tonjek

Hva med en type mynde?

Min spiste også dårlig en periode da han var i den alderen (mulig litt eldre). Jeg husker jeg også var litt bekymret, så jeg kjenner følelsen. Men det er ikke uvanlig at de kan spise litt dårlig en periode, og så lenge han ikke raser ned i vekt, ville jeg ikke tenkt så mye på det. Gå ned til to måltider, og fjern maten hvis han ikke spiser den relativt fort. Prøv igjen til neste måltid. Han spiser når han er sulten, og det er nok en fase som går fort over. [emoji4]

Hvis min hund hadde hatt en slik reaksjon av at jeg "satt oppi matfatet" så hadde det nok blitt my way or the highway hos meg også. Og jeg hadde ikke hatt dårlig samvittighet for det en gang. Det jeg eventuelt hadde hatt dårlig samvittighet for var mangelfull grunnleggende oppdragelse fra starten av. Jeg er veldig enig. Da jeg så denne videoen første gangen, syntes jeg den var skikkelig fæl. Men nå så jeg den litt annerledes. Javel, han kunne (burde) nok velge en annen innfallsvinkel enn han gjorde, for det var jo dømt til å gå dårlig, men ellers er det ingen stygg behandling av hunden. Jeg har selv hund med ressursforsvar, og den gangen han satt i hånda mi, fika jeg til ham. Jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Jeg ga ham aldri noen grunn til å passe på maten sin. Jeg tok den aldri fra ham. Likevel langa han ut etter både meg, samboer og katten (som forøvrig heller aldri hadde tatt maten hans). Når det var middagstid løp bikkja rundt i huset for å finne katten og jage den, selv om den var i et annet rom. Det er faktisk ikke greit. Men vi har likevel trent på det på en litt annen måte. Jeg har brukt mye tid på å sitte i nærheten og spe på med noe ekstra godt hver gang jeg har vært i nærheten av skåla mens han spiser. Nå har jeg hund som slapper av rundt fóring, og som jeg, hvis jeg ville, kunne plukket maten ut av munnen på uten problemer. Han bryr seg også lite om katten nå. Når det gjelder andre hunder, har vi fortsatt en vei å gå, men er bedre her også.

-

Min kan fortsatt finne på å knurre og småbite meg i henda ved tørking av labber og kloklipp, for han liker ikke håndtering av labbene. Han blir glatt oversett. [emoji4]

Pointer Kelpie eller aussie?

Jeg har virkelig ikke ord...

Koda (bc på 1,5 år) ligger vanligvis og sover et sted inne uansett, han. Eneste gangen jeg merker forskjell inne, er hvis han er SKIKKELIG sliten etter et eller annet. Da er han uvanlig kake den kvelden. [emoji28] Ute, derimot, blir han gjerne ganske baluba hvis det har vært lite action et par dager.

Jeg blir helt uttafor hver gang jeg ser en bc [emoji28] Vi har én på feltet her, men møter dem aldri, så får aldri spurt om den, og ellers ser jeg noen en sjelden gang, men alltid mens jeg selv kjører bil. Ser egentlig veldig få bordere her i området med tanke på hvor mange det er i landet...

Jeg har ikke opplevd hverken vokt eller vakt på bc, ihvertfall. Noen kan vel "passe på" bilen sin eller noe slikt, men kan ikke sammenliknes med det vi betegner som vakt her.

Virkelig? For å sitere Jarlsberg: En hund er en hund. Så det så. Selv om vel er logisk for de fleste, har jeg møtt skremmende mange som ikke helt forstår det. Særlig de som gjerne har hatt (en eller flere) myke, følsomme hunder, kanskje uten særlig mye drifter.

