simira

Hvilket fôr har dere brukt i elimineringsdietten? Det er jo masse ulikt å prøve. Har dere prøvd råfôring? Jeg har inntrykk av at hva som fungerer på allergikere er veldig varierende, men allergifôr/dermtologifôr skal jo være greit å prøve ut. Har nettopp bestilt insektsfôr (!) og Hills z/d selv for å teste ut på min ene.

Det er nok dessverre vanskelig å få noe fornuftig ut av dette. Drøbak har ingen fordeler av å være mer åpne rundt oppdrettet sitt. Eller møte noen til debatt. Så lenge hundene er søte, og selger både til kongelige og andre, så tjener de penger.

Å gå fra å ha mat stående framme til én gang om dagen er litt voldsomt, men kanskje to-tre ganger om dagen? Har du kontroll på hvor mye mat hun faktisk får, dvs. måler du opp per dag, eller bare fyller på etterhvert? Selv om hun evt. er småspist så er det greit å ha kontroll på matmengde og innhold. Dette er jo også viktig med tanke på tannhelse og sykdom. Noen hunder spiser faktisk bedre når de har begrenset tilgang på mat.

Jeg tror ikke hun vil hilse selv om hun trekker mot den andre hunden. Det er nok med en vakt/skremme-taktikk. Hvis kos og oppmerksomhet er den beste belønningen så ville jeg brukt det. Det kan også være at hun tar godbiter når hun har roet seg litt mer i nytt hjem. Men du kan jo prøve, i møte med andre hunder, og sette deg ned ved siden av henne og kose med henne, og prøve å avlede henne. Du må starte før hun reagerer. Hvordan spiser hun? Om hun spiser greit til faste måltider kan du kutte ned litt på maten der, og prøve noen skikkelig fristende godbiter til trening. Start med å jobbe med kontakt og godbiter et sted hun er helt trygg, før du kan starte å bruke det på tur. Ellers har du nok en ganske heftig utfordring foran deg med en så gammel hund med separasjonsangst, og bjeffing ligger nok litt latent i rasen. Du sier ikke noe om hvor lenge du har hatt henne, men tid er nok også viktig her. Jeg tror det beste du kan gjøre er å sørge for å få henne til å føle seg så trygg som mulig. Både med og uten deg i hjemmet, sammen med deg på tur, og ellers.

Det er lenge siden vi hadde valp, og jeg vet det har vært litt diskusjoner rundt dette. Jeg ville snakket med oppdretter og evt. en annen veterinær om hva de mener. Er jo bare å ta en telefon til et annet veterinærkontor.

Mattilsynet har gode veiledere for innførsel av hund til Norge. https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/reise_med_kjaledyr/reise_med_og_innforsel_av_hund_katt_og_ilder_til_norge/ For det første trenger hunden riktige vaksiner og behandlinger, blant annet rabies, som må gis to ganger før hunden kan innføres i Norge. Hvis du ikke står som eier av hunden er jeg litt usikker på hvordan det fungerer. Det regnes antagelig som kommersiell import, og du må betale moms av verdi av hunden. Teknisk sett er det jo tyveri, dersom typen din står som eier og du tar den fra ham. Hvis han ikke vil skrive den over på deg så er det problematisk i utgangspunktet, og noe dere kanskje bør løse mellom dere? Bryr han seg om hunden, vil han faktisk beholde den? Skal han ikke være med til Norge?

Jeg anbefaler deg å lese nøye gjennom reglene. Så lenge ikke innlegget ditt ikke bryter med reglene vil det få stå. Du treffer kanskje en mer målrettet brukergruppe på forumet her enn kvinneguiden, men kanskje ikke de som ikke allerede har gjort seg opp en mening.

Styrke/kontroll er en ting, men hvordan hadde hun håndtert det om naboens fuglehund hadde angrepet og skadet alvorlig? Eller lina røk/glapp i jakt på en katt og hunden ble påkjørt? Min erfaring som barnehundelufter er også alt vi gjorde og fant på med hunden som den kanskje ikke var komfortabel med, fikk den til å gjøre "triks" eller gå steder den kanskje ikke ville eller burde. Ingen alvorlige tilfeller, men ting en hund bør slippe å utsettes for etter min mening. Det er godt hundene aldri ble skadet av å klatre i lekestativer ment for barn. Det er en grunn til at det er aldersgrense på en god del ting. Det handler om vurderingsevne, fokus, og evne til å håndtere ulike situasjoner. Ikke alle voksne har det heller, men de har i teorien fått sjansen til å utvikle det. Selv en 12-åring er lett distrahert av venner, tik-tok og hva det skal være. Vi bor i et villastrøk, og jeg ser flere, men særlig to familier som lar barna lufte hundene. Som hovedregel går barna med nesen i mobilen (når det er sagt er foreldrene like ille i de to husene, det er få som går tur "sammen med" hunden) og enser lite av det som skjer. Henholdsvis en bichon og en større doodle soser rundt i båndet, og barna er null forberedt om det skulle skje noe. Disse barna varierer mellom 10-15 tipper jeg.

