Helianthus

Så lenge den funker til gjeting så er det ikke så farlig om den har over/underbitt eller svak underkjeve vel? Svært få man snakker med av oppdrettere av WK vet hva svak underkjeve er en gang.

Og det viser seg jo at det er endel matadorer som går i avl som gir en god del EP. Ikke minst søsken av CA hunder som går i avl. CA kull som blir avlivet og fortsetter avle på foreldre uten info om CA blir utgitt. Nekter raseklubben utgi informasjon om linjer osv osv

Enkelte sykdommer er langt med utbredt, men aldri synlig. Så igjen: hvor skal man sette grensen for forbud?

Men ER det et utbredt eller begynnende problem med underutviklete underkjever på WK?

Ja, jeg følger også med på diskusjonene om epilepsi og cerebellar abiotrophy på både australsk og working kelpie. Det er hårreisende det som skjer i Working Kelpie Council og jeg håper inderlig protestene som har begynt å komme fører noen vei. Jeg er også veldig kritisk til matadoravl og har bevisst valgt å unngå slike linjer i min hund. Der synes jeg oppdretteren min også gjør en bra jobb. Jeg har kjøpt wk nettopp fordi jeg ville ha en sunn og funksjonell hund, og selv om det er umulig å gardere seg så føler jeg at jeg har valgt rett. Det finnes ikke så mange raser der ute som er friskere, tror jeg...generelt sett.

Spørsmålet om hvor grensen for forbud skal gå må nesten noen som faktisk taler for forbud, svare på.

Skal jeg tolke viljen til å vri samtalen over på andre raser og andre problemer som et tegn på at det ikke er interessant å gjøre noe med avlen på raser med synlige (og plagsomme) helseproblemer?

Faktisk ett gryende problem på den rasen du har også, på lik linje med CA, EP, allergier, hjertesvikt, krabbe disease osv osv.

Hvor skal man sette grensen? På bare der som er synlig for "almenheten"?

(og dette er en rase som IKKE får lov til å stille på utstilling. Så man kan ikke skylde på det)

Er det sant? Jeg har aldri hørt om avl på underutviklete kjever på wk.

Ja, hvor skal man sette grensen? Jeg synes kanskje ikke skjulte og uønskete sykdommer som inntreffer innimellom er helt sammenlignbart med defekter som er ønskelig. Men målet må være å bruke sunne og friske hunder i avl, og la hunder som lider slippe å leve.

Jeg har ikke tro på forbud, og jeg er ganske sikker på at enhver som ble kalt dyremishandler, hvis alle argumenter blir avfeid som bullshit eller unntak, ikke vil engasjere seg i en viktig debatt.

Merkelig at så mange hundeeiere tror at positiv forsterkning fungerer bare på dyr? Hvis en av flatneseeierene her inne sier at "min hund er med på 2 timers fjellturer hver dag, og den snorker ikke og har ikke respirasjonsproblemer" - hvordan respons ville vedkommende fått? Det er irrelevant. Det er unntak. Du er blind for din egen hunds lidelser.

Det er fint lite konstruktivt.

Hvem snakker du om nå, @2ne?

Det kan ikke være myntet på meg iallfall, for jeg har ikke sagt ett ord om forbud (er jeg 99% sikker på.. jeg har iallfall aldri tenkt at det var løsningen) og jeg har ikke sagt ett ord om angivelig velfungerende kortsnutehunder (angivelig fordi jeg ikke har møtt noen - det betyr ikke at jeg ikke tror at de finnes). Jeg har stilt noen spørsmål om hvor representative de er, that's all. Jeg prøver hardt å være saklig og diskutere sak, men det er vanskelig når dette blir bare beskyldninger.

Hva er målet ditt i diskusjonen? Er det å få debattantene til å gi opp fordi det ikke nytter å få til en konstruktiv diskusjon, eller ønsker du å høre hva andre har å si og se om det kanskje finnes noen der ute som kan bidra?

Hvordan veit du at det er enkeltindivider? Hvorfor er i så fall disse enkeltindividene irrelevante, som det ble sagt for et par sider siden? Hvorfor kunne ikke de være en god start på et sunnere avlsmål? Hvorfor er den eneste løsninga å forby og forbanne?

