Raksha

Nope - sendes kun mandag til torsdag.

At du stresserpå deg magesår pga det, alltid løper tilogfra noe for å rekke å hente/kjøre/være engasjert. At du aldri har tid til egne ting. At man må gi opp egne ting, at man må kjøre/bringe/engasjere seg når man får barn, tar jeg som en selvfølge - og jeg syns jo slow parenting kan gå litt vel langt. Men jeg har ikke barn enda, så er skrekkelig lett å sitte her og si hvordan det skal være for meg.

Men er det et problem for deg ? Hvis du syns det er greit sånn, så er det jo greit. Artikkelen her er jo mest myntet på de som stresser på seg magesår og gjør alt formye hele tiden. Slik jeg oppfatter det hvertfall.

Vi hadde riktignok tv og sånt, men vi fikk stort sett ikke være med på aktiviteter som krevde kjøring, med mindre det var med venner så foreldre kunne dele på kjøringen. Syns i grunnen det var greit. Selv om jeg savnet endel støtte som jeg så de andre ungene hadde. Men om man tenker på at mange barn ikke får gå til og fra skolen alene, så er jo brått foreldrene avhengig av å kjøre dem over alt uansett. Vi gikk til og fra skolen fra førskolen, hendte jeg gikk hjem fra barnehagen alene de siste to åra (bodde bare noen hundre meter unna) men måtte jo krysse vei uansett. Jeg vet ikke om det er tidene og trafikken som har endret seg såpass at foreldre er mye mer påpasselige med tanke på å la barna gå alene, eller om det er endel hysteri ute og går. Håper vi klarer å følge en gylden middelvei selv. Når man bor som her så er man jo litt mer avhengig av å kjøre enn om man bor i oslo, men samtidig er jeg naiv nok til å tro at det er tryggere her enn i oslo på mange måter,

Tro om jeg kan bomme litt sånn hvitshampo av noen og true samojeden her i huset i dusjen til sommern? Han er ikke spesielt hvit på sommerstid egentlig. Men siden jeg kommer til å måtte bruke makt, tvang, mild vold og munnkurv, for å få dusja han så tviler jeg på at jeg gidder å kjøpe selv.

Men hun kan jo ha hatt vondt i albuen den dagen hun skadet seg og likevel fått en låsning/kink i nakke/rygg. Lupin fikk det da han skadet seg i sommer, haltet på et frembein og bakbein fordi han hadde slått seg der, men det satt grums mellom skulderbladene som gjorde at han gikk ureint når smerten i beina var borte. To behandlinger hos kiro og han var fin igjen. Han viste heller ikke utslat på smerte da han gikk urent, bare gjorde det liksom. Og kahlo hadde voksesmerter fra hun var 12 uker. Men mest normale er jo fra rundt 16 uker.

Stemmer for fosterstilling. Der hadde jeg vært. Men er i grunnen mye lurere å puste. Nei, men kan hun ha voksesmerter? Husker ikke det fancy ordet for det. Det er jo en liten rase, og det er mest kjent på større, men vekselvis halthet på forskjellige bein som kommer og går er veldig typisk. Kan hun ha fått en kink i rygg/nakke når hun skadet seg sist som krøller litt innimellom? Altså - kan problemet sitte i noe annet enn beina?

Jeg hade kullsort hår da jeg ble født, som så ble blondt og har blitt mørkere med tiden. Er detfinitivt liv i magen min. For en wierd følelse - nesten som noen kiler forsiktig på innsiden av magen. It's alive!

lavest mulig, den skal tørkes og ikke stekes for å unngå mest mulig lukt. Og for gudsskyld ikke kok den på forhånd *grøsse*

Phøh! Nekter ! Mye vanskeligere å ta bilder av helhvit hund enn helsvart. (neeeeeeeeeeeeida, har ikkeno med vane å gjøre - bare tull )

Har kastrert tispe jeg og, og angret ikke et sekund. Men jeg vet ikke om jeg, personlig, ville gjort det "forebyggende".

Nå orker jeg ikke grave dypere i forskning, men helt enkel googling sier noe helt annet: http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/steriliseringkastrering-av-hund.html Nå er det ikke oppgitt noe kilder her, men jeg har lest omtrent samme tall i forskningsrapporter tidligere, med litt mer "tyngde" enn en dyreklinikk sin hjemmeside. Men var nå fra denne linken jeg henta tallene mine.

Eller avle på de "beste" av de sykeste... Enn hvor sprøtt det blir. *fnis* Tror ikke jeg skal svare på det engang, i frykt for å tråkke på noen tær.

Om det er eneste alternativet og man ikke åpner for å avle inn andre raser eller lar rasen dø ut, hva er alternativet da?

Men man må vel begynne en plass? Det er kanskje forsent for EB. har ikke satt meg nok inn i avlen på dem, men er jo det samme på endel andre sterkt belastede raser, og NOEN må begynne, NOEN må starte, så bare det å starte å kartlegge, om så bare noen individer - så vil kanskje andre følge etter?

Hvordan vet man om denne bestemte hunden er bedre/verre enn 50% av populasjonen når de andre ikke røntges/sjekkes? Til trådstarter: Imponert over helsetestene du har tatt på hunden din! Ang. om den skal avles på så tør jeg virkelig ikke uttale meg.

Og hvilken nyhetsverdi har det? sånn omtrent nada nix.

And on that note, kan man jo nevne saken til bergens tidene om damen som hadde hundene i senga.

Ååh moro! Tenkte akkurat det samme i dag før jeg stod opp, at jeg lurer på om jeg kjenner noe innimellom. Men når man ikke vet hvordan det skal kjennes så.

Åh grattis Hampus!

Godt å høre at det er andre som ikke vil ha med mamma. For jeg vet om et ti-tyvetals personer - inkludert en villt fremmed på gata - jeg heller ville hatt med enn min mor. Jeg er ufattelig glad i min mor, men jeg vil IKKE ha henne tilstede i en slik setting. Ikke om alternativet var å være alene engang. Garmen: godt å lese om din erfaring med epidural, selv om det endte i KS.

Morsomt å høre om usa, og min første tanke var "jeg vil dit!" Men jeg vil jo egentlig ikke det, jeg vil jo ikke at det skal være en farlig ting som må fikses med medisiner og leger. Har bare for meg at det kommer til å bli uutholdelig vondt, og jeg heller vil vente på storken. Jeg regner med ting blir mer virkelig her etterhvert, men foreløpig er fødselen noe jeg tenker minst mulig på, jeg vil ikke se programmer om det eller lese om det, jeg vil helst ikke tenke på det i det heletatt. Eneste jeg tenker er at jeg vil ha epidural om det blir aktuelt, og hvordan det løses med såpass lang avstand til sykehuset. Antar det er en forsvarsmekanisme siden jeg har vært og er så dårlig enda. Tror ikke det har noe med fødselsangst å gjøre, for da ville jeg vel tenkt masse på det?

Cavlieren min hadde det der, og periodevis collien, tror tilogmed jeg har sett det en gang eller to på salukien. Sett det på en drøss med cavalierer, og jeg har rett og slett konludert med at det er slim som sitter en plass de skal prøve å ha opp/løst. Alltid ansett det som helt ufarlig. Søt pensjonist.

Godt kurs hjalp litt! Og to mnd er kjempelenge! Du får vente på storken sammen med meg. Bonden er så rolig han, og jeg har enda ikke sett han stresse, så tror han skal takle det,men man vet jo aldri.

Når går reprisen fra dagens?