:)Kine

Jeg skulle egentlig ikke ha hunden i senga da jeg kjøpte Boris for snart 6 år siden. Jeg er eksepsjonelt morragretten, og vil helst sove i fred. Men da samboeren etter noen uker plutselig fikk et veldig sterkt bånd med hunden som han egentlig ikke ville at jeg skulle kjøpe engang, så kunne jeg nesten ikke nekte han å ha hunden i senga. Boris sover for det meste borte hos han uansett. Nå som samboeren er i utlandet er det veldig koselig at Boris passer på plassen hans, bruker hodeputa hans og er lille-skjea. Kuma ligger også gjerne i senga hvis det er plass. Det synes jeg er veldig koselig for hun er lett å dytte rundt og går ned hvis hun synes det blir mas. Hun tar et hint liksom (i motsetning til Boris). Det er dessuten veldig deilig å våkne opp til en mysende shiba som vipper på halen. Hun er så rolig og det passer bra med morragrettne meg. Vi pleier å lure oss til litt kosing om morgenen før Boris merker at vi er våkne og kommer trampende i full fart for å passe på at han ikke går glipp av noe kjærleik. Edit: Begge våre to har selvrensende pels og lukter ingenting. De lukter noen ganger litt trøtt hund og pote-tåfis, men det er ikke akkurat den verste lukta!

Hehe.. Jeg har også fått høre at jeg har en søt nese. Og da jeg var liten så sa besteforeldrene mine at det bare var sunne jenter som hadde fregner. Nå har jeg mista nesten alle fregnene mine.

Hvis vi måtte dratt fra valpen i 8-10 timer ved 12 uker, så hadde vi ikke fått oss valp. Jeg hadde eksamensperiode da Kuma kom i hus i fjor. Jeg satte derfor opp plan i tilfelle det ble lange dager. Plan 1: Hjelp av oppdretteren til pass på dagen, plan 2: Mamma tok med valpen på kontoret, og kriseløsning: Bård hadde valpen med på jobb. Enten i bilen med ofte lufteturer og muligens med en tur inn. De fleste folk har forståelse for at noen vil ha med seg valp på jobben og synes dermed det er greit å gjøre unntak for dette. Alle disse planene var i boks før jeg takket ja til valpen. Jeg har hatt hund med seperasjonsangst, og det skal jeg ALDRI ha igjen. Det er det verste problemet jeg har vært borti. Jeg vet Kuma fint hadde taklet den starten på alene-hjemme -treningen som Boris fikk. Det er store individuelle forskjeller, men dette vet du jo ikke før du har blitt ordentlig kjent med valpen. Jeg kommer ihvertfall i all fremtid til å sørge for at jeg ikke får dette problemet igjen.

Herregud så skjønn! Det bildet hvor han ligger i soveposen altså! :wub:

Jeg synes det høres ut som en shiba kan passe bra hos dere. Shibaeiere må nesten trives ute i skogen, siden det er der shibaen har det best. Det eneste er at jeg ikke kan love at shibaen alltid følger de grensene dere setter. Det er en ganske enkel hunderase, men jeg vil også si at det er viktig med en plan. Jeg har holdt på med mye "forebygging" med Kuma, og det synes jeg er greit å gjøre med alle slags raser som fort kan bli litt ekstreme. De vil gjerne ta styringen, så da er det greit å ha tenkt over hvordan du vil ha det før de prøver seg. Med mange andre raser, så kan du bli kjent med rasen ved å hilse på mange hunder, men med shibaen, så må du nesten kjenne èn shiba ordentlig for å kjenne rasen. Det å få en glad, vrikkende og mysende shiba som kommer for å hilse på deg er virkelig herlig. Selv om de er selvstendige, så er de veldig glad i flokken sin. Tror nok ikke det er noe problem å få en hannhund-shiba inn i huset, bare ha innstillingen om at det er du som skal ordne opp i konflikter.

Jeg tar ikke mye hensyn, og jeg synes ikke navn er så viktig. Det blir vel egentlig mest brukt kallenavn her i huset uansett. Jeg synes nesten det er litt sjarmerende med de hundreogørten setterne som heter Frøya og Storm.

Og du burde gjerne nevne at du begrenser oppgaven på det viset. Altså nevne kort hva du har valgt å konsentrere deg om og hvorfor, da virker det som du har oversikt ifht tema. De er ihvertfall veldig glade i dette på høyskolen.

Det hørtes tidligere ut som at dere slapp hundene fri selv om dere visste at de stakk, og mente det var greit fordi eierne sa det var greit. Når det gjelder jaktinstinkter så mente jeg at dere ikke har kontroll på de når de stikker. Selv om de er greie med andre hunder og folk, så kan de drepe en rådyrkalv f.eks.

Jeg har en utbryterkonge selv jeg. Derfor er jeg ekstra forsiktig med hvor jeg slipper han løs. Jeg skjønner derimot at det går ann å bomme, uhell skjer liksom. Èn gang, også lærer man. Det er bra dere ikke har hunder som utgjør en fare, men da regner jeg med at du ikke tenker på jaktinstinktet?

Jeg er ikke ute etter å ta deg altså, men hvis dere har kontroll på hundene på inngjerda område, så er det vel ingen som stikker av? I tilfelle du ikke vet hva jeg snakker om:

:lol: Det er bra det ikke bare er meg! Kjent navn på Kuma: Kusemusa! Var ikke så heldig med den gitt. Hun går også under Kumusen, Bølla og moshimoshi. Boris: Larser'n Larsipan Larris Laffen Loffen Lorntsen Larsemat Kjekken Gammer'n Familiehunden vår hadde kallenavnet Thorvald.

