simira

Ikke ulovlig, men uetisk. NKK har dessverre ikke noen myndighet over hvordan folk avler. Men det er hundene det går over til syvende og sist, og også derfor folk flest bryr seg.

Da er det ihvertfall fint at du spør om blandingen før du gjør noe med det. Som du skjønner er de fleste her motstandere av planlagt blanding på denne måten. Som sagt, hvis det er to fine eksemplarer av hver sin rase så er det ingen grunn til å ikke avle renrasede hunder i stedet.

Dette. Er foreldrene deres igjen også friske og med herlig gemytt? Kullsøsken? Besteforeldre? Hvis du har to eksemplarer av raser som sliter med en del problemer, hvorfor ikke bruke dem i ren raseavl og dermed bidra til å forbedre rasen? Og dette med at rasen får skylda for feil som ligger hos uerfarne eiere, unnskyld meg... hvorfor har ikke da andre raser samme dårlige ryktet? Det er begge raser som krever eiere som har satt seg godt inn i hva de krever (i likhet med de fleste raser strengt tatt), men det er også raser som ved dårlig avl eller feil håndtering (og det skjer ikke bare hos uerfarne eiere, kan jeg love deg) har egenskaper som fort kan slå ut negativt. Hva gjør isåfall deg egnet til å avle på rasene? Hvor mye erfaring har du, utover de individene du har nå? Har du noe erfaring med å håndtere og trene en slik hund som IKKE har herlig gemytt, all den tid du kan få valper som ikke arver det samme gode gemyttet, og som du skal stå ansvarlig for å velge den nye eieren til? Det å avle er faktisk en ganske stor og omfattende oppgave, ihvertfall hvis man vil gjøre det seriøst. En seriøs oppdretter av renraset hund krysser to hunder som er gode eksemplarer av rasen både helsemessig og eksteriørmessig, med mål om å forbedre rasen. De sjekker linjer bakover på begge foreldrehundene, sjekker helsestatus, og ikke minst følger opp både tispe og valper med veterinærsjekker, miljøtrening og sosialisering, og velger ut valpekjøpere som gir hundene best mulig forutsetninger. Med en blanding av to raser med mange fordommer mot seg og egenskaper som krever litt, og som kan ligne på en ulovlig blanding, så mangler en del av dette allerede...

Ingen kan gi noen garanti, men om man kjøper en hund etter friske linjer (ikke bare foreldre, men hele kull et par generasjoner bakover minst) så er sannsynligheten stor for at hunden ikke arver noen sykdommer. Selvfølgelig har rasevalg noe å si her, da enkelte raser er mer utsatt enn andre, men nå er ikke de to rasene i startinnlegget spesielt friske raser, så jeg tror ikke en blanding her vil være et bedre utgangspunkt når man ikke vet noe om linjene. Et annet poeng med blandingen i startinnlegget er at det er nok en blanding av hunder som kan tas for å være pitbullblandinger. Om hunden da noen gang havner i en situasjon med bitt eller skade (ikke nødvendigvis forskyldt av den) så risikerer man at hunden blir krevd avlivet. Så lenge man ikke kan bevise foreldreskapet med DNA-prøver fra mor og far.

Det er det ingen automatikk i. Fordi disse hundene vanligvis er papirløse så vet du ikke om rottweileren er den ene uten allergi i sitt kull, eller om staffen er den eneste uten patellaluksasjon i sitt kull. For å sette det på spissen, såklart. Du vet ikke hva som ligger bakover i linjene og hvilke gener som arves ned. Og siden blandingsavl ikke har noe godt system for helsedokumentasjon så vet ingen det. Om en oppdretter av blandingshunder sier at "alle valpene fra tidligere kull er friske og fine" ville jeg garantert tatt en prat med hver enkelt eier av de omtalte valpene før jeg tok det for god fisk. Og hvorfor krysse en sunn og god representant av en rase, med en sunn og god representant av en annen rase, og ikke samme rase så man vet hva man får?

Dobbelpost.

Å kjøpe en renraset hund er ingen garanti, men å blande dem gjør ikke saken bedre. Det finnes masse fine blandingshunder, det folk her er motstander av er å planlegge å krysse to raser og selge dem med argumentene at de har det beste fra begge raser. Da er de i utgangspunktet useriøse, for det kan ingen love, heller ikke raseoppdrettere kan garantere at valper får de beste egenskapene fra begge foreldrene. Men fordi foreldrene er av samme rase så kan man med mye større sannsynlighet si noe om egenskapene og utseendet til valpene. At blandingshunder er friskere er til dels en myte. De får de samme arvelige sykdommene som rasene de er blanding av, men kartlegges ikke på samme systematiske måte som rasehundene, derfor synes det ikke på samme måte. Ja, man kan forbedre helsesituasjon for raser ved å krysse inn andre hunder, men da må det gjøres systematisk over generasjoner. Det nytter ikke å krysse din aggressive rottweiler med HD og allergi med den friske og stødige chihuahuaen til naboen og tro at valpene blir friske og stødige individer.

