Tuvane

Fordi man har sympati med de som er berørte av det, og kjenner mange som har store problemer med hundene sine rundt jul og nyttår, fordi folk driver med uvettig fyrverkerioppskyting? Og fordi man synes det er tragisk at det hvert eneste år forsvinner masse hunder som blir skremt av fyrverkeri, hvorav flere ikke kommer tilbake til eierne sine i live. Det er jo bare å følge med på "hund savnet"-gruppene på facebook, så ser man hvor mange hunder som forsvinner hvert år ene og alene pga raketter. Hvorfor skal jeg bry meg om at folk er fattige og sulter, hvis jeg ikke er fattig eller ikke sulter selv?

Men selv om ikke fyrverkeri er grusomt for akkurat MIN hund, så vet jeg jo at det er veldig mange hunder (og andre dyr, og mennesker), som er livredde for fyrverkeri. I motsetning til veldig mange andre ting, så har ikke fyrverkeri noen funksjon - annet enn at det er pent. Vi har så mange andre ufarlige måter å se på pene ting på, og hadde fyrverkeri blitt "funnet opp" den dag i dag, tviler jeg på at det hadde vært lovlig for drita fulle legfolk å håndtere på noe vis. Og i motsetning til andre "farlige ting", så kan fyrverkeri skade så mange flere enn bare akkurat den som bruker det. Samfunnsøkonomisk så er fyrverkeri et gigantisk tap, både mtp skade på personer og eiendom, i tillegg til at det skremmer livskiten av x-antall dyr hvert år. Hadde det enda vært så vel at folk skjøt opp ved midnatt og dett var dett, så hadde det jo vært en ting, men det klarer jo ikke Ola Dunk å forholde seg til. Det må skytes både i romjula og etter nyttår, og folk som har redde hunder (eller redde dyr), eller er redde selv, går med hjertet i halsen og beroligende i lomma i ukesvis mens de håper at de skal overleve også denne gangen uten varige traumer.

Med forrige hund som ble skremt av fyrverkeri i voksen alder, og deretter ble ganske berørt (ikke panisk redd, men urolig og klengete), så lukket vi gardinene, spilte høy musikk/høy lyd på tv-en og ga henne noe godt å tygge på mens det holdt på. Hun var matvrak og mat veide opp for det meste. Hun var kun berørt under selve fyrverkeriet, ikke i ettertid, så det var nok sånn sett en ganske svak redsel - den var jo også "påført", ikke medfødt, siden hun i sine yngre dager var helt trygg både på fyrverkeri, skudd og tordenvær.

Raketter og hester har nok alltid vært et problem, tror jeg. En hest på min stall (dette var vel rundt 2000-tallet), som normalt sett var en trygg og grei hest, gikk kanefart på vinteren sammen med en annen hest. De var inne i et boligområde, og en eller annen idiot satte i gang fyrverkerioppskyting (dette var ikke på nyttårsaften) rett i nærheten av hestene. Hesten ble dessverre skikkelig skremt, løp avgårde, krasjet med en bil i høy fart og måtte avlives på stedet. Jeg husker også at hestene ble skremt på tur av både fyrverkeri og helikoptere, men ellers følte jeg at de var relativt standhaftige mtp "belastninger". Folk er vel heller nå bedre til å si i fra og folk er mer obs på at fyrverkeri er skremmende for veldig mange, både mennesker og dyr. De hundene jeg kjenner som reagerer mest på fyrverkeri (typ: må dopes ned) er forøvrig blandingshunder, ikke renrasede hunder. Om de er "planlagte blandinger" eller ikke vet jeg ikke, men de har i alle fall ikke vært heldige mtp lydredsel. Selv om man ikke har redd hund, så tenker jeg at det er greit å være "føre var", dvs unngå å sette hunden i situasjoner hvor ting kan gå til *******. La hunden være inne ved midnatt, gi den noe godt å tygge på og ta det ellers med ro. Å ta med hunden ut kan sikkert gå greit i mange tilfeller, men det er jo bare å se på facebook natt til første nyttårsdag at det ganske ofte også går rett til h...

Jeg tror nok det er mer det at vi har blitt flinkere til å ta hensyn til både hverandre og dyra. For min del handler det ikke bare om dyr, men at fyrverkerier er livsfarlige eksplosiver som ikke hører hjemme i hendene på fulle lekfolk. Ja, det er flott å se på, men det er også livsfarlig og fører til store skader både på mennesker og eiendom hvert år. Før ga nok folk litt mer f... både i sikkerhet og hensyn til dyr og mennesker, og det lå sikkert like mange livredde bikkjer (og andre dyr) rundt omkring da også, men det brydde man seg ikke så mye om. Det viktigste var at Ola Dunk fikk leke seg med eksplosiver i fylla... Vår forrige hund var 100% trygg på både fyrverkeri, tordenvær og skudd, og var ute med oss når vi skjøt opp fyrverkeri. Helt til en eller annen dag på nyåret, da vi gikk tur, og en nabo fant ut at han skulle skyte opp resterakettene. Hva som gikk galt vet ikke jeg, men raketten gikk skjevt og i stedet for å gå opp i lufta, havnet den rett over hodet på meg og bikkja, hvor den eksploderte. Det var omtrent som en bombeeksplosjon rett over hodene våre, og både jeg og bikkja fikk livskiten skremt ut av oss. Etter det ble hun redd for både fyrverkeri og tordenvær, men ikke skudd.

