Raksha

Tråden er annonymisert etter beste evne. Mod. Raksha

Jammen på høy tid å oppdatere tråden her. Som forventet så kom ikke kullene før i påska, enda de gikk med hankanin hele vintern. Hvordan jeg gjør det nå til vintern er jeg litt usikker på - skulle gjerne hatt gutta sammen med noen jenter hver, men de har jo ikke gått sammen i sommer vår/sommer - logisk nok. Så må nok ha noen ekspertråd på hvordan/når sette dem sammen uten at jentene blir plaga for mye. Desverre har det ikke lyktes å få til ordentlige luftegårder i sommer, rett og slett fordi det er for mye annet som må prioriteres. Så de bor i alt forsmå utebur, men bytter litt på en mobil løpegård (under oppsikt) og er i det minste ute. Neste vår er jeg forhåpentligvis i myyyyyyye bedre form og kan bruke litt mer tid på dem igjen. Noen kjappe bilder - uredigerte testbilder med kitlinsa på kamera og kun autoinstillinger og blitz - kløøøøør i fingra etter å redigere, men nei, tillot kun litt oppskarping for å se hvordan kameraet taklet jobben selv. Guttaboys, hadde 13 igjen her i går, men reiste to i dag som skal bli mer eller mindre frittgående innekaniner Elsker fargen på den viltbrune (grå?) her. Desverre ville han virkelig ikke komme frem med fremmedfolk tilstede, så fikk ikke prakket på dem ham. Frøken viser meget motvillig frem nye leiligheten til henne og Rose. Rose nekta. Kamera er FALI! Flaut nok husker jeg ikke hvem som er hvem av hunnene... Har en lapp en plass med ørenr og navn, men den ligger en veeeeeeeldig lur plass, for tenk. Men hun her er parret opp med Blåmann, så håper på noen nydelige små om 3-4 uker. Hun har derfor fått enebolig øverst i firemannsboligen. Med smågrisene som nærmeste nabo. Frk. Nederst har også fått eneleilighet - dvs nesten, for naboene kravler gjennom høyhekken for å besøke henne. Naboene: (forøvrig Lill sine to dette, de bor her til de får anledning til å hente dem) Dett var dett for nå. Flere kommer når været spiller litt mer på lag, og jeg har ordentlig minnekort og kan kose meg med redigering etterpå.

Har muligens en mistanke om at svigermor kommer til å rynke på nesa over amming ved middagsbordet Men er jo ikke verre enn at Bonden tar med enn tallerken med mat inn til meg etterpå foreksempel.

Ja har tenkt endel på deg, faktisk, at du ble så innmari "bundet", og tenker at jeg må faktisk forberede meg på at sånn blir det. Heldigvis er svigerfar stort sett flink til å lage mat jeg spiser og tåler (liker er noe helt annet, han er ingen god kokk ) Men tidspunktene er overhodet ikke diskuterbare siden svigermor SKAL ha middagen klar når hun kommer fra dialyse. Da er hun sliten og sulten, og da skal middagen helst stå på bordet, ellers får stakkars gubben grisekjeft. Litt mer fleksibelt de dagene hun ikke er det. Men jeg driver å pønsker på å lage meg et lager med enkle middager som vi kan ha i frysern, som Bonden kan smelle sammen til meg, eller jeg selv om baby sover. Pastasauser, elgkarbonader, elgkjøttkaker osv osv. Vi har jo frysern full i elg. Og ha lette middager tilgjengelig, både til bare oss og til svigers da. Nå er formen såpass grei at det er mulig å ha en kjøkkendag liksom.

Åh herregud så grusomt Stakkars både eier og veterinær.

