tonjek

Jeg synes ikke det var så stort jeg da. Selvfølgelig finnes det destruktive bikkjer, men jeg mener at mye kan forebygges ved å ha "slitne" og fornøyde hunder når man lar de være hjemme aleine [emoji4] Har ikke skrevet det er så veldig stort, men et det største jeg fant. Og han bruker det ikke veldig mye. Lengste han noen gang har vært der, er vel 4-5 timer mens jeg var i Sverige. Og hadde han ikke vært destruktiv, hadde vi ikke brukt bur. Satser på at han vokser det av seg. [emoji4]

125x75 og litt over 80 høyt. Han kan sitte og stå oppreist, ligge rett ut, skifte stilling uten problemer, og har vannskål. Jeg ville ikke brukt det i mange timer hver dag som et fast oppholdssted, men et par timer her og der er ikke noe problem.

Jeg bruker bur en gang i blant til min. Rett og slett fordi han blir ganske kreativ når han er alene. Han finner seg ofte ett eller annet han får ødelagt. Men jeg kjøpte det største buret jeg fant (hender han ligger på tvers i ene enden), og han er veldig sjelden alene. Skal jeg noe, blir han med og ligger i bilen i stedet, noe han trives mye bedre med enn å være alene i huset. Hender også han ligger litt i buret for å tørke, hvis han er bløt og jeg ikke gidder å dusje ham. Men da kommer vi rett fra tur, og da sover han mens han ligger der uansett. Ellers bruker vi kun bur i bilen, og han sover i senga mi om nattan. Håper å slippe buret etterhvert, enten ved at han slutter å makulere ting, eller ved at jeg kan ordne et makuleringssikkert rom til ham når vi flytter igjen. Jeg tenker på buret som en midtertidlig greie. [emoji4]

Så bra, da trenger jeg ikke krysse de av listen helt enda! [emoji4] Men krever de ikke ganske mye mental trening? Jeg syns det er gøy å drive med, og vil jo prøve å gi hunden det den trenger, men er alltid litt redd for å ikke klare å møte dens behov og ende opp med en hund som mistrives. Litt overbekymret tenking, kanskje [emoji14] Nå har ikke jeg hatt sheltie, men selv om de krever litt mentaltrening, har jeg en oppfatning av at de ikke er helt ekstreme. Jeg har bc, og selv om han krever sitt, må man ikke være umenneskelig for å ha border heller [emoji1]

Syntes sheltie høres veldig passende ut, jeg [emoji4]

Jeg tenker vel også at labradoren fort blir for tung til å hevde seg i agility. Fungerer sikkert fint, men kommer vel til kort i forhold til de lettere rasene. Jakt-versjoner vet jeg riktignok ingenting om. [emoji14]

Torsdag ble det nærmere en mil på sykkel, i går var det pausedag med bare korte tisseturer, og i dag har vi vært på agilitytrening [emoji1]

Holdt på å si border collie, men de blir kanskje for heite? Kelpie blir kanskje også for voldsomt? Aussie har jo litt vokt? Toller kanskje?

Jeg brukte på min da han var på sitt verste rundt andre hunder. Hadde vesentlig større kontroll, siden det er vanskelig å kaste seg etter andre når jeg har hodet hans ved meg. Hadde kun kobbel i grima. Er et veldig fint hjelpemiddel for en periode.

Jeg brukte på min da han var på sitt verste rundt andre hunder. Hadde vesentlig større kontroll, siden det er vanskelig å kaste seg etter andre når jeg har hodet hans ved meg. Hadde kun kobbel i grima. Er et veldig fint hjelpemiddel for en periode.

