Tuvane

Takk, skal prøve det! Akkurat nå ser det ut som han har skabb på beina.

Men hvorfor er da ikke avlsdyra røntget? Det spiller ingen rolle om kullsøsken er fri, dersom avsldyra ikke er det. Og det at de ikke er røntget forteller meg en av to ting: enten så driter oppdretteren i helse, eller så mistenker oppdretteren at hundene ikke er fri, men viser til frirøntgede søsken. Ingen av delene tyder på at det er et seriøst oppdrett. At man er flink til å lese hund og har mye kunnskap betyr ikke at man er en god oppdretter; en god oppdretter bruker kunnskapen sin i oppdrettet, og med en slik HD-situasjon i rasen ville enhver god oppdretter ha røntget avlsdyra.

Det er en grunn til at Nix nå er døpt om til Alf!

Jeg ville gikk glukosamin og MSM, og en god fiskeolje. I tillegg ville jeg ha brukt tid på å trene opp en god stabiliseringsmuskulatur, f. eks ved balansetrening (balanseball, paw pods), gå turer i ulendt terreng, svømming, mm. Skal du drive med "krevende" aktiviteter er det viktig å varme opp og roe ned etterpå. Jevnlig behandling og sjekk hos massør er sikkert ikke dumt.

Da har du totalt misforstått, dessverre. HD har en ARVBARHET (ikke det samme som arvelighet) på litt under 30%. En hund som ikke er arvelig disponert for HD vil ikke utvikle HD, mens en hund som er arvelig disponert kan unngå å utvikle HD dersom miljøforholdene er gode. Eller i motsatt fall utvikle HD fordi miljøforholdene er dårlige. Noen har så dårlige hofteforhold at de får HD uansett miljøforhold. Staff har kun 54% HD-frie hunder, noe som for meg er helt skrekkelig. 30% C og 14,5% D og 1,4% E. At forsikringsselskapene ikke dekker med mindre foreldrene er frirøntget skjønner jeg veldig godt, som forsikringskunde ønsker ikke jeg å betale for folk som bevist avler på HD-rammede/urøntgede hunder i en rase med 46% forekomst av HD! Staff er virkelig rasen som går foran som et skrekkeksempel når det gjelder HD, og jeg skulle ønske at raseklubben gikk inn med registreringskrav.

Kan også anbefale rieker-sko, de er utrolig gode å gå i, og omtrent de eneste skoene føttene mine tåler. Jeg er sånn som får gnagsår av ALT av sko, men rieker tåler jeg godt. De har både sommersko og vintersko, og vinterskoene er foret med et tykt lag ull, og har god såle, så jeg kjøper ikke annet. I går kjøpte jeg meg et par "småsko", og de sitter så godt.

Takk, det var godt å høre, da er han forhåpentligvis klar for utstilling igjen i august. Og jeg skal være litt mindre ivrig med barbermaskinen neste gang.

Men du, hvor fort vokser det ut igjen? *ler*

Hehe, jeg brukte en gammel barbermaskin (en av Pappas pensjonerte). Litt stor og klumpete, men da slapp jeg å kjøpe en ny en kun for å barbere labbene. Har tidligere klippet litt med saks, men det var enda mer knotete, og tok evigheter (men bikkja så litt bedre ut etterpå).

Lykke til med fødselen!

Jeg har *kremt* barbert mellom tredeputene på labbene på bikkja, fordi det har festet seg så mye dritt der som gjør at pelsen tover seg. Jeg ser at jeg i min iver med barbermaskinen har kommet i skade for å skamklippe litt, og det synes ganske godt enkelte steder. Hvor lang tid bør jeg påregne at det tar før det ser sånn noenlunde ut igjen? Selve klippen er egentlig ikke så ille, det er bare det at han tydeligvis har masse svart pels under de brune dekkhårene på labbene, sånn at det går i flotte, ujevne gradienter fra brunt til svart i en skjønn forening. Jeg kjenner at jeg er litt glad at han ble full-certet på søndag, jeg vet ikke om vi får stilt ut på en stund.

I Tyskland er det ganske vanlig å bruke pisk under lydighetstrening, til kontroll av bakparten. I gruppe C (bitearbeid) i IPO bruker man også pisk i ulike sammenhenger. Hunden utsettes for belastning av figuranten med en softstock (dvs en myk "pisk"), som den skal tolerere uten å slippe tak i armen eller å "falle sammen". Hunden skal på ingen måte bankes, kun berøres med softstocken. I tillegg brukes det ofte en pisk med snert for å hetse/hisse opp hundene, slik at de går høyere i drift. Noen hunder responderer sterkt på dette, mens andre ikke bryr seg så mye. Pisken er med andre ord et hjelpemiddel for å få hunden i riktig driftsnivå, ikke et torturredskap. Pisken kan også brukes under bevoktning, da gjerne på hunder som er hissige på armen og biter i armen uten provokasjon. Da kan det være snakk om alt fra å få en liten dytt med pisken som en påminnelse om at nå skal du bevokte, ikke bite, og sikkert også litt mer kraftige slag for hunder som er litt for driftige. Bruker man pisk må man vite hva man driver med, sånn at man ikke overbelaster en hund som ikke er klar for det, slår hunden ved et uhell osv. For utenforstående ser kanskje piskinga litt voldsom ut, men figurantarbeidet er godt innarbeidet, så det er ikke sånn at figurantene går rundt og slår på måfå. Folk bruker også pisker til å feste leker i for å trene jaktlek med valper mm, så de har mange bruksområder. Her kan man se en video av hvordan belastning med softstock foregår.

