Tuvane

På NKK-utstillinger ja, men på schäferhundutstillinger så er det ingen restriksjoner. Dommerene blir faktisk ganske grinete hvis man ødelegger for bikkja ved å ikke dobbelthandle, og jeg har selv fått kjeft for det en gang. Det er nok en grunn til at schäferhundklubben som regel bruker sine egne ringsekretærer. XD Det settes jo ofte opp egne skjul (IPO-skjul) som dobbelthandlerne kan gjemme seg i, noe som jeg må medgi at er veldig deilig, for det er ganske slitsomt å sitte på huk bak et tøybur i lengre tid.

Min hetz-sele virker veldig behagelig å ha på i alle fall, så det tror jeg ikke er noen hindring. Jeg bruker den kun til C-arbeid, men har inntrykk av at de bikkjene som har brukt den synes den er behagelig å ha på. Vil tro at det kanskje er noe sånt TS ser etter? Er dog usikker på om de er store nok til en dogo. Zero DC-selen er rimelig solid, har du sett på den? Det svake punktet er kanskje plastspennene. Går du for en tradisjonell hetz-sele i lær så er det i alle fall solide fester.

Jada, det går an, men jeg kjenner ikke så veldig mange hunder som går bedre uten dobbelthandler enn med. Man kan fint få en god kvalitetsbedømming uten dobbelthandler, men skal man vinne utstillingen, så må man som regel dobbelthandle, og gjør man ikke det får man som regel høre det av dommeren. Schäferhundutstilling er lagt opp for dobbelthandling, og det er endel av gamet. Handler har MYE å si, selv om hunden er utstillingsvant, og uten en god handler er sjansene for å vinne vesentlig svekket med mindre bikkja di er vesentlig bedre enn alle de andre (noe som er sjelden). Handleren må kunne styre hunden, uansett hvor mye eller lite drive det er. Det hjelper ikke med drive hvis bikkja galopperer avgårde og handleren ikke klarer å holde den i trav. Hos folk som går med hunden selv blir det ofte veldig lydighetspreget, og hunden får ikke vist fram bevegelsene sine på en god måte, og de når sjelden opp i konkurransebedømmelsen. I tillegg får man ofte bakoverlente ører, noe som ikke gir et veldig godt inntrykk, selv om det er tillatt under bevegelse.

Jeg fikk mail om fristen, i alle fall...

Ønsket resultat for MH (link til XO sin kennelside) og ønsket resultat for FA (er fra rottweileroppdretter, men det er nok tilsvarende hos schäfer). De ønskede resultatene er markert i lyseblått, rutene med grå skrift er skraverte ruter og får man kryss i en av dem er ikke FA-en bestått. Nederst på MH-siden kan man lese en vurdering av schäferens gjennomsnittslige MH-resultater og hva som ønskes forbedret/endret. Hva som er "ønskelig" er jo forøvig individuelt ut i fra hva man bruker hunden til. En familiehund som scorer maks på alt kan fort bli en ganske krevende hund.

Han hadde i alle fall tenkt på undulatens sikkerhet da, litt søtt egentlig.

Meg bekjent ønsker man seg det samme uansett om man skal drive med sport eller redning. En førbar, miljøsterk hund med høy konsentrasjon, motivasjon, søkslyst, utholdenhet, jaktlyst og lekelyst som er sånn passe sosial. Skal man drive med tjeneste er det ønskelig med en viss forsvarslyst og noe skarphet i tillegg.

Først så jeg den som svart og blå, men det skifter stadig ut i fra hva jeg ser på først (dvs sikkert hvilken farge jeg ser først). Skikkelig "vondt" i hjernen.

Har selv skadet meg på en BGB-krok (involverte en stk gærn whippet som jeg skulle koble), og det var vondt. Fikk kroken oppunder fingerneglen...

Det er vel omtrent like smart som å sette søndagssteika ut på trappa og satse på at den står urørt en time etterpå. Vi har stadig vekk løshunder i hagen (jaktbikkjer), selv uten løpetid i hus.

Nå er det jo ikke så mange fellestrekk hos de rasene hun har hatt før da, annet enn at de kanskje ikke er de mest trenbare og førervare. Jeg tenker en gruppe 1-hund av noe slag, evt en retriever, litt etter hva hun ønsker av egenskaper, pels og størrelse.

