Elita2005

Jeg trenger ikke å svelge noen ting, jeg sier bare at vi har bare en side av historien og det er sant, samme hva du sier, men det hadde forsåvidt ingenting med diskusjonen å gjøre.

Jeg tror ikke du leser hva jeg skriver, jeg forstår godt hva du skriver, men jeg skjønner ikke hvorfor det er forskjell på å sette vekk gode og dårlige hunder? Å sette vekk en hund er da i praksis (for hund og eiers del) det samme, uavhengig av hundens potensiale. Hvorfor er det verre å sette bort de som ikke gjør det bra enn de som gjør det bra? Hva er forskjellen? Denne oppdretteren har jo flere hunder ute på for som du sier. Hvorfor er det bare et problem fordi oppdretter velger å ikke beholde de som ikke er best?

Det er ikke forskjell på å sette vekk gode og dårlige hunder. Det er ikke noe problem at oppdretter velger å ikke beholde de som ikke er best. Såklart vil en oppdretter med utstillingsambisjoner prøve å beholde de som er best. DET ER IKKE FORSKJELL......

Men det vil potensielt aldri bli en problemstilling at oppretter setter bort bra hunder, fordi de vil de beholde selv. Så da må det bli pga. evt. plass/kapasitet/o.l. det står på - og som man burde tenkt på før man beholdt hund/ellers kan uventete ting skje hos alle - og det er greit. Men dette er ikke poenget i diskusjonen.

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan det er mulig å mistolke så mye som du gjør nå. Kan du holde deg til det jeg spurt om i utgangspunktet?

Jeg føler at det er mer fokus her på at oppdretter setter vekk hunden som ikke er den beste enn at en hund blir satt vekk og da skjønner jeg faktisk ikke helt den praktiske betydningen.. Hadde det vært greiere om oppdretter hadde satt vekk like mange gode som "middelmådige"? Er problemet kun at man setter vekk de som ikke er best? For det gjør vell ingen forskjell i praksis om man setter vekk hunder, enten det er de gode, de middelmådige eller en fin blanding? Dessuten svelger jeg ikke automatisk at eneste grunnen til at de holdes hjemme er for å se om de blir best, det er gjerne mer sammensatt enn som så og ofte så er det noen som føler at noe er feil eller hjerterått, gjør seg opp sin egen mening om at sånn er det også baller det på seg jo flere som henger seg på "stakkars hunder og dumme oppdretter".

Ellers forstår jeg ikke helt forskjell ærlig talt, så lenge det er snakk om oppdretter som bruker forvert uansett, er det så ille å beholde valpene til de er et år før man velger hvem som skal flytte kontra å sette dem ut når de er 8 uker? Hva er forskjell i såfall?

Nei nei nei Om oppdretter hadde fått denne superfantastiske utstillingshunden, så hadde vi ikke hatt denne diskusjonen. For da hadde ikke oppdretter satt bort noen hund. Det er ikke spørsmål etter alle de andre forhundene oppdretter setter bort. Men de fire som er satt bort pga de bare kan få ck og cert for rett dommer. IKKE NOE PROBLEM AT MAN SETTER BORT DE SOM IKKE ER BEST, spørsmålet mitt dreier seg om det er ok å sette bort 4 hunder på 4 år (de overlapper hverandre IKKE) pga. de ikke er utstillingsstjerner?

Poenget er ikke at jeg tenker at oppdretter burde sette bort hunder som er "best".. Har du lest det jeg har skrevet???

Forskjellen blir at når man beholder hund hjemme som oppdretter, så gjør man det forhåpentligvis for avlensskyld. Men når hunden viser seg å være en utmerket avlshund men ikke den neste utstillingsstjerna så blir hunden satt bort på for. Utelukkende pga. hunden ikke når opp blant de "beste" for alle dommere.

