Antonius

Vær også oppmerksom på at noen tisper kan ha såkalt "tørr løpetid", dvs at det kommer svært lite eller ikke noe blod. Jeg hadde det selv på en tispe en gang og pådro meg derved en tjuvparing med påfølgende abortsprøyte. Ikke morsomt! Når jeg har hannhund i huset (eller omgås hannhunder) følger jeg derfor også med på andre tegn: Atferd hundene i mellom, markering, hovne kjønnslepper osv.

Hos meg tok det en drøy uke før det slo ut, men så har altså han som var på utstillingen ikke hatt merkbare symptomer. Jeg regner likevel med at han har tatt med seg og spredd smitten. Mine eldre hunder har hatt kennelhoste før og de blir vaksinert med jevne mellomrom. det kan vel derfor hende at de har opparbeida seg noe immunitet..

Var det Kongsberg-utstillingen du var på, Klematis? Jeg har (sannsynligvis) også fått kennelhoste i huset, men foreløpig er bare en hund syk. Jeg var på Kongsberg med en hund, men han virker frisk og pigg. Husets yngste har imidlertid harket og brekt seg nå i en drøy uke. Jeg har vært hos veterinær med henne. Veterinæren kunne ikke fastslå noe sikkert, men hadde kennelhoste som mest sannsynlig. Hun har ikke fått noen medisin, men er heller ikke veldig berørt. Hun ble vaksinert tidlig i september og skal jo slik sett være relativt god beskyttet. Hun harker mindre nå, så jeg regner med at det er på retur. Vi har pga smittefaren tatt en tidlig juleferie fra all trening i hundeklubben (og varslet de vi trente med før sykdomsutbruddet). Foreløpig er det ikke meldt inn andre syke i miljøet, så vi håper at vi ikke har smittet noen videre.

Er ERG-testing noe annet enn vanlig øyelysning? Hvordan gjøres det i såfall. Og er det tilgjengelig for alle raser? Har søkt på nett, men finner ikke så mye info.

Glemte å si noe om hypothyerose: Har ikke hørt noe om det direkte, men med en slik diagnose blir jo pels og hud ofte i dårligere forfatning. Det er jo derfor logisk å tenke at det også kan gå ut over pigmenteringen.

Alder, først og fremst. Liksom vi mennesker blir grå og at gråfargen viser seg først f eks i tinningen. Og så er det selvfølgelig individuelle forskjeller - som hos mennesker: Noen blir grå i tidlig alder, andre beholder full pigmentering hele livet. På en av mine raser - dvergschnauzer sort - kommer pigmentmangelen svært tidlig hos noen. Av og til før de er fylt 1 år. En hund som beholder pigmentet bra fram til 1,5 - 2 år vil som regel fortsette å være relativt svart fram til aldersgråningen setter inn. Det finnes en teori om at det eksisterer er såkalt "avblekingsgen". Hos hester er jo et slikt avblekingsgen vært kjent lenge - føllene er født mørke, men ender opp som lyse skimler eller som helt hvite. Overgang fra svart til brun på noen raser kan også ha noe med maten hunden spiser å gjøre. Det snakkes om at noen proteiner kan gi slike utslag. Bl a skal for som inneholder mais gi brunfarge i pelsen. På dvergschnauzer sort ser vi ofte at unghundene har brunt i beinhårene, men de kan bli helt sorte igjen når de blir eldre. Koblet opp mot proteinteorien kan jo dette skyldes at unghundene får mer proteinholdig mat. Men dette er rykter eller i "synsing" - jeg har ikke noe vitenskapelig belegg for dette.

Som nevnt over her så er det bare en av de voksne som kan bli BIR - forutsatt at det er samme rase. Unntaket er på noen få utstillinger hvor de også kårer BIR Junior, men hvis hunden din går i unghundklassen kan du være helt trygg. Et mer aktuelt problem er vel om hundene dine er av forskjellig kjønn. Da kan det være at du skal inn til BIR/BIM bedømming med begge to (hvis de blir henholdsvis beste hannhund og beste tispe). Nå skal det legges til at det hender at forhåndsbedømmingen i gruppene starter mens forrige gruppe er i hovedringen. Det kan bety at du blir ropt inn til forhåndsbedømming av voksengruppa mens valp holder på i hovedringen. Men da skal du ha maks uflaks. Jeg stiller to forskjellige raser (i to forskjellige grupper) og på Norsk Vinner måtte jeg ha handler på den ene pga kollisjon. Jeg fikk en juniorhandler til å ta den ene hunden. De trenger trening med forskjellige raser, og kanskje med unntak av de helt ferskeste, så er de dyktige.

