kan også prøve å lage lasagne, men bytte ut pastaplatene med skiver av squash eller aubergine (eller begge deler), det har vi ofte her. Hvis du sender meg en liste over grønnsakene du liker, så skal jeg sende en haug oppskrifter til deg på PM jeg!

Da jeg kom hjem og skulle lage middag kom jeg plutselig på at vi hadde POTETGULL. Så jeg spiste et par never av det. Pluss en proteinbar i bilen på vei hjem.

Ååh, gratulerer!! En til?? Hurra!

Så fin han er!! Herlig å se bilder av en drever fra et "hjemmemiljø", ikke bare ute i hundegård. Det kan nok hende det kommer en sånn til oss etterhvert også

Så bra du fant noe @Mud Var ingen avskrekkende pris sånn sett heller nei. Island altså Reykjavik

Men hadde vært innmari koselig med soniser på ferie hit da! Det er på Island, looooover!!!

Men altså - dersom dere helst ønsker å bo under tak, men vil unngå folk - lei en hytte! Med eget kjøkken! Så kan dere ta dagsturer etter humør og vær :=) Det ville definitivt jeg gjort, særlig sånn som været er på Island - dessuten tror jeg nesten det er et bedre utgangspunkt for å få sett alt dere vil se. Men jeg er ikke noen teltperson, så jeg er ikke objektivt innstilt

Den øverste linken er her hvor jeg bor jo!

Det er nok ikke obligatorisk (men det burde vært det). Frivilligsentralen har ofte noe da.

Jeg arrangerte en sånn for min beste venninne før hun fødte, i fjor sommer. Hun synes babyshower er superkleint, så det ble ikke det, det ble en "vi-samles-alle-sammen-for-å-henge-med-K-før-hun-blir-mamma-fest". Tapas og frukt og skravling. Ingen fikk ha med gaver til babyen, men de fikk ha med en liten ting for å gjøre stas på den kommende moren. Det ble veldig koselig! Men det er såå viktig å ta hensyn til hva hovedpersonen faktisk ønsker (og don't get me started on utdrikningslag!!!).

Frokost: To rugsprø med mager skinkeost. Mellommåltid: Fire mandler. Lunsj: To hjemmelagde grove rundstykker med mager skinkeost og rødbetsalat. Ett eple. Mellommåltid: En banan. Middag: Skal lage en diger bøtte lapskaus, så det blir det i morgen og. Jeg merker så innmari at jeg har vendt meg til å spise oftere igjen etter juleferien. Før jul var jeg mye mer "utholdende", nå må jeg ha mer mellommåltider igjen. Litt usikker på om jeg liker det, trivdes godt med litt færre måltider ...