Helianthus

Hvis jeg skal ha akkurat denne valpen som jeg har siklet på (den er fortsatt ikke født) så får jeg ikke hentet den før den er 15 uker. Nå stoler jeg på at oppdretteren kommer til å gjøre en god jobb, så usikkerheten min skyldes først og fremst at jeg "mister" de første 7 ukene etter vanlig leveringsalder. Alternativet er å vente på en valp fra annen oppdretter og som kan hentes som normalt ved 8 uker. Ventelistene gjør dette mer usikkert enn jeg ønsker å ha det. Men må jeg så må jeg. Kan jeg få bruke deres argumenter til å finne ut hva jeg egentlig vil? ;-) Hva tenker dere om å få en valp på 15 uker konta 8 uker?

Dette kan jeg være enig i, men det handler jo om mer enn sosialisering og miljøtrening. For min del så føler jeg at jeg går glipp av viktig tid med valpen; både følelsesmessig og treningsmessig. Det er store fordeler med å ha en valp fra 8 uker i forhold til trening som innkalling, renslighet, osv. Og det er ille nok å vente 8 uker på en valp, om man ikke skal vente 15! Men vil man det nok så går det jo ...

Også skal det være ikke-kommersiell import, samt at hunden har vært sammen med deg hele turen. Den siste er litt vrien siden valpen hentes hos oppdretter, men ifølge mannen på mattilsynet var vel det viktige at det ikke er snakk om å ta inn hund for å selge videre (dette gjelder dersom det er snakk om privat import). Det er alfa og omega at det er den som skal importere sitt navn som eier i hundepasset og ikke oppdretteren. Kommersiell import (import for salg) er underlagt andre regler, men det er vel åpenbart.

Det er utrolig mange rykter og påstander rundt dette med når vaksinen kan gis og valpen tas med inn i landet. Da jeg snakket med mattilsynet så var de 100% klare på at en valp uansett må vente 3 uker etter vaksine ved 12 uker, eller ta blodprøve for å bekrefte antistoff-nivået (?eller hva det heter). 12-ukersregelen er fordi det er først da kroppen klarer å danne antistoffer (har med milt og modenhet å gjøre visstnok). For min del blir det nok til at jeg henter ved 15 uker og ferdig med det. Da VET jeg at jeg får med meg valpen inn :-)

Les overskriften .. hva sier "lovlig" deg? Og det er forskjell på å omgå og unngå :-)

I beste fall blir valpen født 10. mars, og jeg har snakket med mattilsynet opptil flere ganger OG sendt mail, men de kan ikke vike fra reglene. Det er jo forståelig. Håpet er at det er mulig å omgå reglene på ett eller annet vis ved å gå via Sverige.

Ja, enkelt og greit; finnes det noen måte å unngå at valpen blir 15 uker før man kan ta den inn fra utlandet? Feks ved å reise via Sverige på noe vis? Regelen om at det ikke lenger er mulig å søke om disp for å importere uvaksinerte valper under 3 mnd kom på et dårlig tidspunkt :-/ Edit: mnd til uker ;-)

Enig! Hvis du, @Array , lurer på (working) kelpie så synes jeg du skal undersøke nærmere. Om ikke annet så ihvertfall for å ikke gå glipp av en potensiell drømmehund :-) Jeg synes også kelpiene er utrolig flotte, men det beste er at de er akkurat sånn som de ser ut Utrolig glade, men seriøse, selvstendige, men treningsvillige. Av-knapp inne, men egentlig av-knapp ute også. Du må følge godt med når du går tur, for de får med seg alt som skjer, men til gjengjeld er det lett å trene (så lenge det er positivt). Jeg lurer litt på om alle de som advarer mot kelpie til "gjennomsnittseiere" egentlig har noe særlig erfaring med rasen ...for jeg kjenner ikke igjen den rasen som beskrives. Jeg har dog mest erfaring med wk. Det hører med til historien at opptil flere av de jeg har kjent har vært rene familiehunder som har fungert bra som det. Med det mener jeg ikke at det er bra nok for dem å bare gå der, men illustrerer at rasen ikke er helt som mange tror. Du nevner gjeting i forbindelse med hest, og ja, det kan bli et problem. Men her handler det mye om tilvenning (miljøtrening), samt å ikke la hunden få mulighet til å gjete. Det gjelder forøvrig andre ikke-sauer også. Jeg har egentlig ikke hatt noe problem med gjeting bortsett fra en tispe som gjette når hun følte seg utrygg, men jeg var ung og uerfaren og visste ikke hva jeg skulle gjøre med det... Flat og springer har nok mye av det samme, men springeren er kanskje et par hakk mindre vill og gal, eller iallfall på en annen måte? Og det er nok store forskjeller på ulike linjer, spesielt på springerne. Her kommer vi inn på preferanser igjen ... jeg hadde blitt gal av å ha så innmari glade hunder som alltid er i veien ;-) og kunne aldri hatt flat eller springer, men flotte hunder er de absolutt og mange digger dem! Lapsk vallhund er jo ganske lik wk av utseende, og gjeterhund, dog en kroppsgjeter som også kan brukes til jakt. Jeg har ikke erfaring med rasen selv, men synes de jeg har møtt har virket som stødige og greie hunder. Det kan jo være lurt å snakke med noen som har rasen og høre NÅR de bjeffer, siden det er største innvendingen din mot lv.