Ok, det er ikke så lenge siden jeg postet på forumet her om at Hund i Fokus skulle ha det kurset i Oslo nemlig. Jeg er jo ikke inne i kursverden lengre egentlig, så hadde ikke fått med meg avdeling i Nittedal, kjenner ikke til instruktørene heller. Men håper det er bra!

Så bra at dere går det kurset! Jeg synes boka er gull. Med Hund i Fokus antar jeg? Må få til å møtes snart.

Det er faktisk en del her inne som har blandingshunder, men få eller ingen fordi de har ønsket en planlagt designerblanding. Jeg kjenner veldig få som er for å blande raser uten en plan, og da snakker vi en felles plan gjennom organisasjon, der det systematisk krysses inn raser for å forbedre helse og egenskaper, over flere generasjoner. For det holder ikke å tro at man kan krysse to raser og få det beste av begge, selv om mange gjør det. Og som @tillien er inne på så kan man ikke si noe om at en blanding blir slik eller sånn. Nå har staffen og rottweileren en del felles egenskaper, så man kan godt si at denne mixen sannsynligvis får mye vokt, stor fare for samkjønnsaggresjon og sterk vilje. En god rottweiler er en god arbeidshund, men jeg tviler også på at seriøse oppdrettere som legger slikt arbeid i rasen vil blande den. Og staffen er det mer enn nok dårlig mentalitet på i utgangspunktet, jeg ville ihvertfall ikke turt å blande den med noe som kan bli fire ganger større. Ha også i bakhodet at sider som de det lenkes til er amerikanske, som har et helt annet forhold til hundehold enn det vi har, og der folk faktisk har kamptrente hunder i "bakgården" som holdes nettopp for å passe på folk og eiendom. Det er ikke lov i Norge.

Noen av disse som driver med hundekjøring kanskje? Røros, Hemsedal, ymse turiststeder?

Vår og bare veier? Har det da vært i ukesvis?

Lykke til! Vi har nettopp hatt en fin tur ødelagt av den klassiske "hun er bare snill, og den usikre hunden din har godt av å hilse, det er din skyld at han er usikker". Nnnngh!

Å lage selv er vel fort vekk det billigste. Det finnes en del tråder og tips på forumet her.

Jeg kjenner en del springere etterhvert, og som jeg vet om så er det én som har separasjonsangst og én som er engstelig av seg. Jeg dømmer rally, og ser utrolig mange fine springere i ringen. Selv om en konkurransering ikke er veldig representativ for hvordan en hund fungerer i hverdagen, jeg hilser jo på dem og snakker med eierene, sånn foruten de jeg har trent sammen med i ulike sammenhenger. Hvis man er litt nøye på oppdretter, og selvfølgelig være nøye med alenetreningen og gi de tid til å modnes, så går det nok bra. Men klart, på godt og vondt er det en hund som liker å være i nærheten av eier, helst alltid. Min fetter kommenterte at det var så deilig hos oss med hundene som lå stille når han gikk på do, og ikke diltet etter ham slik hans foreldres to springere gjør så fort man skal noe...

@Orca her inne har field, og kan sikkert reklamere for den.

Moren til valpen her har hatt fire kull, første i 2015, deretter hvert år (med ca. 15-16 mnd mellomrom) i 2017-2019. Totalt 27 valper på 5 år. Litt mer enn jeg i utgangspunktet synes det er greit, selv på en frisk rase. Det ene kullet var ganske lite (3 valper), men det forklarer ikke hvorfor de valge å ha det kullet så kort etter det før der igjen.

Springer spaniel? Mindre pelsstell enn cocker, stort sett stabile og omgjengelige hunder (litt mer rusk på welsh enn springer). Fine familiehunder som er med på det meste. Jeg er ikke så bevandret i oppdretterene, det er andre her på forumet som nok kommer med det, men Desperados til Inger Handergård kan jeg godt anbefale.

Selger et reisebur vi kjøpte til Odin i England. Så det er 10 år gammelt, men knapt brukt (2 reiser?), siden det er vel stort til Odin. Avtagbare hjul som får plass i oppbevaring på toppen av buret. Mål 71 x 50 x 51 700 kr? Befinner seg i Oslo, men vi kjører E6 til Molde med jevne mellomrom og kan møtes på veien.

Da ville jeg vurdert sheltie. De har litt lyd, men ikke noe mer enn papillon, cockeren har også lyd, og sheltien er mer førerorientert og treningsvillig, vil jeg si. Ingen papillon jeg har kjent har vært noe bc i miniatyr... Ellers sjekk pyrineisk gjeterhund med korthår hode, kanskje? Blir kelpie for stor/mye hund igjen? (papillon med sportsklipp har jeg aldri sett eller hørt om, bilde?)

