ipadda

Hvor ble det valpen min egentlig?

HEY - du skal ha gårdshund å jeg har enda ikke annonsert kull for neste år

Dansk Svensk Gårdshund begynner å bli rimelig merkbare i sporten. Vi har flere champions nå innen rasen faktisk

Vi kommer :-)

Jeg både går tur, sykler går på rollerblades å generelt trimmer bikkjene på alle slags underlag, jeg tenker faktisk ikke over at vi er på asfalt innimellom, den lengste løypen på asfalt er 5 km lang - jeg har aldri observert skader på noe vis. Derimot er jeg veldig opptatt av oppvarming.

AHAHAHA - er du redd vi har knabbet alle tispene? Jeg bytter gjerne noen av tispene i hanner her altså, 10 tisper og 4 hanner på 2 kull var i overkant av småbitches syns jeg Sååå spennende Lill - vi er akkurat ferdig med fødsel å fått oss noen timer på øyet - perfect timing!! GO GO GO!

Skeie :-)

Jeg stiller jo aktivt, men har selvsagt individer som ikke blir stilt. Polki fordi hun er knappe 29 cm, hun er dog stilt 2 ganger og jeg holdt på å le meg skvett begge ganger. 2x Excellent, 1xCK De andre er i vekst, stilles eller er satt på vent.

Tasle har rukket å få med seg 6 cert, 2 reserve cert, 4 BIR og 2 BIM før hun nå går over i unghund. Så, jada! Du får i hvertfall ikke noe ved å la være å melde på

Har kun meldt på ei bikkje

Tja, jo - jeg er enig i at excellent og ck deles ut mer enn det burde. Med det sagt - så er jo bedømmelsen opp til hver enkelt dommer. En hund som får VG av en dommer, har kanskje kvaliteter en annen dommer verdsetter og dermed gir excellent. Sålenge dommerens personlige preferanse spiller en rolle, vil det alltid være sånn. Heldigvis og desverre.

Jeg er faktisk litt usikker på om det kommer valp hit neste år eller ei. Det blir eventuelt hjemmelaget. - Ellers har vi snust litt på tanken på en Aussie til, men ikke bestemt oss for noe enda

Han er fra Illumineer i DK. Jeg stopper din hvis du stopper min :-) - djises så de vokser nå

Tusen takk

Jeg kler meg stort sett bare fint på utstillinger jeg Forrige gang stilte jeg i en plain blå kjole, uten utrigning og ikke noe kort. Den var behagelig å kommer nok til å bli brukt så lenge været tillater det.

Hmm... Dverg Pinscher - større drittbikkjer skal man leite lenge etter, å jeg har både eid og vært aktiv i utstillingsmiljøet - ankelbitere, til dels tryne bitere også - å man må gjerne passe på fingrene i nærheten av dem. Drittbikkjer av kaliber. Jeg har per nå truffet 2 stk av rasen jeg faktisk kunne hatt i hus, 2 stk av mange hundre individer... Begge fra samme oppdretter. Dachs - Snille hunder - men det er for mye lyd i dem. Jeg har fremdeles til gode å IKKE høre en Dachs bjeffe. Å det er ikke for å varsle at her kommer det folk - det bjeffes på ALT!!! Labrador - Jeg elsker rasen - men det blir ikke ny labrador med mindre avlen tar en ny rettning! Doberman - Rasen tiltaler meg veldig eksteriørt, men det er alt for mye lyd å for høyt stressnivå. Jeg traff en brun dober i Drammen, den virket veldig ok. Jeg har aldri hatt rasen selv, men har en venninne som driver oppdrett. JRT - Fine hunder - de har ett eksteriør som tiltaler meg -men det blir for kvast for min smak. Staffordshire Bull Terrier - Jeg er ikke fortrolig med rasen. Jeg syns rett å slett de er litt halvskumle. Det er endel raser jeg ikke ville hatt pga helse - men det føler jeg blir noe annet igjen. Jeg ville aldri hatt kortneset hund.

