Sheltienkenai

"Kjenner til" ei jente med med en såkalt Australian Cobberdog, og jeg blir irritert hver gang hun omtaler den som "en så flott hundeRASE". Hun får det aldri inn at det er blanding og en form for Doodle, men hun selv skaffet seg Cobberdog fordi Doodle var for "jålete... seriøst? Blir så oppgitt jeg. Så klart, både blandinger og rase hunder har sine fordeler og ulemper, men den uttalelsen der sitter fortsatt i meg som irritasjon

Det er en setning jeg ofte både hører og leser om. De fleste av oss ønsker jo en rolig og avbalansert hund innendørs, og ikke en apekatt av en hund både utendørs og innendørs. For noen betyr dette at de ber hunden gå å legge seg på sin plass, og der skal den være mens den "ikke er i bruk", fordi den er i veien for husets folk eller det ikke er ønskelig med en hund som tusler rundt o.l. Hunden blir nesten som et "møbel", på en måte. For andre betyr det at hunden fint vår lov å tusle rundt i huset, gjerne etter eier/husets folk og blir aldri utestengt fra "aktiviteter i huset". Den får være i sofaen, sove i sengen vår o.l. Synes det hadde vært interessant å høre deres tanker/meninger rundt en rolig, balansert og snill hund innendørs? (Beklager om jeg poster dette på feil sted - admin kan bare endre det)

Jeg kjenner sjeldent igjen person/eier, men kjenner igjen bikkja med en gang, haha! Så, det er større sjanse for at jeg kjenner igjen folk om de har med bikkja

Dette blir antageligvis starten på ny utstillingssesong for vår del, tenker jeg. Dette er vår først i juniorklasse også, så er ganske spent. Så vi skal stille til eksteriørbedømmelse på lørdag for rasen Shetland Sheepdog

Jeg holder meg for det meste bak kamera selv. Jeg hopper ikke rundt og synes det er kjempegøy å stå foran kamera, men jeg har egentlig ikke spesielt i mot det heller, men jeg må ville det selv. Her er et bilde ei venninne tok av bare meg i Karasjok i Finnmark sommeren 2014 Også et bilde ei venninne tok av meg og Kenai i høst Har i mellomtiden byttet både briller og hår-frisyre. Ikke så langt hår lengre, og tatt av meg noen kilo.

Vi blir helt nye i agilitymiljøet, og det er ganske skummelt, men et sted må vi vel alle starte Jeg har et ønske om å flytte i 2016, og da samtidig da et bra og aktivt hundemiljø i hodet i valg av sted. Håper å komme oss på kurs til sommeren. Har dere noen tips til hva slags kurs vi bør starte med? Og jeg bør vel melde meg inn i nærmeste treningssenter... men å trene ute uten hund er pyton! Hunden min blir 11 måneder, så kan kan vel være med på litt mer nå!

Lærer plutselig veldig mye på kort tid her - tusen takk skal du ha - en super person her på sonen for har sett du har svart på veldig mye her inne generelt! Jeg fikk jo nesten fnatt da jeg begynte å lese mer om dette. Dessverre er det ikke mye røntgen som blir tatt blant Sheltie, og spesielt ikke blant de amerikanske. Jeg er spent på når alle i min hund sitt kull blir testet for HD og AD for å se, samt søsken til mor og far for å finne en større helhet av det. Ja, man ser jo generelt også hos oss mennesker ting som er arvelig. Diabetesen trenger ikke komme hos barnet, men kanskje til deres barn igjen osv. Eller andre arvelige ting. Takk igjen

Jeg skal ta å søke litt rundt og spørre rundt omkring for å høre forskjellig. Vil jo tro det ligger en del forskning bak, som kan være greit å få med seg. Nei, dessverre litt lite røntgen generelt hos Sheltie, og ikke alt offentliggjøres nei. En må bare se på oppdrettet og "tenke seg" til noe. Ja, vet jo om flere ting som er hysj-hysj i denne verden, og det er veldig leit og skremmende!

