Helianthus

Definisjonen sier stimulus, ikke nødvendigvis et (fysisk) ubehag. Når det gjelder hva som er ubehag og hva som er fravær av goder så kan det sikkert diskuteres hvordan det føles feks i eksempelet til @Marie , hvor barn måtte sitte i gangen mens de andre feiret bursdag, eller husarrest i flere måneder. Som konsekvenser vil jeg tro at de to føles temmelig ubehagelige...

Det er tilsvarende provoserende når det automatisk antas at man lar ungene gjøre som de vil fordi man ikke vil bruke virkemidler som "konsekvenser" (dvs trusler og straff når truslene ikke virker). Positiv straff kan være, men trenger ikke nødvendigvis være, fysisk mishandling - det er rett og slett noe man påfører OG som gjør en atferd mindre sannsynlig. Jeg ser dog ikke noe poeng i å diskutere læringsteoretiske definisjoner her, fordi det ikke er relevant for diskusjonen. Det trekkes mange slutninger om at bruk av "konsekvenser" virker akkurat som tiltenkt, men jeg tror det er mange andre faktorer som spiller inn også. Jeg er mao ikke overbevist om virkningen, og jeg liker ikke virkemiddelet. Derfor søker jeg etter andre måter å gjøre ting på - jeg forstår at det provoserer, men sånn er det altså

Jeg ville ringt klinikken. Jeg har aldri opplevd at hunder har brukt så lang tid på å komme seg, spesielt ikke med oppvåkningssprøyte.

Jeg må bare spørre hvordan du ser at det har gått inn hos han allikevel? *** Nå glemte jeg å sitere deg, @ida , men neste gang drar vi til Furuset, for et opphold hos deg høres helt fantastisk ut! Kanskje jeg blir igjen selv også Seriøst så ble jeg veldig glad da jeg leste innlegget ditt. Det står i stor kontrast til alle innleggene om hvor viktig det er å sette på plass ungene for at de ikke hopper når vi sier hopp. For det er det inntrykket jeg ofte sitter igjen med; at foreldre har en holdning som går på at unger har å oppføre seg på en viss måte, og gjør de ikke det så er det ungene som er problemet. Fra ungene ble født har jeg hatt innstillingen at barn er barn og oppfører seg som barn. (Da jeg var 23 var jeg mer der at unger var som hunder - bare man var konsekvent så gikk alt bra. Nå vet jeg at det verken stemmer for hunder eller unger ) Når vi har hatt perioder hvor ungene har vært "vanskelige" så har vi sett på helheten .. hva foregår hjemme, i barnehage/skole, er det noe vi voksne gjør som skaper problemer, bruker vi nok tid til ungene, osv.. Og vi har alltid funnet svar og løsninger som ikke innebærer at vi trenger å legge skylden på ungene. Min erfaring er at det jeg sier og gjør har ufattelig stor innvirkning på ungene - jeg kan skape en konfliktsituasjon og jeg kan styre unna den. Det kan selvsagt ungene også til en viss grad, men nå er det jeg som er voksen og ansvarlig, ikke barna, og da blir det helt feil å skyve ansvaret over på dem. Nå snakker jeg meg helt bort, men jeg fikk en skikkelig god følelse av innlegget ditt. Jeg skulle ønske jeg var mer pedagogisk anlagt, for jeg skulle gjerne kunne ha de samtalene du beskrev. Jeg får jobbe med saken!

Den har vi hatt, og det er beste vognen ever! Så fin å trille, lett, enkel å slå sammen og opp (og når det kommer fra meg så er det virkelig sant! ), tar liten plass, utrolig enkelt å dra kalesjen opp og ned, og bra skjerming mot lav sol. Kjempefin i syden - trengte aldri å tenke på solskjerming utover kalesjen. I det hele tatt: Guds gave til småbarnsforeldre! Vi brukte den bare som sportsvogn, så jeg vet ingenting om bagen, men erfaringsmessig så var ungene klare for å sitte i sportsvogn før de vokste ut av bagene.

