simira

Visst er det voksne også som ikke burde hatt ansvar for hund, det gjør det ikke lettere å tåle for barn om det skjer noe av den grunn. For all del, jeg gikk også som barneskolebarn til naboene og luftet bichonen deres, og med den (manglende) kunnskapen og erfaringen jeg hadde da burde jeg ikke vært tillatt det. Heldigvis i en stille og rolig by uten hverken mye trafikk eller løshunder, men likevel. Mattilsynets veileder sier "Dyreholder skal sørge for at dyret blir ivaretatt av kompetent person til enhver tid. Dette gjelder også når pass av dyret overlates til andre. Personer under 16 år skal ikke alene ha ansvar for dyr. " Det slår meg at det nok også gjelder disse hestejentene som galloperer ut på tur på egenhånd.

Det er nok en av grunnene. Men Dyrevelferdsloven sier "Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.". Så man kan i prinsippet ikke velge å gi de det ansvaret heller.

Dette skal stå i forskrifter eller forarbeider som jeg ikke finner. Men selvstendig ansvar menes nok også utenom overordnet ansvar. Jeg påstår at den som står langt inne i skogen med hunden når den blir bitt av huggorm eller angrepet av en ulv har selvstendig ansvar for dyret. Mens om ungen får holde båndet mens en voksen går bak er helt greit (gitt at man faktisk har kontroll over hunden).

Ja, jeg har ikke barn selv, men hvis jeg skulle gått tur med en av våre (begge er uaktuelt!) og barnevogn ville jeg nok hatt en ganske klar plan på forhånd om det skulle skje noe, særlig siden mine kan bråke av og til.

Hvordan ville 10-åringen håndtert det dersom en løs hund kom og angrep valpen? Om valpen ble bitt av huggorm? Virret ut i veien og ble påkjørt? Det skjedde faktisk i nabolaget her, et barn gikk tur med familiehunden, som endte med å bli drept av en annen hund (miniatyrhund, null problem å ha kontroll, større hund angrep). Det er ikke bare andre hunder som kan være problem, de skal ha ansvar for situasjoner som kan oppstå med et levende vesen. Hvor langt ville du latt henne trille tur med en baby? Rundt huset/borti gata er en ting, men jeg synes ikke at barn skal pålegges det ansvaret, jf loven.

Tja. Du har jo slike trackere som brukes til å spore sykler, og jakt-gps. Alt som har en gps-sender kan jo strengt tatt brukes.

Jeg synes det er jevnt over god kvalitet på instruktørene hos Lundqvist ihvertfall, har gått en del kurs der etterhvert. De har som nevnt mye fokus på språk og adferd i kurs og utdanning, men jeg tror likevel jeg ville vurdert Innlandet om jeg skulle hatt hovedfokus på det som instruktør. Lundqvist som hundeskole er veldig hverdagslydighets-orientert. Du kan jo starte det ene stedet og fortsette det andre? Jeg er ihvertfall veldig glad i instruktører som har bakgrunn fra flere steder.

Uff, her er det vanskelig å gi gode råd. Det er en vanskelig situasjon når hunden har hatt slike opplevelser og blitt aggressiv i etterkant. Jeg har selv hatt det, og det er mye jobb. Det vil også være vanskelig å få omplassert en slik hund. Er det et argument mot henne at hunden da kanskje må avlives? En annen ting er jo at dere har tatt på dere denne hunden og levd med den i fire år. Selv om dere har opplevd vanskelige situasjoner så har dere tatt på dere et ansvar for et dyreliv. Jeg vet ikke hvor sterkt/viktig dette er for deg, om du kan bruke argumentet at om du finner ut om noen år at du ikke vil være far, så blir det slik? (en vesensforskjell altså, og ikke et argument jeg ville brukt selv) Er det et alternativ å finne et avlastningshjem? Kanskje ikke noe enklere enn omplassering, men om dere kan finne noen som kan ha hunden i perioder, så kan dere også kjenne litt på hvordan livet uten hund/den hunden er? Er hun redd hunden skal skade barnet? Det er lite sannsynlig, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre for barn enn å vokse opp sammen med en hund. Ingen gode råd dessverre, bare masse sympati herfra.