Neimen kom igjen da! XD

Oppvaskhansker! *host* @Margrete *host* Da får du en terv som ser ut som Alf!

Å lære om muskler er en ting, å være god til å palpere er en annen ting. Ingen av veterinærene her har klart å palpere seg fram til tre ulike muskelskader (tre ulike veterinærer hver gang), mens massøren fant dem med en gang. Jeg flyr forøvrig heller ikke til massøren med bikkja hver gang han har strekt en muskel, men når man f. eks skal på utstilling i nærmeste framtid og hunden har løpt på seg en strekk/fått seg en smell, så er det greit å få litt fortgang i helingsprosessen. Med hundene er det jo også litt verre enn med oss, for vi kjenner jo som regel selv om det er muskulært og hvor det er hen, men en hund "bare" er halt og viser smertetegn, uten at man nødvendigvis vet hva det er og hvor hunden har vondt.

Valper har jeg løse hele året, og jeg har aldri hatt noen problemer med at de stikker av eller jager vilt. For resten av hundens liv tenker jeg at det er langt viktigere at den får gå løs som valp, slik at den lærer seg å holde seg i nærheten av eier, får trent innkalling osv. Går den i bånd hele valpetiden vil den jo aldri etablere noen "radius" til eier, og sannsynligheten for at den som unghund vil kunne ta seg noen turer når den først finner ut at den er løs blir mye større.

Da tror jeg du bør regne om igjen. 1500 for 10 kvelder a 1,5 time tilsvarer 150 kroner timen. 1200 for et helgekurs (normalt 7x2 timer, totalt 14 timer tilsvareren 86 kroner timen, altså langt billigere enn ditt valpekurs. Forøvrig ville jeg aldri ha gått valpekurs som helgekurs, da de fleste valper blir fort slitne, og utbyttet blir lite (med mindre man er der for kun å lære teorien).

Herlighet, så spennende! Hun ser gigantisk ut! Masse lykke til med fødselen!

3,5 år, så er ferdig med teorien, men det hjelper lite når helsa har sviktet. Håper jeg en dag får kommet meg tilbake.

Jeg bruker selvfølgelig begge deler, jeg altså, men jeg har opplevd et par ganger nå hvor lite veterinæren faktisk finner ift massøren når det gjelder muskulære ting, og spesielt mtp feilbehandlingen jeg opplevde i høst, så blir det dobbelt opp med sjekk. Veterinæren får ta sine undersøkelser, og så får massøren gå over muskler, sener og ledd. Jeg er jo selv veterinærstudent, og det er jo skrekkelig lite "hands-on" ift palpering osv. Du blir ikke god på å palpere på en dag eller to. Hvis jeg blir frisk igjen så kommer jeg nok til å ta et massasjekurs, rett og slett for å bli flinkere til å god på muskulatur.

Min erfaring er stikk motsatt, men det er nå så. Veterinæren feildiagnostiserte og igangsatte behandling som at på til forverret tilstanden, og hadde jeg ikke tilfeldigvis dratt til en dyktig massør ville sannsynligvis skaden ha blitt forverret. Jeg sier ikke at massøren skal stille en diagnose, men mange veterinærer er EKSTREMT dårlige til å kjenne på muskulatur. Ja, de kan observere kliniske symptomer, halthet, tolke røntgenbilder osv, men min erfaring er at de gangene en av hundene har hatt noe muskulært, så har det ikke blitt oppdaget noe som helst hos veterinær. Vi har bare fått beskjed om å "ta det med ro noen dager" eller "gi litt smertestillende", og så tar man en tur til massøren, som med en gang lokaliserer problemet, behandler etter beste evne og så får hunden hvile og evt smertestillende.

Jeg må medgi at jeg håper at karakterer har litt å si, det er jo litt av motivasjonen bak å jobbe seg fram til en A/B.

Ja, selvfølgelig er det en mental brist, men da fortsetter man jo ikke å susse hunden når den reagerer med å knurre, og atferden bare forverres over tid! Det er jo det jeg prøver å få fram. Er bikkja livredd unger, slipper du den ikke løs i barnehagen; er hunden redd for fyrverkeri, tar du den ikke med ut ved midnatt på nyttårsaften. Normale hunder tåler det aller meste, men det er ingenting som tyder på at dette er en "normal hund", er det vel? Jeg har jo skrevet at "det ikke er normalt" og at "normale hunder tolerer å bli susset" (men det er ikke så mange som nødvendigvis liker det), så jeg skjønner ikke hvor du mener at jeg har skrevet at det er normalt? Og forøvrig, etter å ha sett endel tannvisning på utstilling, så er det rimelig mange hunder som har såkalte "sosiale brister"... Det er ganske mange hunder som ikke tolererer at dommeren får ta på hodet en gang, og likevel premieres de i hue og ræva.

Når man driver og susser på en hund som åpenbart ikke liker det, og responderer med å knurre, så er vel ikke det rett måte å behandle hunden? Og ja, mange hunder har mentale brister, og det har helt sikkert denne her også, men i de fleste tilfeller så går det an å gjøre tilpasninger, noe som åpenbart ikke er gjort i denne situasjonen: TS susser bikkja selv om den misliker det så sterkt at den knurrer på henne, TS lar folk klappe hunden selv om hun er redd for at hunden skal bite dem osv.

Da er det på tide å bytte veterinær. At øret ser sånn ut er IKKE normalt.