Antonius

Hvis dere vil forske mer på rasen, kan jeg anbefale et par Facebook-grupper: Brasiliansk terrier i Norge og Terrier Brasileiro World Wide. I Sverige og Finland heter rasen forøvrig Terrier Brasileiro - greit å vite hvis man skal google. På engelsk går det vel mest i Brazilien terrier.

Mud: I rasestandarden står det et de kan være reserverte ovenfor fremmede, men jeg synes ikke dette er utpreget. Min er ihvertfall ikke det og de jeg har truffet av andre eksemplarer fremstår heller ikke slik. Men de er vare og på en måte følsomme og de "leser" nok raskt om de har å gjøre med folk som de kan stole på eller ikke. Og så handler det selvfølgelig om sosialisering både hos oppdretter og de første ukene i nytt hjem. Når det gjelder antallet registrert, så glemte jeg å si at i Finland har rasen blitt ganske stor. Det var en finne som tok med seg de første eksemplarene til Europa. På verdensutstillingen i Helsinki i fjor var det mønstret over 70 BT's og det er ny verdensrekord. Brasilianerne har ikke mønstret mer enn litt over 50 på egen jord så langt. Om BT passer til din familie avhenger litt av om de har forståelse for varheten hos rasen. Jeg driver også med dvergschnauzer og til en typisk barnefamilie der det av og til er høyt støynivå og mye som skjer, tenker jeg nok at dvergschnauzeren er mer aktuell som type. Mokken: Ja, jeg opplever rasen som relativt homogen til å være såvidt fåtallig. Det har vært litt diskusjon mellom Brasil og Europa rundt rasens bygning, men det har roet seg nå. Mye skyldtes en banal (men vesentlig) oversettelsesfeil av standarden i FCI, men den er nå rettet opp. Det er også noen som ønsker at rasen skal ha noe mer masse - selv liker jeg det lette og elegante preget, men ønsker ikke at det blir mynde utseende på rasen. Mentalt synes jeg også altoverveiende at det står bra til, men det er nok på det området jeg som mulig fremtidig oppdretter vil ha størst fokus. Min forsiktige hund fungerer og hun har rimelig fornuftige reaksjoner når hun føler seg litt presset, men marginene er ikke alt for store før man er over i reddhet og angst. Pr i dag er det ingen krav om testing i rasen, men det blir mer og mer vanlig at det gjøres. Øyelysning og gentest i forhold til den rasespesifikke muskel og skjelletsykdommen er nok mest vanlig. I Finland er det også flere som mentaltester hundene sine, og da håper jeg flere etter hvert kommer etter. Den rasen de som oftest blir forvekslet med er dansk/svensk gårdshund, men brasilianeren er i hovedsak noe letter bygget.

Ja, du har nok delvis rett. Men det finnes jo flere relativt myke terriere - bedlington og manchester er vel heller ikke av de råeste. Forøvrig er det selvfølgelig store individuelle forskjeller....... Brasilianeren er en gårdshundtype og en typisk varsler. Den skulle si i fra når noen eller noe nærmet seg gården. Til det trengtes en årvåken og alert hund, men ingen skarphet. Når alarmen var utløst, skulle den større og tregere (og skarpere - rasen er forbudt i Norge) Fila Brasileiro overta vaktholdet og forsvaret av gård og grunn. Jeg valgte rasen nettopp fordi jeg ville unngå de litt korte luntene jeg ser hos noen andre terriere. Mitt eksemplar er i overkant forsiktig og mild. Siden jeg driver aktivt med agility og rally, kunne hun med fordel vært litt tøffere miljømessig, men vi jobber med saken. Hun ville imidlertid fungert utmerket som familiehund - hun er meget hengiven og svært lett å ha med å gjøre i hjemmemiljøet. Pr i dag er det 10 BT's registrert i NKK. Det ble født et kull i november (kull nr 2 på norsk jord), så når disse blir registrert øker antallet til 14. Men det finnes en noen importer fra Danmark, Sverige og Finland som ikke er omregistrert. Jeg regner med at antallet totalt nå ligger et sted mellom 20 og 30 ink de små valpene.

