Helianthus

Jeg satt faktisk og googlet malleblandinger nå for å se om det kunne være det, men syntes ikke det lignet så veldig Jaja.. nå kan jeg jobbe litt igjen

Drittråd! Corgi, da! (kan valpene etter bc og corgi få lange bein?)

Jo, det er visst sant

Kan den andre rasen være en husky? Jeg får litt problemer når den ene rasen må være en med merle .. det er ikke så veldig vanlig med merle på BC, men jeg kommer ikke på flere raser som kan ha merlefarger og ståører. Så husky eller en eller annen i nærheten med ståører

Det har ikke engang slått meg at noen avler (u)bevisst på syke hunder For en syk, syk verden vi lever i!

Men er ikke det en indikasjon på at man burde la være å avle på fargen? Stumphale er visstnok knyttet til manglende rektum og endetarm, tror jeg. Aussieoppdrettere parer ikke to stumphaler, iflg en oppdretter jeg kjenner.

Håper vi kan snakke om dette uten at det blir personlig eller fornærmende. Jeg spør fordi jeg ikke vet bedre Merle-fargen er jo forbundet med helseproblemer. Litt det samme som ridgen til ridgeback og den korte halen til aussiene og hvitfargen hos boxere (m.fl). Hvorfor avles det på merle-hunder når det er knyttet helseproblemer til denne fargen? Hadde det ikke vært mer naturlig å avle seg vekk fra merle-fargen? Eller har jeg ikke skjønt noenting? Her er en side om merle som jeg ikke vet om jeg skal ta alvorlig eller hva : http://merleminiatureschnauzers.weebly.com/

Hjelper det? Vi var temmelig oppgitte til tider, og gjorde nok som deg (måltidet var jo over for hennes del uansett da, det var vel kanskje det hun fortalte oss ), og fortalte henne at hun kunne be om å bli tatt ned eller noe i den duren, men jeg tror egentlig at hun sluttet først når hun selv hadde lyst ganske uavhengig av hva vi sa og ikke sa/gjorde. Heldigvis skjedde det bare 3-4 ganger om dagen

Jeg tror det har alt å si hvordan man gjør ting, spesielt kanskje hvor avvisende man er. En unge som kaster ned ting for å få voksne til å plukke de opp i situasjonen som du beskriver, har kanskje lyst til å leke eller kommunisere på denne måten? Eller kanskje han/hun kjeder seg og har lært at sånne ting kan føre til at hun slipper ut av vognen/stolen eller i det minste får litt underholdning. De har ikke så mange måter å fortelle hva de vil eller hvordan de føler, så det kan jo være lurt å ta slike handlinger som signaler på noe.. tenker jeg Og hva er egentlig galt med at barna vil ha oppmerksomhet fra omgivelsene.. det er jo et kjempebra tegn på at de er sosiale, friske og intelligente vesener. Vi burde bli smigret, ikke fornærmet Når det er sagt, jeg mener ikke at man av prinsipp aldri skal vise ungene at handlinger har konsekvenser, for all del, for det har de stadig vekk. Men jeg synes mange er litt vel opptatt av å snakke om kamper og hvem som vinner når det handler om barneoppdragelse, og etter min mening fører dette til mange og unødvendige konflikter med barnet. ************* Da vår yngste var 1,5 til 2 år hadde vi en periode hvor hun alltid avsluttet måltidet med å kaste vannglasset og/eller tallerkenen på gulvet. Vi brukte plast, så det gikk bra sånn sett, men det var utrolig irriterende med alt vannet som havnet på gulvet. Etterhvert ble vi flinke til å fjerne vannet før hun var ferdig, men det ble allikevel mye vannsøl. Jeg har ikke peiling på hvorfor hun gjorde det - eller hvordan vi kunne forhindret det ... kanskje vi brukte kopp med lokk, husker ikke, men det var iallfall ikke noe vits å true med at hun ikke kom til å få mat/vann neste måltid eller noe Istedet prøvde vi å gi atferden minst mulig oppmerksomhet. Det vi visste var at hun ikke kom til å fortsette helt til hun ble konfirmant ... og etter en stund sluttet hun helt av seg selv, og jeg hadde glemt det helt til i skrivende stund. Hva kunne vi ha gjort annet enn å trøste oss med at hun kom til å vokse det av seg?