Jeg kan avle frem en giga gårdshund

Jeg syns egentlig det hele kommer ann på hvordan det ser ut bakover. Om bestefar på begge sider feks har C hofte, så bør jo ikke en C hofte i senere generasjoner komme som noe sjokk, mener jeg. Det som er skummelt med HD, er at det gjerne hopper over noen generasjoner, å for min del holder det ikke å si at "Jamen den hunden med C hofter ga bare frie avkom", fordi HD gjerne hopper over generasjoner og dukker opp igjen senere. Så ja - å parre en C hund kan gå fint det - men hva skjer derfra? Avler man videre på avkom etter avkom med HD også? ... - Om man fortsetter å bruke C hunder i flere generasjoner så vet ville jeg personlig vært skeptisk til å bruke de som faktisk har sykdommen. Jeg mener man bør ta de friske avkommene å avle på dem - jeg ser ikke helt hvorfor det skal være nødvendig å bruke akkurat hunden med HD i et ellers fritt kull...

Om kullet ikke vil ha innvirkning på rasen som helhet, er det da noen poeng i å sette det til verden? Etter mitt syn bør man kun avle på den beste halvdelen av rasen, å om du produserer ett kull du selv sier ikke vil ha noe å si for rasen i sin helhet så spinner argumentene dine for å sette valper til verden i vinden for min del.... Man bør sette ett kull til verden for å jobbe mot å bedre rasen i sin helhet - ikke fordi det ikke har noen innvirkning på rasen i sin helhet...

Hadde vi vist arveligheten på HD, så hadde vi vel aldri hatt HD, hadde vi? - Jeg vet ikke hvor stor arveligheten på HD er noe mer enn alle andre, det jeg med sikkerhet KAN si, er at det er en arvelig faktor med i bildet, å JEG personlig ønsker IKKE å være med å bidra til mer HD bikkjer fordi jeg "absolutt må ha ett kull på bikkja mi", - Om ønsket etter å avle er så høyt, så kjøper man seg en hund til å håper på det beste. Du svarte fremdeles ikke på spørsmålene mine... Så da spør jeg, IGJEN - hva ser du for deg i avlen siden det er høyt ønske om å bruke en hund med HD? Hvilke kvaliteter har hunden som rettferdiggjør avl på en hund med en arvelig deffekt? Hva er det som skiller denne bikkja fra andre hunder med C hofter, som kan rettferdiggjøre å bruke den i avl?

Fordi: Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg kunne tenke meg valp fra selv. Grunnen til at jeg ikke ville brukt en hund med HD i avlen er enkel - den har en arvelig deffekt - jeg har flere hunder å velge mellom - jeg syns ikke alle hunder trenger å gå i avl. Det gjelder forøvrig ikke bare HD. Per nå har jeg en tispe her som er NUCH, PL og HD fri (A) - hun skal ikke i avl likevel, pga gemytt. Jeg er selektiv i avlen min, jeg vil ikke sette "hva som helst" til verden. Så da spør jeg - hva ser du for deg i avlen siden det er høyt ønske om å bruke en hund med HD? Hvilke kvaliteter har hunden som rettferdiggjør avl på en hund med en arvelig deffekt?

Nei. Å jeg har rase med liten genepol.

Valpetiden har aldri vært ett problem her egentlig - jeg ser på den som veldig verdifull, å jeg er dreven i håndtering av valper, så alle sånne stressende situasjoner slipper jeg billig unna. Om jeg feks skal ut på noe, så kan jeg hive valpen i garde med en av de voksne, å vips, så er det ingen problem. - Jeg syns valpetiden er kjekk, å har aldri egentlig opplevd den særlig krevende, ting faller liksom naturlig syns jeg. Skal dog innrømme at det er herlig nå når Tvillingene (Tasle og IQ) er voksne å sindige - det er stor forskjell på én og to valper samtidig

haha, nei - jeg føler meg ikke truffet - jeg poengterer at om jeg skulle latt naturen gå sin gang, å latt henne velge den hannen hun VILLE ha, så hadde jeg fått far/datter parring, å det finnes det jo ingen logikk i, fra naturens side, right? Både tispen og hannen hadde parret før, - å det gikk nok mest på kjemi. Å helt seriøst, tror du tispen VET hvem sine valper hun bærer frem? Å hva skjer den dagen du finner en hannhund i ett annet land, å muligheten for parring IKKE er til stedet, lar du vær å insiminere av prinsipp da? - for i teorien går det inn under det samme. - Insiminering er insiminering, - du vet jo ikke om tispen vil bære frem valpene til en eventuell avlspartner, om de aldri får truffet hverandre...

Hvis jeg skulle latt henne parre den hun ville - hadde jeg fått en far/datter parring. Men hey - neste gang skal jeg la være å tukle med naturen å la det gå sin gang!