Elita2005

Var innom butikken på Dal i går, og den kan virkelig anbefales. Haugevis med spennende godteri og masse fine leker!? Gleder meg til å teste dem på dyret de nærmeste dagene☺️

Nevnte jeg at jeg fikk masse border collie-valpekos og kelpiekos? Samboeren fant enda en rase han kunne ha bodd med etter besøket?

Jeg kjøpte nettopp utstillingstelt derfra. Og jeg er glad for at jeg leste denne tråden først, for da visste jeg på forhånd at han var litt spesiell Det var grei service, han møtte meg til og med på togstasjonen! Men kommunikasjonen oss i mellom, tja tja, det var noen rare svar der underveis

For min del synes jeg det er urettferdig uavhengig av kjønn når man ikke fjerner sin hund før den andre hunden må si fra med "store ord".

Det skal være nok med dempede signaler, og eieren av den pågående/plagsomme hunden skal raskt fjerne den om ikke den tar de dempede signalene.

Jeg vil ikke ha en drittbikkje fordi han må bli plaget til tusen før han sier fra med "store bokstaver". Jeg liker hans gode språk og tålmodighet, og den vil jeg beholde.

Helt uavhengig om det er en tispe eller hannhund!

Luiz hadde også en periode hvor han bare gikk og snuste litt på maten etter "vær så god".

Vår løsning ble superregime, trappet gradvis ned over noen dager. Han har alltid måtte "jobbe" litt for maten, men under den matleie perioden ble det mest vent+vær så god.

Luiz måtte gå/helst løpe rett til matskåla og starte å spise etter "vær så god". Om han ikke gikk bort, så kom det ikke mat før neste dag/2 dager (trengte aldri å prøve enda flere dager), gikk han fra maten før det var spist opp - tok vi den bort med en gang og ikke mat før neste dag/2 dager.

Det fungerte hvertfall veldig effektivt hos oss, og han er nå superglad og arbeidslysten når maten skal serveres ?

Jeg kan skrive under på at leiligheten er koselig og fin, også er plassen superdyrevennlig! Skogen er rett utenfor, og badevann og
Kort vei til sentrum er det også.

På den lille tiden hun var hos oss/med oss, så var hun en usedvanlig tillitsfull katt, som var utrolig enkel på alle måter

Hun fortjener virkelig et godt hjem!

Helt greit at du ikke vil svare, men synd for rasen at personer unnskylder dårlig mentalitet slik som blir gjort i tråden her. Rasen vil ikke bli noe særlig bedre før man starter å ta problemene for det de er, fremfor å unnskylde dem.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å svare noe som helst, men noen overbeviste meg, så jeg får gjøre et lite forsøk.

Det jeg starter med å nevne er at et angrep er ikke bare et angrep. Det finnes utrolig mange forskjellige angrep. Alt fra en hund som prøver å ta hunden din, mens du står i mellom til hunder som fillerister andre hunder til døde. En hund gjør som alle på sonen er klar over: det som lønner seg. Hvordan kan man sette spørsmål ved at en hund som potensielt ble tygd på av en annen hund ikke husker denne situasjonen, og prøver å avverge den ved neste potensielle situasjon?

Om jeg skal bruke din definisjon "under ok mental helse", så ville halvparten av Oslo sin hundebefolkning være rammet. Det finnes et mye mer nyansert bilde. En hund blir ikke automatisk "under ok mental helse" på bakgrunn av at den har blitt redd gyldne hunder. Man må huske på at en hund er sammensatt akkurat så nyansert som mennesker. En hund kan ha grei mental helse, selv om den har lært at gyldne hunder er farlige, så det viker man unna.

Jeg vil egentlig ikke måtte forsvare kooikeren sin mentale helse, for den har vært og kan være litt skral. Men den kan virkelig ikke dømmes som en ikke ok-mental rase på grunn av at den kan bli redd/usikker etter et ordentlig angrep fra en annen hund.

