Ingvild

Dette blir forsåvidt litt på siden av emnet, men jeg må bare spørre for jeg syns dette var en litt fascinerende uttalelse som du nå har gjentatt en gang. Røntgenbildene blir avlest hos NKK av profesjonelle avlesere. Veterinæren man røntger hos ser veldig mange hoftebilder i løpet av et år men sier sjelden noe mer bastant enn "det ser jo ganske bra ut dette." Likevel klarer du å se om C-en "like gjerne" kunne vært en B eller en D? Det syns jeg er godt gjort!

Jeg er på en måte litt overrasket over at så mange nevner land "som har et annet kvinnesyn enn vi har i Norge". For det første utelukker det ekstremt mange land, langt flere enn Saudi-Arabia og Iran liksom. Du skal ikke langt utenfor landegrensene før det å være kvinne oppleves annerledes enn hvordan det er å være kvinne i Norge. Jeg har for eksempel gått alene i Italia veldig mye og det er noe helt annet enn å gå alene her i Norge. Man opplever ikke å bli runket eller jukket på på bussen i Oslo, eller at en som jobber i den lokale matbutikken følger deg gjennom butikken og hvisker "bella bella" mens han tar på håret ditt. Selv om offentlige lover og regler kanskje ikke skiller så mye på kjønnene kan det være veldig annerledes sosiale normer for hvordan kvinner behandles av menn, selv i mange europeiske land. For det andre innebærer det å reise - i alle fall for meg - å se og oppleve et lands kultur selv om jeg ikke nødvendigvis er enig eller identifiserer meg med eller kunne levd med den samme kulturen selv. Jeg klarer å innrette meg etter andre sosiale normer de to ukene jeg er i et annet land, liksom. Jeg har en del venner og bekjente som har reist en del i Midt-Østen. Jeg kjenner for eksempel ei som hater det å dekke til håret når hun beveger seg utenfor husets fire vegger i Iran, men hun gjør det jo for å kunne få besøke ektemannens familie og hjemland. Det er mye man kan mislike med et land man besøker. Jeg syns for eksempel at den nye homofililoven i Russland er hårreisende og helt feil, men den ville ikke hindret meg fra å besøke St. Petersburg om jeg fikk sjansen. Hadde jeg vært lesbisk hadde jeg nok valgt et annet land for en romantisk ferie, men jeg tror likevel jeg ville besøkt Russland om den muligheten skulle dukke opp. Jeg er veldig mot dødsstraff, men jeg har fremdeles lyst til å besøke New York og andre deler av USA. Hvorfor er det så veldig annerledes når det er snakk om kvinnesyn? Det er jo ikke som om man som turist står i fare for å bli tvangsgiftet, liksom. Det er heller ikke som om det å la være besøke et av disse landene har noe å si for hvordan kvinnesynet i landet utvikler seg.

Hvilket navn har du bestemt deg for?

Ja, sant? Jeg så det nå jeg også, når jeg sammenlignet bildene for en måned siden med de nye. Han er jo nesten i ferd med å få litt kropp jo! Jeg syns han ser bedre ut nå enn han gjorde i Drammen i alle fall.

