C.J

Æsj - jeg trodde Karras var påmeldt, men det var det visst kun Xanti (tervueren) som var... Samboeren rotet det litt til og så var plutselig påmeldingsfristen gått ut. Da har du en mindre konkurrent i juniorringen, Ingidano! ;-) Jeg skal være skriver i LP-ringen på lørdag.

Så gøy! Jeg var på kurs med Elin fra Amokk her hjemme på Stord i helgen - jeg leide henne inn for å holde konkurranselydighetskurs for klubben vår. Det var veldig lærerikt og jeg var godt fornøyd med instruktøren. Lykke til på kurs, kos dere

Nuch Tikkabi's Xander (tervueren) ble 2.BHK med CK. Cichla's Karras (groenendael) endte opp med blå slufse... Satser på en bedre dag for ham i morgen

Ååh... Hadde jeg ikke hatt tre belgere fra før, tror jeg kanskje at jeg hadde slått til! Jeg skal linke til annonsen din her på Facebook - har mange hundevenner der, og flere med belgere.

Jeg er så misunnelig at jeg dør litt innvendig - aller mest fordi SAMBOEREN min er på fergen over akkurat nå, mens jeg sitter hjemme. Og grunnen til det? Jo, jeg har arrangert et LP-kurs gjennom hundeklubben vår og datoen ble bestemt så tidlig som i juli. Leeeenge før oppdretteren vår spør om vi ikke skal være med til Herning... Og selvfølgelig måtte det kræsje. MEN - jeg og Killi skal nå kose oss på kurs og bli flinke i lydighet! Fortsatt god tur ønskes alle som er på vei, kos dere masse og LYKKE TIL!

Kult at dere kommer Da vi var på sommeravslutningen til NBFK Hordaland var jeg ikke klar over at det var deg og Tahlly vi konkurrerte mot i valpeshowet! Sees rundt ringen da - vi skal stille Karras i samme klasse.

Ikke dumt i det hele tatt I tillegg vil jeg tilføre at det kan være lurt å gå hele banen først, slik som du også nevner, uten å henge seg opp i de enkelte kombinasjonene, og heller konsentrere seg om disse (plassering, bytter o.l.) etterpå.

Godt å høre at medisinen fungerer uten bivirkninger Det gir meg håp om at frøkenen min også kan bli tilnærmet frisk med medisinering.

Killi fikk sin første dose med Fenemal for de epileptiske anfallene hennes for rundt tre timer siden. Jeg synes allerede nå at hun virker døsig og mye roligere enn normalt. Dere med hunder som har gått på denne medisinen, når begynte bivirkninger som slapphet å vise seg? Hun skal ha 50mg til dagen og har fått 25mg nå i morges. Ganske høy dose synes jeg for en hund på 15 kg, men jeg gjør nå som veterinæren sier. EDIT: Dosen er visst ikke så høy som jeg først antok. Normal dosering er 3-5mg pr. kg kroppsvekt, og da er ikke 50mg til 15 kilos hund så mye likevel.

Skumle greier... Hold oss oppdatert! Vil gjerne vite hva veterinæren sa angående rosiner, og hva som ble gjort på klinikken

Mitt siste kjøp er et Hurtta Pro Varmedekken til belgerfrøkenen min. Vi skal på sporkurs i slutten av måneden og planen er å sove i telt - da er det viktig å holde varmen Tenker også at det vil komme til nytte før og etter agilitytrening. Synes dekkenet sitter kjempefint på hunden. Foreløpig er ikke dyret like fornøyd som meg... Har også bestilt en Alac-sporline og sporselen Canis selger i nettbutikken sin. Blir spennende å se om jeg har valgt riktig størrelse på selen...