Så bra de tar ting alvorlig, wed! Og jeg er så spent på når de kommer, mer spent på det enn når min kommer egentlig Rare greier. Mari: takk for fine ord JEg stresser heldigvis ikke med det, syns det er litt rart og, faktisk - at jeg ikke stresser med det. For jeg er jo kontrollfreak til de grader ellers. Men akkurat der så er det visst helt greit å bare vente og se hvordan ting blir. Og vissheten om at vi er klare, og dette BLIR bra, selv om det kan være vanskelig i perioder, den er god å ha. Veldig glad for denne tråden, for da vet både jeg og Bonden at det faktisk er like normalt med noen skikkelig tunge og tøffe perioder, som med veldig enkle og lette perioder. Veldig godt at dere er så åpne, både dere som har hatt det heftig tøft og dere som har det mye lettere.

Det vil jeg tro. Jeg syns buret her er i litt for smalt til lup - kunne gjerne hatt det endel bredere - men han tar jo oppi der det er smalt oppe også pga høyden. Men han er betraktelig lengre i kroppen enn hottie er - hun har ingen problemer med å snu seg rundt seg selv i buret, men hun er lavere også da. Edit: Men er jo litt med bruken også da - vi har ikke hundene "med" i bilen over alt, langturer over et par timer i bil forekommer maks en gang i året, og sånt, så jeg ser ikke på det som et problem at det er litt trangt. Skulle jeg hatt buret som "oppbevaringsplass" ved lange turer/trening flere ganger i uka osv. Så hadde det blitt for trangt for lupin og da kunne heller ikke Hottie delt med Kasko.

Ser hvor ufattelig stor forskjell det er på Hottie hos oss og Hottie i et annet miljø - heldigvis positiv for vår del da, så har ikke problemer med å tro at hunder kan endre seg radikalt ved miljøskifter. Har forresten noen grimer som er for store til mine her også så kan sende en oppover om de andre du får blir for små? Ser liksom for meg at det må være litt størrelse på den for å få den over snuta?

Lurer på om det er er 110. Ikke helt sikker, har ikke annonsen på det lenger.

Endte opp med dobbelt kelabur, kjøpt brukt. Er litt smalere enn jeg liker, er bredt nok i bunn forsåvidt, men kunne været rette vegger på det. Det ska bo i den andre bilen permanent, bygges opp så vi får det helt opp mot taket. Og ja, bikkjene er nøyaktig så misfornøyde som de ser ut der, de fikk akkurat en flokk med kviger løpende forbi bilen med åpen bakdør.

Takk Akkurat slik jeg oppfatter det - enkelt og greit, og forhåpentligvis bra bilder. Får ikke testa ordentlig uten større minnekort. Gleder meg

Nikon D3200 Fant ut at brukervennlighet og "enkelhet" var viktigste i denne omgang, så får jeg Bonden også til å ta bilder om ikke det krever at han må lese seg opp for hver gang han skal bruke kameraet.

Da er herligheten ankommet. Men du store så lite det er! DET blir en omveltning det. Veldig spent på hvordan det føles med 50-150objektivet mitt på. Ser jo i grunnen ut som et lekekamera. Men det er unektelig mer praktisk å dra med seg enn det gamle. Nesten så jeg vurdere å finne en ok billig zoomlinse som er mindre lyssterk (enn f2,8) også - for å ha noe som står i stil størrelsesmessig.

Jeg er ikke redd for å miste meg selv, overhodet. Bare at jeg har liksom en verden jeg vet hvordan er frem til ca 21. august, og så er det et stort blankt felt Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men tar meg liksom i å lure på hvordan jeg skal løse det med stell av dyra i starten, turer med hundene, møkking hos hester osv osv. Og bare sånne enkle bagateller - hvordan får man i seg middag med en unge hengende i puppen/skrikende i armene/sovende osv? Med tanke på at vi spiser somregel hos svigers? Det bekymrer meg ikke altså - er veldig klar for en ny liten sjef i huset. Bare litt absurd å ikke klare å se for seg hvordan det blir.

