Eloise

Ja, jeg hadde ikke lyst til å avspore tråden din som omhandlet en syk hund, og det ser jeg at var lurt av meg!

Dette var vel det jeg egentlig lurte på. Forskjellig kropp, forskjellig funksjon, men er den kvadratiske fasongen til hinder for noe i seg selv? Fører den med seg helseplager som andre raser ikke har? Grunnen til at jeg begynte å lure var at fremstillingen i den andre tråden fikk det til å høres ut som at "kvadratisk" er et trekk man bør holde seg unna hvis man ønsker en frisk og funksjonell hund. Ikke i stor grad, men at det var et lite minus hos en ellers perfekt rase, og da ble jeg nysgjerrig.

Takk for en flott bildeserie! Det var vel egentlig det som var min første tanke også, at det varierer ut i fra bruk og behov, men du ryddet litt i hodet mitt med de bildene.

Jeg er litt usikker på om dette er rette underforum for emnet, så hvis det er feil er det bare å flytte det. Jeg leste nettopp i en annen tråd at kvadratisk kroppsbygning ble nevnt som noe unaturlig og negativt, altså et trekk som er fremavlet fordi vi synes det er vakkert, men er mindre heldig for hundene. Dette har jeg aldri hørt før, og jeg hadde ikke lyst til å avspore den andre tråden, så jeg spør her i stedet. Det er jo en god del raser i dag med tilnærmet kvadratisk kropp. Er dette uheldig? Forårsaker dette problemer for dem? Hva er i såfall den "ideelle" kroppsbygningen, og hva slags fysiske fordeler har den over kvadratisk kropp? Håper dere kan lære meg noe spennende!

Dette her gjør at det går kaldt nedover ryggen på meg. Dyredrap og pining av dyr burde få høy fengselsstraff, og grunding psykologisk evaluering som standard. Man vet at det er sammenheng mellom vold mot dyr og at man er en fare for de tobente i samfunnet. At et sånt menneske går rundt med kniv i lomma er ikke akkurat en trøst heller. Fy, altså...

Huff, dette fikk jeg vondt av å lese. Stakkars Juba, og stakkars deg! God bedring, jeg krysser fingrene for at alt skal gå bra!

Min forrige gjorde også det (bæsjet om natten, ikke i bur), og jeg løste det med at jeg satt på vekkerklokken midt på natten, hver natt. Så klokken 3 var det opp og ut, så inn og sove litt til. Dødsslitsomt, men jeg har også opplevd en hund som ble så vant med å tisse i buret om natten, at selv etter vi sluttet med bur så fortsatte hunden å bruke kurven som do hvis hun ble ordentlig tissatrengt. Det tok jeg bare ikke sjangsen på å oppleve igjen. Jeg er fremdeles bitter på oppdretteren som sa at vi måtte bruke bur til valpen (vår første hund).

Helt klart et framprovosert angrep!

Ganske spennende å lese. Dette viser jo at det er hunder vi har, hele gjengen, enten det er små lundehunder ell rottweilere.

Jeg har opplevd å gå mange nattesturer med en 30 cm hund som var fryktaggressiv mot fremmede mennesker, som bjeffet og la seg ut i båndet for å "ta" alle vi møtte på. Har aldri følt meg så trygg som da. Flau, men trygg. Den hunden laget lyd så snart hun fikk ferten av et fremmed menneske, og selv om hunden aldri bet noen så er jeg helt sikker på at eventuelle overfallsmenn hadde fått seg en mini i leggen. Å gå rundt med en vims av en boxer som mange synes ser skummel ut, men som aldri lager lyd, som synes at fremmede er stas, og som stikker med halen mellom beina så snart noe er skummelt? Føler meg ikke så veldig trygg da.

Schæfer, uprovosert bitt i låret da jeg (16 år og uten hund) passerte eier og hund på gangvei. Eier gikk videre uten et ord, og jeg hinket blødende og tårevåt hjem. Bitt jeg har vært vitne til: Min bror opplevde det samme bare i leggen, et halvt år senere. Vi gikk hjem fra fest og møtte eier med hund på en mørk sti. Hunden glefset til da de passerte. Det var i samme kommune, så ikke usannsynlig at det var samme hund. Irsk terrier x 3. En hund som bet en gutt og hans lillesøster ved 3 forskjellige anledninger. Barna var under 10 år, og gutten ble bitt i hånden mens jenta ble bitt i ansiktet. Hunden hadde blitt plaget av disse barna mange ganger. Hunden bet aldri noen andre, og det var aldri snakk om avlivning.