Jeg skal stille en sort dvergschnauzer som jeg har på lån fra Sverige i en periode (kun lørdag). Han er svensk og dansk champion, så vi krysser fingrene for at det norske championatet kan innrulleres i løpet av høsten.

Interessant! Hvordan fungerer disse lekene? Er det mye tilrettelegging? Hvor mye tid må man regne med at det tar? Trenger hund eller fører noen forkunnskaper?

Brasiliansk terrier: Sitte på skuldra som en annen papegøye. Jeg trodde det var bare min hund helt til jeg så bilder ringside fra en utstilling i Brasil. Der satt både den ene og den andre hunden oppe på eierens skulder/rygg.

Ved det siste forsøket nå fikk tispa herpesvaksine tidligere i løpetia. På de tidligere forsøkene har ikke herpesvaksine blitt gitt. Den siste tispa fikk sitt første kull da hun var litt over 2 år. Da brukte jeg min egen hannhund og paringen skjedde i egen hage. Hun var svært så villig. Tispa er nå drøyt 4 år. Denne gangen reiste jeg nesten til Stockholm. Hannhunden har flere kull bak seg og de gikk godt over ens. Men selve paringsforsøket er halvhjertet og de går fort lei den slags aktivitet. På en tidligere tispe der jeg også skulle bruke egen hannhund, gikk hannhund og tispe og la seg rygg mot rygg i senga for å sove på det tidspunktet de egentlig skulle pare i henhold til progesteronprøvene. Det har vært flere forskjellige hannhunder inne i bildet og når det ender med inseminering, blir sæden testet der og da.

Enda en oppdatering fra meg: Tispa er tom. Siden jeg har en historie med flere tisper som jeg har problemer med å få flere enn et kull på, leiter jeg nå etter eksterne årsaker. Jeg har beskrevet historikken mer i denne tråden: http://hundesonen.no/forum/topic/79190-tispe-som-ikke-faar-eggloesningikke-tar-seg/#entry1931428

