Tuvane

Veldig fornøyd med silver shade mesh-en jeg kjøpte på Bjerke! Passer perfekt til bilen (kjøpte 3x4 meter), og jeg gleder meg allerede til neste varmeperiode, hihi!

Vil ønske deg masse lykke til! Vær deg selv, smil, hold øyekontakt med de som intervjuer deg, og svar så godt du kan på det de spør om. Du skal jo ikke ansettes på instituttet for kvantefysikk, men i en matbutikk, og så lenge du viser interesse for stillingen, virker serviceinnstilt, hyggelig og blid, så går det nok kjempefint.

Jeg mistenker at det verste som hadde skjedd hvis hunden hadde vært løs var at Chilli hadde tisset på seg og dødd av skrekk rett etterpå.

Nå kan jeg ikke akkurat komme med spesifikke eksempler, men jeg kjenner få som trener så mye, og som prater så mye om konkurranser og konkurransetrening, som de jeg kjenner som trener 100% positivt, og likevel har jeg ennå ikke sett dem i en konkurranse. Om det er fordi treningen ikke fungerer, fordi de ikke har stimuluskontroll på øvelsene (noe jeg ser at kan være et tilbakevendende problem), at de ikke er fornøyd nok med resultatet til å starte (ala perfeksjonister), eller hva, det vet jeg ikke. Det finnes selvfølgelig unntak også, men de er det ikke så mange av. Spørsmålet jeg vil stille er vel egentlig; hvis 100% positiv trening er det man oppnår best resultater med, hvorfor gjenspeiler ikke resultatlistene det?

Men hvor mange av dem finner du i Norgestoppen/Nordisktoppen/Verdenstoppen? Å komme til elite er jo en ting, men når jeg ser på resultatlistene i elite så vet jeg jo hvordan topp ti trener, for å si det sånn. Nå snakker jeg om hundeholdet generelt, inkludert LP-trening, hverdag osv. LP-trening er tross alt noe man kun gjør i et fåtall av dagens timer, hverdagen er det viktigste. Hva hjelper det med en positivt trent lydighetshund som ikke fungerer i hverdagen, for å sette det litt på spissen? Noe annet jeg ser som virker ganske typisk for 100% positiv trening er at mange aldri kommer til start. Jeg har pratet med folk med voksne hunder som de har trent i årevis, som hele tiden prater om at de skal ut å konkurrere, men som av ulike grunner aldri kommer seg til start. Det samme er ikke typisk for den "andre gruppen".

Akkurat hvordan hundene oppfatter det, det skal ikke jeg si, men jeg kan i alle fall si at jeg har trent med mange av disse folka, og ingen av dem har hunder som på noe vis går rundt og jobber for å unngå straff. Det er en ting som betyr noe for de fleste av disse (BC-er), og det er ball. Jeg har aldri sett noen av dem være stygge eller urettferdige med hundene sine, strenge ja, men ikke noe som ikke tåler dagens lys. Jeg har sett folk som er stygge med hundene sine, og de har hunder som oppfører seg helt annerledes, dvs at de helt tydelig jobber for å unngå positiv straff. Men dette er ikke folk som når langt i LP, for det gjør man sjelden med en hund uten arbeidsglede. Alle de jeg kjenner har hunder som ønsker å prestere, som ønsker å oppnå belønning, men de får likevel beskjed dersom de er ulydige. Forøvrig klarer jeg fint å jobbe for å få god karakter på eksamen, samtidig som jeg jobber for å unngå å stryke (altså motivert av både tanken på god karakter og samtidig redsel for å stryke). Maria Brandel, Siv Svendsen, Lotte Nordli osv er vel unntakene i denne verden, men med tanke på hvor mange dyktige lydighetsfolk det er bare i Norge, så er de i et veldig lite mindretall. Noe av det jeg tror problemet er, er at man må være ekstremt dyktig for å lykkes med en 100% positiv strategi. Man må ha en plan for all trening, all tid utenom trening og man må være mange skritt foran hunden hele tiden, for å stoppe evt "hendelser" før de skjer. De fleste jeg kjenner på høyt nivå i LP ønsker og har et meget enkelt hundehold. Hundene vet hva de får lov til, og hva de ikke får lov til, og konflikter osv er tilnærmet ikke-eksisterende, fordi de har vært konsekvente allerede fra valpetiden, og de bruker derfor ikke noe mer tid enn nødvendig på å få en velfungerende hund. Det er jo litt trist å si det, men jeg har inntrykk av at mange som driver med 100% positiv trening har hunder i godt voksen alder som de fremdeles sliter med helt enkle og basale ting med.