Veldig trist å lese - og jeg håper virkelig du finner en god løsning på dette. Må være vanskelig og vondt for deg. Omplassering er nødvendigvis ikke noe negativt og det trenger heller ikke være en kort prosess. Du kan jo i første omgang annonsere det på forskjellige steder, også når du får kontakt med folk, så bruk tiden på å få en god dialog, finn like verdier og tankegang om ting osv. For det er jo altfor mange som omplasserer til hjem de ikke aner særlig om eller ikke har videre kontakt med folket. Det beste er jo om du finner noen som du har god kontakt med og som du ikke får noen negative tanker ved selv om hunden er omplassert, altså at du merker at dette er riktig og ikke sitter igjen med angst for valget. Sett også kriterier og fortell problemet, da er det større sjanse for og lykkes. Beste er om du forteller alt om hunden, så de som faktisk da kontakter deg er seriøse ovenfor problemene. Har du prøvd å høre med noen kjente med en trygg hund som kan prøve å være hos deg noen dager for å se om en annen trygg hund hjelper hunden din? Det kan også være verdt et forsøk eller to. Du har kanskje dårlig tid, men du må kanskje begynne rett og slett helt på nytt med all hjemme alene - trening. Bare fra at du går i et annet rom med døra bare inntil karmen, så hunden KAN gå inn om den vil. Etter hvert øke til ut inngangsdøren osv osv. Det tar himla lang tid, men kanskje er det verdt det? Vet ei venninne som slet med en husky med seprasjonsangst og med tiden så gikk det seg jo til, med bevisst trening og god tid. Håper det går bra - føler virkelig med deg! Får vondt av det, for hadde vært helt fortvilet seg om det var min hund.

Tusen takk skal du ha for gode svar. Det er jo greit å ha i bakhodet og få litt mer kunnskap om det. Har selv sett litt på hunden min sin stamtavle, og der er det annet A eller B, så resultatet havner vel der et sted, men man vet jo ikke. Jeg kan heller ikke se noe, for kan for lite om det.

Jeg kom over denne tråden nå, og jeg fikk lyst å stille noen spørsmål Hvordan kan man mistenke HD på en hund? Mange snakker om at de mistenker HD osv., men kan noen vise meg bilder eller forklare hva slags mistanker som kommer i hodet da? Jeg kan svært lite om dette, men vil gjerne lære. Også ser jeg flere legger ut bilder, og ja, jeg ser jo forskjell, men kan noen forklare litt nærmere hva veterinærene ser etter? Også har jeg hørt om dette med HD i arv. Hvor stor grad er det sannsynlig? Også dette med miljøfaktorer: noen som kan si noe om hva slags miljøfaktorer som også kan være avgjørende? Takk for svar

Ett eller annet sted må jeg bare få ut litt frustrasjon, så håper det er greit? De forbanna og bortkasta rakettene - det er min store frustrasjon. Jeg trodde valpen min skulle ta dette greit. Ja, det gikk greit med små-smell og noen raketter her og der, så til og med i glaset på noen ved 22-tiden i går. Tenkte at dette vil jo gå greit om han bare viser nysgjerrighet og bare bjeffet litt på de. Selv har jeg opplevd en nyttårsaften som har gjort meg livredd - og det var ved årsskiftet 1999-2000. Aldri i mitt liv har jeg vært så redd. Det sitter veldig godt i meg enda, hele 16 år etter. Hver nyttårskveld kan jeg stå å små-skjelve uten at jeg selv vil det. Jeg vet det ikke er farlig, men kroppen mener ikke det. Faktisk tar det med noen dager før stresset mitt har senket seg. Jeg ble også vitne til en husbrann ved det årsskiftet i Nittedal, og å være vitne til en gasseksplosjon for 6 år tilbake. Smellene gjør med redd. Jeg husker alt, bildene, kaoset... Jeg prøvde alt jeg kunne for å gjøre ting normalt i går. TV, PC og ja, alt som normalt. Jeg hadde vel nok med å prøve og holde meg selv i sjakk. Det gikk egentlig greit, men innerst inne likte jeg meg ikke. Så på det verste blir valpen litt redd. Klamrer seg til skuldrene og hodet mitt på sofaputene jeg lener meg inntil. Har på nokså høy lyd på TV og musikk på PC. Ingenting kan overveie rakettene som smeller utenfor døra. Jeg skvetter faktisk til selv ved flere anledninger. Først klokken 02:00 klarer han å senke stresset og tørr å gå ned på gulvet. Ingen skade skjedd, men jeg begynner å lure på om disse rakett-oppskyterene har noe samvittighet på seg? Det verste er at jeg hørte siste smellene 01:15. Det gjør meg faktisk irritert! Jeg hadde i forveien sykt meg opp til 15-20 minutter med smell, men ikke nesten 1,5 time... Det var mine tanker akkurat NÅ!