Det burde ikke være noe problem å nevne det ihvertfall, det er ikke uvanlig å vurdere flere kull. Du har jo også et luksusproblem nå som det er så stor etterspørsel. Er det noe forskjell i fôravtalene/vilkårene? Er begge oppdrettere du er trygg på at du kan samarbeide med halve hundens liv? Det er fordeler og ulemper ved å være fôrvert, den største ulempen ligger som oftest på verten. Nå vet jeg ikke hvor mye kunnskap og erfaring du har, men anbefaler deg å søke litt på forumet her og lese noen av trådene om å være fôrvert. I praksis tar du på deg å oppdra og holde noen andres hund, og dersom det blir konflikt så er det i prinsippet oppdretter som har eierskapet og retten på hunden.

Du får ta litt forskjellige bilder neste gang du har kameraet ute, og sende henne et utvalg av de en gang i måneden. Om han er så stor ser hun vel ikke forskjell på så kort tid. Men oppdatering hver uke hørtes litt slitsomt ut og unødvendig på en voksen hund ja. Kan dere ha en felles facebookside eller annet sted hvor du poster oppdateringer i ny og ne?

Det er vel naturlig for oppdretter å ville følge med på utviklingen hvis det er en valp, men hvis du allerede har startet med utstillinger så begynner hunden kanskje å bli voksen? Det høres ikke normalt ut for meg, men det er vanskelig å protestere så lenge det faktisk er oppdretter som eier hunden. Hvis hunden er ganske ung ville jeg kanskje vurdert om det er verdt ulempen, selv om du sikkert allerede har blitt glad i hunden. Kan du leve med dette resten av hundens liv? Er dere enige om vilkårene rundt avl på hunden? Det å være fôrvert er ganske skummelt, oppdretter sitter som eier og du har lite rettigheter på en hund som du legger alt arbeidet i i hverdagen. Man bør tenke seg grundig om før man går inn på en slik avtale, og være klar på hvilke vilkår som gjelder, og vite at man har en noenlunde felles forståelse med oppdretter om hundehold. Det er ofte ikke verdt det å få hunden gratis eller billig, kjøpsprisen er uansett en så liten del av det å ha hund. Hvis du vil fortsette i denne kontrakten kan du jo foreslå en løsning som er akseptabel for deg? Månedlig oppdatering? Bildene kan hun vel ta selv, om det er hun som stiller hunden på utstilling?

Innlandet er 100% positiv trening, en del preget av Turid Rugaas (startet av en av hennes elever), men jeg opplever dem som oppdatert og flinke. Har ikke gått instruktørutdanningen, men har inntrykk av at de har mye fokus på språk og adferd. Lundqvist er en av mine favoritter, til tross for at de faktisk bruker korreksjon (men begrenset og ikke i noen stor grad, de bruker det som grensesetting på viktige hverdagslydighetsøvelser). De har et godt system og mye fokus på språk og adferd som en obligatorisk del av fordypningskurset/instruktørutdanningen. @LØJhar vært instruktør der. Nordby er vel mer tradisjonell og mindre fokusert på adferd og språk. Din hundeskole kjenner jeg ikke noe til, men lurer på om de har vært nevnt her før. @maysofiekjenner kanskje til de? Tillegg, her var tråden: https://hundesonen.no/topic/83928-din-hundeskole-vestfoldtelemark/

Den skjønner nok ikke det nei, sånn er det bare. Får du noe smertestillende mens dere venter på behandling? Den bør vel ikke gå lengre for det, men det gjør ihvertfall mindre vondt. Kan du bruke litt ekstra tid på mental aktivisering på den som er halt kanskje, så den får litt mer oppmerksomhet og aktivitet som ikke belaster beina?