MH-tester viser hvilke egenskaper hunden ibesitter, og vi er avhengige av å bruke disse egenskapene for å trene hunden. En hund med lite lek og jakt vil være mye vanskeligere å trene enn en hund med mye lek og jakt. En hund med lav score på "uredsla/nysgjerrighet" vil ofte være mer berørt av miljø og bruke lengre tid på å avreagere dersom det skjer noe, og vil således kreve mer trening for å yte i alle situasjoner. Det hjelper lite om hunden gjør fantastiske momenter hjemme, men er berørt i miljø og dermed ikke klarer å yte (derfor testes f. eks politihunder i miljø (høyde, mørke, glatte gulv), for å se at de tross for gode egenskaper ellers også kan yte i krevende miljø). Ideelt sett bør man se resultatene fra en FA, da de også tar med hunden konsentrasjon osv, som @Mud nevner, men det har vi ikke noe oversikt over i Norge. Jeg vet ikke helt hva føreren har med dette å gjøre? Mener du at de som eier finske lapphunder er dårlige hundeførere? Fakta er at hadde lapsk vallhund vært en like god LP-hund som BC, så ville det vært mange lapske vallhunder i LP-ringen. Personlig finner jeg det vanskelig å tro at en lapsk vallhund har samme intensitet, motivasjon, førbarhet og evne til å repetere ting 100 ganger og fremdeles utføre 100% som en god BC kan, men det er mulig at det er et lager med lapske vallhunder et sted som har blitt holdt skjult fra det gemene hop. I LP-sammenheng er BC så å si uslåelig. Ja, det finnes gode individer av andre raser som også når opp i elite, men de er i mindretall (retrievere, schäfer, belgere).

Mener du at en gjennomsnittslig lapsk vallhund kommer til å komme til elite lydighet og få tre førstepremier? I så fall er det jo rart at den lapske vallhunden ikke dominerer mer i LP-sirkuset, hvis den gjennomsnittslige hunden er god nok til championat. Ja, det finnes lapske vallhunder som får LP-championat, og det finnes også andre utradisjonelle raser med championat, men de er unntakene som bekrefter regelen, og skyldes sannsynligvis en kombinasjon av et meget godt individ kombinert med en meget god fører. Sammenligner man f. eks gjennomsnittslige MH-resultater for lapsk vallhund, schäfer og malle, så kommer man slik ut: LVH Sch M Nyfikenhet/oredsla: 3,1 3,8 3,9 Aggresivitet: 2,2 1,8 2,1 Socialitet: 3,5 3,5 3,5 Jaktinteresse: 2,3 2,7 3,2 Lekfullhet: 3,2 3,7 4,1 Konklusjonen er at både schäfer og malle i større grad enn lapsk vallhund har egenskaper som gjør den mer egnet til en rekke ulike hundesporter. Det eneste den lapske vallhunden scorer høyere på er aggresivitet, noe som i utgangspunktet kanskje ikke er så ønskelig.

Du har fått mange gode råd i denne tråden, men jeg vil også råde deg til å kontakte oppdretter og fortelle det samme som du har fortalt her. Hunden din har et sykelig ressursforsvar som flere ganger har resultert i bitt, og dette har sannsynligvis en genetisk basis. Å ha noe ressursforsvar er helt normalt for en hund, da det er en egenskap som gjør at den har mulighet til å overleve i vill tilstand. Å bite når det allerede er overflod av ressurser (f. eks plass i sofaen) er derimot ikke en heldig egenskap. Jeg ville også ha vært bevisst på å ikke la henne styre dere ved biting (i situasjoner som ikke er relatert til ressursforsvar). Det virker som om hun har lært seg at hun får det som hun vil dersom hun knurrer og biter, og jo mer dere responderer på det, jo mer blir atferden hennes forsterket. Ta på dere tykke hansker og fest en line i halsbåndet hennes, sånn at dere kan håndtere henne uten problemer. Prøv å ikke skvett unna, og fortsett å f. eks børste henne. Dersom hun skjønner at knurring og biting ikke har noen effekt, så vil forhåpentligvis atferden avta, så lenge hun ikke får respons på det.

Det er vel ikke akkurat noe lovspraksis på området, men personlig ville jeg nok ha prøvd på en 50/50-løsning. Løpetisper bør holdes forsvarlig (dvs ikke bundet på tomta uten dersom det ikke er forsvarlig inngjerdet), og man skal ha kontroll på hunden sin, ergo så er dere begge delvis ansvarlige.

Tragisk sak... Gift skal kun legges ut slik at andre dyr ikke kan få tak i det.

