simira

Velkommen hit! Hvor er han fra? Det er nok en liten misforståelse at rr ikke er sosiale, de bare er det på sine egne premisser. Veldig lurt å legge mye arbeid i passeringstreningen tidlig, det er vanskelig nok om det tipper over. Vår var slik som din (tross at han ALDRI fikk hilse på fremmede hunder på tur), og når han ble voksen tippet det litt over i utagering og frustrasjon. Rally er fint, om de gidder det. Jeg kan anbefale OODK for trening (er av og til en rr eller to der også) og Side ved side for kurs. Det er ganske mange rr i rallyringen etterhvert! Vi ses nok der en gang isåfall.

Det er riktig at man ikke kan trene vekk gener, men man kan endre mye adferd, og ellers forebygge og tilrettelegge. Ikke alle hunder har behov for eller bør være sammen med alle andre hunder f.eks. Min egen er nok en kombinasjon av arv og uheldige omstendigheter (angrepet to ganger i ung alder og feil håndtering fra min side), og har fortsatt ikke særlig behov for sosialisering med andre hunder. Vi tar ham aldri til hundeparker eller slipper/hilser på fremmede hunder, og selv kjente hunder er vi forsiktige i omgang med. Han er nå 12, og har sjelden omgang med andre hunder enn den andre i huset, men aksepterer andre hunder etter ordentlig introduksjon. Han bryr seg da lite om dem, men gir beskjed om de blir for nærgående. Jeg har lest innlegget ditt en gang til litt nøyere. Jeg tror det er lite dominans her, men en usikker hund med ressursforsvar som er dårlig miljøtrent og sosialisert. Først og fremst må dere jobbe for å ikke sette hunden i situasjoner der dette utløses. Om dere ikke kan lese hunden godt nok til å se lenge før han stresser seg opp og det smeller, så bør han ikke være sammen med barn eller andre hunder, og må omgåes med forsiktighet. Du sier han har vært hos en adferdsterapeut, hva skjedde der, og hva sa de? Etter min mening bør denne hunden ha et godt treningsopplegg og tett oppfølging av adferdsekspert, og konsekvente rammer og trening. Ikke utsettes for utløsende faktorer, og gi ham trygge rammer i hverdagen. Han skal slippe å forholde seg til ukjente hunder overhodet, eller settes i situasjoner der han føler seg utrygg eller som bygger opp stress. Jeg tenker det er mulig å få denne hunden på rett kjøl, men det er mye jobb, og vil kreve en del tilrettelegging og hensyn.

Det er ferie og folk er bortreist og mye utendørs. Du må nok ha litt mer tålmodighet enn en time for å få gode svar. Jeg vil anbefale dere å lese litt om BAT-trening (grishastewart.com/bat101/). Om dere virkelig vil ha god input kan jeg også anbefale seminar med Leslie McDevitt i Drammen siste helgen i september (http://hundifokus.no/2017/12/10/leslie-mcdevitt-seminar-i-drammen-29-og-30-september-2018/). Boken til Leslie McDevitt, Control Unleashed, er også et utrolig godt verktøy på reaktive hunder som ikke fungerer optimalt med verden rundt seg. Control Unleashed og BAT har vært de to viktigste verktøyene for min fryktaggressive hund som jeg gjorde mange feil med fra starten.

Hunder har nok ikke sjalusi på den måten vi mennesker har, nei, men de har ressursforsvar.

Kysten går lengre enn til Trondheim vettu. Anbefaler fortsatt å kjøre Atlanterhavsveien og Trollstigen. Fra Trollstigen og Geiranger kan dere kjøre Ottadalen over fjellet til Ringebu/østlandet, det er en utrolig fin tur (om man ikke har høydeskrekk). Trollstigen er garantert noe for ungene også. På andre siden der er det Hunderfossen (for alle alder) og Lilleputthammer for de små. Om dere skal overnatte på camping så er Rustberg camping der veldig fint, og har basseng og vannsklie.

Det er nok litt variabelt, selv om de fleste dsg jeg har truffet de siste årene (stort sett på rallystevner) har vært fine hunder. Og tross fryktaggresjon hos min så er han veldig miljøsterk, ikke noe problem å dra ham halve Europa rundt på bilferie med overnatting ymse ulike steder (inkl lugar på danskebåten). Jeg tror det er enklere å finne gode dsg enn både stb og podengo, det er vel litt ymse på sistnevnte også (selv om vi traff en råfin en her om dagen!).

Atlanterhavsveien, Trollstigen og Geirangerfjorden er jo et must da. Men kysten hele veien rundt? Og opp igjen, på to uker? Da tenker dere å kjøre hver bidige dag?

Siddis hundeskole er flinke ihvertfall. Canis har vel også en avdeling der, men jeg vet ikke noe om instruktørene.

Du har hatt hunden i 2 mnd. En hund skal du leve med i 10-15 år (eller sannsynligvis kortere hvis dette gjelder enn EB...) Selv om du eventuelt betaler ut/kjøper hunden fra forrige eier har du fortsatt et problem med å få registrert eierskap på deg fra oppdretter. Hun kan nok ikke ta fra deg hunden så lenge du kan vise til at du har betalt for den, og dekker de daglige utgiftene, men du risikerer å aldri kunne ta hunden ut av landet, stille ut eller konkurrere med den, osv. Og når oppdretter er så lite seriøs rundt dette, hva da med avlen? Særlig hvis det er engelsk bulldog som er så utsatt fra før, så er det jo ekstremt viktig at foreldrehundene og deres søsken og foreldre igjen er grundig helsesjekket og velfungerende individer.

