simira

Jeg pleier å melde Kovu frivillig, han er også veldig flink med små - men akkurat her tror jeg vi melder pass. Jeg er ikke bekymret for at han skal skade eller noe, forskjellen blir bare så skrekkelig stor. Eventuelt kan vi jo hilse pent og rolig en gang anledningen byr seg. Men - hvorfor ønsker du å øke interessen for andre dyr? Folk flest sliter jo med det motsatte.

Nå er ikke jeg "andre", men kan utdype litt. De bruker hovedsaklig lokking/godbiter i innlæring, med denne berømte "kravfasen". Jeg husker ikke hvor jeg snakket med noen andre som gikk kurs der nylig, men de driver fortsatt slik. Jeg gikk valpekurs der med Odin, og så noen år senere miljøtreningskurs, da vi slet med utagering og mye rart. Én instruktør, 10 hunder, og første kurskveld ble alle lagt i dekk med samme avstand uavhengig av problem og forkunnskap osv. Ingen individuell tilpasning eller hensyn. Etter andre kurskveld sluttet jeg og krevde pengene tilbake. Jeg skjønner at pris spiller en rolle. Samtidig synes jeg det er mye bedre å bruke mer penger på et bra kurs hvor du får god oppfølging og faktisk lærer noe, enn å måtte gå flere rimeligere kurs med dårligere oppfølging fordi dere ikke lærer så mye. Det er kommet noen nye hundeskoler, Monsens hundeskole på Skullerud og Garbo hundeskole på Oppsal, men kjenner ingen med erfaring der. Ja, også kom jeg på at jeg har glemt å nevne smarthund.no, Lundqvist-instruktører som trener enda mer positivt, skikkelig flinke folk, og Raptus hund med Anne Marie Stakkestad, som også er veldig flink og positiv. Sistnevnte har kurs på Galgeberg, kanskje det kan være noe?

Hvis de bjeffer så tar du dem inn så fort som mulig. Frem til du er 99% sikker på at innkallingen sitter så bruker dere langline (eller går og tar inn hunden, om du er sikker på at den ikke smetter unna).

Innkallingen fra hagen må jobbes inn på forhånd, solid og separat fra bjeffingen. Det betyr at dere må trene innkalling fra hagen ofte og med sterk belønning, når hundene ikke bjeffer. Jeg tipper at om dere kaller inn den yngste så henger den eldste ofte med? (ihvertfall når han ikke er opptatt med å bjeffe) Når dere har jobbet en stund med det kan dere jo prøve å sette opp situasjoner med fristelser ute i hagen og kalle inn fra det. I mellomtiden, mens dere jobber med dette, ville jeg begrenset muligheten til å utløse bjeffing i hagen. Altså ikke fri tilgang, og dere må alltid være ute sammen med hundene og ha kontroll på dem med f.eks. langline. Inn med det første tegn til bjeffing. Og ja, det er mye jobb, særlig når de har fått øve seg på dette en stund.

Veterinær er vel ganske godt betalt. Hundelufter og/eller pensjonat, rimelig dårlig betalt/vanskelig å tjene godt på. Hundefrisør, dyrebutikk. Om du skal leve av å holde kurs skal du være rimelig flink og jobbe MYE for å kunne leve av det tror jeg.

Lundqvist er så verdt det. De har innlæring av fysisk korreksjon, som er mitt eneste ankepunkt mot dem, men de er veldig opptatte av at det skal være "riktig" og rettferdig, du får ikke gå å korrigere hunden for alt mulig, og du trenger heller ikke. De bruker både lokking og shaping, og introduserer klikkertrening. De er litt dyrere enn andre. I stedet for to timer teori har de en hel dag, hvor de tar opp hundens opprinnelse, språk, adferd og læring. De forklarer grundig hvorfor de jobber som de gjør i hundetreningen. På kursene har de ingen grense på antall, de har mange instruktører og henter inn instruktører for hver tredje hund, og kurset deles opp i grupper så det er maks ti på hver gruppe (da med 3-4 instruktører). Alle får hver sin instruktør å forholde seg til. Alle instruktører har utdanning internt og følger et treningssystem, i motsetning til f.eks. Oslo hundeskole der du får alt fra klikkertrening til lokking og straff. Før kurset fyller dere ut et skjema med hva dere ønsker å få ut av kurset og hva dere ønsker å fokusere på, og dere vil da få en instruktør som hjelper dere med å fokusere på det. Det vil såklart alltid trenes på alt, men de forsøker å legge til rette for folks ønsker. Hvis man sikter mot konkurranser har man ikke så mye å gjøre der etter grunnkurset og eventuelt videregående, men jeg synes det er et veldig godt treningsgrunnlag. Som familiehund er det er supert sted å fortsette, og de har mange fine og spennende kurs. Lundqvist er den mest helhetlige hundeskolen jeg har gått på med tanke på oppfølging, treningssystem og hverdagslydighet. De har heller ikke valpekurs, men grunnkurs. Valpene kommer i en egen gruppe, og ellers deles hundene opp etter alder og nivå, så der kan man gå når det passer, og man kan faktisk også ha utbytte av å gå flere videregåendekurs (vi gikk to med Kovu). Av andre jeg har erfaring med i Oslo-området så har jeg gått flere kurs på Canis/Lahaugmoen hundesenter. Nå er mange av instruktløene byttet ut, men jeg kjenner flere av dem og de er flinke. De har også noe kurs på Adamstuen. Catch har dessverre lite kurs i Oslo, så da må du ut av byen, men også flinke instruktører. Både Catch og Canis klikkertrener. Hundeakademiet trener stort sett positivt men jeg synes det virker som de har tapt seg på kurstilbud og instruktører de siste årene. Hund i Sentrum har variabel instruktørkvalitet og flere bruker straff.