Jeg har ikke flatnesehund, snarere tvert i mot, både belgeren og puddelen har lange smale nesegrev. Der er underkjevene ofte underutviklet sånn at minst to av de små fortennene nede blir stående i tang/underbitt, fremfor saksebitt, fordi det skal være så smalt og edelt som mulig - og det til tross for at det ikke står noen ting om at det skal være smalest mulig i rasestandarden.

Jeg sier ikke at enkeltindividene er irrelevante, tvert imot spurte jeg deg om de var representative for rasen (eller deler av rasen). Jeg er enig i at disse kan være en god start i en forbedring av rasen.

Og alle former for avl på ekstreme eller usunne trekk er en uting og fullstendig uforståelig. Det gjelder selvsagt også underutviklede underkjever, som du nevner som et problem hos andre, spissnutete raser.

(Mixupen med rasene dine har jeg oppklart i innlegg over - beklager :-) )

Totalt OT men jeg tror ikke hverken belger eller puddel er plaget med sine korte snuter enda...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Hehe .. blandet jeg blandet jeg brukere her? Jeg har dessverre ikke oversikt over alle rasene til sonisene, men @2ne argumenter såpass sterkt til fordel for kortsnuteeiere at jeg trodde hun eide en .. Beklager Innlegget burde være like aktuelt fordet.

[..]For å få en åpen diskusjon med oppdrettere og eiere av flatneseraser, så kreves det innsats fra alle. Det er vel fint lite realistisk, om vi ser på hvordan sonendiskusjonene pleier å gå. Hvis en eier av en flatnesehund sier at hennes (vi er jo flest hunkjønn her inne) er med på alt, så er de alltid unntakene som bekrefter regelen i beste fall, i verste fall er eier av flatnesehund blind for sin egen hunds lidelser. Det blir ikke åpen diskusjon av det.

Jeg forstår ikke helt hva du vil frem til med å nevne enkelt-individer som er med på alt uten å plages. Mener du at disse er representative for rasen (siden det ikke virker som du er enig i at de er unntakene som bekrefter regelen)? Eller er de representative for eiere som ønsker mindre usunne hunder?

De kortsnutehundene jeg ser (jeg har dessverre ikke møtt din), er sånn at jeg får vondt i hjerteroten av å se på dem. Jeg hører at de snorker og snøfter, jeg ser at de vagger avgårde med kommodebeina sine, jeg ser hudfolder og hunder som er tunge i forhold til beina. Jeg tror disse er ganske representative for rasene, så da lurer jeg på hvilken vei avlen går. Folk kjøper kortsnutehunder som aldri før, men hvilke hunder er populære: de med bittelitt lengre snuter eller de med korte snuter? Hva med andre trekk som deformerte bein, hudfolder, ekstreme størrelser? Hva skjer innen avlen? Jeg ser bare hundene, og det er ikke et veldig oppløftende syn - men det betyr selvsagt ikke at det ikke skjer ting i miljøet ... så, hva skjer?

Nå har boxeroppdrettere et mye større og viktigere problem å fokusere på enn snutelengde etter min mening. Jeg har møtt mange boxere og jeg har ikke opplevd at de snorker når de puster? Jeg vet et par som sliter med varme men som utenom dette greier mye fysisk aktivitet uten å kollapse. Det jeg dog møter oftere er boxere som er syke med spondylose, dårlige knær, samkjønnsproblemer delux, nyresvikt, ulyd på hjertet. Så etter min mening er ikke snuten riktig sted å ha fokuset på boxeren da det ikke er det de sliter mest med.

engelsk bulldog feks har en mye mer ekstrem snute med store nesefolder og der møter jeg ofte hunder som snorker når de puster. Men jeg mener også at kroppsformen deres er noe som burde gjøre noe med. Det virker som om de skal være breiest mulig og med kortest mulig ben :/

Ja, denne diskusjonen handler om avl på alle defekter og usunne, fysiske egenskaper som ødelegger livskvaliteten til hundene og som blir fremelsket av oppdretterne. Korte snuter er bare en del av bildet.