Å diskutere barneoppdragelse på generelt grunnlag er vel greit nok, men du har rett i at det fort blir personlig og at det er vanskelig å tenke at en som ikke er forelder/har daglig omsorg for barn egentlig forstår hva det dreier seg. Det er lett å si "vær konsekvent" eller "la ungen oppdage hva som er konsekvensene for [sett inn det som passer]" når man aldri har vært tilstede og kan tenke seg hva som skjer videre, eller hvordan barnet kommer til å reagere. Det blir litt som når ikke-hundeeiere har sett på Millan og vet akkurat hva som skal til (Jeg var forresten en fantastisk barneoppdrager før jeg fikk unger, bare så det er sagt ) Men hvis du er klar for dette så er det bare å kjøre i vei Jeg hadde ikke vært et øyeblikk i tvil om å la deg passe ungene våre Men for øyeblikket har du sikkert nok med én (Vi har gjort på samme måte som du beskriver. Dessverre ville du aldri fått slike råd fra en helsesøster. Det er ganske trist.)

Nei, det jeg snakket om var en ett-toåring Men 6-7-åringer er ganske overbevisende når det gjelder å vise hvem som har mest behov for å bli hørt først ..

Å fjerne smokken er sannsynligvis noen hakk verre enn å ta fra hunden en leke. Vår datter på 3 droppet suttekluten i sommer/høst, og det var en stor affære for henne. Det ville aldri falt oss inn å ta den vekk med makt. Nå har jeg bare hatt barn i 7 år og bare to stykker, og det er min erfaring med unger (punktum). Men det jeg har oppdaget er at det ALDRI har lønt seg å tenke at ungene gjør ting for å være ekle eller rampete, eller for å utfordre eller få oss til å danse etter vår deres pipe. Jeg skal ærlig innrømme at tankene går i de baner innimellom, men det fører ikke til gode ting å tenke slik, tvert imot! Å prøve å forstå og møtes på halvveien er mye mer konstruktivt. (Kanskje jeg ikke husker helt hva du skrev, @raksha , men slik oppfattet jeg situasjonen) I tilfellet med smokken og ungen på litt over året som skal sove (og jeg synes jeg leste noe om begynnelse feber/sykdom også) så blir det beinhardt å skulle si at nå får du sove uten smokken. Men la oss si at Rak tenker at nå skal datteren lære hvor dumt det er å kaste ut smokken og ta vekk smokken neste gang, etter en advarsel selvsagt. Hva skjer? Kommer barnet til å synes det er som fortjent og legge seg til å sove, eller har Rak nettopp eskalert situasjonen til en konflikt? Og hvordan skal hun løse den? Skal hun 1) gi tilbake smokken, 2) ta ungen med ut på stua for å roe ned, eller 3) la datteren gråte seg i søvn uten smokken? Dette er en typisk situasjon hvor utenforstående har lett for å synse uten å tenke igjennom situasjonen, og i tillegg kommer selvsagt dette med at unger på ett år har rett på å få oppmerksomhet når de ber om det. Det skulle bare mangle. Det er helt greit å bli irritert og lei og ha lyst til å hevne seg i form av å fjerne smokken, men derfra til å faktisk gjøre det er ikke noe bra.

Men hvis de prøver å få oppmerksomhet så er det vel fordi de trenger oppmerksomhet, da... Det er utrolig rart at vi har sånn omsorg og forståelse for hundene våre, mens vi umiddelbart tenker at ungene våre prøver å ta rotta på oss og være utspekulerte når de forsøker å kommunisere og få trøst eller kos eller andre former for oppmerksomhet. Det er lenge siden Dr. Spock bok om barneoppdragelse (lederkskapsøvelser overfor barn) var ledende på området og i alles bokhyller ... Heldigvis!

