SandyEyeCandy

Medlemmer
  • Innholdsteller

    7,908
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    54

Om SandyEyeCandy

  • Rang
    Sirkusdirektør
  • Bursdag 06/07/1980

Contact Methods

  • Website URL
    https://hoderynkekrem.blog

Profile Information

  • Kjønn
    Kvinne
  • Bosted
    Oslo
  • Hunderase
    Trollbolle
  1. Har ikke du en trekkhund...?
  2. @simira, det at du trykkleifa på 8 og 10 uker er ikke fullt så dramatisk som at du avslører at du fikk Kovu ved to uker, altså!
  3. Det var så hyggelig å gå tur med dere. Aiko håper at Frost er i form til å leke litt en evt neste gang, til tross for kløv.
  4. Min shibakastrat på 8 år har endra pels. Før hun blei kastrert blei hun så naken under røyting at hun knapt hadde dekkhår igjen, og hun røyta i forbindelse med løpetid. Som kastrert slipper hun alltid litt pels, har enorme mengder underull, og røyter aldri helt ned. Hun ser ut som en piggfisk i full vinterpels. Det er hormoner (eller mangelen på) som gjør at det blir sånn, så oljer og fôring spiller nok liten rolle. Det vil jo også variere hvordan og om pelsstrukturen endrer seg basert på hva slags pels hunden i utgangspunktet har.
  5. Jeg gir ikke julegaver til venner og familie, og har ikke gjort det på veldig mange år. I stedet gir jeg penger til veldedige formål, gjerne særs små og lokale tiltak, og gir kort som forteller hva "deres" gave har gått til. Mamma, søstra mi og kjæresten får gave, men også her er jeg særdeles nøktern. Julaften kommer uansett, og jeg har bare en tradisjon: Å gå en skikkelig lang tur i snø til låra med jentene. Middag blir det (i fjor kl 20 fordi hun som skulle kjøpe ribba hadde glemt det) og hyggelig har vi det uansett. Jeg synes det er skikkelig leit å høre om alle dem som stresser seg opp og som synes jul er mer mas enn kos. Det behøver ikke være sånn, altså. Det er ikke krise å gjøre ting sånn en sjøl vil.
  6. Ja, DET var noe dritt. Heldigvis er han en nett puddel, så satser på at det kommer til å gå helt fint. Vi har gått Galdhøpiggen med Aiko og Yari i fri flyt oppover eggen, den ene med LTV, den andre med D-hofter.
  7. @tmp, dette er hva Aiko har, og det er sjelden at det vises så godt som på henne. Det er nok vanligere enn en skulle tru, og hvis det blir avdekka på en rutinerøntgen uten forutgående symptomer, så hadde jeg ikke vært spesielt bekymra, for å være ærlig. Veit om en annen shiba som også har LTV, også oppdaga på rutinerøntgen, og helt symptomfri.
  8. Det er veldig sympatisk og typisk sonen å ty til smerteforklaring på alle endringer hos en hund eller mellom hunder, og det er klart, noen ganger er det helt logisk og «enkelt» å luke ut. Men det bagatelliserer det faktum at hunder er tenkende og følende vesener som endrer seg pga hormoner, alder, at de blir lei hverandre eller andre faktorer. Økt ressursforsvar eller det at Felix har blitt eldre og trigga noe i Blaze som gjør at han vil ta den eldste (hunder er nådeløse sånn), og så var det han som fikk smellen, er nok vel så sannsynlig, og jeg synes du resonnerer smart, @Tonje. Håper det roer seg mellom gutta og at de fortsatt trives på tur sammen etterhvert.
  9. Nå skal jeg være brutalt ærlig: Jeg synes eurasiere er noe av det mest lumske og ustabile jeg veit om i hundeverden. Både egen erfaring, hva folk forteller om dem og hvordan jeg ser andre bikkjer reagere på dem (ikke ulikt hvordan noen reagerer på shibaer, fordi mange er veldig stive og vanskelige å lese i møtet med andre, med unntak av ståører og krøllhalen de ikke kan noe for). Hver eneste gang jeg ser en eurasier med normal respons og litt liv, så blir jeg glad, på samme måte som hvis jeg ser folk får til noe med dem, for da tenker jeg at det er håp. Hvis ønsket er en lærevillig spisshund, så ville jeg heller sett på lapsk vallhund.
  10. Det lages allerede små shibaer i Japan, såkalte mame-shibaer, men det er uglesett. Det finnes allerede dårlig gemytt (og med det mener jeg shibaer helt uten drifter med masse redsler), utypisk hunder og rovavel, spesielt i USA. Heldigvis har vi NIPPON, en egen organisasjon som jobber med historisk og kulturelt insentiv til å bevare de japanske rasene som de er, så de som liker fluffy, kortbeinte og flate shibaer vil alltid bli motarbeida av NIPPON og de som faktisk er oppdrettere, og aldri vinne. Det føler jeg meg veldig trygg på.