Jeg har dessverre blitt "ekspert" på infertile tisper. Hos meg går det bra med første kull når jeg parer de rett etter fylte to år (liten rase - tidlig modne). Normal paring og gode, store kull. Men når jeg forsøker et kull nr 2 ved 3 - 4 års alder, blir det problemer allerede under paring. Svak brunst, halvhjertet forsøk på paring (omtrent slik du beskriver) og ingen valper etter inseminering. Det har gått på omtrent samme måten nå med hele 4 tisper, så jeg er ganske fortvilet. Ved noen anledninger har jeg fått full oppfølging av veterinær med tester osv. Ved en anledning ble insemineringen foretatt av en av ekspertene på veterinærhøgskolen. Nå sist av en meget rutinert svensk veterinær. Mine tisper har stort sett normale progesteronverdier, men selv om de da er inseminert på optimalt tidspunkt i forhold til progesteronverdiene, er de altså tomme. 3 av de 4 tispene mine er i slekt på morssiden (mor/datter + mormor/datterdatter, der mor og mormor er samme hund), men med utavl på farssiden. Rasen har forøvrig sjelden problemer med forplantningen. Jeg leiter selv etter årsakene til at mine tisper er infertile og har "forsket" en del for å finne årsaker. Det alle trekker opp som den mest sannsynlige årsaken er genetiske forhold, deriblant også innavlsproblematikk. Det som tilsier at det ikke handler om genetikk i mitt tilfelle, er at de får sitt første kull etter normal paring og drektighet. Store kull for rasen har det også vært. "Forklaringsmodell" nr 2 er interne forhold i flokken. I en ulveflokk er det bare alfa-tispa som parer. Tispene med lavere rang utvikler ikke full løpetid. Jeg har lurt på om dette er årsaken hos meg og har derfor omplassert 2 tisper, men forholdene har ikke endret seg selv etter lang tid. Selv leiter jeg nå etter eksterne årsaker i form av "forurensninger". Hovedmistenkt nr 1 er bruk av sprøytemidler i området rundt der jeg bor. Langs alle turmuligheter jeg har fra mitt hus, brukes det hyppig sprøytemidler, enten direkte på veikantene eller på nærliggende jorder. Det har kommet noen alarmerende forskningsrapporter om at f eks ugrassmiddelet RoundUp kan gi infertilitet ved lang tids påvirkning av kjemikaliene. Men våre myndigheter støtter seg dessverre fortsatt til produsentens egne forsikringer om at dette er helt ufarlig. Jeg har også litt for høye radon-verdier der jeg bor, men det man er redd for med radon er lungekreft (hos mennesker)- ikke infertilitet. Jeg jobber for å finne et laboratorium som kan sjekke vevsprøver fra mine hunder for å se om de har forekomster av stoffer som ikke skal være der. Pr nå ser dette litt umulig ut, men jeg har ikke gitt opp helt. jeg jobber også for å få de som sprøyter til å varsle slik Mattilsynet sier at de skal dersom det sprøytes på områder som er allment tilgjengelig. Jeg har også en ny tispe på gang fra helt nye linjer. Hvis historien gjentar seg der, synes jeg at jeg har svært godt hold for å si at det her må være noen eksterne årsaker. Så til spørsmålet ditt: Veterinærhøgskolen har eksperter på fertilitet hos hund og kan foreta en fertilitetsutredning. Men jeg tror du er litt seint ute i forhold til løpetia nå. Og det innebærer jo at du har en rimelig avstand til høgskolen og er villig til å investere litt tid og penger. Mulig at det kan forenkles noe ved at din lokale veterinær står for en del av prøvetakningen, men det kan du jo diskutere med dem. Hvis du har avlsforsikring på hunden, kan det hende at forsikringen kan dekke noe av fertilitetsutredningen. Ellers ville jeg tatt en prat med oppdretteren av din tispe og forhørt meg litt om fertiliteten i linjene. Hvis det er andre hunder i de linjene som har samme problem, kan du jo anta at svaret på problemet ligger i det genetiske. Skulle du begynne å tenke i de samme baner som jeg gjør ang ekstern forurensning, er jeg interessert i å holde kontakten med deg og å vite mer om forholdene hos deg. Kanskje står vi sterkere sammen......

Skulle gjerne vært på Bø med brasilianeren i klasse 2 og debutert med dvergschnauzeren i klasse 1, men venter løpetid på brassen så da har jeg ikke meldt på noen av dem. Lykke til alle som skal starte!

En variant av "fit-paws" som er nevnt over her: Bruk en pilates-ball beregnet for mennesker. Hvis hunden er en tervuren, bør ballen være relativt stor. Få hunden til å sette forbeina opp på ballen og etter hvert trille ballen rundt med forlabbene på ballen og bakbeina i bakken. Men bare svært korte økter i starten.......

Jeg har aldri hatt vanlig våteksem på mine hunder, men så vidt jeg har skjønt, så dekker vanligvis våteksem et større område av huden. Og blir jo da også tilsvarende vanskelig å behandle med salver eller som jeg bruker: Grønn leire. Hotspot har begrenset utbredelse - omtrent som en 5-krone, men det kan til gjengjeld sitte ganske dypt. Jeg vil anta at det handler om to relativt like bakterier, men er usikker på dette.

Kan minne litt om såkalt "hotspot". Det er en variant av våteksem, men brer seg ikke så mye utover. Jeg har hatt en hund som fikk hotspot fra tid til annen. Veterinæren ga meg fusidinsalve eller krem, men etter hvert ble bakteriene resistente. Jeg gikk derfor over til grønn leire som kan kjøpes på tube i helsekostbutikken. Jeg smører det på og det tørker ut hotspoten. Jeg lar leira sitte på til den detter av av seg selv. Da har det kommet ny, fin hud under. Det tar 1 - 3 dager før man ser at betennelsen er på retur - skurven blir sittende noe lenger.

Hvis hun har vært vant til å stå i bur/være på et begrenset areal sammen med en annen hund, kan jo reaksjonen nå komme fordi hun har blitt aleine. Hunder er flokkdyr og liker seg ikke aleine - ihvertfall ikke uten gradvis tilvenning.

