rosinbolle

Oberyn. Fordi han er heit.

Så spennende! lykke til!

Three headed dragon = Jon, Daenerys og baby Targaryen, tipper jeg. Og herregud herregud herreguuuuud, for en episode!

Når i natt slippes egentlig episoden?

Jeg jobber 9-14.45 for tida, så jeg synes det er chill å komme seg ut i tide. Det endrer seg nok den dagen jeg jobber hele dager igjen, men hurra for fleksitid!

Ingen sovebaby her heller. Hun sov godt om natta de første månedene, og så begynte hun å våkne i femtida om morgenen. Bare korte dupper på dagen hele veien. Og så tok det av med mange oppvåkninger om natta. Det roa seg litt da hun kom ned i én dupp ved ti måneder, nå kan vi sove til sju med to-tre amminger i løpet av natta, og et par på kvelden før jeg legger meg. Det kan jeg leve med, det er utrolig hva man blir vant til. Spørs hvor bra jeg kommer til å fungere på jobb da, men vi får se

Bæretøy og babyteppe Tror ikke jeg fikk noe som helst til meg selv, men jeg tror ikke jeg trengte noe spesielt utenom brystpumpe ( sykt nyttig!) og klær som passet etter graviditet. For det hadde jeg ikke

Har visst en ettåring i hus! Astrid ble ett år i går Lille babyen min er plutselig en stor baby.

Fast leggetid funker ikke her. Snart ett år, men det varierer veldig med mengden søvn på dagen når hun våkner om morgenen og når hun bør sove om kvelden. Jeg gidder ikke å "krangle" en baby som ikke er trøtt i seng, i hvert fall. Da kan vi heller ha det hyggelig på stua fram til hun er trøtt nok

Twist Han er så herlig!

Gratulerer!

Vi har ikke hatt rede. Hadde kanskje vært nyttig, men det ble bare ikke noe av. Innen vi fikk lånt et for å teste om frøkna sov bedre kjent et så var hun blitt for lang

Finne fram er mye artigere enn å pakke bort. Tenker liksom "neeeih, har du vokst ut av denne allerede, du er jo så søt med den!" og "oooh, men i neste størrelse har vi jo MASSE fint". Barneklær er litt gøy. Min lille sprellemann skravler og lager lyd hele tida, det har hun gjort hele veien. Ikke så mange ord ennå da, hun er bare 10,5 måneder. Men hun hermer toneleie mye, har en spørrende pipelyd når hun vil ha hjelp til noe, sier mamma (mest til meg, men og litt til pappa og mormor), smatter når hun vil ha mat, sier drrr med leppa til biler, og flere andre "ord" som KAN være tilfeldig eller bevisst uten at jeg er sikker. Til gjengjeld kan hun ikke å krabbe ennå, men åler mye på magen. Unger er veldig forskjellige og mye et normalt Elsker denne alderen! Det skjer så mye! Og det beste er at hun har skjønt forespørselen "kan mamma få kos?" Jeg får mange gode koser

Jeg synes at en slik hund ikke er en hund man ønsker å ha i samfunnet vårt. Den er farlig. Det er helt legitimt å ønske å avlive, for man orker ikke å tilpasse livet sitt rundt hunden over lengre tid. Ikke er det riktig heller, for din egen skyld. Du skal leve og ha det bra, du også! det er ingen lett avgjørelse!

Jeg har behov for barnefri noen timer innimellom, fordi det er godt å sove og få være litt for seg selv. @Absolute EntertainerJeg har forresten ei biologisk søster og to adopterte søsken fra India. Mine foreldre adopterte til tross for at det ikke var noe problem å få egne barn. Jeg skjønner heller ikke hvorfor det er så ufint å spørre hvorvidt adopsjon er en mulighet. Det kommer vel fordi det blir gitt uttrykk for at det er en belastning å prøve så lenge, og adopsjon er en annen måte å få barn på. Man spør av omtanke, ikke for å være slem eller stikke nesa si borti ting man ikke har noe med. Jeg skjønner godt at man ønsker biologiske barn og har aldri vært ufrivillig barnløs selv. Men min mor har i hvertfall fortalt at hun har hatt samme råforelskelse i alle sine fire barn, adoptert eller biologisk. Så at folk spør når man er så åpen er kanskje noe man må regne med, selv om man blir lei av spørsmålet. Jeg unner deg uansett veldig, veldig, veldig en vellykket graviditet og et nydelig barn!

Oooh, hvilket for? Flink Twistus!

Biltema har frostspray som vi har brukt på vårt vindu. Det stinker mens det tørker da. Men da slipper man knot med kanter.

150 kr for hver av 100% positiv hverdagslydighet og problemløsning, 100,- per stykk resten eller gi bud. Kan ordne pakkepris ved kjøp av flere. Kjøper betaler porto ved sending. Gode bøker i god stand, mye interessant lesning å finne her

Vi brukte nesten ikke vippestolen og hadde ikke babynest eller bleiebøtte. Men vi har elsket newbornsetet til Stokke, bæresjal og sele har vært gull, vogna og vinterposen hadde vi ikke klart oss uten, heller ikke bilstolen og bilstolposen. Hos oss var bilstolposen nødvendig for å få Astrid til å trives (les: slutte å skrike) i bilen. Og gulpekluter i massevis i starten. Foretrakk de fra IKEA (heter himmelsk), de er store. Babygymmen brukte vi masse fram til Astrid var 6 måneder. Sprinkelsenga prøver vi å bruke nå, men lite suksess. Den er et utmerket gjerde til senga da, så baby ikke faller ut. Har brukt mye penger på smokker, men det er jammen meg bortkasta. Samme med flasker, men de var i hvertfall gratis. Brystpumpe er genialt, vil anbefale å i hvertfall ha en manuell liggende i tilfelle. Jeg digger den elektriske også, men hver til sitt bruk. Har lånt bort min elektriske nå, men har fortsatt manuell pumpe liggende (håndmelking er skikkelig styrete, synes jeg). Ammeinnlegg i ull er bare tull, synes jeg. Hadde ikke klart meg uten ammesinglettene mine da, personlig foretrekker jeg å bruke det framfor bh. Lykke til, @Krilo og alle dere som snart får bebiser!

