simira

Slip collar er vel bare strupehalsbånd, og vil definitivt ikke hjelpe på en stresset og usikker hund (på en god måte). Jeg ville heller jobbet med å redusere stresset (og antageligvis usikkerhet) hennes og å bli tryggere på folk. Sjekk ut bøkene Control Unleashed (Leslie McDevitt) og BAT 2.0 (Grisha Stewart) hvis du skal gjøre noe på egenhånd. Ellers er det veldig greit med hjelp av profesjonelle i slike tilfeller, men anbefaler deg å bruke noen som holder seg til positive metoder, og ikke gir hunden ubehag. De fleste adferdsspesialister som jobber positivt er medlem i NAS (Norsk adferdsgruppe for selskapsdyr). Om du er i Oslo eller Viken/Buskerud så kan jeg anbefale Hund i Fokus med Nina Haaland.

Før hadde Odin vanligvis tyggebein liggende rundt om. Etter at Kovu ble kastrert og matvrak så sluker han alt, så da går det ikke, og Odin har fått så dårlige tenner (eller har alltid hatt, men blitt verre) at han ikke liker så mye tyggeting lengre uansett. Så da blir det sjelden. En dentastick i blant, og noe mindre og mykere til Odin. Og så har Odin bein av hud i bilburet for å slappe av. Ville nok gitt oftere om vi hadde hatt bare én hund. Etter hva hunden liker og trenger.

Da ville jeg startet med å trene litt sitt og kontakt inne i gangen før dere går ut. Ha henne i kort bånd, vent på kontakt og belønn flere ganger mens du sier kontaktordet du bruker. Når dere kommer ut må du da også ha kort bånd så hun ikke får så mye løpefart. Kanskje prøve og kaste noen godbiter på bakken like bak henne når dere kommer ut, så hun stopper opp litt. Det kan hende du må gå med godbit i handa foran snuten hennes den første biten av veien i starten, hvis du ikke har tid og anledning til å jobbe med det og la henne trekke i begynnelsen av turen.

Oioi. Dette er ting som definitivt er enklest å ta tak i fra starten av og ikke la valpen lære seg i utgangspunktet... Men, det er jo litt sent nå. Ikke gi henne oppmerksomhet ved hopping. Når hun hopper, snu ryggen til og/eller gå unna hvis dere er den som holder i båndet. Ideelt sett skal ingen under noen omstendigheter hilse på eller gi oppmerksomhet med mindre hun har alle fire bena i bakken. Det fordrer da også gjerne at folk bøyer seg eller setter seg ned på huk. Før hilsing, kast gjerne noen godbiter på bakken slik at hunden ikke rekker å hoppe opp. Tren også inn en god sitt, og få henne til å sette seg når det skal hilses. Hvis hun bryter må den som skal hilse gå unna (og du må ha henne i bånd så hun ikke går etter, og sette henne igjen). I starten kan det kreve mye belønning å få henne til å bli sittende, og de som hilser kan også gjerne belønne sitt med godbiter. Dette kommer til å kreve MYE trening og repetisjoner av hilsesituasjoner for å få inn når hun allerede har fått lov. Du kan også rett og slett bare stå/sitte og fôre henne med godbiter i hilsesituasjoner, og stå på båndet slik at hun ikke greier å hoppe. Men det beste er om hun lærer selv at belønningen med å hilse kommer kun når hun står eller sitter pent. Gjør det noe? Pass på å bruke sele, så hunden ikke får nakkeskader. Du kan godt ha på både halsbånd og sele, og skille mellom de på når hun får lov til å trekke, og når hun får gå pent. Start turen med sele og gå litt, la hunden få sose og snuse fra seg. Så kan du klipse båndet over på halsbåndet, og jobbe med å gå pent. Da må du belønne hver gang hunden frivillig tar kontakt og slakker på båndet. Om båndet strammer bytter du retning. Ja, det blir mye virring en periode. Ikke tren mer enn maks 10 minutter av gangen i starten, så ta en pause med sosing igjen. Kanskje en økt eller tre i løpet av en lang tur. Gradvis kan du øke tiden når dere får det til. Denne er vanskelig, særlig om dere vil ha henne i sofaen hjemme, men det det går. Det beste er isåfall å lære inn en "værsågod" kommando på sofaen, og at hun ikke får opp uten det. Det vil si at dersom hun hopper opp i sofaen hjemme må dere ta henne ned, evt. sperre tilgangen når dere selv ikke er i nærheten av sofaen. Hver eneste gang. Hvis dere sitter i sofaen og hun setter seg og tilbyr kontakt kan dere si værsågod og la henne hoppe opp. Men hun må da altså aldri få lov til å gå opp i sofaen uten tillatelse (det er såklart umulig å unngå det 100%, men så godt som mulig). Jeg ville også lært inn en god ligg og bli på et teppe som dere kan ta med på besøk. Gjerne med noe å tygge på. Generelt sett det lurt å jobbe mye med å lære hunden å ligge å slappe av i alle mulige settinger.