Så å si alle jeg kjenner som er i høyere klasser bruker elementer av positiv straff i treningen. Ikke i innlæring, men når hunden har lært øvelsen. Det er ingen som denger bikkja hvis den henter feil apport, men er den ulydig, får den beskjed om det. De trener svart/hvitt, og har hunder med stor arbeidsglede, logrende haler og de gjør det også meget bra. Dessverre kjenner jeg ikke så mange som er høyt oppe i LP som trener utelukkende positivt, og det må det jo være en grunn til? Hvis det var så like lett å få til en elite-hund som kun er trent med positiv forsterkning og negativ straff, hvorfor er det da så få av dem?

Mora til Jaro, som egentlig ikke er noen utstillingshund, men som har gitt veldig fine avkom, ble fikk Excellent med CK og ble 3BTK, så jeg svever nesten ennå, hehe. Onkelen til Jaro ble 2BHK med Res. Cert og Res. Cacib.

Bedre belønning/øke forventningen?

De er ikke mye sedate når de er unge i alle fall. XD Jeg har knapt møtt så viltre unghunder som golden.

Min oppfatning av golden retriever: Glad i mat, gjør ALT for mat. Glad i bæsj, av alle typer, både å spise og å rulle seg i det. Glad i mennesker. Veldig glad i mennesker. Konstant logring nesten uansett sinnstemning. Veldig glad, hele tiden. Absolutt hele tiden. Hvert øyeblikk er et lykkelig øyeblikk. Viltre, spesielt når de er unge. Full speed, raptus, hurramegrundtjegersålykkelig! Slipper hvem som helst inn i huset, spesielt hvis de har mat. Glade i vann - bader når som helst, hvor som helst, så lenge det finnes noe iblandet H2O i nærheten. Bærer på ALT, absolutt ALT. Kattungene dine, skoene dine, mobilladeren, pinner, baller og egentlig alt de får inn i munnen. Røyter... mye! Hvit/gyllen pels over alt, spesielt på alle svarte plagg. Når de blir eldre; tålmodige sjeler som fungerer som både barnevakt, sengevarmer, trofast turkamerat osv.

Nå kan jeg ingenting om sheltier, men den første ser jo nesten ut som en langhåret collie?

Tok det på med en gang (valpen var vant til valpehalsbånd fra før av, men ikke å gå i bånd), og lokket valpen med meg i stedet for å dra den avgårde (da stritter de som regel bare i mot i begynnelsen). Mine har skjønt rimelig raskt at det bare er å følge med og da er man over den kneika.

Da fungerer nok ikke det nei... Jeg kjøpte mitt på salg på NKK Bjerke for to år siden. Betalte 700 kroner for det største buret jeg noen gang har sett. XD Det fungerer veldig fint så lenge man ikke har utbryterhund. Jeg har brukt mitt mest på utstillinger osv, men har nå investert i et litt mindre bur, fordi det største er så stort at det tar opp veldig mye plass dersom man deler telt med andre, og i tillegg er det slitsomt å bære fram og tilbake fra bilen. Bikkja trives meget godt der, og har stått der sammen med en annen schäfer, og de hadde god plass.

Hvor bor du hen? Jeg har et GIGANTISK stoffbur som du evt kunne ha lånt. Plass til sånn ca tre schäfere inni.