I Sande, 20 minutter unna Drammen, selges det egg fra "Glade høner" i alle (?) matbutikkene Det er rart hvis det ikke finnes noe tilsvarende nær deg? Selges her: http://www.gladehoner.com/untitled.html Bra smak i Hokksund og Axel Andersen AS Nedre Eikervei 49, Drammen Slakteri som stort sett tilbyr økologisk storfekjøtt fra en gård i nærheten. Tlf 32 80 76 80 Sakset fra: http://www.renmat.no/okoguide/okoguide-for-vestfold-telemark-og-buskerud.aspx

Det er da ingen feil retning på kassen. Selv om vil at de skal bevege seg bare en vei for utgangsstilling så er det bare fint at hunden klarer å tilby å flytte bakbeina begge veier. Når vi ønsker å jobbe med bare den ene retningen så er det bare å la være å belønne "feil" retning i den økten, men aller først må hunden lære at all bevegelse av bakbeina er bra Som @Tabris skriver så kan det virke å belønne masse for å stå på kassen, og så plutselig vente litt og se om hunden tilbyr en bitteliten (eller stor) bevegelse, om så bare at rompa beveger seg litt. Da er det ikke sikkert at det tar lange tiden før hunden blir utålmodig og prøver noe annet enn å bare stå rolig.

Kanskje vi kan lage en kaninkjøpeinteressegruppe?

Da blir det Småland dukkehus til 3-åringen Jeg tror det kommer til å slå an kjempebra! På lekekassen.no har de det på tilbud. Lekmer.no har også grei pris. Veggklokke til barnerom, noen ideer? 7-årig jente er mottaker Det er ikke nødt til å være et Disney-tema ...

Hvor får du tak i kanin?

Vi er godt i gang med boikott i familien vår, og jeg forteller alle jeg kjenner om det. Jeg skjønner ikke at det mennesket (Listhaug) og enhver bonde synes det er en god ide (OG god dyrevelferd) å gjøre forholdene ENDA dårligere i en bransje som i likhet med pelsdyrbransjen burde vært avviklet. Ja, takk til sunne kyllinger (og egg fra høner) som lever et godt og friskt liv, og nei takk til patenterte kyllinger fra altfor store produksjoner oppvokst med altfor mange lidelser. (Edit: gjorde setningene fullstendige og sånn) ********** Forresten: Siden det virker som det er flere her som kjenner til kyllingbransjen (ref. pelsdyrtråden); er det noen som vet hva slags forhold det de kaller landkylling eller gårdskylling blir født og oppvokst under? Er forholdene bra nok? Hvis det var opp til meg så ville jeg helst hatt kyllinger som var ruget frem og fått være sammen med hønemoren så lenge det er best for kyllingene, men det er vel en utopi å håpe at det finne kyllingproduksjon som foregår slik?

Nå følger jeg ikke så godt med, og kanskje det eneste som duger for deg er to barnehageplasser, men hvis det hjelper deg å få litt avlastning innimellom så går det jo an å høre med kommunen om det finnes noen som tilbyr pass. Jeg vet at Frivillighetssentralen og Sanitetskvinnene feks kan ha tilbud om barnepass noen steder.