Hva gjør du når hun hopper opp, og når hun bjeffer, tenker jeg? Hvordan du håndterer dette vil ha mye å si for forholdet mellom dere. Er det stort sett inne hun er "redd" deg? Når du gjør husarbeid og andre ting? Har hun da et trygt sted hun kan ligge samtidig som hun har god oversikt?

Hva har du gjort for å gi henne tillit til deg, for å bygge opp selvtilliten hennes, og for å få henne til å føle seg trygg?

Det er ingen formell avlsgodkjenning i Norge. NKK stiller krav til kjent HD-status for enkelte raser, mener jeg å huske. Men de fleste raseklubbene har anbefalinger for hunder som skal gå i avl, og det bør som oftest være et absolutt minimum. Så sjekk med raseklubben din, de har antageligvis et avlsråd som kan rådgi deg på hva du bør gjøre hvis du vil bruke hunden din i avl.

Når han går slik og sitrer kan det være lurt å "løse ut" med noen triks, et enkelt søk eller et par øvelser for eksempel, etter passeringer. For hver passering bygger han opp litt av den spenningen, og til slutt greier han ikke mer. Det krever antageligvis en del for ham å passere pent. Hvis du husker å løse ut litt mellom hver passering vil det sannsynligvis bli lettere etterhvert. Vi gjorde dette og fikk i en periode en hund som gjorde snurr og bamse av seg selv hver gang vi hadde passert en annen hund... (men han passerte pent da).

ISåfall er det kjemisk kastrering som midlertidig hjelp her tenker jeg, kastrering skal jo være pga. sykdom, og det er det definitivt ikke. Det kommer rett og slett av mye energi og hormoner... har du noe erfaring med unger? Akkurat som når de blir litt for fulle av energi og tipper over fra der de er morsomme til der de er slitsomme, og i tillegg gjerne responderer med trass hvis du prøver å roe dem litt. Jeg har ikke barn selv, så dette kan jeg alt om!

Han trenger begge deler. Nok tur, nok stimuli, og nok rotrening. Han ganske sannsynlig en slik hund som trenger å lære å slappe av. Jeg ville nok sørget for at han fikk ut litt energi ordentlig et par dager i uken, med en ordentlig lang tur i skogen, løping med andre hunder, lek osv. Ikke vær redd for å belaste han for mye. Selv om det er en stor rase så tåler de en del ved ett år, og å bygge muskulatur har de bare godt av. Du kan fint begynne å kløve med lett vekt også. Hvis du synes munnkurv er "for ille" så kan du prøve grime også, men pass da på å ha ganske kort bånd, så han ikke får nakkesleng av å kaste seg rundt.