Men jeg synes det blir for leit at du kaller meg en som prøver å gjemme rasens svakheter. Du sammenligner med dverg pincher. Jeg har ikke veldig greie på deres avl, men jeg er ganske sikker på at de har et mye høyere populasjonstall, og et annet genetisk mangfold. Som igjen vil si at det er nok hunder å avle på. Dette spriker veldig fra hvordan populasjonen til kooikeren er.

I kooikeravlen prøver hvertfall de fleste oppdrettere å avle på de nogenlunde greie individene. Men alle definerer sterk mental helse og "perfekt" hund forskjellig. Om man skulle ha utelukket alle kooikere som har et eller annet issue, så hadde det ikke blitt noen kooikere igjen. For et eller annet issue har alle hunder. Det er alltid et eller annet, men det legger kanskje ikke eieren merke til en gang, på grunn av at det går under deres definisjon på "perfekt" hund - men kanskje ikke min eller din.

Kooikeren er en veldig mild hunderase, med moderat til milde drifter. Med det som bakgrunn skjønner man at milde hunder lærer ofte fort både positive og negative ting. Opprinnelsen til kooikeren var at de skulle være milde/reagere raskt på små lyder, for å kunne ta signaler fra eieren uten at eieren brukte høy stemme/ord, for da rømte endene sin vei. De skulle også være interesserte i å jobbe og vokte gården - som ofte resulterer i enmannshund/familiehund og reserverthet. Denne reservertheten er noe som blir tatt stor høyde for i kooikeravlen. Og det kan nevnes at hunden skulle også ta smågnagerne.

Da jeg pratet om dette med @Lunatic kom hun med "mykheten kan sammenlignes med border collie". Og det kan man vel, men den åpenbare forskjellen er hvor høy driftige og ekstreme instinkter border collien har, som ofte overskygger at de ikke tåler mye kjeft (kryper/smisker). MERK! Dette er ingen sammenligning av rasene forøvring, bare MYKHETEN.

Jeg vet også om oppdrett i Storbritannia av border collie som avler på agilityhunder, som igjen avler på hunder som skal reagere kjappere. Dette har resultert i at en del hunder har blitt vare for lyd (lydberørte).

Det kan også nevnes at jeg vokste opp med en meget god mental vorsteh (han ble evaluert på MH), og denne fikk et veldig unødvendig møte med en annen stor hund, som endte i en hund som ikke likte andre hannhunder. Men jeg kan legge hånden på hjerte å si at han hadde ikke en dårlig mentalitet selv om. Han var stødig på alle andre områder.

Det er ekstremt få hunder som liker alt og alle - rett og slett. Det blir altfor unyansert å si at en hund som har hatt en virkelig dårlig opplevelse av en type hund blir stemplet som ikke mentalt god.

Avslutningsvis unner jeg meg selv i å si at jeg har en kooiker av god mental helse

@Elita2005 her er vi helt uenige. En hund med god mentalitet blir ikke ødelagt for livet etter en negativ hendelse. Men at rasefolk unnskylder på den måten du nå gjør er ikke uvanlig. Det var helt samme tendens med dvergpinscher da den rasen hadde mest problemer. Om en hund hadde et adferdsmessig problem var det enten for dårlig sosialisering, en dårlig opplevelse eller eier som hadde feilet. Det var aldri snakk om dårlig mentalitet. Det er synd når det blir sånn.

Forøvrig har vi en helt herlig kooiker i gaten, den er akkurat sånn de skal være. Hadde jeg kunne blitt garantert et slikt individ hadde rasen enda stått høyt på listen min

Edit: Holder meg for god til å svare Når noen sammenligner meg med unnskyldninger "rasefolk" gir, så sier det litt om hvor lite de vet.

@Elita2005, alle de som uttaler seg i trådene jeg har delt, har hunder som er fra 7 år og nedover, det er altså ikke utdatert og "gammel" informasjon. Der framkommer også det du peker på, at de er veldig forskjellige.