Rett og slett at oppdretter er så egoistisk, og åpenbart er mer opphengt i en utstillingskarriere enn hundene oppdretter har beholdt. Er dette riktig? Burde utstillingkarriere bety så mye, at det går på bekostning av hundene oppdretter har beholdt? (Det må være en belastning for hunden å flytte. Jeg ser på min hund som et familiemedlem, og det fronter de fleste oppdrettere med og - men det er ikke døden såklart OG må legge til at oppdretter hadde uansett kapasitet til å ha hunden hjemme, så den vil ikke lide under noe sånt.)

Og siden jeg er den eneste som kjenner til situasjonen på forumet her, og at oppdretter er ærlig med hele rasemiljøet - så må du dessverre svelge at hundene (de 4) har blitt satt bort på for utelukkende pga de ikke når opp til den utstillingskarrieren oppdretter ønsker seg.

Jeg tenker også at det er en forskjell på om det skjer én gang, eller om det skjer regelmessig over flere år.

Siden @2ne har "outet" seg som eksempel, så kan vi jo bruke den som sammenligning. Det å omplassere en deleid hund til den andre eieren, når hunden passer godt inn der og eier godt kan leve uten hunden, og den kjenner og vil passe godt inn i nytt hjem,er en ting. Om Ali og Leah i løpet av de neste par årene også omplasseres fordi kullene ikke ble bra eller de ikke tok seg (helt hypotetisk ettersom jeg hverken kjenner oppdrettet eller individene), og erstattes med nye hunder, så vil jeg påstå vi begynner å snakke bruk og kast.

Men igjen, hundene lider nok neppe. Og hvis utstilling og avl er den viktigste grunnen til hundeholdet så er det jo greit at det blir brukt gode eksemplarer ihvertfall (gitt at helsen også er på plass, såklart).

Ikke lurt å bruke det som sammenligning. Da tilfelle er at oppdretter har enda maaaaaange hunder å avle på, og det stopper virkelig ikke avlen hennes (de 4 hundene som settes bort, avles også på). Hundene har blitt utelukkende satt bort på for pga. de ikke var neste utstilingsstjerna, men hadde gjort det helt greit.

Så utstillingskarrieren til oppdretter blir det viktigste. Er det ok å sette bort en hund på for pga. den ikke kan ta deg med på alle verdensshow? Når man har nok hunder å avle på, og den ene hunden man beholdt hjemme kan gjøre det helt ok på utstilling?

Nå er jeg rimelig forbanna - IKKE PÅ NOEN AV DERE. Men jeg hadde akkurat svart på ALLE postene, fyyyy /(R%E%&E$... Så skulle jeg akkurat til å poste, og kom borti en knapp - så siden oppdaterte seg ÆÆÆÆ...

Jaja.. Det jeg kom frem til er at @2ne har skjønt problemstillingen, TUSEN TAKK. Bortsett fra at dette er en oppdretter som har alle mulighetene til å avle (pga. maaaaaange forhunder ute), og det er bare pga. utstillingskarrieren til oppdretter at disse hundene blir byttet ut. Og flere av disse hundene (de 4) hadde fått både ck og cert for rett dommer innenfor rasen. Men de hadde ikke vunnet alt, så derfor ble de satt bort. Hva synes folk om dette?

Ellers så orker jeg dessverre ikke å skrive alt jeg hadde brukt 40 min på å skrive (wow, må snart dra på agilitytrening og skaffe meg et liv). Men jeg konkluderer med at ikke alle har lest hva jeg har skrevet og/eller tror jeg åpenbart har en stor trestamme igjennom hodet - men for sikkerhetsskyld så legger jeg til at jeg har ingen trestamme i hodet. Forhunder er en god løsning (selvom det har og sine positive og negative sider), og nei, hadde denne oppdretteren bare fått en kjempesuperbra hund (utstilling), så hadde vi aldri hatt denne diskusjonen - for da hadde hun ikke trengt å byttte ut flere bra hunder (utstilling) pga. de ikke var kjempesuperbra.