Jeg er førstegangshundeeier, og fikk min første hund i april 2015. Har snust en del på rallylydighet nå, og begynner så smått treningen. Jeg har dessverre ikke gått noe kurs enda, men vi trener grunnferdigheter og det vi kan klare selv - gleder vi oss til kurs på nyåret. Er det forresten noens om vet noe om å delta i rekruttklasse? Hvordan er den i forhold til klasse 1? Jeg har ikke satt meg sånn veldig godt inn i rally-LP enda, men håper dette en sport for litt "dummies" også som ikke kan/klarer/vil/orker vanlig lydighet, hehe

Har du en nettside for kurs hos Hadeland hundeklubb? Kunne gjerne tenke meg kurs i Rally-O selv

Da jeg hadde bestemt meg for Shetland Sheepdog som rase, så hadde jeg selvfølgelig et ønske om bi-farget eller blue merle. Det at man bestemmer seg for en farge, synes jeg er helt OK! Jeg valgte linje, og havnet på amerikanske brukslinjer og et oppdrett jeg likte godt mtp. da konstruksjon/rasetypisk utseende, god helse/friske linjer, god mentalitet og gemytt, samt gode egenskaper Og det var egentlig greit, for jeg fikk førstevalg i et kull av bi-farget, og siklet på en bi-blue siden det er en spesiell farge. Så, jeg mener absolutt at man kan få drømmefargen/den ønskede fargen, men fortsatt velge de riktige linjene. Jeg synes ikke farge skal være det viktigste, for jeg er ganske sikker på, at det er fullt mulig å finne friske og gode hunder med din drømmefarge

Valper har ikke fått laget seg noen barrière under potene sine enda, og tåler derfor kulde mindre enn voksne hunder som "har opplevd en vinterdag før". Derfor synes jeg det er viktig å ta litt ekstra vare på potene og kroppen til en valp, og ikke truge dem for langt. Jeg hadde kjøpt vinterdekken og ulldekken til min valp på nå 10 måneder før vinteren kom, så jeg skulle være forberedt. Resultater er at jeg enda ikke har hatt bruk for det tross i ned mot -16 kuldegrader. Har brukt noe sånne "lookin´ good" potesokker til allroundbruk et par ganger, men han har ikke trengt det. Tydeligvis er -16 hans favoritttemperatur for han storkoser seg! Jeg ville ikke truget den til å gå turer om den fryser - trenger ikke gå tur hver dag, da har den mer nytte av f.eks. noen minutter med full lek og løping i snøen i stedet for de blir varmere i kroppen av det enn å rusle rundt. Også bør du holde et godt tempo evt. på tur, men det har egentlig hunden ingen nytte av (siden de har behov for å snuse og utforske på vanlige turer), så nesten bedre å avtale med noen der hundene kan løpe løse i skog og mark/jorder/hagen osv. Anbefaler også Hurtta Ultimate vinterdekken - utrolig varme og gode dekken med god passform!

Jeg sluttet å gi fast mengde og måle opp etter jeg begynte med Vom og Hundemat (nå med 50/50 med tørrfór i tillegg). Fant meg så klart et utgangspunkt ved å ta rundt 3 % av nåværende vekt, og bare prøvde meg frem. Holder fortsatt på å prøve meg frem, men har vel ikke hatt noen fast mengde. Det spørs nå også veldig på aktivitetsnivået, trening med godbiter osv. Pdd. gir jeg min 10 mnd gamle Sheltie på 7,5 kg; 50 g vom og 20-30 g Orijen Puppy tørrfór, men dette endrer seg vel fortere enn jeg får skiftet truse

Jeg har lest artikkelen, og jeg vil være enig i, at hjemmelaget råfóring kan være en helserisiko hvis man ikke vet hva man driver med eller er fornuftig. Jeg ville ikke gjort det, fordi jeg kjenner ikke godt til næringsinnholdet/vitamin- og mineralinnhold og andre substanser i dyrenes organer, og dermed kan sette det sammen riktig. Jeg er ingen ernæringsekspert, derfor overlater jeg den biten til de som føler seg trygge på det. Jeg er også enig i, at variasjon er viktig. Vi mennesker spiser også altfor mye dårlig mat, feil mat osv., og man kan jo regne ut prosenten av folk som bruker medikamenter mot hjerte- og karsykdommer! Det er ganske mange, og en av faktorene er jo ernæring, men også miljøfaktorer. Vi vet jo ikke alle vi en gang om ernæringsinnholdet i alt vi spiser, ei heller kan vi kontrollere evt. bakterier. Var jo nylig dukket opp ett eller annet i noe kylling også som ble tilbakekalt. Og vi har jo hørt oppslag om både salmonella og e-coli i menneskemat. Det forekommer jo. Jeg har troen på, at så lenge råvarene er riktig behandlet fra dyret er avlivet til det ligger i skålen til hunden, er det svært lite sannsynlig med bakterielle sykdommer. Artikkelen skriver at det ikke foreligger noe bevis for at noe er bedre enn det andre av tørt og rått, men jeg tenker, at begge sier har sine fordeler og ulemper. I tillegg er både mennesker og dyrene individer, og noen ganger må vi vel bare innse at ikke alle hunder kan spise kyllingbein eller ryggvirvler eller hele dyr eller fóret etter prey f.eks., og det handler jo også om kunnskap til eier. Jeg har IKKE den kunnskapen, og bruker en del Vom og hundemat selv. Føler jeg rimelig trygg på dette, men man ser jo stadig folk som skriver og nevner at de må tilsette ting eller annet, og slik er de tjo, man må jo finne det som fungerer for seg. Så i alt, en god artikkel egentlig! For gjør man det ikke riktig eller er usikker, så kan det jo bli en alvorlig helserisiko Uttrykksikonet smile Akkurat som at vi mennesker skulle levd på sjokolade, bløtkake, pose-supper og poteter. Synes den faktisk var bra jeg, hilsen en V&H-elsker! (Kopiert fra en kommentar jeg skrev til dette på en Facebook-gruppe. Står for samme tanker, og synes de er viktige, og orker ikke skrive om igjen) Uttrykksikonet tongue. synes den faktisk var bra jeg, hilsen en V&H-elsker!