Ja, mannen vurderte jo å sette en av dem i hundeburet Altså, av sikkerhetsmessige årsaker så har vi ikke lyst til å ha noen av dem i forsetet. Og litt av praktiske, som å slippe å flytte setene og beinplass til de voksne osv. Men i den situasjonen kunne vi selvsagt ha stoppet og byttet om på en voksen og ett barn, men det hadde i tilfelle blitt utrolig flott for den heldiggrisen som fikk sitte foran. Normalt klarer de å kjøre en tur uten å krangle, altså Det var kanskje derfor vi ikke var så godt forberedt også .. med aktiviteter eller prat om hva vi skulle og artige ting som skulle skje på IKEA.. for vanligvis er de gode venner og synes det er helt greit å kjøre bil. Så .. jeg har mest tro på at vi må passe på å være bedre forberedt, som @raksha foreslo over. Det er jo ikke unormalt å krangle eller farlig, bare utrolig slitsomt å høre på, men det er kanskje ikke så viktig å alltid løse sånne situasjoner? De plaget jo ikke noen utenforstående.

Hva tror du de ville oppnå ved å oppføre seg "drittalt" i bilen? Og hvor hensiktsmessig tror du det er å tenke slik om ungene i den situasjonen? Ved å tenke "drittalt" så har allerede skylden blitt plassert hos ungene - det er de som må ta konsekvensene, det er de som må forandre seg, mens foreldrene bare skal sitte og vente på å "ta" dem for den "drittale" oppførselen. Også er det jo faktisk sånn at unger er unger. Enkelte ting kommer de ikke til å slutte med fordi foreldrene truer med konsekvenser, men de kommer mest sannsynlig til å komme ut av en fase og inn i en ny. Jeg er redd for at du undervurderer viktigheten av de ulike utviklingsfasene her: Vi kan bruke dem for å prøve å skape konforme voksne av dem, eller for å hjelpe dem til å bli gode og trygge og rause som voksne. ************ Nå var jeg egentlig ikke ute etter en diskusjon om mine meninger, men hadde håpet at noen hadde tanker om hvordan jeg kan unngå å komme dithen at trusler og/eller kjeft føles som eneste utvei @raksha hadde noen gode forslag til det.

Jeg fant en selv: http://www.barnehage.no/no/Nyheter/2014/Januar2/Barneoppdragelse-uten-kjeft-Ja-takk/ Og jeg likte svaret ditt lenger opp. På samme måte som jeg liker @Marie sin innstilling, liker jeg din også. Dere setter ikke hardt mot hardt, tenker ikke på å vinne kamper eller at det er noen krise å være litt smidig. Det er veldig synd dere ikke har barn i samme alder som meg, men jeg synes allikevel innspillene deres er givende, bare så det er sagt!

Nydelig svart og nydelige løsninger! Jeg kan garantere deg at hun kommer til å bade frivillig og ikke trenge lekene mens hun spiser når hun blir voksen Og hun kommer ikke til å bli noen bortskjemt drittunge Hvis slik smidig oppdragelse skal føre til ulemper for barna så måtte det være at de ikke lærer å bruke vilje for å oppnå ting de vil, men det kommer de til å lære ute i verden. Vi har gjort og forsøker å gjøre mye av det samme som du beskriver. Problemet er at ungene hele tiden endrer seg, og at livet er litt mer stressende med to enn det var med én. Det betyr ikke at det ikke er utfordringer med én også, bare at det var enklere med én Jeg spurte nettopp mannen hva hans syns vi burde gjort annerledes .. han foreslo følgende; sette den ene ungen i hundeburet når de ble for ille, eller rett og slett alltid ha med en yukkapalme mellom dem, som en naturlig skillevegg som de skulle passe på at ikke ble ødelagt på vei hjem Hehe .. du er jo pedagog, så jeg tenkte du kanskje hadde noen tips til lektyre