Mitt spørsmål var vel egentlig hva andre synes om denne typen oppdretter. Men de aller fleste mistolker meg litt, med at jeg feks ikke skjønner hvorfor oppdretter setter hunder bort på for. Det er virkelig ikke i min interesse å bli uvenner med oppdretteren.

Men akkurat nå er jeg litt forbauset over hva andre synes er greit Jeg hadde ikke syntes det hadde vært så greit om jeg hadde drevet et oppdrett og "satt bort" hunder jeg har hatt i 6 mnd - 2 år pga. den bare blir en excellent og noen ganger cert hund. Men jeg vil vinne alt - så derfor bytter jeg den ut i noe jeg håper blir bedre. For 95 % potensielt utstillingshund - nei, det er ikke bra nok. Så banalt kan det sies..

Jeg er nok en person som kunne gjort det. Jeg har tidligere omplassert hunder som ikke egnet seg til avl og utstilling, og synes det var helt uproblematisk. Jeg trives med hunder i hus, går mye turer i skog og mark, deltar på kurs og utstillinger. Har bare familiehunder nå (evnt avl i fremtiden er bare en bonus), men som oppdretter må en kanskje klare å være litt mer kynisk.

I dette tilfelle er det prat om hunder som hadde fungert som avl og utstillingshund (til en viss grad, flere hadde kanskje fått flere cert, men ikke vunnet alt.).

Jeg foretrekker oppdrettere med magemål. Dvs. mennesker som innser at de mye heller vil ha få hunder som lever et liv med mye oppmerksomhet osv enn en som beholder alt hjemme og hver hund får bare minste minimum.

Å være oppdretter og lage hunder med en viss kvalitet betyr at du må ha flere baller å spille på. Du må nødvendigvis ha flere hunder å avle på, og de som har langsiktige mål har gjerne flere linjer. Det sier seg selv at de ikke kan beholde alt. Noen ganger beholder man en hund - kanskje fra en ny linje osv. og vil se om det blir det man tror. Blir det ikke det så kan den selges, er den bra så kan man sette den ut på for senere.

På folkemunne er det selvsagt fordi det ikke er en potensiell storvinner, oppdretter er kanskje av en annen mening.

Synes det er helt ok at oppdreyyer evaluerer et års tid.

Det er ikke noe galt med at oppdretter har mange forhunder ute, for det har oppdretter i dette tilfelle (veldig mange!!). Det er ikke spørsmålet i tråden heller, for det er nesten selvsagt at oppdrettere som vil ha et visst antall hunder og linjer, må sette bort hunder på for. Har lagt til edit i startinnlegget.

Men hvordan forhold har man til hundene sine om man setter bort hundene fordi de ikke blir den neste utstillingsstjerna?

"På folkemunne er det selvsagt fordi det ikke er en potensiell storvinner, oppdretter er kanskje av en annen mening." Hva mener du med denne setningen? Det er oppdretter selv som går ut med at hunden ikke blir den utstillingsstjerna som oppdretter ønsket seg, men setter den ut på for pga. den kan bli en god avlshund.

Hva tenker du da? Synes du det er kynisk? "Griskt?" Dårlig dyrevelferd?

Madammen bare spør

Og madammen får svar : Mine tanker er egentlig det som Snusmumrikken akkurat skrev. Rett og slett oppdretters forhold til hundene sine og hvorfor de har hund. Så derfor lurte jeg egentlig på hva andre syntes om situasjonen.

For jeg er litt usikker. Oppdretteren er veldig stor på rasen, har mange kull, veldig mange fortisper/forhanner og to hunder hjemme (egentlig tre, men den siste skal da bort på for). Den eneste grunnen til at oppdretter setter bort hunden er på grunn av at den ikke kommer til å "vinne" alt, men den blir mest sannsynlig en mer enn nok god avlshund. Det er for meg litt uforståelig hvordan man kan ha hunden, investere masse tid og penger - så sette den bort fordi den ikke blir den nye utstillingsstjernen innenfor rasen.. Når oppdretteren har satt bort mellom 3-4 hunder på 4 år (som hun da har beholdt til de er ca. 1 år hjemme, så satt de bort til forverter, og hun har som regel ikke mer enn 3 hunder hjemme), så føler jeg kanskje at man har et forhold til hundene sine som kanskje ikke jeg synes er helt bra. Oppdretter har iløpet av denne perioden satt bort ganske mange andre fortisper og noen hannhunder - men alle disse som valper.