Det er ofte det ikke er plass til god nok avstand. Da må man legge tilrette på andre måter. Noen ganger går det ikke, og da må man bare gi den kampen tapt der og da, og gå videre. Mine hovedråd ved passeringer: Lær inn en GOD kontakt og en GOD sitt, inne, hjemme. Det skal være slik at når du sier "sitt" eller "se her" så skal hunden automatisk utføre det uten å tenke seg om, før du bruker det ute. Planlegg turen, og prøv å holde deg til åpne områder, parker, osv. Har du mulighet til å gå på tur tider og steder der ikke alle andre går? Tren på sitt og kontakt underveis på turen også når dere ikke møter hunder, hvis ikke lærer hunden fort at "sitt" betyr at nå kommer det en hund. Vurdere situasjonen når dere møter hunder. Kan du gå inn i en innkjørsel, opp i en grøft e.l.? Få hunden i sitt slik at han ser i retning hunden (så han har kontroll på situasjonen og ikke blir utrygg), og belønn sitten før han rekker å pipe. Gi så mange godbiter som nødvendig for at hunden skal bli sittende (og stille) mens den andre går forbi. Helst før han rekker å bryte sitten eller begynne å pipe. Om han bryter, gå et par meter og kommander ny sitt. Det betyr at det kan hende du må stå og fôre hunden jevnt i noen situasjoner. Etterhvert kan du antageligvis øke tiden mellom godbitene. Mine hunder er stort sett fine i passeringer nå, men det hender jeg står og fôrer dem i vanskelige passeringer likevel. Løs ut mellom passeringer! Hver gang dere møter en annen hund, uansett utfall, så går stressnivået litt opp. Løs ut med noen triks eller et lite godbitsøk når passeringssituasjonen er over. Belønn gjerne om hunden rister seg, som også er en god måte å løse ut på. Det er lov å snu! Ser du at en passering blir for vanskelig, snu og gå tilbake. Det kan føles dumt, men hvis du unngår en dårlig erfaring for hunden din, så er det bedre. Planlegg treningen. Ta med masse godbiter og gå på områder med mye plass, der det er mye hunder (langs elva f.eks?). Finn et sted hvor dere har god oversikt og mulighet til god avstand, og belønn all kontakt når dere ser andre hunder. Bruk gjerne lek om han er gira på det. Det er her den viktige treningen foregår. Lær ham at når det er andre hunder i nærheten så er det godis og gøy å få hos DEG! Målet er at når han ser en annen hund så skal han se på deg for å få belønning, uten å bli bedt om det. Mine er stort sett trent slik, og går nå gjerne pal og ser på meg under passeringer, i forventning om den godbiten. Og en ting til, ikke alltid øk vanskelighetsgraden. For min ene hund har jeg belønnet masse med å ØKE avstanden til de andre hundene. Uansett årsak så blir hunder som utagerer/stresser i passeringer mer stresset av å nærme seg, og vite at de må forholde seg til disse hundene. Lær hunden at han ikke skal bort til de andre, men være hos deg og ha det fint. Lær ham at det går an å slappe av med andre hunder i nærheten, fordi de skal ikke komme bort til ham, og han skal ikke bort til dem. Om du er glad i å lese hundetreningsbøker så er BAT 2.0 av Grisha Stewart og Control Unleashed av Leslie McDevitt gode bøker for å jobbe med passeringsproblemer. Mye av det jeg skriver her kommer derfra, og jeg har to gode beviser på at teknikkene fungerer bra.

Drammen har jo en veldig fin hundeklubb, har du prøvd der? Jeg tenker at hunden din er ung enda, noe som forsåvidt gjør både problemet og arbeidet verre, men også mulighetene større. Det går nok bra, og ihvertfall når du har hentet hjelp. Hvilken hundetrener bruker du? Velkommen!

Ost, skinkeost på tube, pannekaker, kjøttkaker, pølsebiter...? Ja, man blir kanskje litt klissete på hendene, men ikke så mye at jeg opplever det som et problem ihvertfall.

Blir labrador for stor? Se på engelsk springer spaniel? Om du ikke vil ha brukshund så ville jeg gått bort fra working-variantene, som jo nettopp er det. Engelsk springer spaniel er litt lettere stelt enn cockeren, og etter min mening mer en arbeidshund. I tillegg er det en super omgjengelig familiehund, og de fleste jeg kjenner kan gå løse. De er sosiale og stort sett stabile i gemyttet. Cockeren er jo også fin, men jeg synes de er litt mindre trenbar for de som har mer ambisjoner, og mer pelsstell. Mtp. barn er det faktisk også en fordel med litt størrelse på hunden. Det er også mindre lyd, cockeren kan bjeffe en del, særlig under arbeid.