Du har et poeng i det du skriver her. Hadde episoden over skjedd på vei til Tusenfryd så hadde vi garantert snudd, fordi alle ble i dårlig humør og minst to ikke lenger hadde klart å "kose oss" på Tusenfryd. Så det kunne ha blitt en naturlig konsekvens av kranglingen. Men i dette tilfellet med IKEA hadde ungene bare blitt glade for å snu altså .. så det hadde vært helt feil konsekvens å dra hjem Men å lage hevngjerrige konsekvenser, som vi faktisk hadde måttet dersom vi skulle ha truet dem til fred i bilen, a la "hvis dere ikke slutter å krangle så blir det ikke noe lørdagsgodt" eller boklesing, det etter min mening en dårlig løsning. Selv om det kanskje gir noen kortsiktige løsninger så kommer det til å gjøre skade på forholdet til ungene på sikt. Så, ja, livet handler om konsekvenser, men ikke nødvendigvis trusler. Edit: Når jeg tenker meg om så er jeg ikke sikker på om at å snu på vei til Tusenfryd hadde vært den rette reaksjonen. Sannsynligvis hadde det vært en beslutning foretatt i affekt og hevn, og ikke fordi ungen ville lært så mye av det.

OK, men hele poenget mitt er at jeg ikke vil true. Vi vil rett og slett ikke ha et forhold til ungene hvor vi voksne sier "nå må dere gjøre sånn, ellers skjer dette". Dette handler ikke om å være konsekvent eller ei, jeg vil ikke true eller tvinge. Jeg synes selvsagt det er fornuftig å fortelle hva vi har tenkt til å gjøre og hvordan vi ønsker at det skal bli, men jeg vil ikke komme med noen konsekvens dersom det ikke går som planlagt. Der er mannen og jeg 100% enige, problemet er at vi mangler verktøyene @raksha ?

Det var lørdag og da får de lørdagsgodt. Om de fikk det i bilen eller når vi kom hjem ble ett fett, bortsett fra at alle var mer fornøyde med den løsningen der de fikk det i bilen. Men det var ingen konsekvens eller avledning, og de hadde ikke blitt fratatt det om de hadde begynt å krangle på tilbaketuren. Jeg tror du må forklare meg hva du mener med det jeg har uthevet. Jeg har skrevet at vi ikke vil true eller belønne ungene for å oppføre seg pent, at jeg vil ha et samarbeid. Hvis jeg forstår deg rett så er det det du foreslår? Skal sjekke ut hva ICDP og COS er. Tusen takk

Greia er at ungene våre hater å shoppe, og vi unngår i den grad vi klarer å ta dem med på shopping. Problemet er at vi ikke har barnevakt og i helgen skulle vi se på noe på IKEA slik at begge vi voksne måtte være med. Da måtte nødvendigvis ungene også være med. Om vi hadde snudd 100 meter fra IKEA hadde ungene blitt glade.. så det hadde ikke vært noen bra konsekvens. @Krutsi .. jeg antar at du flåser, men ja, vi ba dem om å slutte.

Jeg burde kanskje laget en egen tråd, men starter her... Jeg føler at jeg mangler noen verktøy, og at dette gjør meg maktesløs innimellom, og dermed innimellom til en mamma som jeg har veldig lite lyst til å være. Jeg vet hva jeg ikke ønsker å bruke som virkemiddel, men ikke hva jeg skal gjøre istedet. Her er noen eksempler: - Hele familien på vei ut for å handle (IKEA!). Ungene begynner å krangle i baksetet, den typen krangel hvor de går inn for å irritere hverandre: J: "R tar på setet mitt", R: "Au, J slår meg.. auauaua..[nesten gråt]". Jeg: "J, ikke bry deg om det, hun vil bare irritere deg", J: "Jammen jeg vil ikke at hun skal ta på setet mitt," [daske, daske, daske]... alt eskalerer, jeg og pappaen blir sinte, og til slutt eksploderer jeg og sier noe mindre pent, og at vi bare kan dra hjem, og J svarer "bra!". (Etter 30 minutter i bilen så gidder vi ikke snu, men passer på å kjøpe smågodt på vei ut så de er opptatt på turen hjem.) Jeg prøver å komme på flere situasjoner, men klarer ikke på stående fot. Det går mye i krangling for tiden (selv om de er verdens beste venner mesteparten av tiden!), og i å trekke ut leggetiden ved å spise kvelds sakte eller falle i transe foran speilet, eller gode ideer i forbindelse med basing i møbler og lek med vann på parketten. To helt normale unger på 4 og 7 år De situasjonene jeg tenker på er typisk der man har lyst til å true med at "hvis du ikke hører nå, så får du ikke sånn og sånn". Jeg vil ikke true med straff, jeg vil ikke bestikke med klistremerker for å kunne spille på lag med ungene mine. Og jeg tenker at jeg må komme i forkant av truslene hvis jeg skal lykkes, slik at vi ikke kommer så langt at jeg føler den maktesløsheten som får meg til å sprekke og bli sint og lei. Jeg vet at det er flere som tenker på samme måte her, så kanskje dere har noen innspill eller tips til lektyre. Kanskje trenger en Jesper Juul bok.. ?