Dårlig pels kan ha mange årsaker. Sykdom, hormonsvingninger, for osv. Har du tatt en titt på huden hennes? Hvordan virker den? Virker den tørr? Flasser hun? Dårlig hud og dårlig pels henger ofte sammen. Når det gjelder sykdom, så kan f eks lavt stoffskifte gi dårlig pelskvalitet - gjerne i kombinasjon med en uopplagt hund og en hund som blir tykk selv på svært lite mat. Men det er ikke alltid at alle symptomene viser seg samtidig. Spesielt tispene varierer mye i pelskvalitet med utgangspunkt i hormonsvingninger. Ei tispe som har hatt valper, vil som regel gå inn i en kraftig røyting rundt den tiden hvor hun avvender valpene (altså ca 4 mnd etter løpetid). Siden mange tisper er innbildt drektige, vil nok dette også kunne slå ut selv om hunden ikke har hatt valper. Men jeg vil anta at røyteperioden da kan komme noe tidligere, f eks 2 - 3 mnd etter løpetid. Når det gjelder foret og kosttilskudd, så er min erfaring at utslag på pelskvalitet først blir synlig etter lang tid (opp mot et halvt år). Ikke alle for passer til alle hunder, så det blir å prøve seg litt fram. Generelt sett velger jeg et ikke alt for magert for og vurder også hvor lett opptakelig foret er for hunden. Ellers gir vel for med f eks laks som proteinkilde ofte god pels. Det første kosttilskuddet jeg ville prøve er olje i en eller annen form. Det blir jo litt av samme effekten som det jeg nevner når det gjelder maten - litt mer fett. Fiskeolje og sel olje er jo mye brukt, men kokosolje har også svært god effekt på pels. Ut over olje, finnes det en mengde kosttilskudd som reklamerer med god effekt på pels, men det skal jo egentlig være unødvendig når man bruker et godt for i utgangspunktet. Pelspleieprodukter kan nok også spille inn, men hvis pelsen blir dårlig pga sykdom eller "mangler" i maten, vil ikke pelspleieprodukter kunne rette opp så mye.

Dårlig pels kan ha mange årsaker. Sykdom, hormonsvingninger, for osv. Har du tatt en titt på huden hennes? Hvordan virker den? Virker den tørr? Flasser hun? Dårlig hud og dårlig pels henger ofte sammen. Når det gjelder sykdom, så kan f eks lavt stoffskifte gi dårlig pelskvalitet - gjerne i kombinasjon med en uopplagt hund og en hund som blir tykk selv på svært lite mat. Men det er ikke alltid at alle symptomene viser seg samtidig. Spesielt tispene varierer mye i pelskvalitet med utgangspunkt i hormonsvingninger. Ei tispe som har hatt valper, vil som regel gå inn i en kraftig røyting rundt den tiden hvor hun avvender valpene (altså ca 4 mnd etter løpetid). Siden mange tisper er innbildt drektige, vil nok dette også kunne slå ut selv om hunden ikke har hatt valper. Men jeg vil anta at røyteperioden da kan komme noe tidligere, f eks 2 - 3 mnd etter løpetid. Når det gjelder foret og kosttilskudd, så er min erfaring at utslag på pelskvalitet først blir synlig etter lang tid (opp mot et halvt år). Ikke alle for passer til alle hunder, så det blir å prøve seg litt fram. Generelt sett velger jeg et ikke alt for magert for og vurder også hvor lett opptakelig foret er for hunden. Ellers gir vel for med f eks laks som proteinkilde ofte god pels. Det første kosttilskuddet jeg ville prøve er olje i en eller annen form. Det blir jo litt av samme effekten som det jeg nevner når det gjelder maten - litt mer fett. Fiskeolje og sel olje er jo mye brukt, men kokosolje har også svært god effekt på pels. Ut over olje, finnes det en mengde kosttilskudd som reklamerer med god effekt på pels, men det skal jo egentlig være unødvendig når man bruker et godt for i utgangspunktet. Pelspleieprodukter kan nok også spille inn, men hvis pelsen blir dårlig pga sykdom eller "mangler" i maten, vil ikke pelspleieprodukter kunne rette opp så mye.