Bikkja får Canagan (varierer hvilken type jeg kjøper). Jeg pleide å bruke Orijen, men butikken byttet sortiment og da kom Canagan inn som erstatning for Orijen. Bikkja liker det godt, det er lite og fast avføring og prisen i Sverige er helt grei.

Litt usikker på hvilket forum dette passer best i, men uansett, NKK ønsker DNA-prøver fra hunder som er redde for fyrverkeri, for å forsøke å kartlegge den genetiske bakgrunnen bak slike redsler. http://web2.nkk.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=2183

Jeg skjønner hvorfor du føler deg fæl, men i mine øyne er ikke dette noe tvilstilfelle en gang. <3 Det er en hund som åpenbart ikke har det godt med seg selv, og som åpenbart har så store brister at han føler på frykt og redsel hver gang han er utendørs. Det er ikke noe godt verken for deg eller ham å ha det sånn. Ikke bare har han det grusomt når dere er utendørs, du er også livredd for at han skal stikke av og bite noen - da har man det jo ikke akkurat spesielt hyggelig... Hund skal være til nytte og glede, og hunder skal ha det godt. Det står til og med i Dyrevelferdsloven: "Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.", og den beste måten å beskytte Timon på her er faktisk å la ham slippe.

En chodsky er da ingen schäfer... Disse DNA-testene er rimelig upresise og må tas med en stor klype salt.

Ja, jeg skal ikke påstå at han ser ut som en aussie, men han ser da overhodet ikke ut som en chodsky pes... Det ser ut som en langhåret border collie.

Du kan ikke rasebestemme en hund etter oppførselen. Mange rasehunder har helt atypisk atferd/egenskaper for rasen sin - det betyr ikke at de ikke er av den rasen. Mange hunder har heller ikke rasetypisk utseende, selv om de er renrasede. Det er et resultat av "feilslått" avl, og betyr ikke at hunden må være en blandingshund eller av annen rase.

Psyken er også en del av helsa, og denne hunden har det jo åpenbart ikke spesielt bra med seg selv. I mine øyne er ikke en slik hund mye frisk, selv om den fysisk har det bra. Å gå rundt med så mye frykt og redsler må rett og slett være rimelig forferdelig for hunden, og jeg kan nesten ikke se noen god grunn til å holde en slik hund i live.

Da må du enten kjøpe en 100% sikker sele, eller ha på strup med line i tillegg, evt feste strup i sela, evt gå med strup (eller halvstrup).

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil at han skal hilse på naboen, som han er skikkelig redd og usikker på? Kan du ikke heller prøve å lære ham at han ikke trenger å forholde seg til ham? En voksen hund med sånne brister kommer aldri til å bli sosial og synes det er morsomt med sosiale settinger, og ved å tvinge ham til det, så gjør du potensielt ting mye verre. Og når du tror at han faktisk kan komme til å bite hvis han blir redd nok, så må jo det være en veldig god indikasjon på at hunden må få slippe å forholde seg til folk. Lær ham at det er du som tar ansvar og at han ikke trenger å forholde seg til andre folk, så vil du kanskje få en hund som er litt tryggere på seg selv. Tenk så utrolig ukoselig hvis det var deg som var redd, og du ble forsøkt presset ut i situasjoner hvor du følte for å "utøve vold" (for å sette det litt på spissen) - jeg tror ikke du hadde følt deg noe mindre redd. Har man en hund med sånne brister, så må man forholde seg til de bristene, for de får du ikke gjort noe med.

Gratulerer så mye med lappen!

Det er visst det ja...

Hehe, da må du titte litt nærmere på pelsen. Dekkhårene på de grå er flerfargede med sorte/mørke tupper (i fullstendig utvokst tilstand). At hunden er "grå" betyr ikke nødvendigvis at den har grå farge, ettersom den kan være alt fra nesten sort eller brun til nesten gråhvit. Siden dekkhårene er flerfargede, "skifter hunden farge" etter hvert som pelsen vokser, og hvordan en grå hund vil se ut som voksen er ikke alltid godt å si. Jeg tror det skyldes et agouti-gen, men akkurat det kan jeg ikke nok om til å uttale meg om, annet enn at det er det som styrer flerfargingen. Vixen, som illustrert over her, er en meget pigmentsterk grå hund. Ser du hodet hennes, blir det nok mer åpenbart at hun er grå, ikke sort og brun. Her en video som viser den ganske fascinerende pelsen på en grå hund. Dette er også en grå hund, også denne meget godt pigmentert. Bayaz av Bergsprekken.