Det er fryktelig vanskelig å ha en generell diskusjon når du har et spesifikt tilfelle i tankene og vi andre ikke kjenner til denne

Beklager! Jeg burde fortalt hele greia, og ikke bare litt (satt på mobilen, så prøvde å korte ned) Ser at det blir rimelig vanskelig når man bare vet litt av historien

Hunden er jo en god representant for sin rase, og for å opprettholde det genetiske mangfoldet så er det bra at man ikke bare avler på utstillingsstjernene. At oppdretter ikke beholder alt hjemme er uproblematisk så lenge hunden får et godt hjem.

Det er jeg helt enig med deg i, såklart! Jeg burde kanskje tatt med at denne oppdretteren har ekstremt mange forhunder ute. Det som jeg stiller spørsmålstegn ved er oppdretters "setter bort alt uten toppen"-måte, om du skjønner? Beholde hundene en stund hjemme før hun setter den bort pga den ikke kommer til å vinne alt på utstilling. Det at utstilling er det viktigste for oppdretter. Jeg liker veldig godt at mangfoldet opprettholdes - og da kan man virkelig ikke få alt. Men det er ikke poenget i mitt spørsmål :-)

Mine tanker er at det er litt spesielt(?). Det at man har hunden hos seg selv og den blir dessverre ikke noen utstillingsstjerne, men kan gjøre det helt ok - så setter man den bort? For meg blir det litt materialistisk. Hvertfall når det ser ut som det blir en "vane"

Det er da greit nok det? Jeg ville nok heller solgt den da.

Om jeg ikke skrev det godt nok, så er hunden oppdretter sin og bor hos oppdretter. Men siden den er god nok for avl så settes hunden bort til forvert (og har to kull om helseresultatene er gode).

Hva synes dere om oppdrettere som beholder en valp, og når den når ca 1 år, så finner de ut at den ikke blir den aller største utstillingsstjernen (bokstavelig talt, men kunne fått excellent - bare ikke vinne alt) og plasserer den hos forvert? Og når dette ikke bare skjer en gang, men tre-fire ganger i løpet av 4 år?

Edit: fant ingen god emnetittel..

Edit 2: Spesifiserer tilfellet slik at alle forstår: Det er en oppdretter som er rimelig stor på en rase. Oppdretteren har veldig mange forhunder ute, og vil ikke ha mer enn 3 hunder hos seg selv (noe som jeg synes er bra). Men de 4 siste årene har oppdretter byttet ut "den ene" hunden 4 ganger - som vil si at oppdretter har beholdt en valp, men så har den ikke blitt 100% utstillingsstjerne, men hadde fått excellent og kanskje noen cert. Når oppdretter finner ut dette (hunden er ca. 1 år), så setter oppdretter den bort som fortispe og "prøver lykken på ny". Dette har gjort at oppdretteren har byttet ut "den ene hundeplassen" flere ganger (som sagt over), mens to av hundene er der fast og er pensjonert fra avl.

Tror jeg fikk med det viktigste uten at oppdretter blir for lettgjenkjennelig!

Oppdatering om NKK Bø, planer videre og date® : http://lilleluiz.blogg.no

Jeg har ikke så mye erfaring med håndteringen trening av hunder som er usikre, men har noe ala den samme tankegangen som kennel XO . Og har drevet med en del forebyggende trening - har jo kooiker ??

Jeg ville ha shapet, håndtarget og fanget masse håndteringstrening. Dette har jeg gjort selv, for å få en hund som har positive forventninger/synes det er gøy/godtar -alt etter situasjon mtp utstilling og generell håndtering. Som sagt over, det er bare fantasien som setter grenser.

