rosinbolle

Jeg har hatt flere belgere, kjenner mange og elsker den typen hund. Men ja, en del har diller. Jeg ville gått for terv framfor gronne dersom du vil ha noe å jobbe med, men det er det sikkert mange som er uenig med meg om ? Min terv var veldig stødig og trygg på folk, og fungerte bra på trening (minus en lengre flueperiode som unghund). Ingen skuddreddhet, ikke nervøs. Minuset med den bikkja er gulvredd, så den takler dårlig å gå over parkettgulv/laminat. Tepper og fliser er null problem. I tillegg liker ikke bikkja store, åpne gulvarealer innendørs og har derfor en tendens til å smyge seg litt langs veggen på nye steder. Forstå det, den som kan. Men de fleste belgere er ikke sånn. De fleste er bare herlige, med sine personligheter akkurat som alle andre hunder. Hvis du liker fart og motor, og det er derfor du vurderer belger, ville jeg ikke gått for golden eller labrador. De er sidrumpa i forhold. Belgeren minner jo mye mer om bc enn retriever. Men hvis du egentlig er fornøyd med bc, hvorfor bytte?

Har hatt krypt hund med begge baller i lysken, og det plaga ikke bikkja overhodet. Ingen konsekvenser utenom at utstilling ikke ble aktuelt, og det var ikke akkurat noe problem. Ville ikke kastrert før det viser seg å være et problem, og sannsynligheten for det er liten. Kjenner flere med krypt hund, det er normalt ikke noe problem.

Jeg skulle ikke latt valpen få hilse på tilfeldige hunder vi passerte på tur for å "sosialisere", men øvd på å gå pent forbi fra begynnelsen av. Sosialisering skjer med hunder vi kjenner, løs. Jeg skulle lagt inn dager uten annen aktivitet enn tre-fire turer ut for å tisse med jevne mellomrom, for det ble mye mas på faste tider de dagene det faktisk ikke var rom for ble annet (unntaket, selvfølgelig). Jeg skulle lært inn utgangsstilling myyyye tidligere, det var et styr å få på plass. Men det er en fillesak Jeg skulle slappa mer av, stolt på egen intuisjon, dilla litt mindre og ikke vært så redd for å "ødelegge" bikkja. Men stort sett ble jeg skikkelig fornøyd med hunden.

Wow, for en fantastisk utvikling dere har hatt, @Absolute Entertainer! Så herlig å se! Hun er aldeles nydelig. Og hun virker veldig gjennomsnittlig i størrelse også, det er jammen godt jobba! Og wow - så godt at amminga går bra Det må være deilig at det går såpass på skinner etter starten dere har hatt!

Jeg fikk barn i juli og hadde 59-ukerspermisjonen, så A begynte i barnehagen dagen hun var 13 måneder. Hun lærte seg å gå uka før hun begynte. Jeg hadde to timer ammefri om dagen, så hun hadde korte dager i starten. Jeg synes ikke det har vært noe problem som helst å ha ettåring i barnehage. Basebarnehage med 28 småbarn attpåtil. Personalet er fantastisk, A er trygg på alle, jeg opplever at hun blir sett og tatt vare på. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være "ikke sunt" å gå i barnehage når man er ett år, såfremt ungen er trygg, det er et ledig fang når hun trenger det og behovene hennes blir møtt. Personlig hadde jeg ikke hatt råd til å være hjemme med henne lenger, men 13 måneder permisjon var helt klart lang nok tid for min del. Nå ble jeg riktignok alene med henne, så det ble nok ekstra intenst på det viset, men jeg synes at ungen har godt av å få andre impulser enn sin mor og jeg har veldig godt av å jobbe. Jeg tror det er veldig individuelt hva som er "best" og ikke, og man må kjenne etter hva som passer sin økonomi og familie best. Og kanskje dømme hverandre litt mindre for valgene, evt. holde tankene for seg selv? Men klart, det må jo være lov å stille nysgjerrige spørsmål uten at man tolker det som at man må forsvare seg også.

Jeg har erstattet ting som min hund har tygd opp når den har blitt passet. Synes det er helt innafor, jeg.