Grunnen til at man ikke skal skifte stort mer enn 10-20% av vannet (20-25% går også helt fint så lenge man fyller på med temperert vann), er at det kan bli for store svingninger i vannparametrene (pH, hardhet, temp.). Ettersom vannet i akvariet gjerne har blitt påvirket av røtter/steiner eller kanskje man selv har endret vannets verdier ved hjelp av produkter fra dyrebutikk, vil for stort bytte med helt friskt kranvann føre til endringer fisken ikke er spesielt begeistret for. Men du får ingen ny innkjøringsperiode med tanke på bakteriekultur. For disse ligger i stor grad i pumpens filter, ikke i selve vannet

Skal du bruke den vinterstid over tykke jakker, tror jeg faktisk at du må ha M, ja. Postoppkrav er en selvfølge Da betaler du portoen, noe som tvilsomt kan koste mange kronene, den er jo ganske lett i vekt. Hvis du vil kjøpe så sender du meg en PM med navn og adresse

Jeg bor på Stord, mellom Haugesund og Bergen. Pittelite sted, så sjansen er vel heller liten for at du kan komme hit på kaffe og vestprøving! Men altså - vesten er ikke STOR, jeg kan fint bruke den, men jeg ønsker en vest som sitter mer støpt. På meg er den litt vel "posete" og jeg bruker til vanlig str. 38 i overdeler.

Tusen takk for at dere deler egne erfaringer og kommer med gode innspill. Jeg kommer til å ta kontakt med veterinæren i neste uke for å diskutere behandling. Jeg vil jo selvsagt det beste for trollet mitt, og én positiv bivirkning med medisinene er det faktisk: dem skal visst nok øke matlysten, og DET hadde hun ikke hatt vondt av!

Kall meg gjerne kynisk, men jeg er i en situasjon der hunden min kan bli tilnærmet frisk ved medisinering, men den må da gå på medisiner som tærer på leveren livet ut. Jeg har lest om flere tilfeller der sykdommen og/eller bruk av den gitte medisinen har ført til adferdsendringer (seperasjonsangst, stress o.l.) og andre mindre alvorlige, men like fullt tilstedeværende, symptomer. Vi kan vel alle enes om at hold av dyr er "egoistisk". Vi velger å ha hund fordi det har blitt en hobby eller en livsstil. Hvor går grensen mellom medisinering og avliving? Er det greit at man velger å holde en hund med en kronisk sykdom i live fordi du er alt for glad i den til å la den slippe, til tross for behandling som over lang tids bruk kan gi leverskade og forkortet levetid? Jeg står i et veiskille og aner ikke om jeg skal gå til høyre eller venstre. Enkelte jeg har snakket med er av den oppfatning at en hund skal slippe medisiner. "En død hund lider ikke". Og disse personene støtter meg fullt ut dersom jeg velger å avlive. Jeg forstår dette synspunktet og jeg var i grunn enig, der og da. Men nå tviler jeg. Jeg hadde håpet å holde diskusjonen på et generelt plan, men "alle" lurer vel på hvilken forferdelig sykdom jeg egentlig snakker om. Den er ikke egentlig så forferdelig, men det etiske spørsmålet rundt det å holde en syk hund i live er det samme uansett om det dreier seg om epilepsi (som i mitt tilfelle) eller kreft. Jeg er klar over at en epileptisk hund, som utenom anfallene, ikke kan kalles syk i ordets rette forstand. Min Killi er livsglad og energisk, men hun har hatt mange og store anfall - og hun har ikke fyllt året engang. Det er det som bekymrer meg, at hun virker å være hardt rammet i så ung alder - og at hun derfor med stor sannsynlighet bør få medisiner. Dette er jo også en hund som trenger å bli brukt, hun elsker agility og planen har jo alltid vært å bruke henne i konkurranser. Men ut i fra anfallsloggen min kan flere av anfallene sees i sammenheng med fysisk aktivitet/stress... Igjen, kall meg gjerne kynisk som allerede før medisinering tenker avliving - men jeg hadde satt stor pris på konstruktive tilbakemeldinger og råd. Ikke bare i forhold til mitt tilfelle, men i forhold til det etiske spørsmålet generelt.

Jeg bestilte dessverre feil str. av Hurtta sin svarte, fantastiske lydighetsvest og selger derfor min svært lite brukt vest i str. M (de er store i størrelsen). Den er kun brukt på fem treninger og fremstår som ny. Kjøpte den for 949,- og selger den for 700,-. Kan sendes med postoppkrav til hvor nå du måtte befinne deg http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=KL171_var

Jeg har sett på alle de vakre bildene du har lagt ut av Oscar, og hadde jeg visst at han var en av de flotte St.Bernhardshundene jeg så i helgen, hadde jeg jo kommet bort og hilst på! Karras sitt beste resultat var 2BHK med CK og CERT (kan man forresten gi ut CERT uten at hunden nøvendigvis holder CK, championatkvalitet? Jeg har ikke peiling på slikt!) Killi sitt beste resultat var premieringen Excellent med en veldig god kritikk. Hun trenger litt mer tid på å utvikle seg, spesielt i fronten.