@SandyEyeCandy : Det var ikke spesielt de trådene jeg tenkte på da jeg skrev det Men jeg vet fra før da jeg søkte på kooiker, så kom alle skrekkscenarioene, og det var blant annet litt eldre tråder. Jeg vet godt hvem alle kooikereierne som har svart er

Det er nok ingenting i veien for at du med dine kriterier kjøper en kooiker. Mentaliteten til rasen har vært veldig skral, men har blitt betydelig bedre siden seint 1990 - tidlig 2000. Ikke la eldre tråder skremme deg bort, men heller besøk noen kooikere og tenk etter om de er hunden for deg.

Om du skulle velge kooiker, så råder jeg deg til å besøke aktuelle kombinasjoner, slik at du hvertfall får truffet en av foreldrene. Kooikerne er ganske forskjellige, men en god kooiker er gull verdt. Med mye trening og litt flaks, så blir de noen enkle hunder å ha i hverdagen - men det krever en del jobb.

Kan noen vær så snill å fortelle noen historier der eiere av dritthunder med drittoppførsel eller eiere med manglende kontroll faktisk får kjeft og blir satt skikkelig på plass? Vær så snill! Jeg vil høre om full klikk

Uff, jeg veit ikke om jeg vil tenke på hvor mange ganger jeg har sagt noe. Jeg har veldig fort for å bli ganske skarp om jeg er misfornøyd.

Jeg har en snill og leken hund, som egentlig elsker de fleste. Men ja, jeg blir superirritert om løse hunder kommer bort.. Det har ingenting med at min hund ikke er snill/ikke vil leke (for det vil han), men er den andre hunden snill?

Det er ikke sjeldent jeg har møtt løse hunder fra 1,5 kg - 40+ kg, som ikke er snille. Og sånne opplevelser vil jeg ikke utsette hunden min for (han er 9,5 kg).

Så ja, jeg blir irritert når løse hunder kommer bort, for Luiz skal ikke hilse på noen hunder som er tulleruske og urettferdige.

Men jeg unngår de ofte? Går laaaangt rundt/sier hunden ikke skal hilse evt. skriker/bruker beinet/samboer til å holde hunden unna. Det blir en vane, men skulle helst ha vært foruten.

@Margrete , vi bor vel i samme område. Men det er stor forskjell på hvor god kontroll hundeeiere har (hva de gidder) på når de møter stor hund og liten hund.

Ikke at det betyr noe som helst egentlig, men jeg har ikke møtt mange som det lyser "amerikanske"-linjer av, men jeg har sett en, og den var en stressa unghund (mer stress enn den burde ha som unghund). Og jeg har møtt mange sheltier fra typisk "britiske"-linjer som har vært utrolig fine, og en del som er stressa/nervøse.

Det finnes nok like mye i begge leire, og jeg som innimellom vurderer sheltie (samboer er superkeen) så har jeg planer om å se på kombinasjonen. Det bryr ikke meg mye om det er britiske eller amerikanske linjer, så lenge foreldredyr/evt. Avkom/søsken/diverse slekt er sånn jeg vil ha en hund.

Nå trener jeg agility, og sett en del sheltier (dog ser de fleste ut som de er fra "britiske"-linjer), og de er virkelig noen "enkle"-sjeler.

Om du noen gang skal se på långhåret så anbefaler jeg Kennel Fjorlandet! Gode hunder og dyktig oppdretter (masse god oppfølging).

Jeg tror flere burde besøke melkegårder og se (østlandet), for det er veldig mye som er veldig bra, og fåtall som er mindre bra. Også burde de fleste ha tatt en tur innom foreldrene mine? De driver "stort", og enda veldig bra.