Så fin hun er @Absolute Entertainer! Har ikke noen soveunge, jeg heller, akkurat. Men nå som hun snart er to sover hun stort sett natta gjennom og etter klokkestillinga er det som regel fram til nærmere 6.30. Luksus! Så får det bare være at hun ikke sovner før 20-20.30, for jeg trenger ikke være inne på rommet med henne lenger. Så hun får bare turne, jodle og rope mens jeg rydder leiligheten, spiser kveldsmat og titter innom henne i blant. Det kan jeg leve med

Tenker det kommer an på hvor lenge du ammer og hvordan du vil ha kveldskosen på slutten av dagen. Eget rom med lenestol til å lese bok i eller ta kveldspuppen høres jo innmari kjekt ut, men det blir jo ikke aktuelt før ungen er over året, tenker nå jeg

Nei, ikke i nærheten av like mye tur uten hund. Noe blir det jo, men ikke like mye nei.

Hm. Som belgereier forstår jeg ikke helt problemet, han vil vel bare være med på alt som skjer. Men jeg tror jeg rett og slett hadde trent og belønnet at han skulle blitt liggende, eller sagt bli før jeg reiste meg.

Jeg ser for meg en kalender, men hvis man snakker om kvartaler så ser jeg for meg en kake delt i fire

Man trenger ikke å være overmenneske for å ha belger, slik det ofte framstilles, men du må være forberedt på at du har en over snittet aktiv hund. Du må like at det er en del sprut og liv, og du må like å holde hunden i aktivitet, både fysisk og mentalt, ellers kan de bli litt vel kreative og legge seg til en del unote. Men en belger som får det den trenger er en veldig behagelig hund. Lett å lære ting, lite lyd, noen merkes nesten ikke innendørs, mens andre er veldig nysgjerrige og følger etter deg overalt hvor du går. Se stikker nesa si borti alt, men det er noe av det jeg liker med dem. Veldig artige, trivelige hunder!

Blir ikke kvitt quote. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å rette seg etter ønsket om en hyggeligere tone? Hvorfor skal den som debatterer med den tøffeste tonen være den som bestemmer hvordan det skal være her? Langt de fleste ønsker seg et "kosested", ja, hvis det er det man skal kalle det. Der man kan diskutere hund, men det betyr ikke at man måtte tåle alt. I den virkelige verden følger man jo normal folkeskikk, hvorfor skal det være annerledes på nett? Det sitter jo folk bak tastene og synes at det er utrivelig. Det er så lite konstruktivt når det eneste som kommet ut av slike debatter er "så slutt å svare da, jeg har tenkt å fortsette å ture fram". Det blir sånn der Listhaug-retorikk, og det blir bare ikke konstruktivt. Så da kommer jeg med noen konkrete forslag til regler, da: - diskuter sak, ikke person. - debatter som sporer av blir moderert, enten ved å slette avsporingen eller ved å splitte tråden. - det er ikke lov å trekke inn hva andre har sagt i andre tråder.

Allright, jeg ga opp å lese hele diskusjonen her på side 5, så tilgi meg om jeg nevner noe som allerede er sagt og dissekert. Jeg har vært moderator på et annet, norsk forum med rimelig høy aktivitet og mye hardere debatteknikk enn Sonen. Det er IKKE vanskelig å håndheve regler hvis de bare er tydelige og klart definerte. Har man regler som sier "det er ikke lov å være ufin", så har man skutt seg selv i foten fordi det blir for diffust og subjektivt. Står det derimot "Det er ikke lov med personangrep" er det SÅ mye greiere å forholde seg til, for så snart noen skriver "du er så teit som mener at..." så er det personangrep. Man kan også ha klare regler som sier at man skal forholde seg til utsagn i den aktuelle tråden og ikke dra inn ting man har sagt i andre tråder. Hver tråd for seg, altså. Så kan man også som moderator legge igjen et innlegg om at tråden har blitt moderert for brudd på regel x, y og z og innleggene som var svar til disse. Det gjør det SÅ mye lettere. Og de som blir moderert blir ofte sure, men hvis man holder seg til en klar linje moderatorteamet i mellom og er konsekvente så framstår det mye mer ryddig. Ellers har jeg nesten sluttet å henge her selv, fordi jeg føler at veldig mye er "ferdig diskutert". Det var veldig mange interessante debatter her da jeg var ny for 4-5-ish år siden (husker ikke helt når jeg registrerte meg), men nå føler jeg at jeg vet hvem som mener hva og hva jeg selv mener. Hundetrening og oppdragelse er ikke nødvendigvis et utømmelig tema. AN og de sosiale trådene har vært hovedgrunnen min for å fortsette å henge her, for jeg liker å skravle og skrive om hverdagen med og uten hund. At det er takhøyde for å være bikkjenerd. Og så liker jeg at det innimellom kommer en veldig interessant diskusjon, men det er langt mellom nye tråder som ikke tar opp tema som (for meg) allerede har blitt diskutert ihjel for to år siden. Pluss at de fleste sporer av.