Hvor gammel var din @yoloomg? Dette høres ut som overslag eller kjedsomhet fra en unghund med masse hormoner i kroppen. Kjemisk kastrering KAN hjelpe i denne perioden, selv om jeg ikke vil anbefale det før andre ting er prøvd. I den alderen er det dog gjerne mye hormoner som spiller inn, så det er mer sannsynlig at det blir bedre og ikke verre. Faren for at ting blir verre er gjerne ved usikre hunder som utagerer og den slags ting. Jeg tenker at du er godt på vei med den sitten, men det holder ikke å bare si "sitt" og så forvente at det er over der. Jobb innendørs med å lære hunden å bli sittende en stund, opptil et par minutter for eksempel. Når han har sittet litt (særlig på tur), pass på å gi ham fri FØR han bryter selv, og gjør et par triks for eksempel. Snurre, rull rundt, sitte bamse, high five osv. Så fem godbiter på bakken hvis han blir gira av triks. Du er også på vei med søksøvelsen, men også her må du følge opp når han er ferdig. Kommandér for eksempel "på plass", og gå litt med kontakt når han er ferdig å søke. Det kan også hende at han trenger litt hjelp til å roe seg ned. Greier du å lære inn ryggsekkøvelsen (hunden sitter mellom bena dine, og du kan stryke ham på brystet for å roe ned)? Hvis du får ham til å gjøre det frivillig så vil det også etterhvert i seg selv bli et signal for å roe ned litt. Dropp vann og kjefting, det vil bare øse ham opp ytterligere. Hvilken rase er det? Kan jeg tippe at det er en stor rase med en del brukskapasitet? Det kan faktisk hende at han trenger mer arbeid. Det er heller ingen kapitulering å bruke munnkurv en periode for å unngå blåmerker. Det verste med det synes jeg er at det ser skumlere ut for andre folk, men det bør jo ikke være så viktig. Så lenge du venner den til så han synes den er ok, så kan du fint bruke den på dager du merker at han har litt mye energi, og så ta den av etterhvert. Dette vil nok gå over med modning så lenge det ikke får utarte seg og bli en dårlig vane.

Det er vel ingen risiko med å vente?

Ja, men har du en nettadresse, navn på instruktør/hundeskole, eller?

Hvor da?

Så fint at du vil ha en omplasseringshund! Hunder sover store deler av dagen, så jeg tror ikke varierende døgnrytme vil være noe stort problem.

Ikke ulovlig, men uetisk. NKK har dessverre ikke noen myndighet over hvordan folk avler. Men det er hundene det går over til syvende og sist, og også derfor folk flest bryr seg.

Da er det ihvertfall fint at du spør om blandingen før du gjør noe med det. Som du skjønner er de fleste her motstandere av planlagt blanding på denne måten. Som sagt, hvis det er to fine eksemplarer av hver sin rase så er det ingen grunn til å ikke avle renrasede hunder i stedet.

Dette. Er foreldrene deres igjen også friske og med herlig gemytt? Kullsøsken? Besteforeldre? Hvis du har to eksemplarer av raser som sliter med en del problemer, hvorfor ikke bruke dem i ren raseavl og dermed bidra til å forbedre rasen? Og dette med at rasen får skylda for feil som ligger hos uerfarne eiere, unnskyld meg... hvorfor har ikke da andre raser samme dårlige ryktet? Det er begge raser som krever eiere som har satt seg godt inn i hva de krever (i likhet med de fleste raser strengt tatt), men det er også raser som ved dårlig avl eller feil håndtering (og det skjer ikke bare hos uerfarne eiere, kan jeg love deg) har egenskaper som fort kan slå ut negativt. Hva gjør isåfall deg egnet til å avle på rasene? Hvor mye erfaring har du, utover de individene du har nå? Har du noe erfaring med å håndtere og trene en slik hund som IKKE har herlig gemytt, all den tid du kan få valper som ikke arver det samme gode gemyttet, og som du skal stå ansvarlig for å velge den nye eieren til? Det å avle er faktisk en ganske stor og omfattende oppgave, ihvertfall hvis man vil gjøre det seriøst. En seriøs oppdretter av renraset hund krysser to hunder som er gode eksemplarer av rasen både helsemessig og eksteriørmessig, med mål om å forbedre rasen. De sjekker linjer bakover på begge foreldrehundene, sjekker helsestatus, og ikke minst følger opp både tispe og valper med veterinærsjekker, miljøtrening og sosialisering, og velger ut valpekjøpere som gir hundene best mulig forutsetninger. Med en blanding av to raser med mange fordommer mot seg og egenskaper som krever litt, og som kan ligne på en ulovlig blanding, så mangler en del av dette allerede...