Jeg har i mange år hatt diagnosene angst og depresjon, og har trolig fibromyalgi, selv om det ikke er satt en diagnose der enda. Legene finner ikke helt ut av det. I tillegg har jeg en slitasje i en mellomvirvelskive, sliter med mye låsninger (spesielt i bekkenet), alltid sliten og hatt søvnproblemer mesteparten av livet. Jeg har en border collie, og jeg vil nesten tørre å påstå at depresjon kan strykes av diagnoselista mi pga ham, og angsten er kraftig redusert. Jeg har en helt annen hverdag og sinnstemning nå enn jeg hadde for bare et par år siden. Jeg går på AAP, og har aldri klart å holde en jobb i mer enn 2-3 måneder av gangen. Da er jeg totalt utkjørt og ligger rett ut. Har ikke klart å fullføre utdannelse heller pga helsa, så har to avbrutte lærekontrakter. Vært sykemeldt et par år, og har nå gått på aap i godt over et år. Begynte egentlig å venne meg til tanken om at jeg kanskje aldri kom til å kunne jobbe, men jeg har nå klart å få meg en praksisplass i en hundebarnehage et par ganger i uka. Og jeg føler at jeg mestrer det, utrolig nok. Hund gir meg så utrolig mye, og jeg begynner å få et lite håp om at jeg kanskje kan, på sikt, klare en deltidsstilling i hundebarnehagen. Angående rase, så valgte jeg rett og slett den jeg ønsket meg, og som jeg trodde ville passe. Bc'en er tross alt ikke så veldig krevende fysisk, så lenge de får den mentale stimulansen de trenger. Og jeg må innrømme at han ikke får en times tur hver dag, og ja, det gnager på samvittigheten. Men på en annen side gjør vi mye annet. Vi drar oss avgårde på agilitytreninger flere ganger i uka, jeg har hatt en kamerat jeg møter hvor vi slipper hundene på en gresslette hvor de kan løpe og leke til de stuper, vi trener litt lydighet, gjeter litt iblant, tusler i forskjellige miljøer og så går jo selvfølgelig en del turer også, selv om de ikke alltid er like lange. Da han var liten, bodde vi slik til at vi hadde stor hage med landlig beliggenhet, så han tuslet mye løs der. Nå som han har blitt større, går han litt med kløv, og vi har begynt med litt kjettingtrekk og sykling. Nå blir han også med i hundebarnehagen to ganger i uka. Og resten av tiden er vi rett og slett bare sammen. Han er veldig lite alene, og sover vanligvis i senga sammen med meg om natten. Jeg tror han faktisk er en fornøyd og tilfredsstillt hund tross alt. Jeg planlegger nummer to om ikke så altfor lenge (forhåpentligvis). Det blir nok også en bc, som forhåpentligvis kan bli en hund jeg kan konkurrere en del med i agility, og gjerne også komme oss gjennom en gjeterhundprøve.

Det meste av gjeterhunder går vel innunder førerorientert.

Det meste av gjeterhunder går vel innunder førerorientert.

Kompostgrinder er helt suverent, og kan også brukes til andre ting senere. [emoji4]

Jeg gjør iallefall det, hvis hun skal trave ved siden av så fester jeg i halsbåndet og har kort bånd (som jeg holder i hånden) og hvis hun skal trekke foran så har hun trekkselen. Det spørs kanskje hvor glad hunden er i å trekke på hvor vanskelig det er å få til. Halsbånd funker ikke. Vi er enda ikke helt i mål med båndtrening, og i fart blir han giret og mister hodet litt. Så kan bare glemme at han går fint nok til å gå i halsbånd. Vi bruker jo diverse korte seler til tusleturer hvor han får lov til virre litt og slipper å gå pent, men her skal han heller ikke legge seg i selen for å trekke, og det gjør han ikke heller. Så en slik kortsele + springer kunne kanskje vært noe. Men på en annen side, er han veldig fersk og urutinert som trekkhund, så jeg er veldig redd for å ødelegge noe...

Går det an å sykle "forskjellig" med samme hunden? Hittil har vi syklet med nomesele og strikkbånd festet i front, og jeg har da oppmuntret ham til å trekke meg. Men siden jeg ikke har helt kustus på ham i alle situasjoner, velger jeg plasser å sykle med omhu. Kan jeg lære ham å løpe ved siden av i springer, uten å trekke alt han greier, uten å igjen ødelegge for den "vanlige" syklingen vår? For springer hadde vært et veldig fint alternativ å ha ved siden av, tenker jeg. Dette ble utrolig rotete, men satser på at noen skjønner hva jeg mener [emoji28] Jeg vet jo han skiller på halsbånd og sele mtp trekk, så burde vel være mulig å gjøre det samme med sykkel? Helnome og festet foran = trekk, og en annen type sele og springer = bare "rusle"tur uten særlige forventninger?

Jeg har blandingshund. Enten spør de hva han er blanding av, eller så hører jeg: "Hva er han blanding av? Border collie og...?" Og så blir de overraska når jeg sier han er renrasa bc. Heldigvis ikke så mange som spør, så tror de fleste ser veldig lett at det er en bc. [emoji14] Jeg klarer ikke å fatte og begripe det, for jeg syntes han er veldig "typisk". Nå er han litt for stor, egentlig da, og når jeg kommenterer det, blir folk overraska, for de trodde han var litt for liten til å være bc.