Fikk vareprøver for over 400 kr fra dem her i høst. 18 bokser med våtfór og en hel haug av tørrfór. Wow. Men det er bare blitt noe jeg kan bruke en gang i blant for å variere hva slags tørrfór kan får. Får primært V&H og Orijen, men liker å variere tørrfór. Jeg synes Fish4Dogs var veldig fint jeg. God smakelighet, gav flott pels og luktet ålreit. Min hund synes det var godt i alle fall, så har ingenting negativt å si om det slik

Jeg er heller ikke så glad i at hunden skal være i bur mesteparten av døgnet. Hvorfor skal man ha hund da? Jeg brukte bur første dagene da jeg fikk min hund, og det av praktiske grunner. Dvs. at det kan brukes dersom han må sove i bur når vi er bortreist eller på stevner/utstillinger. Min går faktisk frivillig og legger seg i buret om kvelden titt og ofte, så han har ikke noe negativt forhold til det i hele tatt. Buret står alltid åpent i stua her Eneste er at han skal være i bur under bilkjøring, og buret skal jo være såpass at den skal kunne sitte, ligge, stå oppreiste, strekke kroppen og hodet i alle vinkler uten problemer. Buret i stua kunne jeg sikkert plassert 2-3 hunder av hans størrelse inni (ja, det er egentlig for "stort", haha), men søren heller tenkte jeg, det buret brukes da på reiser (stevner/utstillinger og overnattinger). Jeg synes ikke en hund skal være i buret hele døgnet. Nå jobber jeg flere dager i uka selv, og kunne aldri tenke meg at han skal være i bur. Prøvde bur en av de første gangene jeg ble lenger borte, og da ødela han toppen på buret. Det gav faktisk mer stress enn nødvendig. Han fikk derfor ytre og indre gang og kjøkkenet når jeg er på jobb, og han har aldri ødelagt noe siden. Jeg hører flere med hunder som både har gnagd møbler, ledninger o.l., men det har ikke min gjort generelt på noe. Han sover også i sengen min, så er minimalt med bur-bruk her. Han har faktisk ikke buret tilgjengelig når jeg er på jobb en gang, og det er bevisst valg. Så min anbefaling er minst mulig bur-bruk, for jeg opplevde selv mer stress og ødeleggelser med bur enn at han fikk være mer fri og med meg. Jeg er sikker på at jeg hadde hatt en mer umulig hund med mye bur-bruk. Håper er at han skal kunne gå hele leiligheten etter hvert som jeg er 100% trygg på herjing, lek i sofaen, tissing og evt. ødeleggelser på ting. Har gått fint med et par timer som har vært noen ganger hvor jeg ikke har stengt av, men han fungerer så greit med kjøkken og gangen, at det har også vært bevisst valg til nå. Jeg hadde fri i flere måneder før jeg ville begynne mer på lange arbeidsdager. Gjorde aldri noe særlig alene hjemme - trening, men min hund gjorde egentlig aldri noe ut av det at jeg faktisk gikk litt fra han fra jeg fikk han. Han er jo avhengig av meg, og pga. litt flytting osv., ble det ikke trening på et sted liksom heller. Jeg ville ikke la han være alene hjemme så tidlig, han var vel nærmere 5 måneder når vi begynte mer og mer med det. Jeg synes ikke en valp er noe klar for alene hjemme tidligere enn 3 måneder faktisk, men trening begynner man jo med med en gang! Det har gått veldig fint her, og jeg har nok uroet meg mer enn nødvendig også til tider! Masse lykke til videre :)