Det er også for meg litt merkelig at noen sier at økologiske kuer har det med en gang det så mye bedre.. Vet dere egentlig forskjellen? Det som utgjør den største forskjellen er typen fjøsdrift/luftegård/klømaskin/avvenning av kalv/beiting/osv (og det spiller ingen rolle om kua er økologisk eller ikke). Det er også veldig vanskelig å drive økologisk for melkeprodusenter pga man trenger store arealer med "riktig" type beite (masse økologisk gress), og det tar 4 (??husker ikke om det er 3,4 eller 5) år å "gjøre om" jorda fra ikke-økologisk til økologisk.

Jeg vet om økologiske kuer som ikke har det like bra som ikke-økologiske kuer.

Uff, jeg som skulle holde meg helt utenfor denne diskusjonen??

Jeg vet faktisk ikke om jeg skal le eller grine av en slik tekst. Det å latterliggjøre andre og prøve å manipulere leseren er i min bok ikke greit (kildehenvisninger... har ikke ord). Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de ikke bare kan skrive noe ala "slik trener vi, og det er vi fornøyd med".

Det jeg derimot kunne ha vært veeeldig nysgjerrig på er akkurat hvordan de som skriver artikkelen trener, og sett hundene deres? Så kunne vi ha diskutert etterpå.

Hvor stramt budsjett??

Synes det ser bra ut jeg

Tusen takk! Vi startet å trene i januar, men har et bittelite håp om å starte konkurranse i sommer Slalom må bare bli bra, og vippa..

Så flinke alle er til å trene!

Jeg har brukt 2x2/bittelitt shaping. Og i dag løsnet det egentlig skikkelig! Vi har kommet til 4 x 4 (han kan gå flere, men har ikke blitt av kvaliteten jeg vil ha), men i dag testet jeg først litt 4 x 4, så satt jeg sammen og han gikk 100 % som han skal på begge sider uten feil på de repitisjonene vi gjorde

Ellers var jeg aleine på trening, men fikk filmet bittelitt. Kom ikke på at jeg kunne filme før seint i økta - så farten er ikke sånn superbra. Men moro med morgentrening er det!

https://youtu.be/wENsdD6FKUM

https://youtu.be/nB0EOMeiU-4

https://youtu.be/yb1FqShd2Q4

https://youtu.be/EjBm1n4GvHA

Ikke at det bidrar veldig, men jeg hadde bare hatt i tankene at tvang og pressing av hunden kan gjøre alt mye mye verre. Men jeg kjenner ikke valpen din, men jeg vet om flere hunder som har blitt presset/tvunget over grenser, og utfallet blir ikke bra. Hadde jeg presset min hund/rase, så kan man få angstbitere, men så kan ikke akkurat rasene våre sammenlignes heller ?

Men jeg vil fraråde deg å presse/tvinge henne, og heller trene det inn..

Om man vil ha kooiker fra Norge (født i Norge), så er det få muligheter. Det er per i dag 5 oppdrettere, av disse har et oppdrett ikke hatt kull enda, et oppdrett har hatt 1 kull (i fjor) men ingen på vei, et annet oppdrett har hatt 1 kull (3 år siden) - men skal hvertfall ha kull om 1-3 år. De to siste oppdretterne har kull ca med 1-2 års mellomrom (en oppdretter hadde kull i 11,13,14 og den andre hadde 07,09,10,10,12,13,14. Oppdretterne får solgt valpene sine fort, og så vidt jeg vet har de bare annonsert 1 gang på finn.no, for å finne et hjem (en valp som ikke var bortbestilt), og den fikk et hjem på et øyeblikk.

Utenfor Norge (bla. Sverige), så er det mange flere oppdrettere, og flere av disse har 1-6 kull i året. Alle valpene blir som regel bortbestilt innen 8 uker (mange er på liste en stund før valpen er født). I Nederland derimot er det enda flere oppdrettere, og om man er helt ukritisk på linjer og mentalitet, så kan du sikkert få en valp til den tiden du vil.

Så det er ikke et kjempestort marked, men i Norge er etterspørselen større enn tilbudet, for mange importerer (blant annet gjorde vi det). I de svenske kullene er det ikke uvanlig at minst 1 valp (eller halve kullet) skal til Norge.