Jeg skjønner nesten ikke hvorfor dette temaet er oppe igjen, da de fleste med en viss innsikt i raser, drifter og mentale egenskaper skjønner at det er store forskjeller mellom rasene og innad i rasene. Skal man ha en hund til en spesiell sport, tjeneste, bruks, redning, lydighet, gjeting, jakt osv, så vil det være ganske logisk å kjøpe en hund fra en rase som har er kjent for å være god til akkurat det, og fra linjer som har resultater innen det jeg ønsker å drive med. Skal jeg ha en gjeterhund så kjøper jeg ikke en malle med høy jaktlyst og byttedrift, og skal jeg ha en IPO-hund så kjøper jeg ikke en lapsk vallhund. Man kan sikkert få til "sære" raser i mange aktiviteter, men for de aller, aller fleste så er det ønskelig å ha god og jevn fremgang, uten å måtte jobbe livet av seg med grunnleggende ting (lek, motivasjon, førbarhet osv). Derfor kjøper man en hund fra en rase der hunden normalt sett har disse egenskapende naturlig iboende i seg, i mye større grad enn en typisk familiehund. I f. eks NRH så er det ikke bare en selv som legger ned mye arbeid, men også de man jobber med, og har man en "dårlig" hund i en gruppe så vil det ta uforholdsmessig mye tid å prøve å få fram denne, på bekostning av de andre ekvipasjene, og det er ikke sikkert det går en gang, uansett hvor mye jobb som legges ned. For all det, det står stor respekt av å få til ting med utradisjonelle raser, men da er det som regel snakk om svært spesielle individer og/eller en veldig god fører. En gjennomsnittslig lapsk vallhund har ikke det som trengs for et lydighetschampionat, på samme måte som en gjennomsnittslig BC. Ikke sagt at det er LETT å lykkes med en BC, men det er sannsynligvis vesentlig lettere enn å lykkes med en lapsk vallhund.

Jeg har vel ikke sagt at de skal være sånn? Jeg har sagt at det ikke betyr at de har "dårlig gemytt" og er aggressive, farlige og utagerende, heller tvert imot, de er passive. Å si at det er positivt at folk står utenfor er å ta litt hardt i. Ja, det er flere seriøse bruksoppdrettere som står utenfor pga avlsrestriksjoner med utenlandske hannhunder, MEN det er også flere som står utenfor fordi det er det enkleste og fordi de slipper å forholde seg til f. eks HD/AD-restriksjoner i avl...

En hund trenger ikke å ha DÅRLIG gemytt for ikke å gå gjennom en FA. Jeg kjenner mange trivelige hunder som ikke har bestått FA, der mange stryker på mot, koordinering, konsentrasjon eller avreaksjon. Dvs at hunden trenger mer hjelp for å komme gjennom testen enn det som er ønskelig, uten at det har noe med at hunden er verken farlig, utagerende eller aggressiv. Det er vel strengt tatt mer sånn (ut i fra de hundene jeg kjenner som ikke har bestått) at de er det stikk motsatte, de forholder seg ganske passivt til ytre påvirkninger, og i mange situasjoner er det feil. En hund som blir utsatt for en trussel SKAL reagere. En hund som blir skremt skal reagere og deretter sjekke ut situasjonen (avreagere), ikke stå "fryst" eller gjøre overslagshandlinger som f. eks å tisse på nærmeste busk eller finne en pinne å leke med, når den egentlig burde kontrollere spøkelsene. Selv foretrekker jeg heller en hund som reagerer (for deretter å avreagere), for en hund som reagerer kan du jobbe med. En hund som ikke har noen reaksjon på stimuli, den vil det være vanskelig å jobbe opp.

Det har jeg jo skrevet i samme post, rett over det du quota. Tror ikke det har blitt myket opp, dessverre.