Ja, deilig å kunne være ute i så mange timer om dagen i stedet for å sitte inne og sture. Haha! Det hender det blir råkjøring til låvebrua for å komme først inn. Eller råkjøring og råkjøring, bilene har en maksfart på ca tjue km/t, så det går ikke sånn fryktelig fort. Ja, kjempegodt med rabarbra! Denne tror jeg kanskje var enda bedre for et par uker siden, men men. Eller kanskje det bare er at mat man stjeler smaker surt. Rabarbra smaker vel forsåvidt surt uansett. Og ja, jeg er med nesten hver gang tror jeg. Det er jo så koselig! Og nå når jeg har min fine ifåån å ta bilder med er det jo litt mer lettvint enn å dra med speilrefleksen. Hehe, ja, det er ikke fullt så sjarmerende når det høljregner, selv om det går greit da også. Nå har det vært kjempefint i flere uker, og det hadde vært litt mer stusslig om det hadde regnet og vært ti grader disse ukene. Jeg må innrømme det. Haha! Jeg pleier vanligvis ikke å få farge på leggene i det hele tatt. Sånn virkelig ikke! Men i år er jeg brunere på leggene enn jeg pleier å være etter to uker i Hellas, og da ser jeg jo at føttene faktisk er temmelig hvite. Enn at huden min har så hvit farge resten av året. Vurderer nesten å begynne med selvbruning. Ja, det er herlig å gå utover der. Det er en grusvei som begynner like nedenfor huset mitt og går tre kilometer innover langs store åkre og fin skog. Pleier ofte å sykle der, det er fint. Nei, det i grunnen bare kjempeherlig! Man må jo sørge for å drikke nok vann, og vi tar gjerne en ispause litt utpå dagen, og det er veldig fint når man kan kjøle seg ned i en vannspreder. Men jeg er veldig fornøyd med at det har vært såpass varmt og fint vær i sommer altså!

Gratulerer med dagen! Halvbrutter Geo hilser

Flink du er! Det er jobben min å holde på med slike hageting, og jeg liker jobben min veldig godt, men jeg vet ikke helt om jeg hadde giddet å holde på med det i så mange timer om dagen helt frivillig.

Jeg tok ikke bilder på nøyaktige klokkeslett i dag, akkurat. Så det ble litt ujevnt fordelt og dere får bare tåle at det kommer flere bilder enn antall timer jeg har vært våken i dag. Dagen startet med frokost - havregryn, kefir, banan og rørt bringebær, eplejuice og =Oslo. Så har jeg kommet meg på jobb. I dag ble en lukedag - deilig avveksling fra all hekkeklippingen (vi har holdt på i seks uker nå og har endelig snart kommet rundt). Særlig på en så varm dag som denne etter hvert viste seg å bli! Så gikk det noen timer og jeg glemte å ta bilder. Men dette er etter lunsj, hvor vi jobbet rett ved to vannspredere. Da var det rett og slett nødvendig å kjøle seg ned litt. Kjølte meg ned litt i et basseng også jeg. Gjorde noe fornuftig også da - skylte en rist som er nedi der. Jeg gjorde det for noen uker siden også, men da tok jeg på meg svære vadere før jeg vandret uti. Det var ikke nødvendig i dag! Noe av det vi gjorde i dag var å shine rundt hekken foran Urbygningen. Dere husker den kanskje fra forrige EFIT? Den har ikke holdt seg så fin på en måned altså - vi stusset litt på den i går også. Mesteparten av arbeidsdagen gikk jeg rundt barbeint i dag. Litt fordi det var varmt, litt for å prøve å kompensere for at jeg for det meste har jobbet med sko og sokker på tidligere i sommer... Klokka to hadde vi ispause! Dette bildet tok jeg mens jeg satt på lasteplanet på elbilen på vei tilbake fra pausen. Jeg klarte altså å få litt farge på føttene mine i dag. Bare feil farge, og på feil side av foten... Jeg tråkket nemlig oppi noen morbær der vi drev og jobbet. Klarte å sette meg på dem også. Lekkert det, med masse lilla flekker i buksebaken. Så flyttet vi arbeidssted, og dit vi kom stod det en Himalayabjørk. Den hadde helt glatt og skinnende hvit bark som vi måtte ta litt på, og da la vi merke til at hendene våre ble hvite. Litt som om man har holdt på med kritt. Så da måtte jeg jo skrive noe på meg selv. Det siste lukestedet vårt i dag. Her rakk vi bare så vidt å begynne, så det må jobbes videre med. Dessuten ble vi stående og lure på om noe var ugress eller om det skulle være der (det kan noen ganger være vanskelig å vite med alle de rare plantene som befinner seg i parken). De to på bildet inngikk til slutt et veddemål om at den som tok feil må kjøpe en is til den andre. I morgen får vi spørre sjefen vår og se hvem som kommer seirende ut av det veddemålet. Så var arbeidsdagen over, og da er det nærmest rushtrafikk for å få parkert alle elbilene. Etter å ha luftet hund og tatt en dusj var det tid for å lage middag. Så ble jeg sittende og slappe av en stund, til Geos misnøye. Men så kom vi oss ut på tur! Geo fikk trekke kjetting i dag. Greit med litt ekstra belastning i blant for sånne hunder som kan trave i timesvis uten å egentlig bli særlig sliten. Geo er klar for spor! (Det gikk i grunnen ikke så bra, så derfor skriver jeg bare om det i parentes.) Så fikk han frese fra seg litt før jeg satte på "ankeret" og vi vendte nesene våre hjem igjen. På veien hjem plukket jeg med/lånte jeg/stjal jeg litt rabarbra, så da ble det rabarbra dyppet i sukker til dessert. Så tok jeg oppvasken (viktig å dokumentere at jeg har gjort noe huslig i dag også). Så en episode med Six Feet Under. Og nå er det sengetid!