Tja. Jeg har siden min var valp, håndtert hele hunden, inkl poter. Han har fått godbiter, gode ord og masse tid på seg, men uansett hva jeg gjør, så HATER den hunden å bli håndtert på potene. Og jeg har hittil ikke funnet noen distraksjoner som fungerer. Selv med trynet langt nedi baconosttuben, knurrer han og rykker i beina (til og med enda verre enn vanlig). Hvis noen vil fikse det, så gjerne det, men jeg har gått lei av det der. Resten av hunden kan jeg gjøre akkurat som jeg vil med, men håndtering av potene er uaktuelt, syntes hårballen her. Så jeg legger ham på ryggen mellom beina mine, som vanlig (noe han forøvrig syntes er helt ok), og så tar jeg en labb og klipper i vei. Så får han knurre og grine og sutre så mye han vil. ______________ Jeg har ingenting til overs for CM, men jeg er enig med flere andre her om at enkelte drifter kan man faktisk ikke "klikke bort". Og det går helt fint å trene positivt mesteparten av tiden, men likevel skille ut hva slags situasjoner man kanskje må gjøre ting litt annerledes. Og alle hunder er forskjellige. Noen holder det nesten å se litt strengt på, mens andre ikke bryr seg før man snakker til dem med store bokstaver. Det lærte seg selv med min egen hund, som ble trent utelukkende positivt fram til han var ca 8 måneder. Da fungerte det rett og slett ikke lenger. Vi trener fortsatt positivt, men enkelte situajoner i hverdagen trenger han faktisk at jeg håndterer litt annerledes.

Huskyer, som har tatt sau - løse og uten tilsyn? [emoji15]

Golden retriever og labrador er jo typiske familiehunder. Du burde skrive mer om hva dere vil ha i en hund. Aktivitetsnivå? Pelsstell? Skal den kun brukes til turer, eller vil dere prøve dere på noen form for hundesport?

Det jeg synes er litt trist i mange hundemiljøer er at (selv om dem sier det ikke er sånn selv) er at hvis du sier en sannhet, som f eks jeg da er syk og ønsker meg jo derfor en familiehund, slappe av, kose meg ute når det passer meg.. Men alt for mange krever en aktivitet, innerst inne. minst utstilling. og det er litt trist. en hund kan ha det ****** fint allikevel.. Som f eks er jeg en sta jævel som går tur selv om jeg må nedom grøfta men jeg er jo også hjemmeværende, og har massevis av tid.. og om det ikke blir lang tur osv så koser vi jo oss alltid med hjernetrim inne [emoji14] Jeg er selv syk og hjemmeværende. Men det er jo en forskjell på hva raser trenger, selv om alle skal få tur og stell uansett. En bc krever mer enn en chihuahua, selv om begge må få tur hver dag. Jeg syntes ikke en bc burde havne et sted hvor den kun får turer, og ingen spesifikk jobb, feks. Er vel mange raser som selges utelukkende som familiehunder? Men bc'er flest gjør ikke det. Jeg måtte legge ut mye om meg selv da jeg ble vurdert som eier til Koda. Og det er jeg glad for. Skulle jeg kun hatt en turkamerat, hadde jeg nok valgt meg en annen rase. [emoji4] Men krav om utstilling handler vel mer om at oppdrettere vil se litt mer resultat av oppdrettet sitt? For utstilling er vel ikke til for aktivisering av hunden. Så føler det blir to litt forskjellige ting.

Særlig hannhunder kommer nok av at de ikke blir informert om hva pubertet inneholder i utgangspunktet, og har du da i tillegg en STOR hund du ikke klarer å lede og som mister øra sine så blir det håpløst - og for mange er dette flaut. Men det er jo igrunn opp til selger å avgjøre det beste.. En alenemor med 4 små barn og vanlig hverdag ville ikke fått noe aktivitetshund av meg uansett Husker da jeg selv skulle velge kjønn på valpen. Ble presentert en "sannhet" om at det ikke var rase forskjellen på tisper og hannhunder. Fra omtrent alle jeg spurte. Jeg vet i dag at dette virkelig ikke er tilfelle. [emoji28] Ikke at jeg ville byttet ut hannhunden min for noe, men neste hund blir en tispe. Jeg er absolutt ikke noe hannhundmenneske.