Jeg har heller ingen gode råd. Det beste jeg kan komme på er å bruke godbiter eller leke og jobbe med kontakt med den som holder båndet. Altså, prøve å lære ham å fokusere på at det er den som holder båndet han skal ha fokus på og som bestemmer. Hva gjør han hvis dere har på en langline så han kan løpe litt i mellom?

Du kan jo lese tråden over, det er nevnt flere ganger. Kanskje @Lisskan oppdatere oss på om det har dukket opp noe i postkassen enda?

Du kan ikke søke på "Hans Olsen" for å se om han har hund, eller hvilke.

Vel, det er jo litt som barnebarn og gamle oldeforeldre. Det er hyggelig å se og hilse på ungene, men de orker ikke bråket og herjingen. Så lenge du passer på å skjerme gamlingene så går det nok helt fint. Lykke til!

Hvis hensynet er at de gamle ikke orker/tåler valpen så kan dere jo vurdere omplassering. Det er ikke alltid bra å få en valp i hus med hunder som er for gamle til at de orker å være sammen med den. Det kan være "sjalusi" (ressursforsvar), eller det kan rett og slett være at valpen ble for slitsom og innpåsliten. Om dere vil beholde valpen er det ihvertfall viktig at dere sørger for at de gamle får være i fred for valpen, og holde de adskilt når dere ikke er til stede og har full kontroll. Sett opp grinder så de kan være i samme rom, men ikke ha nærkontakt. En frisk og stødig valp vil ikke få varige mén av et bitt, men hvis det blir en varig konflikt i hjemmet så vil det påvirke valpens oppvekst. Det er viktig at han får gode erfaringer med voksne hunder som kan lære ham riktige signaler/riktig språk.

Har de lov til det? Da må isåfall hver enkelt gi samtykke til at informasjonen deres kan være offentlig?

Nei, det er ikke noe slikt register i Norge. Om man finner en løshund kan man scanne chipen for å se om den er registrert med eier i Dyreidentitet, men privatpersoner har ikke mulighet for å søke i registeret.

Hvis du har en renraset yorkshire terrier som er helsetestet, frisk og har godt gemytt, så anbefaler jeg å bruke den til å forbedre rasen heller enn å lage blandinger med usikker bakgrunn (som det vil bli når man på sikt ikke har oversikt over forfedrene til hunden, og ikke minst tidligere kull, søsken osv). En seriøs oppdretter velger ikke hannhund på bakgrunn av hvilke hunder tispa går overens med, men hvilke egenskaper hannen kan tilføre kombinasjonen, og basert på helsestatus osv. Hvis du likevel vil gå videre med dette håper jeg at du for valpenes skyld sørger for at relevante helsetester er gjort på begge hundene og sett deg grundig inn i hva det innebærer å avle seriøst med tanke på både fortid og framtid.

Det burde hun vel kunne svare på, og vise til hvorfor? Litt usikker på hva hun tenker på, men generelt er det viktig at selen er passe og sitter godt på hunden, ellers kan det bli belastningsskader der også.

Dere kan fint bruke godbiter så lenge de er adskilte og ikke kan komme bort til hverandre. Hvis eurasieren har ressursforsvar så ville jeg unngått det. Ellers så høres det ut som labradoren her er problemet, og dere må lære ham å slappe av og la den gamle være i fred. Ganske rimelig, gitt alderen. Sørg for et fysisk skille mellom hundene, grind i døråpning eller noe, eller bind labradoren så eurasieren selv kan bestemme avstand.

Det er vanskelig å se ut fra bildet, men kanskje et insektstikk, eller at hun har spist noe som er ubehagelig? Greit å følge med almenntilstanden litt ihvertfall og ta kontakt med veterinær om hunden virker dårlig.

Jeg tenker at det er mer behagelig for hunden med skinn foran.