Jeg har praktisert "ingen hunder på kjøkkenet", ikke ligge i senga, ikke tigging ved bordet (tigging to meter fra bordet er ok, men jeg orker ikke å ha stor, pesende hund oppi meg når jeg spiser), ikke bjeffe inne (skjedde uansett sjeldent) og så har jeg putta bikkja i gangen og skilt av med kompostgrind når vi har hatt besøk som av ulike grunner ikke er komfortabel med hund. Ellers veldig lite regler. Hunden gikk ned fra sofaen på kommando og fulgte anvisninger, så da er det ikke særlig behov for mange regler.

Truser (trenger nettingen bare en dag ca), joggebukse, lange ammesingletter og ammebh, helst i ull. Og minst to pakker ammeinnlegg. Eller - noen får melk først etter noen dager, mens hos meg så rant det hele tiden etter døgn. Kliss våt konstant. Så masse skift til overkroppen er gull. Og noen skift til baby. Mobillader og kamera. Purelan til puppene. Ellers trenger du veldig lite, det er bare et par dager.

Det økonomiske: Du har rett på overgangsstønad, en ekstra barnetrygd og stønad til nødvendig tilsyn av barn. Overgangsstønaden blir redusert mot inntekt, men det blir fort litt ekstra uansett. Du nødvendig tilsyn av barn dekker 66% av barnehage og sfo, kanskje barnepass når du er i turnus også. Det siste ville jeg hørt med nav om, jeg har 8-16-jobb selv, så jeg har mi i barnehage. Sånn ellers: be om hjelp. Len deg på familien din, hvis du har dem i nærheten. Allier deg med naboer og venner, kanskje de kan hjelpe deg med enklere ting. Send meg gjerne en pm hvis du vil prate om det - det er tøft å bli alenemor!

Det høres jo eeeegentlig ikke ut som noen av de aktive gjeterne er noe for deg. Jeg tror kanskje jeg heller ville kikka mot collie, sheltie eller kanskje springer spaniel i stedet?

Belger er det eneste jeg har hatt av hund, og jeg har aldri opplevd at den mååå ha mental trening etter tur. Det var vel mer enten - eller for vår del. Enten gikk vi på tur, eller så stakk vi på trening. Eller så tok vi et godbitsøk eller småtrente litt på turen. Men å gå en fjelltur og så trene etterpå har jeg aldri giddet.

Belgern kklarer seg ganske godt med bare fysisk aktivitet, men det er større sjanse for å få grums hvis du dropper mental stimuli. Det trenger ikke være overmenneskelig mye, men de trives best når de får litt utfordringer. De blir meget kreative når de kjeder seg... Men det er ikke så mye som kreves.

Jeg synes graviditet med unghund var supert, og forsåvidt i babytida så lenge mannen tok et tak. Men det er ikke til å stikke under en stol at det avgang av mannen. Hunden roa seg veldig da ungen kom, kanskje som en kombinasjon av at han skjønte at han var blitt "storebror" og at jeg ble strengere. Men jeg ble også veldig stressa i barseltida, mye som gikk veldig i dass og div trøbbel med baby. Så jeg ville ikke hatt unghund under 1 år samtidig med baby. Synes det var greit at min hadde blitt 2 nå er det fullstendig uaktuelt med ny valp. Men folk er forskjellige, babyer og hunder er forskjellige, og ikke minst folk har ulik kapasitet og samvittighet. Jeg ville tenkt meg godt om, og ikke minst diskutert mye med mannen. Han må være villig til å ta hundestøyten hvis det blir krøll av noe slag med babyen. For det er mor som får hovedtyngden av babyansvaret første året, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Mi på 18 måneder snakker mye, også korte setninger, men det er nok mest forståelig for de nærmeste fordi hun sier feil konsonanter men det er vanvittig hvor mye et så lite barn forstår, det er fascinerende.

Her var det bortimot fullamming da Astrid hadde det, og det varte et par-tre dager etter at blemmene kom. Frossen yoghurt i en isform var en hit, da.

Uff, god bedring!

Jeg så den dokumentaren da den kom og den var bare grusomt vond å se på. Det var vondt for alle parter. Jeg har adoptivsøsken selv, og det er ikke sånn det er for de fleste som blir adoptert. De fleste som adopterer er normale, gode foreldre. De fleste adoptivbarn har gode liv.