Ingvild

Folk er forskjellige skjønner jeg. Egon er det ikke mye stil over i mine øyne i alle fall... Identiske restauranter med overpriset mat uten særlig smak. Det er helt greit sånn en gang i blant, men i en by som Bergen må det da finnes triveligere restauranter med spennende smaker til en bedre pris! Jeg lagret denne lenken i sommer for inspirasjon til den gangen jeg får mulighet til å ta en helg i Bergen - kanskje det går an å finne noe der? http://reise.aftenposten.no/reise/article45772.ece#.UkQrcOBDuB9

Alein, vel! Siden han er eneste i kullet, og når du sier alene på trøndersk høres det nesten ut som et navn.

Ååh, nå fikk jeg lyst til å bli med på matchshowet også! Hmm... Haha, Geo har lyst på rosetter. (Eller jeg i alle fall.) Vi må trene!

Jeg har fått muligheten til å være med på en gründercamp 10.-11. oktober. Det er ikke obligatorisk for meg å være med, men veldig anbefalt. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg vil være med eller ikke, men tenkte å sondere hundepasserterrenget litt for å finne ut om jeg i det hele tatt har mulighet til å komme meg avgårde. Campen innebærer opplegg fra ni om morgenen den 10. til ca. klokka to den 11., med overnatting et sted i nabokommunen. Hvis jeg skal dra, må jeg med andre ord ha hundepasser fra kvelden den 9. til ettermiddag/kveld den 11. oktober. Jeg bor i Ås og kan levere+hente Geo innenfor rimelig kollektivavstand herfra. Geo er en kul kelpiegutt på 19 måneder. Han går fint overens med andre hunder, han kan være alene hjemme, og han liker å få bruke kropp og hode litt uten at han egentlig er så innmari krevende. Godtgjørelse av det ene eller andre slaget finner vi ut av. Jeg er student og ikke spesielt rik, men syns det er hyggelig å gi en oppmerksomhet som takk for hjelpen. Si fra dersom det er noen som kunne tenke seg å passe ham, evt lurer mer på hvordan han er og hvilke vaner han har.

Jeg sitter her og vurderer å melde på i alle fall en av dagene (fortrinnsvis lørdag - kollektivtilbudet er litt mer samarbeidsvillig tidlig lørdag morgen enn søndag morgen)... Å få skyss fra Dal til Leto burde jo ordne seg (hvis ikke kan Sandy og jeg spleise på taxi ). Men skal jeg gidde å bruke penger på det da? Han trenger jo ingenting der. Det er kun fordi matmor har litt utstillingsabstinenser. Hm...

Da prøver jeg det. Sender deg PM!

Det høres jo bra ut! Brukte du det under sele noen gang, og ble det klumpete da? Tenker på å bruke det på turer til fots og på ski når det er skikkelig kaldt, og da går han jo for det meste med trekksele.

Er interessert i Katahdin-dekkenet! Det er vel passelig størrelse til kelpiehannhund? Han er ca femti cm i ryggen og veier 15-16 kg. Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Åååh!!! Gratulerer Maria!!! Så herlig :D

+ Fra backcountry.com.

Søk opp sidene til Paw of Sweden. Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Det vet du jo ikke før du har prøvd. Det er mange som går menneskespor selv om de ikke har tradisjonelle brukshundraser.

Hjelper nok litt at det er såpass liberalt og fritt for kjønnsroller der at man kun kan anta hva slags kjønn de ansatte har, ja.