Jeg sliter med å forstå at hundefolk kan se på pitbullen som en drapsmaskin. Nå er det selvfølgelig store forskjeller på rasene, men på visse områder så passer det å si at "hund er hund." De samme instinktene ligger i bunnen på alle raser, også har man fremhevet egenskaper man ønsket. Men hvorfor biter hunder? Vanlige årsaker er jakt, stress, smerte/sykdom, frykt, forsvar og vokt, bare for å nevne noen. Så hva er det med pitbullen som gjør at folk ser ut til å tro at den er en lumsk, ond skapning så går for blod så snart den ser sitt snitt? Eller tror man at vi har avlet frem så alvorlige mentale brister at en ellers god og snill familiehund bare klikker og flyr på første og beste menneske den ser? At de rett og slett er psykisk ustabile hele gjengen, eller har en ekstremt stor forkomst av mentale problemer i forhold til andre raser? Når dette i tillegg går på tvers av det putbullen er avlet frem for, nemlig å tåle håndtering under de mest ekstreme forhold, så blir jeg enda mer forvirret. Edit: Vi får døpe den om til putbull, for det hørtes unektelig mindre farlig ut!

Det var jo noen som kom med statistikk fra Sverige, var det ikke? Hvis Sverige, med alle sine hundeeiere, ikke er stort nok til at pitbuller kan gjøre noe galt der, så kan det vel ikke være noe problem med pitbuller i Norge, som er enda mindre? Likevel er Norge stort nok til at hunder har drept barn, og hvis pitbuller er så mye verre enn andre, så skulle man tro de hadde en solid plass på Sverige sin statistikk, selv om den vil være i mindre skala enn USA sin. Ellers så synes jeg det er en uting å avvise andre sin erfaring med raser de har eid i årevis. Jeg hadde ikke likt det hvis noen fortalte meg at alt jeg kan og vet om boxere bare er tull fordi jeg ikke kan være objektiv om hunder jeg elsker.

Har Sverige ikke noen forbud i det hele tatt? Og har de noen gang hatt det?

Jeg tror du har helt rett i det, men det er jo disse mytene da. I hundeverden er det utrolig mange seige myter. da jeg var lita så gikk det på folkemunne at en hund som først fikk smaken på blod var farlig. I dag råforer en stor del av hundenorge, uten at det har blitt drapsbikkjer av dette. Men hvis den myten levde i dag så kan jeg se for meg at noen ville lage en video for å bevise at sånn er det ikke. Vi ville se at hunden slurpet i seg litt blodvann eller et blodig kjøttstykke, også ville vi kanskje se at en 4-åring stakk hånda borti blodet og hunden fikk slikke det av...uten å bite av fingrene på jenta! for skal man motbevise en myte, så tar man jo beviset så langt man kan andre veien. Jeg har aldri møtt en pitbull, og det er vanskelig å bedømme en rase som aldri har vært spesielt utbredt her i landet. Det jeg kan om rasen gjør at for å finne ut mer vil jeg se på den nærmeste slekningen som er vanlig her, altså staffen. Ut i fra beskrivelsene, så synes jeg staff, amstaff og pitbull høres klin like ute. Samme fordeler, samme ulemper. Det er sikkert forskjeller utover størrelse for de som har bedre kjennskap til dem enn det jeg har! Noen er sikker mildere, osv, men er det snakk om veldig små forskjeller så vil mye av dette være forskjellig i fra land til land grunnet avl.

Det har du rett i, men hvorfor er det det? Det tror jeg nok er meget sammensatt, men som Stine sier så kan man ikke sammenligne de problemer de har, og har hatt, i england og USA med Norge. Vi har en helt annen kultur på hundehold og avl. Saken er den at vi i Norge aldri har hatt problemer med pitbullen. Vi sammenligner faktisk med et land som har mye mer grov kriminalitet og større gjengmiljøer enn i Norge, og ikke minst et land hvor man faktisk kan gå inn på en dyrebutikk og kjøpe seg valp. Et land med løshundproblematikk, og hvor folk ikke går daglige turer med hundene sine. Det er neste sprøtt hvor store forskjellene faktisk er når man tenker over det.

Ikke bare pitbuller. Du ser det jo på norske forum og i aviser om helt vanlige raser, alt i fra settere til collier som har bitt uprovosert. Men er dette riktig? Var virkelig angrepene i alle disse tilfellene uprovoserte, eller evnet ikke menneskene å se signalene? Noen angrep, både av pitbuller og andre raser, skjer selvfølgelig uprovosert, og av hunder som ikke er gode i hodet. Det krangler jeg ikke på! Om det er grunnet avl eller miljø varierer nok, men det er uansett ikke bra. Men at ofrene lettere dømmer en hund av en "farlig" rase hardere enn de dømmer den lille pommen, eller den snille Lassie-hunden, det tviler jeg ikke på et sekund. Kanskje man ikke skulle latt ungen dra chihuahuaen i halen? Men biter en pitbull i samme situasjon, så tenker man med en gang på det dårlige ryktet, og at det kanskje var noe i de historiene likevel? Nå høres jeg ut som en ihugga pitbullforkjemper, men det er jeg ikke. Har ingen forhold til rasen personlig, men jeg er veldig i mot raseforbudet på grunn av de negative følgene, spesielt for eiere av blandingshunder. Og det er en tankevekker at vanlige raser i Norge, som rottweileren, står på andre land sine forbudslister.