Den Brasilianske terrieren er som navnet tilsier fra Brasil. Helhetsinntrykk Helhetsinntrykket er en lettbygd, harmonisk og stram hund. Kvadratisk med rundere linjer enn en foxterrier. Adferd/temperament Livlig, leken, spenstig, lettlært ,våken og hengiven. Mentalt er rasen relativt myk og trenger en kjærlig og mild oppdragelse. Til gjengjeld går de vanligvis godt sammen med andre hunder og de trives som regel svært godt med barn. De tilpasser seg også gjerne andre dyr i familien. Pels og farge Glatt, kort pels. Tricolor – hvit med svarte, brune eller blå tegninger. Størrelse og vekt Mankehøyde: Hannhunder: 35-40 cm Tisper: 33-38 cm Vekt: Maks. 10 kg Bruksområder: Rasen er allsidig og lettlært og kan benyttes til de fleste hundeaktivi-teter/sporter. Med sin spenst og livlighet, vil den passe svært godt til f eks agility og freestyle. Helse: Jevnt over en sunn og frisk rase. Det finnes en egen, rasebundet muskel/skjelettsykdom, men syke valper er lette å identifisere tidlig og vil bli luket ut hos oppdretter. For øvrig kan vanlige sykdommer hos små raser forekomme, som f eks Patella Luksajon, øyelidelser og tannproblemer. Utbredelse: Rasen er fortsatt fåtallig i Norge, men norsk oppdrettede valper vil være tilgjengelig fra tid til annen. I resten av Skandinavia har rasen fått godt fotfeste og da spesielt i Finland. Det er også god kontakt med moderlandet Brasil og en del avlshunder importeres direkte fra derfra.

Tror det er flere svensker som driver med begge rasene, ja. F eks Sofalex startet vel opp med DSG, men har gått mer over til BT etter hvert.

Ja, DBHK. Jeg trodde de var laget på en lokal bedrift...tydeligvis en misforståelse. De fungerer ihvertfall bra, men kr 200,- pr stk var ille dyrt.

Vi har fått laget skiltholdere på et blikkenslager-verksted. Tror ikke det var dyrt, heller. De er "møneformet", men med små innbretter i nedkant og på sidene. Skiltene settes inn ovenfra og de holder seg på plass.

Detter han ut så fort dere entrer stedet der agilitykonkurranse foregår eller er det først når dere passerer ringbåndet? I det første tilfellet kan det jo tyde på at det er settingen med masse hunder, lyder og "uoversiktelighet" som er problemet. I det andre tilfellet er det mer sannsynlig at han reagerer på deg og din nervøsitet (med mindre han har en dårlig opplevelse bak seg som har gitt han "traume"). Men uansett må han på noe vis utsettes for belastningen slik at han etter hvert blir fortrolig med at dette er OK. Din mentale innstilling er også viktig. Hvis han er miljøberørt, må ikke du forsterke det ved å bli irritert og oppgitt fordi miljøet ikke er så godt tilrettelagt som du gjerne skulle ønske. Da må du anse ethvert litt vanskelig miljø som en positiv anledning til at dere kan få trene på problemet og du må oppsøke slike miljøer. Hvis det er din nervøsitet som er problemet, er det også noe du må løse i kombinasjonen mellom din mentale innstilling og at han venner seg til å jobbe selv om fører virker litt skremmende på han. Flere klubber arrangerer uoffisielle treningskonkurranser der det er mulig å delta også om man tilhører andre klubber og til en grei pris. På FB-sia for agility kan du jo spørre deg litt for etter uoffisielle konkurranser. Og finner du ikke konkurranser, kan du kanskje få delta som gjest på noen treninger i en annen klubb. Det at hunden er vant til at agility er agility uansett hvor det foregår, er en stor fordel. Selv har jeg en svært forsiktig hund som er var for alt som skjer rundt henne. Jeg lagde derfor et "desensitivitesprogram" for henne. Det innebærer at vi oppsøker det som forstyrrer henne (f eks hunder som bjeffer og hopper) og trener med masse belønning i nærheten av disse. Mens jeg før ble irritert og oppgitt over bråkete hunder (fordi de ødela for min hund), blir jeg nå glad og positiv: det gir oss jo en fin anledning til å trene. Jeg er ikke sikker på hva som har hatt størst betydning for framgangen vår: Min endrede mentale innstilling eller selve treninga. Uansett har vi hatt en fin framgang og hun tåler veldig mye mer i miljøet nå. I tillegg har jeg meldt meg på kurs og treningskonkurranser andre steder enn i "hjemmeklubben". Det har også vært svært nyttig.

Siden du liker DSG, kan jeg jo også tipse deg om en av "mine" raser: Brasiliansk terrier (el terrier brasileiro). De er nok ganske like DSG både av utseende og gemytt (de er ikke helt typiske terriere), men de er noe lettere bygget og mitt inntrykk er at de er mer homogene i eksteriøret. BT er livlig, aktiv, meget lettlært og arbeidsvillig. Men de liker også å krølle seg sammen i senga si eller i sofaen (helst godt inntil menneskene sine). Fortsatt er det bare 10 BT'er registrert i NKK og ikke så lett å få tak i norskfødte hunder. Det er et kull nå som vil være leveringsklart om ikke så lenge, men siden du planlegger valp til sommeren er jo ikke det så aktuelt. I Finland har imidlertid rasen blitt "stor" og det er også en del oppdrett i Sverige og Danmark, En herlig rase som fortjener å bli mer kjent.