Det finnes forskjellige typer spor, som du kanskje skjønner ut fra innleggene over her. Selv liker jeg bruksspor (NBF) best. Det er et rent menneskespor. I konkurranse gås sporet i skogssterreng eller på jorder, men det hender jeg trener på andre underlag også (gress eller snø f.eks.). Fordelen med å trene bruksspor er at du trenger ingenting annet enn deg selv, og at du ikke trenger å planlegge sporet et halvt døgn i forveien. Man tråkker opp en runde i skogen, henter hunden og går sporet en viss tid etterpå. Det er i hovedsak to forskjellige måter å begynne med bruksspor på. Man kan la hunden sitte igjen i bilen (eller huset eller et annet sted utenfor syne), legge ut et kort spor (type tretti meter) med en gjenstand (leke) i slutten. Så henter man hunden og går "tilfeldigvis" over sporet eller til sporstart. Der stopper man opp og lar hunden snuse rundt. Hvis den begynner å følge sporet, kan man rose rolig og følge etter. Med en gang hunden begynner å vimse eller slutter å følge sporet, stopper du opp. Hvis det går litt tid og hunden ikke følger sporet igjen på eget initiativ, går du et par skritt fram. Hvis hunden i utgangspunktet ikke begynner å følge sporet, kan du gjøre det samme. Ta gjerne armen ned mot bakken og vis hvor det er, samtidig som du kan komme med et par oppmentrende "ja, finne sporet, hvor er sporet da?" i litt lav, triggende stemme. Når dere kommer til sporslutt er det full jubel! Ideelt sett skal hunden markere på gjenstanden selv, men om den ikke gjør det, kan du holde den litt tilbake, gå fram og finne gjenstanden sammen med hunden. Lek masse, belønn med godbiter og gi masse ros og jubel. Hvis hunden ikke begynner på sporet i det hele tatt, er det ingen skade skjedd. Men da er kanskje denne metoden bedre. Da trenger du en medhjelper. Still deg opp på stien (med hunden) og la medhjelperen stå noen få meter inne i terrenget med en leke. Medhjelperen må få hunden litt giret på denne leken, og kan gjerne rope navnet på hunden, kaste leken i været også videre. Så snur vedkommende seg og går et lite stykke inn i skogen før han/hun finner et passelig gjemmested. Bak et tre eller noe, slik at hunden ikke ser hjelperen på mange meters avstand. La hunden følge sporet med en gang. Det som er viktig her er å ikke la hunden gå på overvær. Hunden vil ha stor motivasjon for å dure på innover i skogen, og har peilet ut retningen sånn omtrent ettersom hunden fikk se den andre personen gå inn i skogen. Derfor vil den forsøke på å bare løpe innover. Da er det viktig at du holder igjen - hunden skal ha nesen i bakken og bruke luktesansen sin for å finne personen. Når hunden har fulgt sporet fram til medhjelperen er det full jubel - og da kan både du og medhjelperen belønne. Man bør ikke kjøre for mange repitisjoner med så sterk påvirkning, kanskje ikke mer enn to-tre. Etter det kan hunden f.eks. få se at medhjelperen går rundt en sving og legger ut sporet derfra. Det bør heller ikke være for mange repetisjoner med medhjelper sittende uti skogen. Den første gangen du prøver uten, kan det være lurt at medhjelper legger fra seg leken i sporet og så legger seg ned/gjemmer seg 15-20 meter etter det igjen. I utgangspunktet skal hunden da markere på leken (og den minste lille interesse bør belønnes der), men hvis hunden ikke gjør det i det hele tatt, ligger medhjelperen som en back up noen meter lenger bort. Man kan avansere ganske raskt hvis hunden skjønner cluet og faktisk bruker nesa når den jobber. Man kan legge ut lengre spor, man kan la de ligge lengre før man går dem, man kan legge ut vinkler, man kan ha terrengskifter i sporet, krysse stier, og man kan legge ut gjenstander underveis i sporet som hunden skal markere (enten ved å plukke opp, legge seg ned ved e.l.). I konkurranser bruker man små pinner, men hvis man bare sporer for gøy kan man like gjerne bruke leker eller helt andre ting. Selve markeringsbiten bør man trene litt på utenfor sporet, men man kan "teste" hunden en gang ved å legge ut en gjenstand i sporet. Hvis den markerer er det suverent, hvis ikke er det ingen skade skjedd. Gjenstander i sporet er nyttig også selv om man ikke trener mot konkurranse. De fungerer nemlig som en belønning og bekreftelse for hunden. Når hunden markerer på en pinne får den belønning fra deg, og får dermed bekreftelse på at den gjør en god jobb. Jeg legger ofte pinner like etter vanskelige terrengskifter o.l., for da får hunden belønning for å ha utført en vanskelig oppgave. Hvis man ikke trener mot konkurranse kan det være like greit å legge ut godbiter - 4-5 stk i en liten haug sånn i blant. Man kan skrive ganske mye om spor, men det er ikke alt som er like lett å forklare sånn over nett. Nå har du et par tips til å komme i gang, men jeg vil anbefale deg å komme deg på kurs eller finne noen andre (soniser f.eks., eller noen i klubben) å trene med. Da kan du få hjelp og tips underveis. Også kan du lære deg hvordan du skal gå spor. Hvordan du fører sporlina og oppfører deg i sporet har nemlig mye å si for hvor trygg hunden føler seg i sporet og hvor godt den løser oppgaven. Så selv om du kanskje ikke har konkurranseambisjoner vil det være veldig nyttig å komme seg på et kurs!