Fiskekaker og grønnsaksmos med litt matyoghurt til. Nam nam.

Den eldste hunden stilles ikke fordi bittet hennes ser slik ut: Og fordi hun uansett ikke har noe enestående eksteriør akkurat. Bortkastede penger med andre ord.

Værsågod! Geo 17 måneder, foto kennel Lilla Primtorpet Jeg derimot syns det virker som en evighet siden han var liten sjokoladebolle med fleecepels. Pappa-planer ja! Kan jo kanskje skrive litt om det også. Det planlegges en parring mellom Geo og KORAD SE UCH Lilla Primtorpets Tan Qiwi. Etter planen blir det parring i september, så da kommer det forhåpentligvis valper som er leveringsklare på nyåret. Link til stamtavle o.l. her. Noen vil nok lure litt på hvorfor jeg "går med" på å avle på en såpass ung hund som har hele livet på å få etterkommere. Han har jo ikke konkurrert noe ennå (skal forresten gå D-spor i slutten av måneden, grøss, det er vi egentlig ikke klare for men vi må vel bare prøve), er ikke ferdig utviklet fysisk og modnes fremdeles noe mentalt. Jeg har fundert litt på det selv, men støtter meg noe på mer erfarne folk enn meg (både oppdretteren som skal bruke ham og Geo sin oppdretter). Jeg tviler på at det dukker opp noen store overraskelser med ham. Han har allerede vist at han har en stødig og god mentalitet, og MH-en hans viser mange trekk og egenskaper som er ønskelig for rasen. Helse er i orden (skal sjekke patella og øyelyse før parring for sikkerhets skyld), han har et rasetypisk og flott eksteriør og viser lovende takter i sporet og på lydighetsbanen selv om det er en del som må settes i system ennå. Men arbeidslysten er det ikke å si noe på. Oppdretteren prøvde å parre Qiwi med Enzo (Geo sin pappa) i vår, men da gikk hun tom. Oppdretteren tør ikke bruke ham en gang til, og kikket derfor på nære slektninger av Enzo for å finne en annen kandidat. Hun vil gjerne ha inn de linjene i sitt eget oppdrett. Geo var den mest aktuelle. Så dette blir en parring som baserer seg vel så mye på linjer som hva hannhunden har oppnådd av resultater. Men hun hadde ikke valgt å bruke Geo om hun ikke følte seg trygg på at det er en god match. Han får dette kullet nå, men så får det gå et par år til han selv har konkurrert litt og valpene er helsetestet, har gått MH og evt begynt å konkurrere. Så får vi et lite bilde på hva han gir før han eventuelt parres på nytt. Det er jo en liten risk når man bruker såpass unge hunder i avl - man vet jo ikke helt hva man får. Men det gjør man jo i grunnen aldri uansett. Jeg syns dette er kjempespennende! Håper inderlig det blir valper ut av det - jeg gleder meg til å kunne følge med på små Geo-kopier. Tenk så gøy a! Det er nesten så jeg håper at en sonis kjøper valp derfra, men samtidig ikke, for man kan jo skylde på hannhunden for alt som er galt med hunden og dermed indirekte også meg, og det vil jeg jo ikke.