Jeg vet ikke om dette hjelper, men kanskje det beroliger deg ? Luiz hadde nettopp lus (2 mnd siden ca). Nå oppdaget jeg det veeldig tidlig, men vi dro til veterinæren og fikk Stronghold - som i utgangspunktet skal drepe lus og lusene som kommer til å klekke.

Med tanke på at Stronghold blir absorbert innen et par timer og virker i minst 3-4 uker, så er dette harde saker. Vi fikk beskjed om at han var "friskmeldt" etter 7 dager om han hadde sluttet å klø. Luiz sluttet vel ikke å klø masse før 5-6 dagen, og senere syntes jeg innimellom at han klødde seg litt mye (man blir litt paranoid og blind?). I ettertid har jeg også lurt litt, men det var mest sannsynlig Stronghold han reagerte på (litt mer flass en vanlig - men veldig lite).

Nå har han ikke hatt lus/symptomer siden, så en stronghold kan godt fikse problemet?

Åhh, har så lyst på... Må snakke med samboer når han kommer hjem i dag!

Nesbru er jo bare en kort tur..?

Edit: kan det holdes av til kl 17 i dag?

Om jeg skjønner ts riktig så er problemet at hundene ikke blir utstillingsstjerner og kun det. Jeg ser det kyniske i det. Hundene er"bra" nok til å avles på men ikke "bra" nok til å bo hjemme.

Samtidig så har oppdrettere en mulighet vi vanlige hundeeiere ikke har i samme grad, nemlig å kunne sette bort hunder, det er ingenting som tilsier at hundene ikke har et like bra liv hos forvert som de som bor hjemme hos oppdretter, så at det går utover hundene kjøper jeg ikke nødvendigvis.

Jeg er delt, jeg hadde ikke klart å gjøre det selv, ikke bare pga utstilling, nåtte vært andre faktorer med, som flokkdynamikk, kjemi osv. Men jeg kan også skjønne at en oppdretter som satser pp utstilling ønsker å bruke tid og penger på de med stjernepotensial.

Kynisk? Definitivt! Galt? Ikke så lenge hundene får det bra i sitt forverthjem.

Hundene får nok et like bra liv hos forvert som hos oppdretter ja. Spørsmålet mitt, som du har svart på er hva du synes om selve handlingen/tankegangen. Det går nok ikke nevneverdig utover hundene nei, det er en belastning - men den går som oftest fort over.

Jeg skjønner godt hva du sier, jeg er bare ikke sikker på at jeg skjønner hva du mener, men kanskje jeg begynner å forstå ut ifra det forrige innlegget, men isåfall er det ikke bare utstilling, men at problemet ditt er at noen kvitter seg med en hund de har beholdt fordi den ikke er bra nok? Det er uansett et kapasitetsbehov. Viss det ikke hadde vært kapasitetsbehov hadde jo alle bodd hjemme, men de ferreste har ubegrenset kapasitet, selv ikke til å beholde "stjerner".

Jeg skjønner at vi ikke hadde hatt denne diskusjonen om folk ikke hadde vært kyniske (i noens øyne) men om du heller kan svare på det jeg spør om, altså et tenkt scenario om det ikke forekommer i virkeligheten så er det litt lettere å forstå hva du mener, isteden for at du himler med øynene og leser mine svar feil fordi du ikke greier å forstå at ikke alle er enige med deg. Jeg vet ikke om jeg er enig eller uenig enda da jeg ikke er sikker på at jeg får helt tak i hva du egentlig spør om derfor stiller jeg spm og om du heller kan svare skikkelig på dem så er det lettere å svare på spm i første innlegg også.