Drev og skrev posten min da du postet, brukte litt tid siden jeg så på tv samtidig. Er ikke lenge siden avlsklassene forsvant, så det er helt ferskt. @Čeahppi ; om man skal kjøpe valp fra et ikke-godkjent kull eller ikke får være helt opp til en selv. Jeg vet ikke hvorfor den nevnte kennelen ikke er med i schäferhundklubben og hvilke meritter hundene deres har og ikke har, men for min del kommer jeg nok så langt som mulig komme til å kjøpe schäfer fra kull som er godkjent av schäferhundklubben. Det som i noen tilfeller KAN være problematisk er om man har brukt en svensk hannhund. Svenskene har ikke krav til kåring, kun MH, og en hannhund som kan brukes i avl i Sverige kan derfor ikke brukes på norske tisper med mindre den tar en kåring. En svensk bruksschäfereier med en godkjent tjenestehund er sannsynligvis ikke veldig interessert i å avlskåre hunden sin fordi en norsk oppdretter vil bruke hunden hans i avl, og eieren av den norske tispa må da melde seg ut av klubben og avle utenfor klubben for å få brukt hannhunden. Når hunden har bekreftede meritter fra Sverige, så skulle jeg ønske at slike paringer ble godtatt, men sånn er det dessverre ikke foreløpig. @SandyEyeCandy Det er enkelt, det er billig og stiller ingen krav til hunden, verken eksteriørt, mentalt eller helsemessig. De aller fleste seriøse oppdrettere avler etter klubbens regler.

Og i tillegg til alt dette så er det mange som kårer hunden i Tyskland. Kåringen i Tyskland tilsvarer en "tysk kåring" i Norge. Også ved kåring i Tyskland må hunden livstidskåres etter to år, så man må derfor dra ned til Tyskland igjen innen to år etter at hunden først ble kåret. Har hunden kåring fra Tyskland er den også godkjent for avl i Norge.

Det er ikke noe kåringsklasser nå lengre, enten blir hunden avlskåret eller avlsgodkjent, eller så blir den ikke kåret/godkjent. Dersom en hund som har blitt avlsgodkjent innenfor kåringsåret eller neste år oppnår nødvendige meritter, kan hunden automatisk "oppgraderes" til avlskåret. Dersom hunden oppnår bruksmeritter senere enn det må den gå opp til ny kåring. For tysk kåring MÅ man ha IPO1 eller SCHH1, og det er dermedingen oppgraderingsmuligheter.

Hos schäfer er det egentlig tre ulike måter å godkjenne hunden på (til avl i norsk schäferhundklubb). Den enkleste er avlsgodkjenning: Tispene må være minst 16 mnd, hannhundene minst 20 mnd. HD/AD-status: A, B eller C. Minimum "Good" (gul sløyfe) i kvalitetsbedømming på utstilling. Bestått ferdselsprøve (BH) eller funksjonsanalyse (FA) Hunden må selvfølgelig også være registrert og ID-merket. Hunden må gjennom en vesenstest og skuddprøve, og alle eksteriøre punkter blir vurdert under stand og i bevegelse. I tillegg tas det diverse mål, blant annet høyde, brystdybde og brystomkrets. Hunden blir også veid. Hunden blir da AVLSGODKJENT. Dersom man i tillegg til nevnte meritter har enten SCHH1, IPO1, RSP1, SL1, SPH1, opprykk til C i bruks, NKKs brukshundskåring, er godkjent tjenestehund i politiet eller forsvaret, eller er godkjent redningshund, kan hunden bli AVLSKÅRET. Dvs en "bedre" kåring, men i praksis har det ingenting å si for avl, annet enn at det for mange er stas med en IPO-tittel. Dette er de NORSKE kåringene. I tillegg er det mulighet til å ta TYSK KÅRING i Norge. Hunden må da ha SCHH1 eller IPO1 med minst 80 poeng i C-arbeidet. Hunden må også ha godkjent utholdenhetsprøve (AD). I tillegg til vesenstest, eksteriørbedømming og skuddprøve, må hunden også gjennom en DSB-prøve (Drift, Selvsikkerhet, Belastbarhet). Denne foregår med figurant, der hunden skal gjennomgå et "overfall" og en "motprøve". Hunden må vise tilstrekkelig lydighet og slippe på kommando for å få DSB-prøven godkjent. Prøven blir vurdert til enten "utpreget", "tilstrekkelig" eller "utilstrekkelig". Går hunden gjennom dette, blir den kåret i klasse 1. Tidligere var det flere kåringsklasser, men det er det ikke nå lengre. En tysk kåring er gyldig i to år. Innen to år er gått etter første kåring må hunden på nytt stilles for en kåringsdommer og gjennomføre samme prosedyre. Dersom hunden går gjennom denne kåringen blir den livstidskåret, og trenger ikke å gå opp til kåring igjen.

Men du, får du ikke beroligende for dette? En sobril eller to, evt valium ville ha gjort tannlegebesøket mye lettere for deg. Å ligge som en livredd, spent strikk i tannlegestolen gjør jo ikke sakene bedre. Flink er du dog, som likevel går til tannlegen.