Fine Ella. Og litt Opsis- (og Geo-) bilder også!

Da Tinka hadde passert året var jeg overbevist om at jeg aldri noensinne skulle ha valp igjen. Hun var faktisk nokså slitsom som valp og unghund. Eller, jeg opplevde det sånn i alle fall (jeg var tretten og Tinka var familiens første hund, så det hadde nok noe med saken å gjøre). Hukommelsen min er heldigvis ikke bedre enn at jeg likevel kjøpte valp noen år senere. Den første måneden med Geo var faktisk bare skikkelig koselig. Det er sånn jeg husker det nå i alle fall. Fra han var 3-4 måneder gammel var han superkul det ene øyeblikket og det neste lengtet jeg intenst etter å ha en voksen hund. Om jeg kjøper valp eller ikke neste gang kommer litt an på hva slags type hund jeg skal ha. Skal jeg "bare" ha en enkel selskaps- og turhund kan det godt hende jeg kjøper en voksen hund. Men kjøper jeg hund for konkurranse skal jeg nok holde ut en valpetid til.

Spørsmålet var jo motsatt - hva om kjekkasen (eller noen andre) kommer bort til deg og spør om du kan smøre ham på ryggen? Jeg hadde forøvrig ligget på ryggen i stedet for å spørre noen fremmede. Men når jeg er på stranda med venner smører vi da ryggen til hverandre, no problem.

Jeg er veldig, veldig glad for at jeg ikke kjøpte hund rett etter videregående, for eksempel. Vi hadde Tinka da, men hun hørte/hører like mye til foreldrene mine som til meg. Å ikke ha en egen hund å ha ansvaret for gjorde at jeg kunne få ha et lengre opphold i et annet land og finne ut akkurat hva jeg ville gjøre uten å være bundet av en annen sjel. Så endte jeg opp på Ås, og her er livet og hverdagen slik at det ikke er noe stort hinder å ha en hund. De få dagene det skjer veldig mye og det blir mange timer alene for hunden, er avstandene så små at det ikke er noe problem å stikke innom og lufte ham når det trengs, for eksempel. Jeg angrer på ingen måte på at jeg kjøpte hund, men det gjør jo at jeg i mange sammenhenger ikke står så fritt til å gjøre hva jeg vil. Det kan være litt kjipt i blant, det må det være lov å si. Å ha hund hindrer meg ikke fra å ta 2-4 storbyferier i året eller en uke i Hellas, for det er jo heldigvis mulig å få hundepass. Men det må planlegges. Med studentøkonomien min har jeg uansett ikke råd til å ta flere utenlandsturer i året enn det jeg gjør nå, så det å ha hund påvirker ikke reisevanene mine så veldig mye egentlig. Det jeg derimot ikke kan gjøre er å dra inn til Oslo en formiddag og plutselig bli der hele kvelden og så bestemme meg for å ligge over hos ei venninne til neste dag. Det er litt vanskeligere å være spontan når man har hund. Jeg kjenner at det helt greit å ha blitt et parogtjue år før jeg har dette ansvaret, så jeg kunne stå helt fritt som atten-nittenåring.

Min tidligere nabo pleide av og til å rope "Kom hit nå, eller så omplasserer jeg deg!" med klingende finsk aksent. (Hunden endte opp med å bli omplassert, men jeg tror kanskje det lå litt mer bak det.) Jeg bruker "kom", navnet ("Geeeeeo!" med lys stemme) eller plystring. Litt avhengig av hvor mye oppmerksomhet/kontakt jeg har fra før av. Plystring er det som trenger gjennom og fungerer best.