Men nå tror jeg kanskje at jeg begynner å fatte hva det er du egentlig spør om, og nei, jeg ser ikke helt forskjell på å beholde en valp en stund for å se, også sette den ut på for, kontra å sette den ut på for til og begynne med. Og jeg tror ikke det har noen stor praktisk betydning for hunden. Jeg hadde nok ikke gjort det slik, men det hadde isåfall vært utelukkende pga at jeg ikke hadde trivdes med det, ikke fordi jeg tror det hadde vært så forferdelig for hunden. Det jeg har større problem med å forstå er hvorfor slikt ofte er et problem når det er utstilling eller konkurranse inne i bildet og ikke ellers. For hunden sin del er det jo akkurat det samme.

Hundene har vært bra nok, i den forstand at de hadde fungert som ok-utstillingshunder, men ikke vunnet alt. Såklart kan ikke alle være enige med meg, det tyder denne tråden veldig på. Men å si at jeg himler med øynene er ikke fin diskusjonsteknikk.

Det er nok i praktisk betydning ikke så stor forskjell for hunden. Men er det rett å sette bort hunder pga. en så overfladisk grunn (takk, @2ne) at de bare blir en bra-utstillingshund og ikke en kjempesuperbra-utstillingshund? Når hunden har knyttet seg til familien.

Om det er belastende for en hund å omplassered til ett nytt hjem så høres det uansett ikke ut til å være en hund som trives med å være på farten med noen som liker reise rundt på utstilling og hverdagen de gjerne har.

Da vil det vel være til det beste for hunden å flytte til noen som har en fast tilværelse?

Det var bare et eksempel.. For jeg aner ikke hvordan disse hundene har taklet å flytte (men utifra bilder, så ser det greit ut). Men mtp. alle hunder så takler noen bedre enn andre å flytte - og noen merker man det nesten ikke på. Men for de fleste er det en liten belastning, som normaltvis går fort over.

Ikke heng deg opp i belastningen. Rett heller fokus mot spørsmålet om det er ok å sette bort en hund pga. man selv heller har lyst på en utstillingsstjerne og ikke bare en utstillingshund?

Hvis det er en belastning for hunden å flytte, så er det vel uansett ikke en potensiell avlshund? En god hund er tilpasningsdyktig og lever i nuet, og har null problemer med å flytte så lenge de blir behandlet bra.

Jeg skjønner liksom ikke problemet, folk omplasserer og selger hunder som ikke duger til det tiltenkte formålet, enten det er utstilling, konkurranse, tjenestehund, NRH, fordi de vil være BEST, og da hjelper det ikke med en hund som på en god dag kan vinne for rett dommer, eller som på en god dag med en forsiktig figurant får maks 80 poeng i gruppe C fordi den er for veik. Ønsker man å bli BEST, så kan man ikke være så innmari sentimental at man beholder enhver hund som ikke passer til formålet. Jeg har flere venner som skal ha hunder til tjeneste, og de har måttet forkaste 4-5 hunder hver, rett og slett fordi hundene ikke har vært gode nok, enten pga mentalitet, manglende drifter eller helse. Skulle de da ha beholdt 2 maller og 3 bruksschäfere (som ikke er brukandes for dem), bare fordi det ville være kynisk å selge dem? Når de i stedet kan få et bra liv hos noen som kan bruke hunden til noe annet der den får den fulle og hele oppmerksomheten? Det er jo ikke nødvendigvis snakk om DÅRLIGE hunder, men om hunder som ikke er gode nok til tjeneste.

Belastning er det vel uansett, men som jeg skrev det er ikke akkurat døden (med det prøvde jeg å mene at det er en liten belastning, men hunder som du sier kommer kjapt over det) - det var ikke ment som at hunden er dårligere avlsmaterialet..

Nei, men så fint for deg. Men for min egen del så synes jeg det er stor forskjell på tjenestehund og utstilling - tjenestehund er samfunnsnyttig, utstilling er tja, en hobby. Men akkurat nå kjente jeg at jeg aldri hadde klart å forkaste 5 hunder - så kanskje greit jeg aldri skal ha tjenestehund.