Når 7-åringen ber om mulighet til å tjene penger fordi hun har hørt at venninnene har det sånn så er det faktisk opp til meg og pappaen å avgjøre om det er en god ide eller ikke. Det er mange ting 7-åringen har lyst til, og ikke alle hun får lov til Og stoltheten er nok minst like mye til stede når hun merker at vi virkelig setter pris på hjelpen, så penger for å føle seg stolt holder ikke helt som argument heller. Og siden du nevner at pengene er mer verdt for sønnen din når han tjener dem selv, så fikk faktisk datteren vår mulighet til å tjene en slant (akkord) på å plukke opp bark fra singelen (en typisk ekstraordinær oppgave som faren synes er mer ok å betale for enn andre oppgaver, og hun avslo. Hadde vi foreslått det som et felles mål for å få det fint rundt huset så hadde hun nok stilt opp. Igjen, det er småunger det er snakk om. Jeg har ingen tro på at penger er et grunnleggende behov hos dem, ei heller at livet blir bedre for dem om de får muligheten til å tjene penger. Maktbalansen i den alderen har ingenting med penger å gjøre. Da har jeg mer tro på å skape et hjem hvor samarbeid og en viss grad av demokrati skaper en slags balanse. Men altså, dette er personlige holdninger og meninger. Jeg respekterer at andre gjør det annerledes, men dette har jeg tenkt masse på og lest en del om, kanskje nettopp fordi jeg er klikkertrener og det "naturlige" for meg kanskje "burde være" å bruke belønning (og bestikkelser).

Jeg synes det er kjempelurt av deg å tenke som om du kommer til å fortsette å gjøre mange av de tingene som du gjør nå etter at du får babyen Da legger du jo opp til at du skal få det som du ønsker - en slags visualiseringsøvelse og om det ikke blir akkurat som forventet og -håpet, så er det greit også. Det er veldig forskjell på mennesker, både babyene og foreldrene. Noen synes det er helt supert å ha med ungene rundt, eller å tilbringe tid borte fra dem, mens andre synes det er litt mer tungvint å ha de med eller de kanskje ikke har lyst til å være borte fra de. Og selvsagt endres også prioriteringene for mange. Mange andre faktorer spiller også inn; hvor godt babyen sover borte, om det blir mye gråt (ikke så morsomt å ha med en gråtebaby), formen din (du er ung og sprek ), om du synes det er greit å amme overalt eller evt. bruker mme eller pumpemelk, vær, føre og omgangskrets. Så gled deg over hagla og heng den til pynt over døra for å minne deg på rypejakta neste høst

Jeg fikk ukepenger da jeg var sånn 7 år eller noe, men det varte ikke så lenge, og dessuten hadde jeg veldig spandable beste- og oldeforeldre, så jeg trengte egentlig ikke lommepenger. Da jeg var 13-14 år hadde jeg fast "jobb" med å ta fredagsvasken, men vi var i en litt spesiell situasjon i familien vår. Men det var en jobb og ikke en plikt, og denne jobben var kun mitt ansvar. Det blir litt annerledes enn om hele familien skulle tatt hver sin uke eller en støvsuger, en vasker gulv og en tar badet, liksom. Alt det andre jeg gjorde fikk jeg selvsagt ingenting for. Situasjonen som beskrives i artikkelen til Jesper Juul, som jeg siterte over, var aktuell hos oss: "Når foreldre blir alene, opplever de ofte at problemene omkring barns hjelpsomhet plutselig endrer karakter. Barna blir hjelpsomme og pliktoppfyllende simpelthen fordi det er mer meningsfylt å hjelpe til når den voksne har et reelt behov for hjelp." Jeg måtte hjelpe til for å få ting til å gå rundt. Jeg måtte ta ansvar fra jeg var 11 år, sånn var det bare.

Aha .. dette forklarer de ekstra kiloene man får etter et par unger

Dukkehus til 4-årig jente som både liker dukker og som elsker å sitte og ha rollespill med figurer. Er det gode gamle og trauste Lundby Småland som gjelder? Eller anbefaler dere noe annet istedet? Og så var det gave til 7-åringen (jente) som ikke leker med ting. Hun digger å lage ting og er kreativ (strikker, klippe og lime, fingerhekling, men har jo så mye sånt allerede), liker musikk og å synge (men har allerede høytaler som kan kobles til Ipod/Ipad), kler seg ofte ut (men har ganske mye). Jeg har tenkt litt på en enkel og robust symaskin til barn, men jeg har jo egentlig en hun kan låne så det er kanskje litt bortkastet. Noen ideer?