Håndtarget er kanskje den aller letteste å lære inn og overføre til fremmede. Den er morsom og det er ikke like mye "press". En annen håndtarget enn flat hånd er å ha hånden over hodet til hunden, og den skal presse oversiden av snuten opp i hånden (blir til slutt tannvisning).

Stryk henne på ryggen/kroppen og klikk/belønn for det (om hun utfører adferden slik du vil). Å bli tatt på skal være noe positivt. Rett og slett bare for å assosiere håndtering som noe positivt. (Denne er rettet mot bare deg i starten, siden jeg antar hun er trygg på deg, og "øvelsen" er nok ikke like god for overføring, som andre øvelser der hunden gjør noe - men kan fungere/øke sjansen for videre håndtering noe. Men ikke press valpen med fremmede, om ikke hun tar initiativ til klapp. Valpen skal være forholdsvis trygg hele veien.)

Vi har overført noe av det til fremmede (det andre har gått bra, så ikke jobbet intensivt med det). Sånn som tannvisning, og det går utrolig fort å overføre - hvertfall om du klikkertrener i tillegg. Og som du sier, så leker hun bra med fremmede, så det er ikke belønningen det står på?

Solgt!?

JA! Hvor i Oslo kan den hentes?

Jeg har sendt pm til deg med adresse!

På grunn av at vi kjøpte altfor stor forboks til Luiz, så har vi bestemt oss for å selge den. Vi har kjøpt en mindre forboks, og bruker ikke 20 kg forboksen.

Jeg kjøpte forboksen for 635,- og tenker at jeg vil selge den for 150,- om man henter den i Oslo. Vi kan eventuelt avlevere i strekningene Oslo-Eidsvoll eller Oslo-Fenstad (da vi drar ofte dit)

Den er hel og fin, så vidt det er bittelitt møkkete, men 99% går bort med klut. Den har bare blitt brukt til oppbevaring av hundefor.

Bildene ble av en eller annen grunn snudd:

Jeg blir rett og slett litt stum, og håper at både gamle og nye hundeeiere styrer unna metodene hans...

Nå er det jo forskjell på spisshund og spisshund da. Elghund, samojed, lundehund og vestgötaspets er fire _veldig_ forskjellige raser mellom ørene. Av hva jeg har sett og erfart er f.eks. lapsk vallhund og finsk lapphund mer enn nok førerorientert til vanlig hobbybruk (= ikke profesjonell tjenestehund eller landslag). Vestgötaspetsen også. Ihvertfall om corgi, DSG og Boston terrier skal vurderes som brukbare. Alle de nordiske "spissene" jeg nevnte er gjetere, selv om de sorterer under "spisshunder" på catwalken.

Når en finsk lapphund klarer å vinne det finske mesterskapet i LP, foran en gjeng BC'er... I rest my case.

Såklart! Jeg har sett både gode og ikke fullt så gode finske lapphunder. Men da tenker jeg at hun gjør det litt "vanskeligere" for seg selv enn om hun velger sheltie. Hvor man får mye av førerorienteringen, kort radius og innkalling veldig "gratis" (mener ikke at man ikke må jobbe med det, men det ligger for mange sheltier lettere tilgjengelig.)

Du må ha litt pågangsmot (føler hvertfall jeg), om du har en sofa-trent finsk lapphund og vil teste ut lydighet/agility. Mens man kanskje har mye raskere progresjon med sheltie. Det kommer såklart an på individet - men jeg tror du skjønner hva jeg prøver å formidle.

Jeg er enig med flere over, og utifra kriteriene dine - pluss at du skal kunne bruke den i hundesport om interessen finnes for det, med ikke den altfor store utfordringen (det er veldig få hunder som det er umulig med, men man trenger ikke å velge de som er blant de vanskligste).