Ta en titt på engelsk springer spaniel eller collie? Leonberger kanskje, eller newfoundlandshund, om du vil ha stor hund? Type hund har så godt som ingenting å si for hvordan du bor, det viktigste er hvilken aktivitet hunden får utendørs, og hvilke andre forutsetninger du har for hundehold.

Jeg håper de har funnet en løsning, ellers har nok hunden tørstet ihjel for lenge siden. Tråden er fire år gammel.

Ser ikke problemet med å fôre på det når hunden fungerer fint på det.

Ah, ser nå at valpen ikke er kommet i hus. Da ville jeg kjøpt en billig, regulerbar sele på Europris, Coop e.l., og så kjøpt en ordentlig sele om et par mnd. Både Europris og Coop har billige seler som er regulerbare rundt hals og mage. Vi kjøpte sele til ridgebacken (han brukte den regulerbare til gårdshunden i starten) da han var 5 mnd og den har han enda...

Det beste er å ta utgangspunkt i raseklubben, og også dra på utstillinger og andre treff og møte oppdretterene og hundene deres. Selv omd et er hyggelig å ha oppdretter i nærheten så bør det være viktigere å finne en frisk og god valp. Det å reise litt for å hente en hund du skal ha i 10-15 år fremover er en liten investering. Du kan nok finne valper og kull som ikke står på raseklubben, men det er sjelden noen god grunn til å ikke stå der. Nå er jeg ikke så bevandret i retrievermiljøene, men de jeg kjenner i Romsdal som har retriever har hentet de på Østlandet.

Separasjonsangst kan ikke alltid trenes bort. Det over høres ut som en hund som rett og slett har manglet trening og oppdragelse, og det er uendelig mye lettere å jobbe med enn en genetisk svakhet. 6 måneder på å trene en voksen hund til å være alene synes jeg slett ikke er så ille. Hunder har heller ikke så dype tanker at de "tar hevn", men gir uttrykk for redsel, frustrasjon og usikkerhet på den måten de kan det. Den beste metoden er å ta det gradvis og la hunden bli trygg på det å være alene i korte stunder av gangen. Hvis hunden faktisk har separasjonsangst så kan det ta mye mer jobb og tid, og ikke nødvendigvis alltid mulig å komme "i mål". Hadde vært spennende med en oppdatering på hunden i startinnlegget?

Den øverste er veldig lik Rogz-selen som jeg har vært veldig fornøyd med til begge mine. Ridgebacken har forandret seg litt i kroppen, så han har nettopp fått en ny Ruffwear Front Range som også sitter veldig bra. Kan anbefale å sjekke ut de to. Jeg synes også Rukka virker som en del bedre kvalitet enn Hurtta-selene.

Hvis dette problemet skal "løses" så krever det at eier jobber systematisk med bakgrunnen for dette problemet, passeringstrening med belønning og jobbe med å få hunden trygg i møtesituasjoner med andre hunder. Dette er en stor og langsiktig jobb. For din del, om dette ikke er noe som skal være jevnlig over lang tid, så ville jeg gjort som foreslått ovenfor her, hatt på hunden munnkurv. Det er slitsomt å gå tur med en hund man ikke er trygg på. Hvis du skal prøve å jobbe med det så sier @Malamuten mye bra her. Jobb med kontakttrening, ha med ordentlig gode godbiter, og distrahere hunden med det så langt det går. Jeg har jobbet mye med dette selv, og på den ene hunden min kan jeg nå bare si "søk", så er han allerede opptatt med snuten i bakken så jeg har tid til å ta godbiter ut av lomma og kaste utover mens andre hunder passerer. Og for all del ikke "ta"/korrigere/straffe hunden for dette. Ingen hund, uansett størrelse. Dette er en hund som er satt i en situasjon der den er redd og frustrert og ikke vet hva den skal gjøre. Hvis du tar den hardt nok blir den kanskje så redd at den ikke tør å gjøre noe, helt til det tipper fullstendig over. I alle tilfelle vil det ikke hjelpe noe på problemet til hunden.