I dag puttet jeg løk, hvitløk, paprika, squash, gulrot, brokkoli, ananas og en del krydder i en gryte og lot det stå og godgjøre seg mens jeg kokte ris med tandoori-krydder oppi. Så blandet jeg sammen og spiste med litt matyoghurt til. Det ble veldig godt! Og bra er det, for jeg har rester til tre måltider til.

Jeg trives jo godt her, ellers hadde jeg kanskje ikke hengt her så mye. Men jeg er mest i alt mulig-delen og gidder sjelden å engasjere meg i diskusjoner. Men det har noe med meg å gjøre, ikke modereringen. Jeg syns det er mye som er uinteressant å diskutere, jeg syns det er mye kverulering og flisespikking, noen som er alt for omstendelige, og andre som ikke får til å skrive for seg i det hele tatt, og folk som misforstår og tolker ting i verste mening. Jeg leser en del, men scroller mye og syns det er like fint å holde meg på utsiden av diskusjonene. Så kan jeg sitte der og mene at jeg vet best uten å bli utfordret på meningene mine. Når det er sagt syns jeg det er bra at det er høyt under taket og at man kan få være litt krass. Sånn i bunn og grunn er det jo ikke så superseriøst å sitte på et hundeforum og diskutere (men det virker som om mange syns det, og det er kanskje derfor jeg ikke gidder, fordi det ikke er det viktigste i min verden å stå på barrikadene for den ene eller andre meningen i hundeverdenen. Men også fordi jeg stort sett har veldig moderate meninger om det som gjelder hundehold, så jeg gidder ikke å komme inn i en diskusjon og skrive et helt nøytralt innlegg som ingen bryr seg om), så jeg syns det er helt greit at diskusjonen ikke alltid holdes på nivå med partilederdebatten (selv om det kan være nokså tullete der også i blant da). Hadde jeg villet/giddet/engasjert meg nok hadde jeg ikke hatt noe problem med å hive meg mer ut i diskusjonene her slik som modereringen er nå, liksom.

Åh, så herlig å lese. Kjempeherlige bilder. Fine, flinke, gode Kira og fine, søte, artige Putle.

Da jeg var barn var dette drømmepålegget på vaffel: Først nugatti, så morrpølse oppå, så baconost, deretter hvitost og til slutt gjerne en ritzkjekse oppå. Nå foretrekker jeg smør og brunost, eller bare smør, eller smør og sukker, eller jordbærsyltetøy og gjerne litt rømme på. Nam nam.

Åh, så herlige bilder! For et fint sted! Og for noen fine hunder.

Kan vel hende at hun ble litt overtrøtt og rabiat etter en dag med mange inntrykk? De blir ofte litt fæle å ha med å gjøre da. Det lureste å gjøre i en slik situasjon (hvor timeout er vanskelig å få til rent praktisk) er å tvangsroe valpen. Holde den fast med armer og bein (det som er nødvendig, kommer an på store og ville de er ) på en slik måte at bite-radiusen blir minimal (at hun ikke får tak i armer og slikt). Bare holde på en fast og bestemt måte, ikke bli usikker. Som oftest tar det temmelig kort tid før de sovner da.

Australsk kelpie, halvannet år gammel. Aktivitetsnivå varierer en del. Vi kan være på farten i seks-sju timer (ta tog, trene lydighet, gå tur i nye omgivelser osv) én dag, og den neste kan han få en sykkeltur på tjue minutter. Han er godt fornøyd med begge deler. Jeg legger vekt på å variere en del, så både kropp og hode får brukt seg på ulikt vis i løpet av uka. Som oftest holder vi på med noe i 1-2 timer hver dag, men noen dager blir det bare korte lufteturer og andre dager skjer det ting i flere timer.

Kjenner ingen rasling på meg selv, men kunne gjerne tenke meg å bli tante. Men det skjer visst ikke før om noen år ennå det heller.

http://www.dbtv.no/?vid=2547736518001