Dansk/svensk gårdshund er en pinscherrase, og ikke en terrier. De har meninger, men er etter min erfaring ikke på langt nær så iherdige som de lignende terrierene. Både sheltie og lapphundene kan ha en del lyd, så det kommer litt an på toleransen din der. Korthårscollie er nok langt enklere enn border collie. Du finner flere tråder på forumet her både fra oppdrettere og eiere av rasen. Den er helt fornøyd med å være med, og å prøve ut litt hundesport. Det er ikke en rase jeg ville anbefalt dersom du har ambisjoner om å komme høyt i klassene, for å si det slik, selv om de er allsidige hunder. Springer spaniel har såvidt jeg vet mindre pelsstell og øreproblemer enn de andre spanielene, men helt fritt er det såklart ikke. Men kanskje en type du vil trives med om du egentlig liker labradoren og bare vil ha noe litt mindre?

Dansk/svensk gårdshund tenker jeg kunne vært et godt alternativ for deg. En allsidig hund, masse energi, førerorientert men må ikke ha masse oppgaver hele tiden. en del jakt i dem da. Ellers er det jo spanielene, springer spaniel eller cocker, mellompuddel, sheltie, lapphund? Mange muligheter her, ettersom hva du foretrekker.

Visst er det voksne også som ikke burde hatt ansvar for hund, det gjør det ikke lettere å tåle for barn om det skjer noe av den grunn. For all del, jeg gikk også som barneskolebarn til naboene og luftet bichonen deres, og med den (manglende) kunnskapen og erfaringen jeg hadde da burde jeg ikke vært tillatt det. Heldigvis i en stille og rolig by uten hverken mye trafikk eller løshunder, men likevel. Mattilsynets veileder sier "Dyreholder skal sørge for at dyret blir ivaretatt av kompetent person til enhver tid. Dette gjelder også når pass av dyret overlates til andre. Personer under 16 år skal ikke alene ha ansvar for dyr. " Det slår meg at det nok også gjelder disse hestejentene som galloperer ut på tur på egenhånd.

Det er nok en av grunnene. Men Dyrevelferdsloven sier "Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.". Så man kan i prinsippet ikke velge å gi de det ansvaret heller.

Dette skal stå i forskrifter eller forarbeider som jeg ikke finner. Men selvstendig ansvar menes nok også utenom overordnet ansvar. Jeg påstår at den som står langt inne i skogen med hunden når den blir bitt av huggorm eller angrepet av en ulv har selvstendig ansvar for dyret. Mens om ungen får holde båndet mens en voksen går bak er helt greit (gitt at man faktisk har kontroll over hunden).

Ja, jeg har ikke barn selv, men hvis jeg skulle gått tur med en av våre (begge er uaktuelt!) og barnevogn ville jeg nok hatt en ganske klar plan på forhånd om det skulle skje noe, særlig siden mine kan bråke av og til.

Hvordan ville 10-åringen håndtert det dersom en løs hund kom og angrep valpen? Om valpen ble bitt av huggorm? Virret ut i veien og ble påkjørt? Det skjedde faktisk i nabolaget her, et barn gikk tur med familiehunden, som endte med å bli drept av en annen hund (miniatyrhund, null problem å ha kontroll, større hund angrep). Det er ikke bare andre hunder som kan være problem, de skal ha ansvar for situasjoner som kan oppstå med et levende vesen. Hvor langt ville du latt henne trille tur med en baby? Rundt huset/borti gata er en ting, men jeg synes ikke at barn skal pålegges det ansvaret, jf loven.

Tja. Du har jo slike trackere som brukes til å spore sykler, og jakt-gps. Alt som har en gps-sender kan jo strengt tatt brukes.

Jeg synes det er jevnt over god kvalitet på instruktørene hos Lundqvist ihvertfall, har gått en del kurs der etterhvert. De har som nevnt mye fokus på språk og adferd i kurs og utdanning, men jeg tror likevel jeg ville vurdert Innlandet om jeg skulle hatt hovedfokus på det som instruktør. Lundqvist som hundeskole er veldig hverdagslydighets-orientert. Du kan jo starte det ene stedet og fortsette det andre? Jeg er ihvertfall veldig glad i instruktører som har bakgrunn fra flere steder.