Nå fremstår denne siden relativt seriøs og ordentlig, samtidig er det en frivillig organisasjon som jobber bevisst mot pitbullrasen, så derfor forsinner dessverre en del av troverdigheten deres i mine øyne. Det er ingen tvil om at pitbullrasen er mye "misbrukt" i USA, i flere betydninger av begrepet, og avlen gir den egenskaper som gjør at den kan være farligere enn andre i feil hender, men jeg ville følt meg mye bedre om infoen på den siden kom fra en uavhengig organisasjon som ikke hadde noen inhabilitet mtp raser. :/

En del bytter selv om sekken er åpnet. Men det går helt sikkert fint. Vi fôrer ridgebacken og gårdshunden på samme tørrfôret. Om du er bekymret kan du jo evt kjøpe en sekk med riktig fôr og blande det. (btw 22 kg - stor hund? Det er da medium?)

Nei. Og jeg sier ikke at bulldoger ikke kan gjøre med skade enn settere når det først smeller. Men inntrykket mitt er at den jevne bulldogeier har mer respekt for hva de har mellom hendene, enn den jevne settereier (og takk og lov for det!). Faren for å møte en løs setter i Oslomarka er vesentlig høyere enn å møte en løs bulldog. Men for meg handler denne diskusjonen først og fremst om hvorvidt man skal gå rundt å være redd for at noen som helst type hund uten videre skal angripe og drepe mennesker. Og der er svaret nei. Svært få mennesker drepes faktisk av hund. I nyere tid har vi to dødsfall i Norge, begge huskyer som har drept barn. Skal man misbruke statistikk så kan man si at om du blir drept av en hund i Norge så er det sannsynligvis en husky. Selvfølgelig har noen raser lavere terskel for å angripe mennesker enn andre, noen raser kan gjøre mer skade,og noen raser har egenskaper eller svakheter som gjør de mer utsatt for å komme i konflikt (ressursforsvar, usikkerhet, vokt...). Men det er i utgangspunktet ikke naturlig for noen rase å umotivert angripe og drepe et menneske.

Når jeg googler "rettigheter forsinket fly" var de to første treffene flyhjelp.no og flyforsinkelser.no. Forbrukerrådet har også gode sider på dette. Rettighetene varierer litt på hvordan man har kjøpt billetter, hvor langt man har reist osv.

I den (nyeste) statistikken du linker til har pitbull/blandinger en vesentlig andel (66%) av angrepene, naturlig nok, fordi det er pitbull blandet inn i det meste av ikke renrasede hunder i US, har jeg inntrykk av. Derimot er det ikke merkbar forskjell på folk drept av ambull, schæfer og husky... Men uansett ikke høye nok tall til at en seriøs forsker vil godtatt det som relevante forskjeller i alle tilfelle.

Hvor er denne statistikken å finne? (at statistikk ikke kan mistolkes er forøvrig veldig feil. "Statistikk kan misbrukes til så mangt" er noe av det første man lærer i statistikk- og algoritmefag på NTNU) Edit: Jeg fant dette med et enkelt søk på nettet. En statistikk på et så lavt antall er på ingen måte entydig, og det er mange raser representert.

Men hvor mange dør faktisk av hundeangrep i Norge, USA og den vestlige verden? Og hvor mye av det er "flaks"/"uflaks" ift hvor hunden treffer? Det er reellt sett så forsvinnende lite at jeg er fortsatt ikke noe mer bekymret for bullehundene. Og hvis man skal snakke om "type" dårlige eiere så mistenker jeg at det er et en større andel som er bevisste på hva slags hund de skaffer seg med en ambull (selv om de eventuelt skaffer seg en for å se tøff ut), enn de som skaffer seg malle, som ser ut til å spre seg som ugress for tiden. Nettopp mangel på denne "skumle utstrålingen" er tror jeg er like mye et "problem" med disse hundene, folk tror de har skaffet seg en tam og trofast ulv i en malamute, eller en ekte krimhelt i en schæferhund...

Jeg er helt sikker på at en setter kan drepe et menneske om den går for strupen og treffer riktig. Men det handler også mer om at de bulleeierene jeg kjenner er ansvarlige folk som vet hva de har mellom hendene, og at denne setteren ble tatt for tidlig fra moren til en eier av den "gamle skolen". Jeg er generelt sett ikke redd for hverken settere, buller, schæfere eller polarhunder. De er alle store nok til å skadepotensiale dersom de går inn for det, men de færreste har grunn til det.

Men schæfer, malle, eller andre belgere for den del er helt greit? Rottweiler som i tillegg til vakthund er en god brukshund? Jakthunder som står ute i hundegårder med alt for lite sosialisering? Diverse polarhunder av viss størrelse (som faktisk HAR en historikk med å ha drept folk i Norge?)... Nei, alle hunder vil ikke blir drapsmaskiner i feil hender, men jeg tenker ikke at "det er sikkert en bullehund/blanding" som det første hvis jeg hører at noen er drept av hund. For å si det slik, jeg er mer redd for setteren nedi gata enn noen av ambullene jeg har møtt, og det begynner å bli en håndfull.

Kontakt/innkalling og ro om nødvendig. Etterhvert båndtrening.

Haha, mannfolk...