Trekksele Tursele (som begynner å bli altfor liten, griiin) Og halvnome, som jeg egentlig vurderer å selge, siden den har blitt erstattet av nomeselen [emoji14]

kjenner jeg er missunlig! er sjæl saab-fan da og saaber er drit gode både sikkerhetsmessig og komfortmessig, det kan jeg gå god for, jeg har nå også kræsja en, som kunne gått mye verre med en annen bil så [emoji4] Svensker er generelt flinke til å lage trygge biler [emoji4] Og jeg må innrømme at bilen din er god å kjøre, Caroline, til tross for at jeg ikke liker sånne nye biler i det hele tatt [emoji16]

Min forvokste bc hannhund på 1,5 år kommer seg fortsatt ikke over kompostgrindene, han [emoji14]

Min tisser flere ganger hver eneste tur, og bæsjer litt sånn her og der [emoji28]

Borzoi Irsk Ulvehund eller tervueren? Tervueren Chihuahua eller grand danois?

Kelpie Borzoi eller saluki?

Hvis det ikke er mennesker i nærheten, kan man ikke definere en hund som mataggressiv eller aggressiv på noen måte. Hunder som lever kun med andre hunder har ikke "adferdsproblemer". Hunder viser aggresjon, ja, det gjør alle dyr, men dette blir først et "problem" når de lever med mennesker. Om ingen nærmer seg matskåla til hunden når den spiser, er den aldri "mataggressiv", og om ikke noen prøver å ta ressurser fra den har den ingen grunn til å forsvare dem. Blandt andre hunder blir dette respektert, de tar ikke ting fra hverandre med mindre de er utsultet og slåss om maten. Men mennesker forventer at de skal kunne gjøre det, og om de ikke kan det, så er hunden en "ressursvokter". Skal man ta ting fra hunder så må de lære at dette er en god ting, og hvis du ikke ser at Holly gjør alt hun kan for å unngå konflikt i videoen, så leser du ikke signalene veldig godt. Av dette lærer hun kun at mennesker er urettferdige og uforutsigbare og gjør meningsløse ting, hun lærer IKKE å ikke vokte maten sin. Jeg ser hunder stadig vekk, jeg, som stjeler både pinner, leker og godbiter/mat fra hverandre. Og det går vanligvis helt fint, det. At de stuper ned i matskåla til hverandre er kanskje ikke like vanlig, men vet om flere som kan finne på det også, jeg. Høflige hunder respekterer andre hunder mat og leker, men det er jaggu ikke alle hunder som er høflige, altså. Jeg har aldri tatt maten til valpen min, likevel satt han tenna i fingrene på meg en gang han plutselig fikk for seg at jeg skulle ta den, selv om jeg bare var ute etter halsbåndet hans (middagen på plenen, og valpetrynet hadde funnet alle sammen, så han skulle få bli med inn igjen). Angående Holly, kunne hun lett valgt å gå sin vei. I stedet velger hun å bite. Det er fullt mulig at eierne hennes har tatt fra henne maten slik at det faktisk er formuftig at hun føler hun må beskytte den (jeg har ikke sett hele episoden), men det er ikke umulig at de blir sånn uansett. Som sagt så har jeg selv en hund med et til tider ganske sterkt ressursforsvar, og ingen har noen gang gitt ham noen grunn til å få det. På mennesker er det borte (der var det også kun mat, og ikke noe annet), men ovenfor andre hunder forsvarer han både mat, leker, pinner og meg. Jeg opplevde en gang i høst at jeg skulle gi ei jeg kjente en neve godbiter, hvor Koda reagerer ved å fly rett i trynet på hunden hennes, som ikke var i nærheten av godbitene engang, men som stod litt unna og passet sine egne saker. Dette er til og med en hund Koda har kjent lenge, og de to leker ofte sammen. Den hunden min er rett og slett litt skrud i mentaliteten sin. Jeg tror dessverre ikke han er den eneste som kan finne på slike ting uten at noen (f.eks mennesker) har gitt han en grunn til det. Så jeg hadde ikke hatt noen problemer med å tro på noen hvis de fortalte meg at denne Holly aldri har fått frastjålet mat fra eierne sine.

Jeg brøler til bikkja mi hvis man markerer inne, jeg også, men å trykke nesa hans ned i tiss hadde aldri falt meg inn. Og alt dominanssnakket... Kjenner jeg blir helt matt. Tror malamute er en hund, jeg, slik som de fleste andre. Annen mentalitet enn en del andre raser, ja sikkert, men makan til behandling de liksom skal "trenge", da. Syntes også det er festlig at hun skriver i det ene innlegget at bikkja stikker til skogs etter hun tar helt av å dunker ham ned i urin, og deretter skriver i neste innlegg at å bli trykket ned i sitt eget tiss ikke er noe stress for hunden hennes, og at han "ler henne i trynet over det dårlige forsøket hennes". Hvorfor i all verden straffer hun slik, da, hvis hun mener det ikke funker?