Uff, her er det vanskelig å gi gode råd. Det er en vanskelig situasjon når hunden har hatt slike opplevelser og blitt aggressiv i etterkant. Jeg har selv hatt det, og det er mye jobb. Det vil også være vanskelig å få omplassert en slik hund. Er det et argument mot henne at hunden da kanskje må avlives? En annen ting er jo at dere har tatt på dere denne hunden og levd med den i fire år. Selv om dere har opplevd vanskelige situasjoner så har dere tatt på dere et ansvar for et dyreliv. Jeg vet ikke hvor sterkt/viktig dette er for deg, om du kan bruke argumentet at om du finner ut om noen år at du ikke vil være far, så blir det slik? (en vesensforskjell altså, og ikke et argument jeg ville brukt selv) Er det et alternativ å finne et avlastningshjem? Kanskje ikke noe enklere enn omplassering, men om dere kan finne noen som kan ha hunden i perioder, så kan dere også kjenne litt på hvordan livet uten hund/den hunden er? Er hun redd hunden skal skade barnet? Det er lite sannsynlig, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre for barn enn å vokse opp sammen med en hund. Ingen gode råd dessverre, bare masse sympati herfra.

Det burde ikke være noe problem å nevne det ihvertfall, det er ikke uvanlig å vurdere flere kull. Du har jo også et luksusproblem nå som det er så stor etterspørsel. Er det noe forskjell i fôravtalene/vilkårene? Er begge oppdrettere du er trygg på at du kan samarbeide med halve hundens liv? Det er fordeler og ulemper ved å være fôrvert, den største ulempen ligger som oftest på verten. Nå vet jeg ikke hvor mye kunnskap og erfaring du har, men anbefaler deg å søke litt på forumet her og lese noen av trådene om å være fôrvert. I praksis tar du på deg å oppdra og holde noen andres hund, og dersom det blir konflikt så er det i prinsippet oppdretter som har eierskapet og retten på hunden.

Du får ta litt forskjellige bilder neste gang du har kameraet ute, og sende henne et utvalg av de en gang i måneden. Om han er så stor ser hun vel ikke forskjell på så kort tid. Men oppdatering hver uke hørtes litt slitsomt ut og unødvendig på en voksen hund ja. Kan dere ha en felles facebookside eller annet sted hvor du poster oppdateringer i ny og ne?

Det er vel naturlig for oppdretter å ville følge med på utviklingen hvis det er en valp, men hvis du allerede har startet med utstillinger så begynner hunden kanskje å bli voksen? Det høres ikke normalt ut for meg, men det er vanskelig å protestere så lenge det faktisk er oppdretter som eier hunden. Hvis hunden er ganske ung ville jeg kanskje vurdert om det er verdt ulempen, selv om du sikkert allerede har blitt glad i hunden. Kan du leve med dette resten av hundens liv? Er dere enige om vilkårene rundt avl på hunden? Det å være fôrvert er ganske skummelt, oppdretter sitter som eier og du har lite rettigheter på en hund som du legger alt arbeidet i i hverdagen. Man bør tenke seg grundig om før man går inn på en slik avtale, og være klar på hvilke vilkår som gjelder, og vite at man har en noenlunde felles forståelse med oppdretter om hundehold. Det er ofte ikke verdt det å få hunden gratis eller billig, kjøpsprisen er uansett en så liten del av det å ha hund. Hvis du vil fortsette i denne kontrakten kan du jo foreslå en løsning som er akseptabel for deg? Månedlig oppdatering? Bildene kan hun vel ta selv, om det er hun som stiller hunden på utstilling?

Innlandet er 100% positiv trening, en del preget av Turid Rugaas (startet av en av hennes elever), men jeg opplever dem som oppdatert og flinke. Har ikke gått instruktørutdanningen, men har inntrykk av at de har mye fokus på språk og adferd. Lundqvist er en av mine favoritter, til tross for at de faktisk bruker korreksjon (men begrenset og ikke i noen stor grad, de bruker det som grensesetting på viktige hverdagslydighetsøvelser). De har et godt system og mye fokus på språk og adferd som en obligatorisk del av fordypningskurset/instruktørutdanningen. @LØJhar vært instruktør der. Nordby er vel mer tradisjonell og mindre fokusert på adferd og språk. Din hundeskole kjenner jeg ikke noe til, men lurer på om de har vært nevnt her før. @maysofiekjenner kanskje til de? Tillegg, her var tråden: https://hundesonen.no/topic/83928-din-hundeskole-vestfoldtelemark/

Den skjønner nok ikke det nei, sånn er det bare. Får du noe smertestillende mens dere venter på behandling? Den bør vel ikke gå lengre for det, men det gjør ihvertfall mindre vondt. Kan du bruke litt ekstra tid på mental aktivisering på den som er halt kanskje, så den får litt mer oppmerksomhet og aktivitet som ikke belaster beina?

Jeg har heller ingen gode råd. Det beste jeg kan komme på er å bruke godbiter eller leke og jobbe med kontakt med den som holder båndet. Altså, prøve å lære ham å fokusere på at det er den som holder båndet han skal ha fokus på og som bestemmer. Hva gjør han hvis dere har på en langline så han kan løpe litt i mellom?

Du kan jo lese tråden over, det er nevnt flere ganger. Kanskje @Lisskan oppdatere oss på om det har dukket opp noe i postkassen enda?