Har en valp på 10 måneder nå, og håper virkelig han er ferdig i høyden nå. Han er 37 cm nå, idealhøyde for rasen. Bredden osv. regner jeg med vil stoppe nærmere 2 år

Så bra! Jeg gruet meg til hvordan det ble med min valp (10 mnd) og på do i vintertemperaturer, men han elsker snø og stortrives i -15 kuldegrader, så ble aldri noe problem. Han går på do i all slags vær, og godt er det, hehe. Bra dere har en mild vinter så langt, og det skal du nok være glad for. Misunner ikke de som har fått valp nå i været her jeg bor (snø og kulde)... Ja, regner med at dere er obs på at han ikke skal spise stein, men de er så utrolig rampete, at det er umulig å ikke se alt. Ja, du må bare følge med på allmenntilstanden også på avføringen. Ikke bekymre deg for at den hopper over en bæsje-runde eller har mindre avføring heller, men å gi litt kokte grønnsaker og litt ris hjelper mye. Neida, fullkornsris går fint. Er ikke mye du skal gi 1/2-2 spise skje per måltid

Jeg har en 10 måneder gammel valp, og han har tisset i senga mi én gang siden jeg fikk han. Jeg bestemte meg for at valpen skulle sove i bur første uken ved sengen min. En sover jo veldig lett med en valp, så merket svært fort når han måtte på do. Jeg måtte bære han noen trapper før han fikk gjøre fra seg, så det ble mange netter med flere turer ut. Etter en ukes tid flyttet han opp i min seng, og han var veldig flink da til å vekke meg ved å bli urolig. Han har generelt hatt lite lyd når han må på do, men merker det på kroppsspråket og uroligheten. Han har egentlig vært flink til å holde seg. Må innrømme at jeg hadde en kasse stående på rommet med avispapir, så han kunne gå dit om det ble aktuelt. Ellers var jeg bare ytterst flink med å ta han med på do ofte. Hunden min forbinder sengen min med ro, søvn og fred - aldri slått feil det. Han vet at soverommet betyr soving, og det har nok med gode rutine ved starten. Jeg ville nok bare brukt da noen kompostgrinder eller et bur ved sengen deres, også lage en rutine i starten på når du tar ned med ned trappen og ut på do en stund før den klarer å holde seg lenger. Siden den også plutselig blir veldig leken og overivrig på soverommet, så ville jeg rett og slett brukt bur nå. Da kan de hyle og alt den bare vil, men til slutt roer den seg og skjønner at soverom betyr ro, søvn og fred Jeg er sjeleglad jeg valgte å starte med bur, tross i en grinende valp i starten, og det har resultert i en hund som nå kan sove like godt og bra i et bur som i sengen min!

Kjenner til den - valper spiser virkelig mye rart! Husker godt frustrasjonen når min var mindre, og stresset rundt tidene for å gå på do. Følte meg ekstrem på den tiden, men slik er det vel å være nybakt hundemamma, ikke sant? Hehe. Som ei sa til meg en gang, og det kommer jeg ikke til å glemme: "Lykken er en normal hundebæsj", og det er så sant. Men ja, det hender at de bæsjer mye en gang og mindre en annen gang, helt vanlig. Men hvis du merker småstein, så kan det hende at det stopper opp i tarmsystemet. Tarmene er tross alt ikke så tykke som menneskets, og kan fortere lage treg mage, i verste fall magesår og blod i avføring. Jeg vil jo håpe og tro at du følger med valper så godt du kan så den ikke spiser småstein og tar den for det, for som allerede er nevnt, så kan det være veldig farlig for den. Men ja, så lenge han er i fin form ellers, så ville jeg ikke bekymret meg for om den "hopper over" noen ganger med bæsjing. Ville gitt litt Zoolac og litt kokt ris i maten. Ris "pakker" inn mageinnholdet og Zoolac opprettholder god tarmbalanse. En valp på 11 uker vil du merke blir skikkelig syk om den blir syk. Husker det med min. Han fikk i seg noe som gjorde han dårlig, og valper blir dårlige, når de først blir dårlige med diaré osv. Det er nok også helt vanlig at du merker hardere bæsj med tørrfór som ikke er oppbløtt hvis han ikke er så vant til det. Det meste kommer ut igjen, så ikke bekymre deg for do-tidene. Den går på do når den må Lykke til med valpetiden i julestria - glad jeg ikke har vintervalp, hehe. For noe stress, haha.