Ingen kan gi noen garanti, men om man kjøper en hund etter friske linjer (ikke bare foreldre, men hele kull et par generasjoner bakover minst) så er sannsynligheten stor for at hunden ikke arver noen sykdommer. Selvfølgelig har rasevalg noe å si her, da enkelte raser er mer utsatt enn andre, men nå er ikke de to rasene i startinnlegget spesielt friske raser, så jeg tror ikke en blanding her vil være et bedre utgangspunkt når man ikke vet noe om linjene. Et annet poeng med blandingen i startinnlegget er at det er nok en blanding av hunder som kan tas for å være pitbullblandinger. Om hunden da noen gang havner i en situasjon med bitt eller skade (ikke nødvendigvis forskyldt av den) så risikerer man at hunden blir krevd avlivet. Så lenge man ikke kan bevise foreldreskapet med DNA-prøver fra mor og far.

Det er det ingen automatikk i. Fordi disse hundene vanligvis er papirløse så vet du ikke om rottweileren er den ene uten allergi i sitt kull, eller om staffen er den eneste uten patellaluksasjon i sitt kull. For å sette det på spissen, såklart. Du vet ikke hva som ligger bakover i linjene og hvilke gener som arves ned. Og siden blandingsavl ikke har noe godt system for helsedokumentasjon så vet ingen det. Om en oppdretter av blandingshunder sier at "alle valpene fra tidligere kull er friske og fine" ville jeg garantert tatt en prat med hver enkelt eier av de omtalte valpene før jeg tok det for god fisk. Og hvorfor krysse en sunn og god representant av en rase, med en sunn og god representant av en annen rase, og ikke samme rase så man vet hva man får?

Dobbelpost.

Å kjøpe en renraset hund er ingen garanti, men å blande dem gjør ikke saken bedre. Det finnes masse fine blandingshunder, det folk her er motstander av er å planlegge å krysse to raser og selge dem med argumentene at de har det beste fra begge raser. Da er de i utgangspunktet useriøse, for det kan ingen love, heller ikke raseoppdrettere kan garantere at valper får de beste egenskapene fra begge foreldrene. Men fordi foreldrene er av samme rase så kan man med mye større sannsynlighet si noe om egenskapene og utseendet til valpene. At blandingshunder er friskere er til dels en myte. De får de samme arvelige sykdommene som rasene de er blanding av, men kartlegges ikke på samme systematiske måte som rasehundene, derfor synes det ikke på samme måte. Ja, man kan forbedre helsesituasjon for raser ved å krysse inn andre hunder, men da må det gjøres systematisk over generasjoner. Det nytter ikke å krysse din aggressive rottweiler med HD og allergi med den friske og stødige chihuahuaen til naboen og tro at valpene blir friske og stødige individer.

Ok, det er ikke så lenge siden jeg postet på forumet her om at Hund i Fokus skulle ha det kurset i Oslo nemlig. Jeg er jo ikke inne i kursverden lengre egentlig, så hadde ikke fått med meg avdeling i Nittedal, kjenner ikke til instruktørene heller. Men håper det er bra!

Så bra at dere går det kurset! Jeg synes boka er gull. Med Hund i Fokus antar jeg? Må få til å møtes snart.

Det er faktisk en del her inne som har blandingshunder, men få eller ingen fordi de har ønsket en planlagt designerblanding. Jeg kjenner veldig få som er for å blande raser uten en plan, og da snakker vi en felles plan gjennom organisasjon, der det systematisk krysses inn raser for å forbedre helse og egenskaper, over flere generasjoner. For det holder ikke å tro at man kan krysse to raser og få det beste av begge, selv om mange gjør det. Og som @tillien er inne på så kan man ikke si noe om at en blanding blir slik eller sånn. Nå har staffen og rottweileren en del felles egenskaper, så man kan godt si at denne mixen sannsynligvis får mye vokt, stor fare for samkjønnsaggresjon og sterk vilje. En god rottweiler er en god arbeidshund, men jeg tviler også på at seriøse oppdrettere som legger slikt arbeid i rasen vil blande den. Og staffen er det mer enn nok dårlig mentalitet på i utgangspunktet, jeg ville ihvertfall ikke turt å blande den med noe som kan bli fire ganger større. Ha også i bakhodet at sider som de det lenkes til er amerikanske, som har et helt annet forhold til hundehold enn det vi har, og der folk faktisk har kamptrente hunder i "bakgården" som holdes nettopp for å passe på folk og eiendom. Det er ikke lov i Norge.