Så hadde jeg sett nærmere på shetland sheepdog, welsh corgi, dansk-svensk gårdshund og engelsk springer spaniel. Sånn jeg har forstått de individene av shetland sheepdog, welsh corgi og dansk-svensk gårdshund (kjenner ikke like mange springere), så er de litt hva du gjør dem til. Det er såklart veldig individuelt, men de krever i utgangspunktet ikke mer enn du ser for deg. Og de er alle "enkle" å prøve ut hundesporter med.

Når du skal velge mellom dem, så går det nok mer på "smak og behag". Hvordan intensitet du liker, hvordan du vil trene, størrelse på hunden, utstilling (noen raser er enklere å kjøpe "riktig", andre har færre i klassen, andre hevder seg mer i gruppa o.l.) og osv.

For meg så faller spisshundene utenfor pga. mindre førerorientert, lundehund er dessverre kjent for flere sykdommer og boston terrier kunne sikkert ha fungert, de har mye pågangsmot, men i tillegg til sykdommer, også hadde jeg vært usikker på den korte nesa.

Lykke til! Det høres ut som du har det meste under kontroll!

Merkelig undersøkelse, og jeg har fått konstatert at jeg er kvalmt kresen på hundepass.. Ikke tull..

Hvis du har planer om å melde deg på valpekurs så anbefaler jeg Canis sitt! De er flinke på klikkertrening

Skriver under på den!?

Ok, høres bra ut . Men tenkte bare at det kan være forvirrende med tanke på om jeg ikke har satt kommando på øvelsen enda, eksempelvis øvd på sitt uten kommandord, bare at hun får klikk og godbit når hun setter seg, også øve på ligg.. kan ikke det bli forvirrende?

Fokuser på korte økter med mikropauser, så belønner du kanskje de første øktene på sitt, så de neste dekk (såfremst at hunden tilbyr dekk, om ikke må du fange den først ?). Flyt trenger du ikke å øve inn med en gang, du kan ha lært hunden veldig mye før du har alle de forskjellige momentene på flyt!

Sitt, dekk og stå er veldig lurt å trene på alle sammen. For som Lunatic har svart, så blir hundene fort litt "opphengte", og hvor fortere de lærer at de får belønning også i andre posisjoner, jo bedre ?

Skriv ut "momentlista" til Canis, så ser du hvilke grunnmomenter som er lure å ha for eks lydighet! (Ikke alle som er relevante, feks "halsing", men nesten alle er relevante).

Edit: og nei, om du har en pause/mikropause i mellom, så finner hunden det ikke forvirrende/finner fort ut at man har startet på noe nytt?

Vi begynner på stovner mandag 13. april kl. 18. Da starter bronsemerkekurset som vi skal ta først

Gøy! Mandag kl 18? Hmm, teori eller hvor skal dere være?

Selvfølgelig skal tisper mosjoneres, akkurat som alle andre hunder skal mosjoneres og aktiviseres, det er jo helt likegyldig av løpetid eller ikke. Poenget er at man kan ta litt hensyn, det koster veldig lite og det er akkurat like dumt å angripe hannhundeiere når man knapt tenker over hvordan man legger opp løpet selv som å legge all skyld på tispeeiere som gjør alt galt. Vi har begge like mye ansvar, både i, under og etter løpetider.

Ingen trenger å begrense seg, men man kan vise hensyn. Er det så forbannet vanskelig å gjøre? Det virker nemlig slik i denne tråden, det er jo åpenbart mange som har det vanskelig i hverdagen.

Jeg vil si at @Mud viste hensyn da hun pratet med naboen, isteden for å ringe rett til feks viking.. Men når de bare slipper hunden ut igjen, så er jeg faktisk litt usikker på hvor mange ganger jeg hadde leid hunden tilbake før jeg hadde ringt.

Det er stor forskjell (synes jeg) på eiere som kommer løpende etter dyret (her hannhund som løper mot løpetispe) og gjør alt for å få hunden under kontroll vs de som står hundre meter unna og bare ser på et "overfall" og roper halvhjertet på Fido, som ikke kommer.

Det er også stor forskjell på hannhunden som klarte å stikke en gang til naboen, og den som "bor" der.