Det var jo opprinnelig Twilight-fanfic.

Det var et et nytt ord for meg , men det endrer ikke situasjonen ;-)

Fanfiction er et kult konsept da!

Vi hadde i dag en 9 åring som var såkalt hundevant på besøk. Dvs, han var vant til voksne hunder, men ikke fryktelig lekne Puli valper , og han gjorde alt "feil"..

Han ble jo fryktelig spennende siden han syntes valpen var spennende, men samtidig ble litt småredd.

Da gikk jeg inn og styrte bikkja.

Hun tar ikke skade av å få beskjed om å ligge unna ungen selv om den spretter rundt og småhyler.

De ble venner.

Søskenbarna til A hadde litt av samme utfordringen , der gikk jeg også i hovedsak inn å styrte bikkja.

Unger er unger og det er et must at dyret oppfører seg selv om ungen ikke gjør det helt etter boka.

A vil etterhvert ha venner med hjem, og jeg forventer ikke at de har hundevett.

Hvordan styrte du valpen? Og hva gjør du når du er opptatt selv?

Hos oss er det mange unger på besøk til stadighet, og jeg har verken tid eller mulighet til å "styre" valpen mens vi jobber i hagen, lager middag, og alt annet man prøver å få gjort når man ikke jobber. Jeg skjønner jo at dette er et "management-problem", men jeg er jammen ikke sikker på hvordan det skal løses. Jeg er dessverre en dårlig multitasker...

Heldigvis starter hverdagen igjen til uken. Da skal ungene i bhg/SFO på dagtid, og det blir begrenset antall timer å kontrollere valp/unger I ferien har det vært unger på besøk her 12 timer i døgnet... og det er for mye selv uten hund

Det er jo ganske viktig å komme med fakta når man påberoper seg å komme med fakta, da. Det er en fin måte å bli tatt seriøst på. Mops (Pug) er forresten den mest populære rasen i USA for tiden (leste det da jeg surret på nett i natt og finner ikke tilbake til kilden). Det gjør løsningsforslaget om å forby rasen noe urealistisk. Er det noen av dere som har så sterke meninger om dette, noen realistiske forslag? Det er jo faktisk mulig å endre dårlige trender. Blir det alt for galt, vil jo rasen dø ut av seg selv. En hund som ikke får puste, vil dø. Men det hadde kanskje vært fint å unngå så mye lidelse på veien dit?

Jeg har lagt til litt i det opprinnelige innlegget mitt, men kan jo poste dette er også.

1) Brachycephalic syndrome in Dogs av Daniel A. Koch, DrMedVet, DECVS, Susanne Arnold, PD, DrMedVet, DECAR Madeleine Hubler, DrMedVet, DECAR Pierre M. Montavon, Prof DrMedVet

Og som jeg også nevnte i det opprinnelige innlegget så er det opp til artikkelforfatteren å bevise fakta i artikkelen sin. Og jeg synes det er en avsporing å plukke ut to raser man mener at ikke er brachycephale (?) istedet for å diskutere avl på hunder med misdannelser som går ut over livskvaliteten.

Hvor gammel er valpen din?

Vi hadde besøk av en godt voksen berner her om dagen. To faktisk, men tispen var uinteressert. Hannen derimot var utrolig intens på vår valp (tispe) på nesten 5 mnd. Han slikket og småbet sånn som hunder gjør på katter, og prøvde også å ri. Valpen vår var skikkelig innsmigrende og la seg villig på rygg. De var nesten umulige å holde unna hverandre, så vi endte opp med å ha de i bånd og bak grinder for å roe dem ned.

Merkelig opplegg. Blir hannene litt forvirret av lukten av valper, tro?

Sele til spor og turbruk ønskes kjøpt til valp av mellomstor størrelse. Jeg ønsker å kjøpe den brukt fordi hun kommer til å vokse ut av den uansett. Gjerne Y-sele, halv-nomesele eller lignende.

Ikke H- eller brystsele.

Hun er 31 cm rundt halsen. Andre mål oppgis på forespørsel

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner hva du mener nå? Hvilken løsning ser du for deg da?

