Raksha

Mandag om den lille er samarbeidsvillig. Og ja, jeg klarer ikke å ikke vite.

Ja, jeg blir jo veldig glad når noen sier de liker navnet Simen - og akkurat det kommer vi ikke til å endre uansett hva folk sier, men på jentenavn er jeg mer vinglete og mer "hårsår" på en måte. Vet ikke, det er liksom så innmari personlig? Men forslag er fint!

Er jeg skrekkelig sær? Jeg mener ikke å være purke eller noe nå altså - jeg bare lurer på om det bare er meg. Men kjenner at jeg har ikke lyst til å vite hvilke fordommer folk har mot navnene vi vurderer/kommer til å vurdere etterhvert. Har nesten ikke lyst til å si hvilke navn vi tenker på, fordi jeg vil ikke at de skal ødelegges av fordommer fra andre.

Åh jeg blir barnslig glad for kommentarer - dere er så gode. kommer nok flere bilder, foreløpig er det for mye snø til å løpe på jordene men det kommer.

Og jeg som skulle si at det er nå din feil at jeg har Lupin så skulle bare mangle Lupin er sliiiiiiiiten - har ikke sett han så sliten siden lenge før kahlo ble borte. Han har da aldri trengt å sette inn full fart i mer enn et par sekunder for å dra unna andre hunder - men denna damen her henger i rompa på han og sier han er feit, så han må løpe fortere. Han som hater kloklipp, klippet nettopp begge bakbeina hans og han sov fremdeles.

Thanks! Jeg er skrekkelig grønn Men da tror jeg at jeg går for den, tror det er mye maskin for pengene og den har sølesikkert tastatur Som er en av grunnene til at jeg må bytte ut den jeg har nå (i tillegg til at jeg hater skjermen på den og derfor ikke gidder å bruke penger på å reparere )

Takk - sånt er faktisk greit å høre Selv om det ikke er akkurat den maskina. Blåtann har jeg aldri brukt, så kommer nok ikke til å savne det. Men svak prosessor - hva vil det i praksis si?

Det er aaalt for mange valgmuligheter. Jeg har to krav som jeg ikke firer på, nemlig skjermstørrelse 17" (minst) og at skjermen skal ha en matt finish. Pris 4000-7000. Kjører svært lite tunge programmer, eneste som kan minne om tungt er photoshop elements. Men skjermen og skjermkort bør være best mulig med tanke på bilderedigering. Tips? Har to alternativer akkurat nå: Fujitsu Lifebook N532 Intel i3-2328M 6GB 500GB 17.3 W8 Blu-Ray nest nederste pcen på denne linken: http://cdon.no/elektronikk/komplette_datapakker/?utm_source=facebook&utm_medium=fp&utm_campaign=facebook_fujitsu_datorpaket Eller denne: Sony Vaio SVE1712E4E/W http://www.netonnet.no/art/data/laptop/skjermstorrelse/laptop-17-tom/sony-vaiosve1712e4ew/179557.3004/ Fordelen med fujitsuen er sølesikkert tastatur - det burde jeg absolutt ha. På vaioen står det strengt tatt ikke at skjermen er matt, men står at den er antirefleks. Åpen for flere alternativer som fyller kravene altså - men må helst ha litt mer info om hvorfor de er bra og hva som eventuelt ikke er bra med dem. Eventuelt sammenligne med de to overstående.

Jaa hun er nydelig Enda penere uten den grønne joggedressen sin da Men hun mente at det var nødvendig å ha den på.

Takk og ja, er digg å se at hun koser seg sånn. Hun har gjort jobben sin fra dag en, for gutta elsker å ha henne her. Men nå får hun trimmet dem litt også *fnis* Må ikke si sånt, brått så står hun på døra!

Hottie aka hottentotten/totten/tottelotten er på ferie hos oss. De første dagene så vi absolutt aller mest av henne i denne stillingen: Men brått så kom den ordentlige Hottie frem, og i dag så ble de foreviget på kamera. Ps. Kasko ønsker seg sånn grønn fin joggedress. Løpe nedover innkjørsla bak gamlehuset er perfekt som oppvarming, og man får så utrolig fin fart når man kommer opp igjen! Gutta vet at de ikke skal løpe den veien, så de venter "pent": Jage litt på lukisen: "sa du pølse?" Byjenter kan også fjase i snø. men dette var litt i overkant mye: Lukisen viser hvordan det SKAL gjøres: Tottenrompe i farta: Villoggæernlukis: Med villoggæernTott: Jeg kom i skade for å si "kom!" og de vet at jeg har pølse i lomma Omtrent her har kasko krasja i beinet mitt, så var det bare de to andre igjen: Det var det - tottelott har tint opp.

Åh fy ****... Stakkars stakkars hund Jeg tror enda ikke jeg har fått et klart "nå er det på tide å avlive" selv på direkte spørsmål til vet. Eneste var nå siste gangen så var de enige med meg om at de ikke hadde mer å tilby, da måtte vi til spesialister og sånt. Enig!

