idastef

Jeg gjorde det senest i dag!

Dyrevelferd og "enkel" kjæledyratferd - særlig med fokus på hund, som finnes overalt og som kan gjøre større skade enn en katt, bør komme inn i skolen, slik det er blitt nevnt før. Jeg vil påstå at de fleste ulykker med hund skjer fordi et eller flere mennesker har sviktet hunden på et eller annet tidspunkt, før eller i øyeblikket. Dette kommer igjen av kunnskapsmangel, som feks. kan komme av frykt. Hvis du er redd er det vanskelig å gå inn for å gjøre noe med det, men hvis du vet hvordan du skal håndtere (lese) situasjonen, trenger du ikke være redd. Hvis folk flest (begynn med barn) lærer seg grunnleggende empati og basic hundeatferd- og håndtering, vil man komme langt Tenk også så mange mennesker som ikke har noen glede av dyr, fordi de ikke har PEILING på hvordan de oppfører seg - tipper dette går i arv = foreldrene kommer ikke til å ta affære, så skolen må bidra. Dette med et sertifikat. Jeg har ingen tro på at dette er gjennomførbart - alt for mange uløste tråder, og alt for lett å komme seg unna. Men det kunne vært gjort som en slags holdningskampanje, der kunnskap og sikkerhet er målet, men at det er frivillig. Så kan oppdrettere velge å bare bruke valpekjøpere med godkjent kurs, man kan få rabatter på medlemskap i NKK og diverse utstillinger etc. - rett og slett belønne positiv atferd, og "ignorere" (la politiet/MT få mer midler så de lettere kan håndheve lovene som eksisterer i dag) negativ atferd.

Jeg har sendt deg en PM!

Kunne dette være interessant for deg? http://hundesonen.no/forum/topic/70606-isac-trenger-selskap/ (vet ikke hvordan jeg linker ellers.. )

Min 8 år gamle kastrerte, australske terrier Isac har separasjonsangst og liker ikke å være alene hjemme. Jeg er student og kan stort sett være her, eller han får bli med, men det passer seg jo selvsagt ikke alltid sånn. Vi bor midt i Bergen sentrum. Isac er omplassert, jeg hentet han i november 2012, og vi har jobbet kontinuerlig med alenetreningen siden. Før sommeren klarte han 2 timer alene, men i sommer har vi vært sammen hele tiden, og nå er vi på scratch igjen. I tillegg har alle mine fem (!) hundepassere flyttet fra byen, så jeg er litt i beit. Målet er at han skal klare 2 timer til jul igjen, helst før. Isac er veldig menneskekjær og kosete, særlig når han er blitt godt kjent. Han er veldig snill og har noen kule triks i ermet, men er ikke kjempebegeistret for andre hunder - bare de han kjenner. Er derfor ikke noe å hilse på på tur, men passerer lett. Får han derimot litt tid, går han overens med de fleste! Rasen australsk terrier er liten og hardfør, og klarer seg fint på fjelltur, men liker også bare å henge på sofaen en hel dag. Pelsen røyter ikke og rasen kalles ofte allergivennlig. Isac trenes positivt, og jeg forventer det samme av andre som håndterer han (altså, du må ikke trene han, men behandle han positivt ). Vi leter etter noen som har fri på dagtid eller har en fleksibel hverdag, som kan henge med Isac noen timer av gangen, kanskje et par dager i uka - noen ganger mer, noen ganger mindre. Du kan gå på tur, ha han med deg hjem, eller sitte hos meg - her er det god plass og stille og fredelig (sentrum)! Er du interessert eller vet om noen som ønsker seg hund, men som ikke kan eie selv? Andre studenter eller pensjonister? Verdt å gi Hundesonen et forsøk! Edit: Vi bor i Bergen sentrum

Ha evnt både halsbånd (evnt grime) og sele, med to kobbel på, så du kan styre med det båndet som fungerer best for situasjonen. Ser kanskje ut som om du prøver å tømmekjøre hunden din, men det funka for mormors oversized labrador, da han holdt på sånn! Er enig i at det er praktisk med sele, så du kan flytte han og holde igjen, og at han ikke kommer seg unna. Særlig hvis du binder han, et tre har vel ikke særlig mye teknikk å komme opp med for å hindre han i å sno seg unna Godt å høre at du har fremgang, forresten! Lykke til videre