Hehe .. jeg vet ikke om det finnes noen løsning, jeg Vente på at ungene våre blir større sånn at vi slipper å ha så mange unger under 7 år som renner inn og ut, kanskje?

Jeg er nok den eneste som verken har lest bøkene eller kommer til å se filmen, og etter det jeg har lest her så kommer jeg neppe til å gjøre det. Samme romantiske plott som i Twilight-bøkene .. da datt jeg av

Som hundeeier foretrekker jeg at det er jeg som står for opplæringa av hvordan unger får omgås mine hunder jeg, så sant jeg ikke veit at foreldrene kan omgås med hunder sjøl. Det blir meningsløst om en forelder som ikke kan hund, skal lære unger om hund, liksom. Det blir som at jeg skal lære mine unger å spille gitar det, som knapt har tatt i en. Det blir ikke spesielt lærerikt for ungene.

Dette er jeg fullstendig enig i. Men tilvenning og opplæring er to forskjellige ting. Jeg kan ikke forvente at foreldre som er uinteresserte i dyr tar med ungene sine hit og dit og tilvenner de, men det betyr at en stor del av ungene som vokser opp har et skrudd forhold til dyr. Dyr er artige så lenge de ligger stille så man kan klappe dem .. sånn er faktisk endel av dem som kommer på besøk til ungene våre altså :-/

Ok, startinnlegget er basert på erfaringer med unger som kommer på besøk (altså: er med ungene hjem). Unger vi møter på tur og som vil hilse har jeg ikke tenkt spesielt på at er "håpløse", men da er jo også hunden i bånd og jeg står der klar til å hindre hopping osv.

Det blir nok noe helt annet når hunden er løs i huset, og ingen voksne står ved siden av for å "redde" ungene. Det verste er ikke at ungene er litt redde, men at de gjør alt de kan for å unngå dyret samtidig som de lager så mye lyder og bevegelse at selv en førerhund ville blitt ellevill. Det er akkurat som om de er litt underernært på dyrekontakt.

Disse to rasene har de ikke korte snuter?

Det spiller ingen rolle for diskusjonen. Det var egentlig ikke meningen at sitatet skulle være med i innlegget mitt, jeg bare brukte det mens jeg skrev. Hvorvidt to av rasene er kortsnutete eller ei blir allikevel en avsporing fra poenget mitt, som var at jeg ikke er imponert over de som avler bittelitt lenger snuter enn de andre..

Min påstand er at det står ganske dårlig til med barns kunnskap om og evner i forhold til dyr. Nå snakker jeg generelt, og det er selvsagt ikke deres unger jeg mener, for de forventer jeg at er trygge som fjell overfor dyr

For min del merkes det best at mange besøkende unger er noen pingler og analfabeter overfor hund og katt - de skvetter til av et bjeff og hyler og hopper rundt dersom hunden kommer mot dem. (Allikevel gjør de seg til for å få mest mulig liv i hunden, som altså fort medfører hopping og jaging fra hundens side) Noen vil til og med at hunden skal sperres ute/vekk for å tørre å komme inn. Vi takler dette som best vi kan og jeg er ikke redd for hundens del. Dette handler mer om hvor trist jeg synes det er at unger flest har et så "begrenset" forhold til dyr. Det er liksom best om de er laget av plysj...

Jeg tror ikke det var sånn før?

Selv om jeg er sjeleglad for artiklene fra fagpersoner som er villige til å ta opp kampen og slå et slag for sunne og funksjonelle hunder, så blir jeg allikevel ikke spesielt optimistisk på dyrenes vegne. Ja, jeg hører at en håndfull hunder får bra bedømmelser på tross av lengre neser enn de mest ekstreme innovernesehundene, at veterinærer har lov til å bortvise "usunne" hunder fra utstilling, osv. Og raseentusiastene som tross alt avler litt lengre neser enn de som avler nesten innoverneser klapper seg selv på skulderen og synes de er rågode på dette med å avle frem sunne hunder (i motsetning til de som tar rasestandarden til det mest ekstreme).