Med tre gærne belgere i hus må man ha noen regler... - Sofaen er forbudt. Jeg liker det dårlig når den svarte buksen dekkes av tervdotter. - Kattemat er forbudt. - Ingen løping mellom kjøkken og stue (dette er det bare valpene som finner på). - Ingen høylytt bjeffing under lek. - Tigging er forbudt inntil stue- og kjøkkenbord. De skal LIGGE. - Bjeffes det ute i langlinen, er det (som regel) rett inn. Vi må bli mer konsekvent på akkurat det...

Vi har ett dobbelt- og ett enkelt Variocage-bur som er satt opp i høyden, på en treplate, festet med stropper. Bilen er en Ford Econoline, så vi snakker stort bagasjerom! Dårlig mobilbilde, men løsningen ser altså slik ut: Vi har tre belgere.

Åh, smelt! Bordeaux er drømmerasen En vakker dag...

På Agilityuken i Stavanger deltok jeg på dommeren Ian Watt sitt seminar om handling. På slutten ble det litt prat om felthinderne, og han spurte oss deltagere om vi visste opprinnelsen til disse gule feltene på hver ende. Ingen visste svaret og han fortalte historien fra starten. Jeg husker ikke årstall (mener alt startet med en demonstrasjon på Crufts på 70-tallet en gang), men helt i begynnelsen av sporten skulle hunden sitte og bli på både opp- og nedgang av møne og bom i en viss tid for at hunden skulle forsere hinderet korrekt. Den gang spilte ikke tidtaking en like stor rolle som i dag. Nå trenger hundene kun å berøre disse kontaktfeltene med èn labb, eller en del av den, og banen skal gås på kortest mulig tid og med minst mulig feil. Running contacts, som det heter når hunden løper over feltene, er det mange utøvere i England som har gått bort i fra fordi dommerne ikke alltid klarer å se om hunden berører feltet eller ikke når den løper over i stor fart. Utøverne har sett seg lei av å få feltfeil enda hunden faktisk trår på feltet, og har derfor begynt med "stopp på felt". Ifølge Ian har dette resultert i en meget farlig forsering av hinderne ettersom hunden kommer i høy fart over mønet og ned bommen der den så bråstanser for å stoppe på feltet. Dette sliter enormt på hundens kropp, og med bakgrunn i sin dommerutdannelse og med sine 20 år som profesjonell instruktør, har han sett MANGE ekvipasjer i ringen. Det er ikke mange hunder over seks år som han vet at fortsatt går konkurranser. De har blitt ødelagt av måten de forserer felthinderne på, og blitt pensjonert som følge av det. Så han spør følgende: er feltene noe vi fortsatt bør ha i dagens agility? Ian har vekket en del diskusjoner i det britiske agilitymiljøet med denne tanken. Hva mener dere?

Haha, jo det er oss! Kjente raskt igjen Bindi etter en titt på bloggen din (som for øvrig var kjempefin - du tar flotte bilder!).

Jeg og min samboer kommer Dette har vi sett frem til i månedvis! Vidar skal starte med sin tervueren og hannhunden til oppdretteren vår som er far til våre groenentroll Og så har vi selvsagt begge valpene på slep. Selv har jeg ingen hunder å gå med, men gleder meg til å forhåpentligvis bli kjent med nye agilityfolk. Kanskje vi sees?

Jeg har en venninne som studerer veterinærmedisin og som for tiden arbeider med en bacheloroppgave om tannhelse hos hund. Hun forsøker å innhente informasjon og data om manuka-honning som visstnok har blitt brukt til sårbehandling, brannskader og lignende hos både mennesker og dyr. Det er derimot liten informasjon å innhente vedrørende bruk av manuka-honning til behandling av tannkjøttplager, til tross for at mye tyder på at dette kan fungere i praksis. Er det noen av dere soniser som har egenerfaring i bruk av denne typen honning ved behandling av tannkjøtt/gummer hos hund?