Dette overrasker meg absolutt ikke. For det første så må hunder stortsett snakke MEGET tydelig for å nå frem til en del folk. Dempende signaler, hunder som ikke har mulighet til å komme seg unna, eller ikke blir respektert når de flytter seg er ikke godt nok. For det andre så vil de aller fleste ta barnets side, om man kan si det sånn, når noe traumatisk hender. Jeg har boxer, og synes f.eks. schæfer og puddel er dritskumle i forhold. De har et annet språk enn hva jeg er vandt med, og de har så mye lyd og tenner! For at mine hunder skal knurre, så skal det veldig mye til! Da er vi ved slutten på visa, alstå, og jeg har bare opplevd det et fåtall ganger i løpet av alle mine år med dem (utenom lek, men det er annen lyd). For at mine hunder skal vise tenner, så...vel, det skjer bare ikke med de leppene. Mens pudler småsnapper ut i luften og viser tenner bare for å be en annen hund om å holde litt avstand. Det er kjempetydelig språk i forhold, og et språk som alle forstår, både barn og voksne. Man trenger ikke kunnskap om hund for å skjønne at en hund som viser tenner eller knurrer sier at nok er nok.

Dette med å låse kjeven når den biter var noe man sa om bulldoger også, og da snakker jeg om engelske og franske! Det handler om at de har kraftige kjever, er avlet for å holde når de først biter, og ikke minst at mange har høy smerteterskel og sterk vilje. Engelske bulldoger var faktisk den første rasen jeg hørte dette om, før pitbull ble "kjent" for hvermansen. Dette ser jeg på boxerne jeg har hatt også, men jeg er usikker på om jeg vil si at det er snakk om manglende hundespråk. Jeg vil heller si at hundespråk ikke bare er en ting, men at det er flere forskjellige dialekter. Mine boxere (og til og med de franske bulldogene jeg er dagmamma til!) fungerer mye bedre sammen med hunder som er blitt brukt til enten kamp eller vokt historisk sett, mens jakthunder, gjeterhunder og typiske selskapshunder. Min første boxer var ikke godt sosialisert på andre raser, og selv om han ikke hadde et snev av hissighet i seg, så ble andre hunder alltid irriterte på han. Ikke så rart, for han var bøllete! Han brukte et lite øyeblikk på å si hei, men han skippet alle de vanlige høflighetsfrasene og signalene hunder vanligvis bruker. Han var rett og slett veldig direkte. Mens andre hunder var litt mer "hei, jeg heter Fido. Fint vær vi har i dag. Hvor gammel er du da? Hvordan er humøret?" så løp boxergutten min frem og sa "hei! Erta-berta-sukkererta, jeg er sterkere en deg! Prøv å ta meg da!" Det var jo direkte uhøflig, og dannede hunder responderte vanligvis ikke så bra på det, mens vennligsinnede boxere og bullehunder skjønte at dette var ment som en vennlig invitasjon til lek.

Når jeg kjøper hund så må jeg vurdere hvor stor hund jeg makter å ha kontroll på, hvor mye mosjon jeg kan tilby, hvor mye mental aktivisering, pelsstell, kjønn, bjeffing, jakt/gjeterinstinkt, hvor stor størrelse som fungerer med tanke på bil og hus, barnevennlighet, og hundesport. Skulle jeg kjøpe katt, så ville jeg vurdert hva slags kjønn og pelslengde jeg ønsket, da allekatter har samme størrelse, utekatter dekker mosjons- og aktiviseringsbehov selv, katter normalt sett ikke lager så mye lyd at det plager naboene, håndterer sine egne instinkter, og ikke kan brukes til noe spesielt. Så for meg er en katt en katt, men en hund er ikke bare en hund. Jeg er klar over at dette egentlig ikke er helt korrekt, men for meg er det som forskjellen på en boston terrier og en fransk bulldog. De er veldig like av utseende og gemytt, men for de som kjenner dem er nok forskjellene større enn det jeg klarer å se. Edit: Glemte å si at jeg ikke ser ned på eller tenker vondt om de som velger rasekatter i stedet for huskatt eller omplasseringspuser. Hvis noen forteller meg at de skal få seg rasekatt går jeg ut i fra at de stiller mer krav til pusen enn det mannen i gata gjør når det kommer til gemytt eller behov. Jeg har fått det for meg at noen rasekatter egner seg bedre som innekatter enn hva huskatter gjør?