Apropos kylling og dyrevelferd: https://spar.no/ Usmakelig, rett og slett, og sannsynligvis også bokstavelig talt.

Jeg tegner ikke, men synes det er så morsomt å se hva dere klarer å lage. Bare fortsett å vis frem skaperverkene deres

Søtpotetmos passer til det meste som gulrot, kålrot og/eller potetmos passer til. Det lages på samme måte som potetmos, med melk, smør, salt og pepper. Tilpass mengden med smør så det ikke blir for mange kalorier. Søtpoteter er også godt i supper og gryterett. Lapskaus og grønnsakssuppe blir bare bedre med søtpotet. Lag potetsuppe, men erstatt vanlig potet med søtpotet. De er også gode steke i ovnen sammen med kjøtt og andre grønnsaker. Kutt opp i skiver eller terninger. Søtpotet er også godt gratinert i ovnen med kanel og noe litt syrlig og søtt. Oppskriften sier som regel kokte skiver av søtpotet i ildfast form, med smeltet smør, appelsinjuice eller konjakk, kanel og brunt sukker. I denne tråden ville jeg nøyd meg med droppet sukker og brukt bare litt smør. Med tanke på at denne tråden handler vektnedgang så vil jeg ikke anbefale å fritere de men det er sikkert også godt. Og søtpoteter kan brukes i dessertpai som erstatning for gresskar, men det hører heller ikke hjemme her

For meg spiller det liten rolle hvem som har lagt sporet. Utover merkebåndene (trening) så husker jeg ikke hvor jeg har gått, så jeg kan like gjerne la andre gå opp sporene for meg Og at de dropper foran i line og erstatter budføring med feltsøk er jo bare fantastisk! Det er nesten så jeg får lyst til å starte i bruks selv også

Det er en fortvilende situasjon, for aller helst ville man hatt de hjemme når det blir sånn :-( Har hun fått noen venner i barnehagen? Knyttet seg ekstra til noen voksne? Med våre synes jeg det har løsnet når de har funnet seg en eller flere spesielle venner. Har hun noen sånne i kikkerten, kanskje dere kan invitere noen med hjem for å bli bedre kjent? Håper du blir positivt overrasket i dag! (Og snakk med barnehagen så de vet hvordan du tenker.. be de ringe deg om de synes du kan hente tidligere innimellom, hvis du har mulighet til det da. Når våre har hatt perioder hvor de ikke har lyst til bhg eller vi merker at de har vært litt lunkne så har vi avtalt tidlig henting eller sagt at de kan be de voksne ringe når som helst for å hente. Det er betryggende for dem og oss )