Hundeutstyr hadde jeg donert til en veldedig hundeorganisasjon, de trenger alltids utstyr. Bøker blir kanskje tatt imot av en hundeklubb? Fint å ha fagstoff på klubbhytta.

Herlige bilder! Skulle ønske jeg hadde helse til noe sånt.

Mest sannsynlig er det en fettkul. Det kan selvfølgelig også være en abscess (byll), en reaksjon på f. eks et insektstikk/flåttbitt, en svulst (godartet eller ondartet), osv, men man kan i det fleste tilfeller holde en knapp på at det er en fettkul. Noe diagnose får man derimot ikke stilt uten at kulen og kulens innhold er undersøkt. Lykke til hos veterinæren!

Menneskelus går på mennesker, hundelus går på hunder osv, dvs at lus er artspesifikke små blodsugere som kun drikker blod fra "sin" art. Så du trenger ikke å bekymre deg for smitte til hunder. Jeg har heldigvis aldri stiftet nærmere bekjentskap med hodelus, men har skjønt at det er viktig å gre gjennom ofte mellom behandlinger for å fjerne evt overlevende lus og egg. Lykke til med å bli kvitt dem!

Takk for tispet, disse skal jeg prøve ut!

Det hadde kommet helt an på om det var en familiehund eller ikke. Familiehund: begge kan fint stå som eier. Konkurransehund: den som trener den eier den. Forøvrig noe dritt å ikke stå som eier av hunden man trener/stiller ut/konkurrerer med, fordi det medfører at man må betale dobbelt opp NKK/klubbmedlemskap, både for eier og fører.

Jeg synes at både hundeeier og bonde har opptrått uforsvarlig, bonden mer enn hundeeieren. Å ha hunden løs på et beiteområde med dyr i båndtvangsperioden er ikke greit, men det er enda mindre greit å skyte en hund fordi den "kanskje kan komme til å jage sauer". Jeg skjønner dog bondens sinne, jeg hadde blitt fly forbanna selv om folk gikk med løse hunder på beitet til dyra mine. Ut i fra hvordan saken er framstilt i avisene, så hadde ikke bonden noe som helst rett til å skyte hunden, og i tillegg ser jeg på våpenbruken så nært et annet menneske som ganske problematisk. Jeg regner med at han sannsynligvis mister våpenlisensen, og at han vil få et forelegg, men noe mer enn det tviler jeg på.

Bloggpost Enig?

Jeg bruker Pierre Robert sine dameboxere, de er de eneste av Pierre Robert sine truser som min rumpe får plass i. Sportshipsteren er helt håpløs på meg, selv om jeg bruker en størrelse større enn vanlig. Kappahl har også noen boxertruser som er veldig gode, hvis hun synes de er for høye i livet finnes de i hipster også. Kappahl har generelt sett et mye større utvalg av truser i ulike former og størrelser enn de fleste andre butikker, så hvis man sliter med å finne en god passform/størrelse, kan det være en god idé å ta turen dit.

Jeg tror heller ikke dette er noe stort problem. Det er noen jeg kjenner som har et hundehold jeg aldri kunne ha hatt, der man kjøper inn hunder og etter et en stund blir den solgt/omplassert fordi hunden "er umulig å trene med" pga iboende egenskaper i rasen, eller at den ikke var pen nok, at den var for mye osv, men jeg vil si at slikt tilhører sjeldenhetene. At man omplasserer/selger fordi man mangler kjemi, ikke har sjans til å bruke hunden til det man ønsker og man ser at hunden kan ha det mye bedre hos noen andre, har jeg stor respekt for. Samtidig tror jeg at det ville ha vært veldig vanskelig for meg, fordi jeg blir utrolig fort glad i bikkjene. Uten at det nødvendigvis betyr at vi alltid har verdens beste kjemi. Kjemi varierer jo også fra setting til setting, man kan ha en super kjemi med bikkja ellers, men kanskje ikke på trening?