Haha, selvfølgelig! Blir det valper ut av dette skal jeg overøse dere med sjokoladebollebilder. I dag gikk han litt mer målrettet til verks fra starten av, og vi fikk parring med heng. Så nå har han gjort sin del av jobben, så får vi se hva resultatet blir.

Åh, minner! Da jeg skulle få storseng - noe som var litt skummelt, for senga var jo så stor - fikk jeg bli med og velge ut sengetøy selv. Jeg valgte Kaptein Sabeltann-sengetøy, og da var alt trygt, for jeg hadde jo Kaptein Sabeltann til å passe på meg om natta. (Mamma og pappa klarte i alle fall å overbevise meg om at han gjorde det.) Det sengetøyet hadde jeg i mange år etterpå.

Her kan du nok plukke opp noen gode tips: http://hundesonen.no/forum/topic/70040-aa-ta-skarpe-seriebilder/

Et lurt tips er å legge utstillingslina helt øverst på halsen, like under ørene, når dere skal løpe. Da får du mer kontroll og kan enklere få henne fra å snuse også videre. Det samme gjelder kontroll ift fokus mot hunden foran. Ta deg tid til å flytte på lenka før du begynner å løpe. (Det ser finest ut om båndet henger litt løst rundt halsen når du stiller opp hunden, særlig hvis du fristiller.) Hvis hun begynner å hoppe og kave, er det bedre å ta seg tid til å stoppe opp i to sekunder for å gi en beskjed om "hei, dette kutter du ut" enn at hunden viser seg sånn halvveis hele runden. Men det er jo greit å trene litt på det på forhånd, så hunden skjønner hva det betyr og du føler deg komfortabel med å ta deg tid til det. Når dere løper i ringen kan du også ta deg tid til å vente bittelitt før du løper etter hunden foran. Ikke vent til den er helt rundt hvis dommeren sender dere til å løpe samtidig selvfølgelig, men det er helt lov å puste ut bittelitt før du legger avgårde selv. Og du trenger forresten ikke å løpe! På det første valpeshowet til min gikk jeg i både rase- og grupperingen fordi jeg fant ut at det var bedre å vise ham i et litt rolig trav hvor han ikke tok steget fullt ut enn å risikere masse gallopp og hoppsasa. (På det valpeshowet ble han forresten BIG2 til min gledelige overraskelse.) Også må du jobbe med henne. Få kontakt, det er helt greit å snakke med henne hele tiden om det er det som trengs. Lek litt luring med godbitene (som selvfølgelig må være veldig gode) - vis godbiten, kanskje kast den forsiktig opp i lufta før du smetter hånda bak ryggen og sier "åh! hva var det?" i en ivrig stemme også videre. Gir henne opp litt, la godbitene bli skikkelig gjeve å få. Da får hun mye mer lyst på dem selv også, i motsetning til om hun får dem servert på sølvfat. Når du kommer til utstillinga bør du bruke mye tid på å jobbe opp kontakten. Belønn frivillig kontakt, belønn henne for at hun bare står rett opp og ned og ser på deg, belønn henne for å trave ved siden av deg også videre. I ringen kan du ikke ta helt av med pipeleker og alt annet av gøyale ting, men det kan du gjøre utenfor (ikke rett utenfor da, du skal ikke forstyrre de andre heller). Da bygger du opp en forventning som du kan jobbe videre med når dere kommer inn i ringen. Kanskje er det ikke godbiter hun fungerer best på i ringen heller? Hunden min elsker for eksempel en katteleke - en liten ball med en bjelle inni. En slik type leke er liten og diskret nok til at du kan ta den med inn i ringen, vise den - skjule den - bygge opp forventninger osv, og den får plass i lomma når dere er ute og løper.