Ingefær må med! Jeg har begynt å kjøpe hel tørket ingefær, for den lukter og smaker mer som fersk ingefær. nellik er med og muskatnøtt bruker jeg mest hel siden smaken bevares best da. Egentlig prøver jeg å bruke kryddere uten salt og msg - unntaket er mannens pommes friteskrydder. Men å lage egne krydderblandinger er jo ikke så dumt da. Halve jobben er jo å finne frem krydderne, og jeg må jo bare innse at det er mange av de samme som går igjen i en del retter. Ingefær må med, ja, og tandoorikrydder er kjekt å ha. (Noen som har forslag til innvandrersjappe som er lett tilgjengelig i Drammen når jeg kommer sørfra? ) Høres også ut som en tidsbesparende/forenklende krydderblanding. Det spørs på hva slags mat man lager. Jeg lager lite norsk mat, pluss at jeg stort sett lager alt fra bunnen av (det er ikke uten grunn at vi spiser middag to timer etter alle andre i gata) og da har det bare blitt til at jeg bruker mange forskjellige krydder. Hvis du skal kjøpe deg ett nytt krydder så anbefaler jeg spisskummen. Det lukter svett mann, men smaker så godt. Perfekt til gulrøtter. @Pringlen .. laurbærblad, ja!

og safran .. men det får ligge i egen boks. Og det får vaniljestang også. Oppdaterer igjen!

Glimrende! Lagt til i listen

Jeg planlegger krydderstativ eller en organisering av alle krydderne og vil ta høyde for de jeg evt. burde ha som jeg mangler. Hvilke krydder som jeg ikke har ramset opp så langt burde ethvert kjøkken inneholde? Lister de opp etter hvor vanlige de er .. Og hvis noen har smarte systemer å vise frem så kjør i vei salt pepper sort (hel/grovmalt) pepper rosé (hel) pepper grønn (hel) paprika dill gressløk persille rosmarin estragon stjerneanis oregano basilikum merian timian muskat (hel) kanel (stang og malt) kardemomme (frø og malt) vaniljestang koriander (malt/hel) allehånde (hel/malt) nellik (hel/malt) spisskummen karve gurkemeie safran (egen boks) cayennepepper chilipulver chilipepper (piripiri?) røkt paprikapulver garam masala hvitløkspulver sitronpepper karri sennepsfrø

Men i ærlighetens navn så må jeg si at de som hater den er noen skikkelig raringer