Vi gjorde det, men jeg bare trodde du mente generelt der. Måtte bare høre. Jeg har lest (her på sonen) at det er mer smertefullt lengre oppe på halsen pga mindre beskyttelse for luftrøret. Men jeg gidder ikke sjekke det opp, så det får heller bare være. Jeg vet at mange bruker strupen "riktig" og at det kun er smertefullt for hunden innimellom for de, men det er fortsatt smerte og det synes jeg er greit å få med.

Den dyrebutikken er jeg alltid innom. Der har de diverse geckoer, skjeggagam, skilpadder, edderkopper og mye annet moro! Jeg husker dessverre ikke hva den heter, men den er ganske lett å finne. Når du går i hovedgata fra systembolaget inn mot sentrum, så ligger den opp en gate på høyre side. Du burde nok se et skilt fra den gata du går på. Jeg tror den het akvariebutikken før og heter Arken zoo nå, men er veldig usikker.

Tror du ikke helstrup er smertefullt for hunden? Et halsbånd som trekkes hardt sammen over strupen, og du tror ikke det er smertefullt? Til TS: Bruk av grime kan forresten være et bra triks. Enda en mulighet til å få kontroll på hunden uten å bruke smerte.

Har bare vært med på to løpetider med Kuma, så har ikke mye erfaring. Jeg merker hun blir mye mer gretten og synes det er mer ubehagelig at jeg flytter på hun. Det tror jeg henger sammen med at hun er mer sliten og slapp. Hun kan mase litt, men ikke så mye at det er noe særlig irriterende. Denne løpetiden har jeg merket at hun har blitt litt mer usikker og varsler litt mer.

Hahaha! :lol: Herregud for en oppstilling av Casper! Kuma hadde en periode hun var veldig bakhøy, så da prøvde jeg å strekke hun skikkelig ut:

Det er dine ord.. Synes ikke du det er noe rart med ABB? Synes du han er normal? Og altså: Marxismen ble vel uaktell for ganske lenge siden? Med unntak av noen ungdommer av 68'-er generasjonen, så har jo ikke det vært så aktuelt i nyere tid? Så jeg skjønner ikke helt hvorfor det blandes inn.

Sier som borderen: Drit i motivasjonen, bare gjennomfør det. Skru av dataen og legg all "fristende" underholdning langt bort. Eventuelt gå opp på biblioteket/høyskole i nærheten for å kun lese. Hvis det er dritkjedelig, så burde du notere underveis slik at du er sikker på at du får det med deg og tankene ikke vandrer.

Tja.. Grunnen til at det er mye mer effektivt å flytte båndet helt øverst er vel fordi det nettopp er så mye mer smertefullt. Det er vel nesten ingen beskyttelse der i form av muskler, så da går det jo rett på strupen. Det at hunden ikke hyler betyr ikke at den ikke har det vondt. Men selvfølgelig opp til TS. Jeg foretrekker "bestikkelser" framfor smerte. Vil helst ha hunder som er glade på tur og det oppnår jeg best sånn.

Det er vel også greit å legge til at grunnen til at du får bedre kontroll på hunden er fordi det er mest smertefullt der. Særlig siden TS tydelig er opptatt av at det ikke skal være ubehagelig for hunden. Jeg har belønnet mine ved kontakt. Generelt sett så ser jeg ikke vitsen med å straffe hunden med vondter når det heller kan fikses med godbit.

Herregud for noen bilder! Utrolig tålmodige hunder dere har. Det passer kanskje ikke helt inn, men når jeg endelig har muligheten til å delta i en sånn tråd, så kjører jeg ukritisk på! Det er modige shibavalpen sin det. Edit: Det er altså en sokk som hun prøver å stjele (og lykkes i etterhvert).

Hehe.. Det er sant det. Det må jo være en grunn til at vi har det og. Henger kanskje empatien sterkt sammen med flokkinstinktene?

Ja, hunden klarte å skjønne mer enn sjimpansene. Det fant de blant annet ut ved at mennesket satt helt stille og kun så på den beholderen der det var godis i. Sjimpansene skjønte det kun når beholderen ble pekt på, så de trengte tydeligere tegn. Men det at hundene etter mange år har lært seg å tolke mennesket, betyr vel ikke at de er noe nærmere følelseslivet vårt? Edit: Havanis: Det kan jo forklares med flokkinstinkter det? Det er jo de med disse instinktene som får videreført genene sine. Det trenger jo ikke ha noe med empati å gjøre.

Men det er forskjell på å lære og utvikle mener jeg. Empati skal ikke læres. Det er ikke slik kunnskap. Empati kan utvikles gjennom å sette barn/unge (sikkert også voksne) i ulike situasjoner. Mennesker vil instinktivt smile når de blir smilt til, og det mener jeg går på det empatiske. En autist kan lære seg å oppføre seg empatisk, men vil ikke nødvendigvis være det. (Ja, jeg vet det er store forskjeller innenfor autisme-begrepet, men bare for å få fram et eksempel.)

Jeg synes det er en kjempefin side! Den skiller seg veldig ut fra alle andre shibaoppdrettere sine sider (som jeg har sett) og det er jo absolutt positivt. Jeg synes ofte at shiba-oppdretterne skriver altfor lite om rasen og livet med shiba. Nå har du jo ikke lagt ut alt av tekst enda, men jeg synes det er bra at du har tenkt til å ha med såpass mye om hvordan shibaen fungerer for "aktive" hundeeiere som vil teste litt mer enn å gå i skogen.