I dag kom Qiwi på besøk. Geo skjønte temmelig fort hva høyløpsk tispe betyr. De fikk frese av seg og leke litt, før han begynte å prøve seg litt. Det er jo ikke så greit å være ung og uerfaren, så det måtte noen forsøk til før han begynte å få til teknikken. De fikk en pause i bilen før vi tok dem ut en gang til, og det ble flere parringsforsøk hvor det var like ved å bli heng, men hvor hun gikk unna sånn akkurat i siste liten. Det kan jo bli valper likevel, men det hadde vært greiest å få til et heng sånn for sikkerhets skyld. Så vi skal møtes igjen i morgen og krysser fingrene for at det blir parring med heng da. Det stod ikke på lysten til Geo i alle fall, selv om han ble ganske sliten til slutt. Nå ligger han krøllet sammen i en ball i hundesenga og sover. Han var høflig og grei, interessert og nysgjerrig, men likevel nokså avslappet. Ikke stresset og frustrert hormonfrosk liksom. Kjæresteparet (Qiwi er helt nedrøytet ) Unge menn har ikke tid til å sitte stille

For en herlig skog! Drømmeskog! Og fleecepels! Det savner jeg, kjenner jeg.

Jeg har Pentax. Det er omtrent genetisk. (Mamma og pappa brukte Pentax da de fotograferte som unge, så da de kjøpte digitalt gikk de for Pentax da også. Det samme gjorde søsteren min da hun kjøpte speilrefleks et år eller to senere, og da jeg kjøpte mitt eget speilrefleks for fire år siden var det ikke snakk om noe annet enn Pentax. Har brukt Pentax i ca åtte år nå.) Veldig fornøyd! Kommer ikke til å bytte merke i alle fall, selv om jeg ikke har noen kostbar objektivpakke å bytte ut. Det objektivet jeg bruker mest kjøpte jeg på loppemarked for en hundrelapp, liksom. Det er en fordel med Pentax - det er mange gamle objektiv som selges rimelig som man kan bruke også på de digitale Pentaxene (da må man selvfølgelig stille inn blender og fokus manuelt). For et par år siden kjøpte jeg et filmbasert Pentax og fikk med tre objektiv i god stand, alt til 300 kroner. Kameraet mitt (K20D) har blitt brukt i både regn og minusgrader, jeg har aldri vært utpreget forsiktig med det, og det har måttet tåle en støyt eller tre. Det er solid og robust. Og det føles stødig og sikkert i hånda. Jeg syns det gir gode bilder som trenger liten/ingen etterbehandling (jeg er lat og gidder ikke selv om jeg sikkert kunne gjort mer), bildene er av god kvalitet og kameraet er intuitivt og lett å bruke syns jeg. Jeg er i alle fall veldig fornøyd.

Da har jeg både meldt på og betalt. Endte opp med å bare melde på i LP rekrutt og droppe matchshowet. Nå må vi se til å få fikset fvf/lineføringen vår!

Haha! Pent kjæresteparbilde skal vi vel få til. Tipper oppdretter er litt interessert i det selv. Her er daten hans forresten, hun er ganske så søt.

Jeg studerer by- og regionplanlegging, går tredjeåret nå (av fem). Ås er kjempetrivelig! Jeg elsker studiemiljøet her i alle fall.

Hva skal du studere her på Ås?