Grattis med flytting Elzorro! :D Hvordan tenkte dere om tiden med baby i hus, før den kom? Jeg klarer liksom ikke se for meg hvordan hverdagen blir what so ever. Jeg storgleder meg altså - men jeg aner ikke hvordan jeg skal løse ting (stresser meg ikke altså - tenker at jeg må bare ta ting som det kommer og tilpasse baby). Tenkte dere at ting kom til å bli "likt" som nå, bare med en baby i tillegg? Eller at alt blir endret?

Var ikke meningen å prøve å fremstille grime som noe vidunderlig universalløsning altså. Prøvde hvertfall å få frem at dersom hun blir mer panisk med det, så er det jo åpenbart ikke riktig løsning for henne.

Jeg hadde nok testa grime, gir det fullstendig panikk, så er det åpenbart feil, men dersom hun reagerer "likt" med grime så har du mer kontroll og kan bare ta henne med deg uten å trenge å bruke tid i situasjonen, om du skjønner? Eller som jeanette sier - en god sele som du bare kan grabbe tak i og heise henne med deg. Sånn at du kommer deg ut av hysteriasituasjonen enklest og greiest mulig uten å stresse deg selv og guttungen mer enn nødvendig. Bikkja er jo totalt blokka, så der hadde jeg nok vært kald. Og bare dratt henne med. Har en selv som ble hysterisk i møte med andre hunder, og han funker det utrolig bra med grime på - da når jeg inn til han på et helt annet nivå og kan faktisk fortelle han at "hey! Jeg har kontroll! Drit i det der." Men vil tro at å gå inn med en slik beskjed er aaaaaaaaaaaalt fortidlig for Putle, om det noengang blir riktig. Men jeg får også hindret han i å utagere fremover på samme måte han får med halsbånd/sele. Rotrening som i stressmestring ja, sitte litt, tusle rolig, fokusere på deg og godis. Eventuelt kindereggtrening om du vil ha klikker inni der? Møter dere hunder i situasjoner hvor dere har tid og mulighet: gå unna, snu og gå andre veien om det er mulig gi henne plass.

Jeg er overhodet ingen ekspert, men jeg ville trent ro. Ro. Ro. atter ro. Ute, that is. Må du ha henne med deg på gåturer, så tre på henne grime så du har litt kontroll på galskapen (får man forresten grime på det hodet?) Da får hun ikke energien frem i utageringen på samme måte som i halsbånd/sele. Altså - ut for å tisse/bæsje og SE på livet. Jeg leser det som en usikker hund som har mistet hele flokken sin, og syns verden er stor og skummel og løser dette med å være konstant på vakt. Stakkars lille Enda godt hun har kommet til noen som dere! Edit: Alt for trøtt i hodet til å skrive mer konkret - men om du skulle ville ha mer konkret så gi lyd.

Fiine Tuva Jeg kommer seriøst ikke til å skjønne når ting er i gang jeg. Skjer fryktelig mye i magen min i kveld - murrer i korsryggen og masse bevegelse og "vondter" men ikke noe regelmessig, tror jeg - så da er det vel greit vel?

Latskapen lenge leve - merkes at gutta mine ikke er vant med å gå i bånd, så kombinert med voksende mage og vondt bekken, så da jukser man og slenger på alle tre hundene girme. Som man kan se så er det stormende jubel... Eller... Nesten hjemme så krevde gutta pause. Hottie gikk mest med grima til pynt hun da, hun er den enkleste og mest vant til bånd. Rett på oversiden av gården. Kasko har kapitulert.

Ååh for en herlig tur. Fineste!

Han har mistet støtten sin, og trenger nok tid til å finne ut hvordan verden fungerer på egenhånd. Så det veldig tydelig her og, på begge gutta, da Kahlo ble borte. De er fremdeles ikke de samme som det var med kahlo, men er livsglade og aktive igjen heldigvis.

Aluconsult sine er veldig lette.

Åååh så spennende! Denne gangen går alt etter planen.

Hurra marie! Æææh uke 34 her i dag. Ikke klar, så hun får vente noen uker til.