Men vet dere... det er ikke bra nok! Skal det bli bra nok så må boxere, mopser og andre raser med flate snuter få normale snuter. Det burde ikke være akseptabelt at hunder snorker/snøfter når de puster i våken tilstand. Jeg gremmes over at det i det hele tatt finnes mennesker som synes det er greit å avle frem, ikke bare de mest ekstreme variantene, men enhver hund som sliter med å puste pga flat snute. Det samme gjelder andre raser med plagsomt mye eller lang pels, utstående øyne, for små hodeskaller, lange rygger, osv osv.

Sitat fra artikkelen: http://www.bt.no/meninger/debatt/Bestilt-lidelse-3164875.html
"Det kalles bracheocephaltsyndrom og er en medfødt, arvelig deformasjon av kraniet på grunn av en for tidlig lukking av vekstfugene i hoderegionen. De klassiske kortsnutede rasene er engelsk og fransk bulldog, mops, pekineser, shi tzu, boxer, boston terrier, chihuahua, malteser med flere."

Tillegg:

I utgangspunktet så er det vel artikkelforfatterens ansvar å bevise fakta og ikke mitt, men her er iallfall to lenker som lister opp malteser og chihuahua. Den første er fra universitetet i Zurich, og burde være til å stole på.

1) Brachycephalic syndrome in Dogs av Daniel A. Koch, DrMedVet, DECVS, Susanne Arnold, PD, DrMedVet, DECAR Madeleine Hubler, DrMedVet, DECAR Pierre M. Montavon, Prof DrMedVet

2)En liste over brachicephale (?) raser på wikipedia

Det var ikke det som var poenget. Det jeg prøvde å få frem, er at det kanskje ikke er verdt det for selgeren, at det kanskje er mer pes å tvinge gjennom dette salget, enn å bare legge ut gjenstanden for salg på nytt og forhåpentligvis få en mer seriøs kjøper.

Ikke sant?! Som regel er jeg pålitelig kjøper, men i dette tilfellet ble det for varmt for hodet mitt At jeg ikke har angrerett ved kjøp av privatpersoner på finn er jeg (nå) inneforstått med, og så får jeg håpe at selgeren er litt kulere enn han hørtes ut igår .. (Han har ikke hatt mye ekstra jobb eller beviselig tap da .. det er en lett salgbar vare til en grei pris, og det er gratis å annonsere på finn.no-Torget.

Dette er igrunnen noe alle burde vite: Har du avtalt et kjøp på finn så kan du ikke angre deg!

Vi (dvs mannen) bruker øks ...

Sikkert fordi vedkommende 1) trodde han mer eller mindre hadde solgt varen, og 2) han ble sur da jeg trakk meg :-( Kjipt av meg, men jeg sendte melding i god tid.

Jeg har solgt mye på finn, og det skjer ofte at folk ombestemmer seg. For meg er dette helt forventet, så jeg ble overrasket når selgeren begynte å true med både det ene og det andre.

Hvis man har avtalt kjøp på finn (eller et annet kjøp/salg-sted), og kjøper trekker seg, hvilke rettigheter har selgeren? Kan selger kreve at kjøpet gjennomføres?

Henvis gjerne til aktuelle regler/paragrafer.

Jeg kjenner at denne enigheten om at "dårlige" hunder ikke har livets rett får meg til tenke at terskelen for å "kvitte seg" med hunder som ikke fungerer optimalt, ikke må bli for lav heller.

Det er vi som anskaffer hundene, og da er det vårt ansvar å prøve alt. Og når vi ikke lykkes så må det vurderes om noen andre kan lykkes bedre. Selv om jeg på ingen måte mener at hunder fortjener å bli kasteballer fra det ene omplasseringshjemmet til det neste, så er det og bør det først og fremst vurderes om hunden kan få det bra (og kanskje til og med bedre) i et annet hjem. Dette gjelder både såkalte problemhunder, men også hunder med helseproblemer eller andre lyter som hunden ikke lider under, men som gjør at eieren ikke lenger ønsker hunden.

Da jeg hadde en bøllete valp og en aldrende tispe så gikk jeg ofte turer hver for seg. Først med den yngste, og så med den eldste. Da fikk vi trent på å være alene også.