5 hjem? Når fikk forrige eier hunden? Er det implisitt i teksten din at forrige kjøper av hunden sendte den til oppdretter uten å få avtalt betaling for det? Dette høres ut som mer styr enn det er verdt, og jeg tror fortsatt jeg ville sendt hunden tilbake til rettmessige eier, enten det er oppdretter (hvis hun har betalt forrige eier) eller forrige eier.

Jrt er ganske intense hunder, de kan ha mye lyd og ikke minst MYE jaktinstinkt. Da vil jeg nok heller anbefale dsg som flere her, som på mange måter er en mildere variant av samme type hund. Det er ikke noe middels aktivitetsnivå på jrt, men de er gode ag-hunder og fine hvis du tenker å trene en del.

Det gjør et allerede tungt bur lettere, og gir mulighet for å ta ut/bytte bunn. Og så sklir ikke matter/madrasser så lett. Jeg ser ikke hvorfor det skulle være mindre sikkert enn metall?

Kela er "kollisjonstestet" nok for meg. En instruktør vi hr hatt. Varebil med to rottweilere i (adskilt) kelabur, 160 km/t på autobahn i Tyskland. Både folk og dyr ble ganske forslåtte, ikke noe mer (fordi de satt høyt), buret en liten bulk.

Dsg er opprinnelig en vakt- og rottehund, og vil gjerne varsle når den mener det trengs. Så her kommer det litt an på hva slags lyd man synes er greit. Selv takler jeg ikke bjeffing eller piping når vi trener, men varsling når noen kommer på døren (eller folk går forbi på veien ) er greit nok. Og man kan jobbe med det fra starten og kontrollere det litt, men man må regne med en hund som varsler. De er generelt lett-trente, men har jaktinstinkt. Noen drar langt avgårde når de får ferten av noe, men igjen skal de fleste ha relativt kort radius. De er gårdshunder og gikk fritt på gårdene og holdt seg i nærheten der, sånn historisk sett. Men går ikke under det jeg betegner som en selvfølgelig "løs overalt"-hund (forøvrig er mange dsg slik som whippetene er beskrevet over her).

Bur er i de aller fleste tilfeller bedre enn sele.

Ellers kan du jo sjekke underforumet Min hund og se på presentasjonene der. Det varierer litt, men det er jo noen gode historier innimellom.

"Unnskyldes", ja kanskje. Men vil du ha en fôrhund for en oppdretter som ikke kan følge deg opp? Hvorfor har du ikke fått kontrakt, fungerer ikke e-post heller? Hvis hun har greit å respondere på facebookinnlegg så kan hun vel greie å sende en e-post. Har du kontakt med tidligere eier av hunden, eller eier av kullsøsken? Oppdrettet er jo tydeligvis ikke nedlagt, siden hun har hatt kull relativt nylig og setter ut hund på fôr. Uansett, hvis magefølelsen sier at dette er feil så ville jeg levert tilbake hunden. Det er så mye bedre å være trygg på både oppdretter og en hund man skal leve med i mange år.

Levere tilbake hunden. Her lyser alle varsellamper.

Sjekk om Hundehjørnet på Sofienberg fortsatt har orgnisert valpesosialisering, i regi av Hundeakademiet.

Det er samme videoen som er postet et par innlegg lengre opp?

Münsterlanderen er da allsidig nok? Selv om den skal brukes til jakt er det ingen grunn til at den ikke skal kunne brukes til alt det andre du beskriver. Aktivitetsnivået vil jeg beskrive som over middels, men hunden har du jo allerede. Ellers synes jeg fort du beskriver en labrador.

Ja, det kan det være. Følg nøye med, og om hunden begynner å kaste opp, eller ikke gjør fra seg noenlunde som normalt, så ville jeg kontaktet dyrlege. Forøvrig, om du er i tvil om noe er skadelig for hunden bør du ta kontakt med veterinær, evt veterinærvakt i din kommune. Forum kan gi både feil og for sene svar.

Om du skal fly så skal det også være veldig fint i Gdansk. Går det kanskje direktefly fra Tromsø dit også?

Skulle til å anbefale Vings voksenhotell på Tenerife/GC, men de er ikke særlig hundevennlige... Hva med å leie en hytte/stuga på sørkysten av Sverige eller ved en strand i Danmark? Nå er det 20 år siden, men da leide vi en hytte på et feriested ved Grenaa i Danmark. Koselig liten by, eviglange sandstrender og en kort kjøretur til Ebeltoft. Jeg vet riktignok ikke hvor hundevennlig det er i området og på strendene der, dette var i Livet Før Hund.

Om en oppdretter ofte har valper så er det et tegn til å være skeptisk og sjekke litt nøyere. Da har oppdretter enten mange hunder, eller potensielt for mange kull i forhold til hva som er anbefalt på en tispe. Det kan ofte lønne seg å titte litt utenfor landegrensene. Bare Sverige har utrolig mange flere hunder, raser og oppdrettere enn Norge, ellers er opprinnelseslandet til rasen ofte (men ikke alltid) et bra sted å begynne.