Ja, det gjør jeg, og jeg klarer ikke å slutte med det! Som mange andre her så syntes jeg sånt var helt ufattelig teit. Fikk min første egne hund da jeg var 20, og da føltes det helt feil. Jeg var for ung til å være mamma, selv til en liten hund. Og det var jo nettopp det hun var! En hund! I slutten av 20-årene ble jeg mer aktiv i hundemiljøet i området, og som dere sikkert kjenner dere igjen i: folk lærer seg sjelden eierne sitt navn. Man husker hundens navn, og man gjenkjenner eier, men navnet blir gjerne litt uviktig. Så jeg ble, som alle andre damer, omtalt som mamma. "Gå til mamma," "du er bra glad i mammaen din!," "har mamma glemt godbitene i dag?" Jeg var blitt mamma! Nå har det satt seg, det høres ikke rart ut i mine ører lengre. Jeg omtaler meg selv som mamma når jeg kosesnakker med hundene, og jeg blir fremdeles omtalt som mammaen til hunden min av andre.

Først og fremst: Valper begynner vanligvis å bli stuerene (mer eller mindre) i 4-6 mnd alder hvis eierne er flinke. Det er heller ikke uvanlig at hunder bruker et helt år på å bli stuerene, men de fleste blir modne nok før den tid. Det er kjempeviktig å ALDRI sukke, stønne, si nei, eller lage sint stemme når valpen har uhell inne. I verste fall kan dette gjøre at valpen begynner å kvie seg for å tisse foran dere. Da kan man raskt få en hund som sniker seg bak sofaen eller under bordet eller i naborommet for å gå på do. Hvis hunden tisser inne med en gang dere er kommet inn, så gjorde den seg sannsynligvis ikke ferdig. Valper blir lett distraherte, og hvis den får godbit så kan den godt stoppe kranen for å ta i mot den forventede belønning, mens tanken fremdeles er full. Mitt tips er å stå enda litt lengre å se om den skal noe mer. Hvis hunden likevel tisser inne 5-10 minutter etter den har gått inn, så ville jeg fått den testet for UVI. Rocket har skrevet en utfyldene liste over hvordan treningen kan gå til, og hvor ofte valper må ut. Følger dere dette, så er det god sjanse for at den blir stueren i 6 mnds alder. Lykke til!

Åh, jeg ler! Har aldri hatt pelshund, men de gangene det har nærmet seg tid for ny hund så har jeg jo vurdert litt forskjellige raser og sagt til meg selv at litt pelsstell fikser jeg vel... Denne tråden har virkelig fått øynene mine opp for at, nei, det kommer jeg ikke til å fikse. Det hadde blitt bald eagle i 10+ år. Jeg holder meg til boxerpels, tror jeg. Menneh, jeg må si at jeg synes de var forferdelig søte med alternativ klipping.

Det naturlige, når man skal se for seg noe sånt, er jo først og fremst å se på hvordan blandingsavlen foregår i dag. Et og annet eventyrkull skjer, og det kan jo slå ut begge veier, både med tanke på avl på syke individer, og kombinasjon av raser. Utenom disse så synes jeg at blandingsavlen er om mulig enda mer gjennomsyret av motehunder og latskap. Hvis du vil ha valper på chihuahuaen din, så er det billigere og bedre å spørre om du kan låne naboens papillion, og da har de ingen helsesjekker de må fullføre heller. Jeg tror at slutten på raseavl ville vært en tragedie, og går andre veien. Strengere krav. Slutt på anbefalninger og regler som kan tolkes hit og dit.

Jeg ville nok tatt den med til veterinær og fått tatt en sjekk på den i tilfelle hunden har smerter, men utenom den muligheten så var min første tanke det som Ida sier i siste avsnitt. Nå aner jeg ingenting om hvordan hundens oppdragelse, men å bruke halsbåndet for å dra hunden med seg hit og dit er ikke greit. Et par av eksemplene får det også til å høres ut som om hunden forventer fysisk håndtering når noen ber den om å gå eller komme. Her mener jeg ikke vold, bare at noen fysisk flytter den ved å holde i båndet. Nå kan det selvfølgelig hende jeg tar veldig feil, men jeg ville startet på scratch med å bygge opp tillitt hvis dere har brukt for mye tvang. Jeg ville startet med å fjerne halsbåndet, og heller kle på den sele hver gang den skal ut. Og jeg ville ha latt nakkeområdet til hunden være helt i fred en periode, og jeg ville sluttet med strengstemme og ordre. Skal hunden ut av soverommet, så lokk den ut og gi den noe godt for å ha vært flink.