Du sier mye fornuftig her. Jeg tror vel egentlig ikke heller at working kelpie (og sannsynligvis heller ikke ak) er en rase for de aller fleste. Tvert imot skal man like gjeterhunder med eye for å ha en bc eller wk. Jeg gjør det, så for meg er wk ett av to åpenbare valg utfra kriteriene til TS. Men åpenbar-kommentaren ble sagt med et glimt i øyet, for enhver d*st må da forstå at valg av rase handler personlige preferanser. Ethvert forslag er kun det; et forslag. Og så er det opp til TS å velge utifra sine forutsetninger og kriterier. Det jeg synes er veldig flott med innlegget ditt, er at du setter spørsmålstegn ved hvor mye disse "ekstreme" hundene egentlig krever, og hva er egentlig en "ekstrem" rase? Nå må jeg si at for meg er ikke wk (eller bc) ekstreme raser på den måten at de krever jobb og aktivitet daglig og store deler av døgnet. Tvert imot så er det en nødvendighet at disse hundene klarer seg uten aktivitet en stor del av tiden. (Dere tror vel ikke at den jevne sauebonde går ut og trener daglig på sau bare fordi de har en gjeterhund?) Men noen synes tydelig at wk er en ekstrem rase som krever ekstremt mye, og det får meg til å lure på hvor mye kjennskap de egentlig har til rasen. Hvis noe gjør wk til et mindre åpenbart rasevalg (for de aller fleste, kanskje?) så er det ikke aktivitetsnivået, men at de er litt "annerledes" :-)

Jeg finner lite info på den norske klubbens hjemmeside, men den svenske klubben har mer: http://www.swedishworkingkelpieclub.se/ https://www.facebook.com/groups/1375506046003390/ I tillegg har du Vallreg og SKKs Avelsdata, hvor de svenske hundene er registrert. De norske kan finnes ved å laste ned et program på NSG - gjeterhund som heter "Bikjer".

Du MÅ ikke gjete med en gjeterase, på samme måte som du ikke MÅ jakte med en jakthund. Men aktivisering er nødvendig, ja! TS skrev heller ikke at hund skal trene "LITT", men derimot "litt". Det stod ingenting om lang pels, men derimot "(lang) pels" (noe jeg tolker som "gjerne lang pels, men ikke et must". Working kelpie er gjerne litt større enn australsk kelpie, som i praksis betyr 50 cm eller større. Hannene er gjerne større enn tispene. Jeg har selv hatt en som var over 55 cm, noe som må betegnes som en stor mellomstor hund. Dersom TS tror at wk kan være aktuelt så anbefaler jeg å sjekke ut rasen nærmere. Hvis ikke så er det også greit, dette er ingen konkurranse :-) PS: Håper ikke TS lar seg skremme av sammenligninger med malle og schæfer fra brukslinjer. Det blir noe helt annet. Hvis du først skal sammenligne med en annen rase så er border collie mer naturlig.

Fordi den ikke bare er en ypperlig gjeter, men også en flott familiehund så lenge den får aktivisering i form av ag/lp/bruks/trekk, og det er vitterligen en del av "stillingsbeskrivelsen" til TS :-)

De to åpenbare valgene er kelpie (fortrinnsvis working - sjekk http://renrosen.wordpress.com/ Hun bruker sine til blant annet trekk) og lapsk vallhund. Begge er trenbare, har bra og lettstelt pels som tåler vær, er mellomstore (disse ER jo faktisk mellomstore i forhold til en del raser som er nevnt.), enkle og greie å ha løse. Lapsk vallhund har gjerne mer lyd enn wk, men ikke så mye som feks collie, som er foreslått over. Både wk og lv kan være løse, men jeg vil tro at wk er lettere å ha løs fordi de jobber tett med eieren. Begge er robuste, lettbeinte og har masse driv. Lapsk vallhund er i tillegg ekstra egnet i vårt klima, men min erfaring med wk er at både poter og pels takler ulike snøfører meget bra.

Ikke Netflix, men på Viaplay fant jeg filmen Red Dog, om den berømte australske kelpien som jeg trodde reddet eieren sin ... jeg har ikke sett den ennå, men filmen gir inntrykk av en typisk merkelig australsk film med rare rollefigurer og morsomme historier. Gleder meg til å se resten! Den har fått 7,noe på IMDB, så da er det vel mange kelpiefolk som har sett den

Jeg ble hekta midt i første episode i første sesong, men nå som vi er godt igang med sesong nr. 2 så må jeg si at jeg får lyst til å gi Frank og kona et nakkeskudd eller tre. Ondskapsfulle mennesker i hovedrollene er ikke min type serie, men til tider tar serien seg faktisk opp når det ser ut til at de skal få seg en smekk... men så skjønner jeg jo at det aldri kommer til å skje Konklusjon: jeg vet ikke helt jeg altså!

Jeg er i nesten samme situasjon som deg, bortsett fra at jeg ikke skal ha hannhund uansett ;o) Jeg er på flere ventelister (tror jeg - ikke alle oppdrettere gir like klare svar) og har sagt ifra om at jeg står på venteliste hos andre. Men, siden etterspørselen er stor så setter jeg meg bare på venteliste til kull jeg 100% ønsker valp fra, slik at jeg slipper å se hva det neste kullet bringer før jeg evt. sier fra meg valp i forrige kullet, hvis du skjønner. I din situasjon ville jeg være åpen med oppdretteren og be om å få stå på en midletidig venteliste på hannvalp (dersom du ikke får tispe, da) med en konkret frist eller beskjed om det skulle komme en ny valpekjøper som er interessert i samme hannvalp. Og for ordens skyld; jeg har kjøpt hann to ganger mens jeg egentlig har villet ha tispe. Det har jeg "angret" på begge gangene, så denne gangen blir det tispe eller ingenting ;-)