jeg missforstod akkurat på samme måte men altså, jeg synes det er trist. men det er min mening.. Jeg kommer nok til å ha omplasseringshund neste gang jeg skal ha hund.. Det sitter mange stakkarer der ute i Norges land som venter på ett hjem [emoji20] Og ja, det er eier eller oppdretter sin feil, men det kommer jo av at alle skal ha hunder, alle får kjøpt hunder ergo alle som vil produserer hunder, rase eller blanding. Det burde vært mer restriksjoner for alle parter.. Da har jeg nok formulert meg litt feil. Var altså ikke det jeg prøvde å si. [emoji4] Jeg syntes også det burde vært litt restriksjoner på avl. Hundekjøpere må tenke gjennom kjøpet sitt nøye før de kjøper (både hvilken rase som faktisk passer deres behov, og til og med om de burde skaffe hund i det hele tatt), men også alle disse som avler fordi tispa er søt eller de tror på myter om at det er godt for tisper å få kull/innbilt svangerskap forsvinner etter kull. I tillegg til alle disse som avler useriøst, masseproduserer og/eller ikke bryr seg om hvor valpene havner. Kan selvfølgelig ikke skrive noe for alle, men ihvertfall hos de seriøse oppdretterne jeg vet om, blir kull nøye planlagt og valpekjøpere nøye vurdert. Valpene blir ikke solgt til noen som ikke har erfaring/interesse for rasen, som ikke skal drive med noen form for sport, eller som ikke vet hva de går til. Og da minker risikoen for omplasseringshunder drastisk. [emoji4]

Jeg lurer på en ting angående livmorbetennelse, jursvulster, plagsom innbilt ol på tisper. Er dette rasebetinget? Jeg møter sjeldent dette til vanlig, og så godt som alle tispene jeg kjenner til er friske, intakte hunder uten kjønnsrelaterte plager. Men så kom jeg over et innlegg på en staffegruppe i går, hvor samtlige eiere har/har hatt problemer med slikt på sine staffetisper, og anbefalte forebyggende kastrering av alle tisper som ikke skulle avles på, siden sjansene for plager var så utrolig store? Jeg vet veldig lite om staff og helseplager utover litt jeg har plukket opp her og der, siden dette ikke er en rase jeg interesserer meg for. Men er det virkelig så vanlig med slike sykdommer/plager på rasen? Hvordan ligger det an på deres raser i forhold? Jeg følte meg helt alene om å tenke at kastrering av friske tisper fordi "tenk om atte, hvis om atte" var helt på jordet.

I dag har Koda vært med meg på praksis i hundebarnehagen. Han har hilst på masse nye hunder og løpt og lekt i nesten 3,5 time. Ligger en veldig sliten og fornøyd gutt i senga her nå [emoji4]

Aha, ok, jeg fikk kaffen litt i halsen her [emoji4] Det er veldig forståelig. [emoji28] Men jeg siktet altså til kommentaren om hvorfor skaffe seg valp når det var omplasseringshunder som trengte hjem. Hvor jeg heller tenker at det er useriøse oppdrettere og useriøse valpekjøpere som burde ta ansvar (eller få dårlig samvittighet, alt ettersom) for dette, da det gjerne er de som sørger for så mange omplasseringshunder (og for å ikke bli misforstått igjen, er jeg helt klar over at man kan havne i en knipe/ende opp med helt feil hund selv om man har gjort alt "riktig", slik at omplassering er det rette. Men jeg tror ikke flesteparten av Finn- og FOD-hundene er et resultat av det) [emoji4]

Ok...så jeg er useriøs/spontankjøper siden jeg tar til meg omplasseringshund? Kjekt å vite!! Nå misforstod du meg helt. Jeg siktet til de som feks spontankjøper valp for å slenge dem på finn et halvår senere fordi de ikke gidder mer, ikke de som gir omplasseringshunder nye hjem.

Renraset eller ikke har jo ingen betydning i forhold til hvor glade vi blir i dem...

Jeg skaffer hund for å ha den for livet, og har i tillegg litt ambisjoner innen agility, så jeg kjøper meg valp fra seriøs oppdretter. Har ikke dårlig samvittighet for å ikke velge omplasseringshund. Det får useriøse oppdrettere og folk som gjør spontankjøp av hund/skaffer seg åpenbart feil rase/gir opp altfor lett ta seg av.

Dobbelt Kelabur, hvor den ene delen er større enn den andre?

Det virket kjekt, men de hadde jo ingen fine farger [emoji28]