Det er så artig for beskrivelsen til @Marie av hhv Balrog og Skessa passer så bra til hhv min forrige working kelpie og den nåværende . (Nå spurte TS om kelpie, og da mener hun sikkert Ak, men jeg svarer selv om all min erfaring stammer fra fire working kelpier) Jeg var også så uheldig å ha en usikker kelpie, noe som faktisk er ganske uvanlig. Han er den eneste wk jeg har møtt som har vært sånn, bare TS ikke tror at dette er et rasetrekk og dessuten er det altså snakk om to forskjellige raser. -Hvordan vil du beskrive kelpien din? Glade, lykkelige dyr som elsker å jobbe, leke og ligge og kose seg. To av dem har vært veldig, utrolig kosete uansett hvem og hvor og når (bortsett fra når de jobber - da er de opptatt), mens to har vært kosete på egne premisser, dvs veldig intense og nær når de ville. Utrolig morsomme hunder, spesielt de litt vimsete tispene som tror/trodde at verden var bare god. Den ene tispen jeg hadde tidligere var typen som gikk inn i ovnen og forsynte seg med et nybakt brød, kom løpende med det ut i stuen og opp i sofaen for å vise samboeren Det falt henne ikke inn at hun kom til å bli fratatt brødet. Hun jeg har nå er snart ett år, så hun blir nok litt mer seriøs etterhvert, men ikke sikkert på alle områder. Og de er utrolig flinke til å gå opp på to for å se bedre! -Hvordan er den mot fremmede dere passerer på tur? Vil hilse på alt og alle. Veldig glad og hopper mye. Men nå ser jeg også at hun begynner å få selvkontroll, og det var en av grunnene til at jeg valgte wk. De er utrolig raske, men rekker å tenke seg om og kan stoppe på en ettøring (når de har lært det.. jeg håper vi kommer dit snart). -Hvordan er den mot folk den kjenner? Vil hilse på alt og alle. Veldig glad og hopper mye. Igjen dette med selvkontroll. Jeg forventer at hun alltid kommer til å være ellevill av glede over å se venner, kjente og alle andre, men jeg vil tro at hun slutter å spole bortover sofaryggen og kaste seg over hodene til folk og rundslikke dem Det gjorde iallfall de andre, men de sluttet aldri å være gale i det samme de hilste. -Vil du beskrive hunden din som miljøsterk? Nja.. hun er vár på lyder og bevegelser på nye steder, men kommer fort over det og virker trygg neste gang vi kommer dit. Jeg får henne også til å leke overalt, men dette har variert igjennom valpe- og unghundtiden. Den usikre hannen jeg hadde kunne trene overalt, men brukte det nok som en sutteklut fordi verden var litt skummel. Den andre tispen fungerte overalt og brydde seg ikke om noe, mens den første tispen taklet alt unntatt skudd. -Dere med hannhund, hvordan er den med andre hannhunder? Hvordan er gutta mot tisper? Hormontroll? Hannen jeg hadde var ikke noe særlig trygg på hanner og han ble veldig kontrollerende (gjetet) når han ikke visste hva han skulle gjøre. Båndhilsing var aldri noe lurt, men løs gikk det som regel helt greit. Fordelen med wkene er at de har liten radius, og å bare gå vekk fungerer veldig bra i de fleste tilfeller. Han var nok et hormontroll, men det hadde nok mest å gjøre med usikkerheten hans. Ang. gjeting og at hundene har en tendens til å "fryse fast": Det er veldig lurt å ha en "whiplash"-kommando for å bryte slike gjeterhunder ut av transen. -Hvordan vil du beskrive kelpien som brukshund (lp, ag, bruks)? Utrolig bra. Jeg forstår ærlig talt ikke hvorfor ikke rasen er mer populær innen hundesport! Det er vanlig å beskrive wk som selvstendig, at du ikke kan tvinge den eller kreve lydighet. Det er mye sannhet i dette. De er både myke og egenrådige til samme tid. Klikkertrener du eller trener helt uten krav eller tvang så får du verdens beste arbeidshund, men hvis du stiller krav eller prøver å tvinge en wk i hundesporter så risikerer du en hund som melder seg ut. Det er ikke noe lyd mens de jobber, jeg har aldri opplevd bjeffing eller piping. Å trene lydighet en time i strekk var aldri noe problem med den forrige, og han ga aldri opp. En av de tingene som jeg virkelig liker ved wk er at de er så kontrollerte samtidig som intensiteten er så høy. -Har kelpien din mye jakt i seg? Masse lek, vil aldri slutte! Men heldigvis ikke så mye interesse for vilt. -Hvordan er din hverdag med kelpie? Utrolig koselig Jeg kunne ikke bodd sammen med en lykkelig retriever, men elsker lykkelige kelpier. De er så blide, glade og "selvsagte" på en ikke-irriterende måte. Selv om mannen, som er på sin første kelpie-valp, har revet seg mye i håret og lurt på når hun skal bli voksen (og OM hun skal bli voksen), så er han like sjarmert av den spretne kroppen som gjør de fleste glade. Det samme med ungene. Hun er med der det skjer, ødelegger (fortsatt) gladelig alle lekene om hun får mulighet, elsker å leke med ungene eller bare ligge ved siden av dem i sofaen når de ser på TV. Hverdagen har alltid en tendens til å bli mer travel enn planlagt, så hun burde hatt både mer tur og trening, men det går helt fint med rolige dager (og aktive dager). Og det sier seg egentlig selv også. En hund fra gjeterlinjer som brukes aktivt til gjeting må tåle korte og lange perioder med både arbeid og ro, så da burde det samme gjelde for en familie- og treningshund fra de samme linjene. Vi har hjemmekontor, og mesteparten av arbeidsdagen ligger hun og sover. -Hvordan er helsa på din kelpie? Den første kelpien jeg hadde var det en del tull med ... periodevis pelsproblemer, livmorbetennelse, akutt leversvikt, skuddredsel, og levde til hun var ca 12. De andre hadde veldig god helse. Hun jeg har nå er for ung til at jeg kan si noe ennå, men så langt virker hun som en sunn og frisk hund