Det er nok det vanligste ja, men det finnes unntak. Her en sort schäfer av utstillingslinjer - Margman Yan: Her en grå schäfer av utstillingslinjer - Vixen av Quantos: Hvilke farger man får, kommer an på hvilke farger hundene man parer bærer på. Grå er mest dominant, så kommer sort og brunt, så bicolour og til slutt sort som er sort er recessivt. En grå hund kan i prinsippet være bærer av alle fargene, men siden genet for grått er dominant, vil er det det genet som kommer til uttrykk. To grå hunder som pares, kan gi andre fargekombinasjoner dersom begge hundene er bærer av andre fargegener. Er begge homozygot dominant, dvs har to genpar for grå, vil alle avkom bli grå. En sort og brun hund kan dermed ikke være bærer av grå, men den kan være bærer av bicolour og sort. En bicolour hund kan værer bærer av sort, mens en sort hund kun har gener for sort, og om den pares med en annen sort hund, vil man få 100% sorte hunder.

Nei, jeg forventer jo ikke det, når hunden ikke har noen symptomer. Men jeg VET at rasen er disponert for spondylose, og da synes jeg det er greit å ta et røntgenbilde og sjekke når hunden likevel skal dopes ned pga. tannrens. Om hunden da plutselig skulle få ryggplager senere, så vet jeg jo også da at den tidligere har hatt en frisk rygg og at det ikke er noe som er medfødt eller oppstått i tidlig alder. Om hunden skulle vise seg å ha begynnende forandringer, kan man jo også igangsette tiltak før det evt. dukker opp symptomer.

Ja, har hunden spondylose allerede da, så er den jo "ille ute". Schäfer er det dessverre ikke så mange som røntger rutinemessig, ergo er det vanskelig å vite hvor lenge problemet har vært der når det evt. blir avdekket. Jeg har røntget ryggen på min ved 2,5 års alder og 5 års alder, og den var heldigvis prikkfri ved begge anledninger. Neste hund bfår nok ryggrøntgen når jeg tar HD/AD-røntgen, og så får man jo evt se om det dukker opp andre anledninger der røntging kan være aktuelt (tannrens ol). Var gamle hund fikk påvist spondylose i en alder av 9 år, og hadde ikke hatt symptomer før den tid.

Såvidt jeg har skjønt forekommer klinisk spondylose i større grad hos brukslinjer enn hos utstillingslinjer på schäfer. Jeg vil tro at begge linjene er disponert for lidelsen, men klinisk forekomst er vel sannsynligvis større hos hunder som brukes hardt over mange år, enn hos rene familiehunder, som kanskje ikke fremviser symptomer før de når senioralder.

Schäferen finnes i fire godkjente fargevarianter; grå, sort og brun, bicolour og sort. Det er ikke sånn at bruksschäferen alltid er grå og utstillingsschäferen alltid er sort og brun. Fargene er altså helt likestilt, men historisk sett så har utstillingsfolket foretrukket sort og brun, mens bruksfolket ikke har brydd seg om farge, og siden grå er den mest dominante fargen genetisk sett, finnes det veldig mange grå hunder av brukslinjer. Farge har altså ingenting å si, og bruks- og utstillingslinjer blir vurdert etter samme rasestandard. Det finnes brukslinjehunder med meget godt eksteriør, og de vil fint kunne oppnå Excellent på utstilling dersom de er i utstillingskondisjon og presenterer seg bra. Erfaringsmessig så er ikke nødvendigvis hundene i utstillingskondisjon ELLER ringtrent, og når man da kommer med en litt overvektig eller ustelt hund som humper rundt i alt annet enn trav, så får man ikke Excellent uansett hvor godt eksteriøret måtte være.

Så lenge hunden er tilvendt bilkjøring og det er grei temperatur i bilen, så kan nok det fungere veldig greit. Man må dog være obs når det er veldig kaldt, eller når det er varmt og sol - det blir fort glovarmt i en bil som står i sola, og hunder tåler overoppheting veldig dårlig, så da må man parkere i skyggen eller ha egnet solskjerming (silvershade ol.).

Kan du ikke blande inn raspede gulrøtter i maten? Da kan du gi litt mindre mat, magen blir full så du slipper mas, og vekta går forhåpentligvis ned.

*ønske seg din sirkulasjon og hudbarriere* Jeg må begynne med hansker lenge før jeg i det hele tatt fryser, ellers blir hendene fulle av eksem... Dvs hansker hele året minus sommeren. Samt at jeg sover med bomullshansker, locobase og sterk kortisonkrem hver natt. Og likevel ser hendene mine delvis ut som kjøttkaker. I tillegg fryser jeg noe helt forferdelig på fingrene, selv med tykke votter.