Jeg har hukommelse som en elefant på teite ting, og har et genialt eksempel på at folk utenfra ikke ser. Jeg avlivet cavalieren min pga store syrinxer, brokk i lillehjernen og div. artigheter som følger med syringomyelia. Og fikk kommentaren av en her på sonen faktisk (akkurat hvem husker jeg ikke, og det betyr heller ikke noe) "oi det må ha gått fort! Så deg på nationalteatere på den og den dagen" som var et noen få dager før jeg avlivet henne. Det vedkommende ikke visste var jo at jeg var på vei hjem etter å ha besøkt mari her inne faktisk, og sittet i stua hennes og grått mine modige tårer mens jeg bestilte time til avlivning av det kjæreste jeg hadde. Hun så jo heller ikke syk ut, hun gikk, logret, spiste, var blid og søt om noen hilste og i det heletatt. Men jeg mener jo også at det er myyye "dritthundatferd" der ute som skyldes smerter som ikke blir sett. Men jeg lurer på hvem som skal ta avgjørelsen om når nok er nok om ikke eier kan...

Hihi jentenavn er rimelig åpent enda, men må ha noe som uttales rimelig likt på begge dialekter. Så vi får se hva det blir til.

Takk! Og til Mari også! Og ja, så sant vi driver gården så lenge, og ungen, uansett kjønn, ønsker å ta over så går det på odel. Er ingen plan om å gi opp gården da, bonden ånder og lever for den, så håper en unge vil og kan overta etterhvert. Vi vet jo ikke kjønn enda. Magefølelsen min var råsterk på jente lenge, men nå er jeg mer i tvil.

Akkurat guttenavn er enkelt her - er tradisjon på bonden sin side. Og siden jeg både liker svigerfar og navnet så gidder jeg ikke krangle på det.

Nei, gjør nok ikke det. Er det gutt, så er det en Simen.

Veldig spent på hva dere ender opp med av navn. Også gleder jeg meg enda mer til mandag, kanskje vi og sitter og diskuterer navn da.

For ei suppe... Men kommentaren på angrepene var: En veterinær burde jo vite at hunder skal være kontroll selv om det ikke er båndtvang.

Hun hadde en deformert ryggvirvel som laget smerter - så hun fikk sovne inn i begynnelsen av februar.

Syns det er kjempevanskelig med den grensa. Kahlo var ute og sprang og kosa seg leenge dagen før vi avlivet henne. Hun var blid som ei sol, tok gobiter, logra, fjasa, herja med gutta, dykket i dypsnøen og i det heletatt. Folk som bare møtte henne innimellom så aldri at hun var syk, så aldri når og hvordan hun hadde vondt. Hun var bare en voldsom hund som avogtil hadde skrekkelig kort lunte og matforsvar. Spesielt svigermor syns det var fryktelig tungt at jeg tok henne da jeg gjorde, hun så jo aldri at hun var syk. Hun likte den sorte blide lurven som kom og nusset henne på nesa. Likevel så vet dro jeg det for langt, rett og slett fordi jeg var så dårlig selv. Hun skulle vært avlivet i romjula. Mange syns sikkert det var å dra det langt nok det og, men jeg står for det, frem til romjula hadde hun med god margin overvekt av gode dager. Vi kjøpte oss tid med å kjøre på med smertestillende og hun hadde det greit nok den siste mnd. Men ikke så mye mer enn det. Men JEG trengte den siste mnd med henne. Egoistisk, helt klart. Knøttis tok jeg før jeg "trengte", der spilte diagnose og fremtidsutsikter mye inn, og igjen, da vi venta på å bli henta for å bli kjørt til vet, for siste gang så fant hun kongler å leke med og var helt i ekstase. Rexie er den hunden jeg har syns det har vært minst vanskelig å la gå - hun var gammel og syk, og sa med hele seg at hun var mett av dage da jeg hadde henne hos meg de siste dagene. Det var liksom ikke noe mer å lure på med henne. Hun hadde levd et langt (for langt i forhold til hennes mentale brister) liv, og jeg tror hun hadde det bra, til tross for bristene hun hadde mentalt. Hun fungerte optimalt i sitt miljø og så lenge hun slapp å bli utfordret på det så var alt greit. Vet mange syns å ta farvel med en gammel hund etter et langt liv med mange minner er det verste de gjør, og jeg kan skjønne den, men for meg var det den absolutt enkleste avgjørelsen jeg har tatt som hundeeier, og sorgen etterpå var bare savn og sorg, ikke dårlig samvittighet, ikke "hva om tenk om kanskje..."

Så moro at det ble bekreftet! Når er den nye terminen? Lykke til med navnekrangel

Huff glad enkelte ikke ser oss også - for ene hunden her ser det ut som får bank fire ganger til dagen, bare fordi. Og jeg vet med sikkerhet at hun ikke har fått bank så lenge hun har bodd i norge hvertfall. Hun bare ER en sart sjel - hever jeg stemmen til gutta, så dør hun, er jeg litt brå, så dør hun, står jeg i feil vinkel når jeg roper på henne så dør hun, kommer det en skummel lukt/lyd så dør hun. Eneste som funker er å ignorere tullet og fortsette med sitt og vente til hun har freaket ferdig. Når det er sagt, så har jeg gått på kurs for en av de mest positivistiske hundepersonene i norge, og selv ikke han mener at man skal vente til steka er ferdigspist og så rose. Det er så misforstått som det kan bli. I hans verden er man i forkant HELE tiden, og avverger situasjoner, og belønne riktig atferd. Hvordan han får det til, eller forventer at "hvermansen" skal få det til, aner jeg ikke - for jeg er fullstendig ubrukelig til det.

Hadde det vært en klar fast grense, så hadde hundelivet mitt vært mye enklere.

Jeg hadde nesten rett! bare en liten bonustispe Den kan få komme til oss - helt sant.