Min brasilianske terrier fikk Cacib og ble BIR. Det var bare 2 brasser påmeldt. Vi ble uplassert i gruppa. Men vi startet også i agility klasse 1. To av løpene våre var ganske bra, mens de to andre var litt middelmådig. Siden vi hadde 4 godkjente resultater i løpet av de 2 dagene, var vi med i konkurransen om tittelen Drammensmester kl1 Small og der fikk vi jammen 3. plass. Norges beste brasilianske terrier i agility (den eneste norskeide brassen som har startet offisielt hittil - hehe)!

Jeg er veldig glad i disse: http://www.trekkinn.com/utend%C3%B8rs-fjell/keen-venice-h2-midnight-navy---hot-coral-woman/582821/p?utm_source=google_products&utm_medium=merchant&id_producte=689037&country=no&gclid=CJWSleGYh8YCFYILcwodyZwALQ&gclsrc=aw.ds Jeg får også lett gnagsår, men disse går greit - selv når de er helt nye. Fordelen med disse er at de har en solid tåkappe. Det gjør at kløner som meg ikke blir skadet om jeg sparker borti ting og tang på turen.

Det var snodig med to så like historier - i alle ledd! Jeg er også veldig nøktern til om det blir valper eller ikke. Håper selvfølgelig på uttelling, men lever med det om hun går tom også.

Hvordan går det med trådstarter? Her er en liten oppdatering fra meg: Hadde beregnet avreise til Sverige onsdag 27. mai (dag 14). Var hos veterinær lørdagen før og ble da anbefalt å reise allerede søndag. Tispa ble da kun testet med utstryk. Hannhund og tispe var interessert i hverandre (leik og legging av hale) og forsøkte litt halvhjertet på paring både søndag, mandag og tirsdag morgen (de var sammen en stund ca 3 ganger pr dag). Så fort hannhunden var i nærheten av skjeden, trakk hun seg og hannhunden var "høflig" og tvang seg ikke på. Tirsdag oppsøkte vi veterinær. Der ble blodprøve tatt og sjekket på stedet. Blodprøve tilsa at tispa burde pares enten den samme dagen eller dagen etter. Vi forsøkte videre med naturlig paring, men begynte også å undersøke muligheten for inseminering. Vi endte med inseminering i onsdag (14. dag). Jeg ble værende hos hannhundeier fram til fredag i tilfellet testene skulle være misvisende og det fortsatt var for tidlig. Men det ble ingen naturlig paring. Hvorfor det ikke ble noen naturlig paring er jeg usikker på. Begge hundene har paret naturlig tidligere. Tispa var heller "billig" på sitt første kull, men da brukte jeg min egen hannhund og paringa skjedde hjemme i egen hage. I ettertid har hun vært igjennom en historie med en sprukken analkjertel. Da traff vi en særdeles urutinert og klønete veterinær. Hun kan ha blitt redd for bakparten sin etter det, men dette er jo bare spekulasjoner. Hannhunden har flere kull bak seg i Sverige. Han er ikke den mest påtrengede typen, men hadde tispa stått ordentlig på det avgjørende tidspunktet, regner jeg med at han hadde fikset biffen. Heldigvis traff vi en meget dyktig, rolig og flink veterinær som foretok insemineringen. Jeg hadde regnet med at min litt pripne dame ville slå seg helt vrang under insemineringen, men da sto hun bare helt rolig og lot veterinæren ordne opp (det så nesten ut som om hun nøt det). Dosen ble lagt rett inn i vagina. Jeg fleiper litt med at hun er som noen andre moderne kvinner: Hun vil ha barn, men vil ikke ha noe med faren å gjøre... Nå venter jeg spent på om det blir resultater av våre anstrengelser...

Jeg får kaste inn en rase til i samlingen: Brasiliansk terrier. Utseendemessig mye lik DSG, men lettere bygget. Dette er en mild variant av terrier: Lettlært, vennlig og våken. I rasebeskrivelser står det noen ganger at den kan være reservert ovenfor fremmede, men det er ikke mitt inntrykk. Jeg opplever de som sosiale og kontaktsøkende. Mitt eksemplar er litt av den forsiktige sorten, men hun hopper likevel glatt opp i fanget til fremmede mennesker og slår seg til ro der om hun får lov.