  11. Kimer bare inn for å si at havanisen absolutt er kjent for seperasjonsangst, og at flere oppdrettere av den grunn helst ikke selger hund til dem som ikke kan være sammen med hunden store deler av tida. Tibetansk terrier har fryktelig mye lyd, men her er det mulig at de drar hverandre opp i flokk, og at det er årsaken til at jeg aldri noensinne har hørt så mye bjeffing fra en rase noen gang, men om det er lytt mellom enhetene ville jeg styrt unna.
  12. Jeg er helt enig med deg i at det er kjempeproblematisk at mange helt oppriktig later til å tru og mene at det kun skal litt sosialisering til, så blir alle hunder omgjengelige som tamme lam. Derfor snakker jeg MYE med potensielle og ferske shibaeiere om at de kan gjøre så godt de kan (og det skal de!), men om hunden deres ender opp med å ikke like hunder av samme kjønn, så er det høyst sannsynlig ikke deres feil, men noe som ligger i bikkja, og som de som eiere må lære seg å håndtere og kontrollere. Når det gjelder ressursforsvar, så er også det utbredt på min rase, men ikke i en sånn utstrekning som du her beskriver. Shibaer har så og si alltid ukompliserte fødsel og ordner ting sjøl, og har en veldig harmonisk måte å være melkebar på. Det dreier seg som oftest om atferd overfor andre hunder, både når det gjelder mat, mennesker og områder, og det er helt greit å kontrollere, så lenge eier er våken og ikke gnåler om at bikkja er "sjalu" og synes det er søtt. Jeg har også hørt om hunder (andre raser enn shiba) som ikke lar oppdretter nærme seg valpekassa ved fødsel, og en sånn vokting høres mildt sagt utrivelig ut. En annen ting jeg synes en skal være obs på, er at jo mer "primitiv" eller ekstrem en rase er på den ene eller andre måten, jo mer vil visse atferdstrekk slå ut på en voldsom måte. Jeg opplever jo feks at en shiba som virkelig ikke vil, slåss for livet til tross for at det dreier seg om "udramatiske" ting som kloklipp, veterinærbesøk og det å ha på sele, mens en annen, mjukere rase gir etter og kapitulerer. Det ene er en mastiff/molosser/spisshund-basert rase som heter amerikansk akita, og det andre er den største av de japanske nasjonalrasene, og heter akita. Inu betyr hund, og brukes av engelsktalende mennesker og japanere, fordi alle de japanske rasene har navn etter opphavssted, så for å skille sted fra dyr, kalles hundene shiba inu, hokkaido inu, akita inu osv, men også shiba ken, hokkaido ken osv. Inu er altså egentlig ikke en del av rasenavnet. Etter amerikanernes inntog i Japan blei akitaen blanda ut med importer og andre hunder, så i mange år fantes det bare stor japansk hund. Så begynte arbeidet med å splitte rasene for å gjenoppbygge den japanske varianten, og det endte med de to ulike hunderasene, hvor amerikansk akita nok passer bedre inn i gruppe to (og tilhørte også den før), mens akitaen er en mer reindyrka spisshund. Ser en på bilder av akitaer fra noen tiår tilbake, har de akita-kropp og amerikansk akita-hode, ganske morsomt å observere. I atferd er de etter hva jeg har forstått ganske like, bare at amerikaneren er litt mer av alt.
  13. Har akkurat fått høre om en oppdretter som har tatt 20.000 kr for shibavalpene sine. Er så ****** skuffa og oppgitt.
  14. Hvorfor folk vil ha hunder med samkjønnsaggresjon? Fordi det bare er ett av mange trekk ved bikkja, og alle de andre veier opp i hopetall for det som stort sett bare er vanskelig vanskelig å takle for uerfarne eiere eller andre som strengt tatt ikke trenger å bry seg. Jeg har ei tispe som går hundre ganger utenpå de aller fleste andre hunder hva gjelder miljøstyrke, mentalitet, intelligens, lekenhet og humor, så det at hun ikke liker fremmede tisper er meg riv, ruskende likegyldig. Det er en fuckings gave å få dele livet med en sånn hund, hvor det virkelig ikke er NOEN atferdsproblemer eller greier å ta hensyn til, bortsett fra at jeg ikke slipper henne på et hundejorde, og jeg tar tak i henne dersom vi møter på en fremmed tispe i skauen. Jeg ville valgt både henne og lillesøstra som aldri gjorde forskjell på kjønn, bare om hun likte bikkja eller ikke, om og om igjen framfor en rase som er kjent for å være svært omgjengelig med andre, men som har så mange andre trekk som hadde drevet meg fra vettet, som lyd, null drifter, smisking, uselvstendighet og miljøsvakhet. Jeg har hund for MIN del, ikke for alle andre og deres anerkjennelse.
  15. Åh, så stas at hun med den flekken ved nesa som gir henne et konstant litt nedlatende blikk skal bli!