@Pixie Marko var helt håpløs på passering av andre hunder til han bikka to. Nå går det stort sett fint, så lenge det er litt mer avstand enn to meter mellom. Det som funker her er å bare gå på, uten å forberede meg så mye i kroppen. Jeg tar ham bare i kort bånd og går. Det hjelper også stort å ha barnevogn i mellom, men det er det vel ikke alle som trenger. Litt upraktisk å drasse på hvis man ikke har baby Jeg syntes det var krise med brølape i starten, spesielt fordi hunden er "stor" og jeg syntes det var flaut om noen syntes han var skummel. Men jeg har lagt merke til at det stort sett ikke er min som bjeffer først. Det er kjempevanlig at hunder tuller ved passering! Det er egentlig ikke er særlig stort problem (selv om det kan føles sånn ut på toppen av alt), med mindre han faktisk får tak i bikkjene og det faktisk blir slåssing. Kanskje har han det bare i kjeften. Bitinga er litt verre, det skjønner jeg. Hvor hysterisk er han egentlig på pelsstell og kloklipp? Kan han bestikkes? Sånn ideelt sett så skal de bare godta det, men jeg er litt mer i den gata at man gjør det som funker. Selv har jeg bestukket bikkja mi med skinkeost på tube (med osteassistent mens jeg klipper), da kan jeg klippe klørne ofte uten særlig drama. Kanskje en eller annen sånn løsning funker for dere også? Og når det kommer til sofa, har du prøvd å lære ham en gå ned-kommando? Eller er det snakk om å tuppe ham ned? Kan du bruke dritbra belønning (det beste Uno vet) mens du sier "gå ned" konsekvent en periode? Det krever ikke så mye mer enn at du har godbiter liggende klar i ei skål på sofabordet (med lokk, om nødvendig). Nå er hunden min en terv og dermed litt mer "sir yes sir" av natur enn tibbe, men kanskje et Uno typen som trenger litt bestikkelser i akkurat de situasjonene.

Jeg kan skrive under på at hyppige veiinger og dårlig vektoppgang gir stress. Jeg var nesten allergisk mot helsestasjonen en periode og bytta helsesøster fordi hun første stressa meg så voldsomt med mat. Men det blir ikke bedre av å veie og veie og veie. Jeg fikk beskjed bla. om å legge inn en ekstra amming på et tidspunkt hvor jeg amma 14 ganger i døgnet. Så da lurte jeg på når i all verden jeg skulle få til det... Nå har vi riktignok strevd ganske mye med vekta fra 3-7,5 måneder, uten at vi helt skjønner hvorfor, men nå ser det i hvert fall ut til å ha snudd. Mi har vært fornøyd og blid og utviklet seg fint hele veien, men hun ser ut til å ha funnet seg en ny, lavere kurve nå. Men vår nye helsesøster er veldig avslappet og mener at så lenge hun utvikler seg fint, er aktiv og ikke ser mager ut så går det bra. Kom innom en gang ekstra mellom 8 og 10 måneder, så vi følger med... To ganger i uka har ikke noe for seg, til og med en gang i uka kan være for mye. Det sa i allefall de på nyfødt poliklinikk på St Olavs til meg på telefonen, at jeg ikke måtte regne med like gode veiinger fra uke til uke. Og så må man jo ta flere ting enn vekt med i betraktning, som lengdevekst. Men jeg er ikke helsepersonell, jeg syns bare veiing to ganger i uka høres ekstremt ut.

Astrid veide også 2970, og var helt frisk og fin. Føyde seg fint inn i rekka av babyer rundt 3 kg i familien min. Virker som vi bare lager små barn.

Kjenner meg igjen! Har kjøpt meg to plagg til meg selv siden Astrid ble født, og handla mye til henne...

Astrid har begynt å få dreisen på fast føde siste måneden, 8 måneder gammel. Hun sover dårligere enn før og vi begynte med blw først, men selv om det var gøy og mat var stas så fikk hun rett og slett ikke i seg nok til å gå nok opp i vekt. Så vi måtte kjøre på skikkelig med grøt og nå går det greit. Men sove bedre av det? Nope. De er så forskjellige de små!

Jeg har bodd med en terv som var skuddredd, og for ham var det armageddon ved smell. Han levde i et to ukers ******* rundt nyttår hvert år, og hørte vi en kinaputt på tur dro han min lille barnekropp hele veien hjem. Allikevel var den hunden grunnen til at jeg har terv nå, en som ironisk nok er gulvredd. Han er den eneste i sitt kull med sånne diller, ifølge oppdretter. Ikke noe rusk på linjene heller, så vidt jeg vet. Jeg opplever skuddredsel som et større problem enn gulvredsel, hvis vi skal sammenligne redsel på det viset. Min nåværende hund hopper litt fra teppe til teppe og må ta springfart (og dermed skli mer....) for å komme seg over gulvet hjemme innimellom, men det er lite stress i hverdagen. Litt mer styr når han skal passes. Hunden med skuddredsel ble virkelig livredd og klappa sammen da han hørte skudd. Begge hundene er drømmehunder ellers, for meg og mitt bruk. Snille, rolige og morsomme selskapsterver. Synd med diller, men gulvredsel er tross alt håndterbart, om enn upraktisk. Ingen fare for at han blir avla på, da.