Jeg har en australsk terrier! Det er en forholdsvis ukjent rase, da vi fikk vår første (familiens) i 2001 ble vi fortalt at det kun eksisterte 15 individer i landet, uten om de 8 nye i kullet hans. Vet ikke om det tallet stemmer, men møter selv svært sjeldent folk med australske terriere. Min erfaring med rasen er at det er en smart og oppegående hund! Veldig uttrykksfull og lettlært. Den første vi hadde gjorde vi ingenting spesielt med, og han var dessverre ganske dårlig sosialisert, så han var ikke spesielt hyggelig med andre hunder, og andre mennesker brydde han seg lite med, men familien var tipp topp! Den jeg har nå er omplassert, men er utrolig tillitsfull og fokusert. Elsker mennesker og kos, men er ikke spesielt leken. Bortsett fra klikkertrening, da. Det er kult! Pappas nye valp (1 år) er super med alle mennesker og hunder, og er i tillegg VELDIG leken! Min går godt overens med katter og andre dyr, og den forrige vokste opp med kaniner og rotter - elsket dem! Til tross for at rasen er avlet for å ta gnagere. Han var også med på stallen, men syntes hestene var litt skumle, så han pleide å få slippe. Fordeler: * Liten i størrelse - praktisk (gratis på toget), lett å få med rundt omkring, lett å putte i dusjen og går an å dele seng med * En tøff hund som uten problemer følger meg på fjelltur eller i skogen en hel dag * Lettlært! Utrolig lærevillig * Fin pels - har ikke så mye terrier-"look", fordi ansiktspelsen er silkemyk * God helse - rasen har få eller ingen kjente/typiske helseproblemer (leste nettopp undersøkelsen til svenske aussi-klubben) * Lettstelt - litt er det jo å pusle med, men ikke mer enn at man klarer det * Røytefri! * Allergi"vennlig" Ulemper: * Bjeffer mer enn enkelte andre * Kan jakte (hvem kan vel ikke det..?) * Liker ikke å være alene * Fryser om vinteren * Kan ha aggressiv-tendenser mot andre hunder Alt er en treningssak, spør du meg. Jeg liker australske terriere fordi de er hardføre, smarte, pene og kule, plenty med selvstendighet og egne meninger! Og får plass i sofakroken

Omplassering kan jo være så mangt. Hvis man legger ut hunden på finn.no og sier ja til første og beste (selvsagt worst case scenario) vil jeg kalle det ansvarsfraskrivelse, men hvis man finner noen som kan tilby hunden et bedre liv, er det jo definitivt å foretrekke framfor avlivning. Det må da være verdt å prøve det! Og HVIS man ikke finner noen, så kan hunden få slippe. Det høres ut som at hunden trenger å komme seg i skogen eller på fjellet, eller en gård, der den kan gå inn og ut hele dagen, løs og uten kjas og mas, uten unger, og uten andre hunder. Kanskje én snill hund. Selv om det hørtes i overkant ideelt ut... Test i allefall kjemisk kastrering part 2 (det blir ikke det samme som permanent kastrering, slik jeg har skjønt? Har fortsatt noe av testosteron i behold?), alle mulige feromoner og beroligende midler, også thundershirt, og lær dere dempende signaler som dere kan bruke mot hunden - gjesping, blunking, snu seg, sette seg ned osv. Ta gjerne også en blodprøve, kanskje det er noe som er i ubalanse? Feks stoffskiftet. Om det er for mye å kreve av en familie på seks, så er det forståelig, men om ikke annet så er det alternativer. Lykke til med Obi!

Hoho, artig triks for deres supersmarte hund, kanskje? http://adferdstrening.wordpress.com/2013/08/29/laer-hunden-a-finne-noklene-dine/

Malamutten: Det er vel et stoff som skal brukes som et hjelpemiddel ved siden av trening, ikke et permanent kosttilskudd. Dette for å få ned stressnivået hos hunden slik at den kan lære og mestre noe, slik at det ekle i seg selv kan bli noe positivt fordi man tar vekk det verste av stresset. På lik linje med DAP og iHarmoni. Tviler på at det er et "avhengighetsskapende" middel, iom. at de selger det reseptfritt hos dyrlegen? Men interessant tanke, i grunn!

Hva med å belønne positiv atferd? "Sånn ja, nå la du deg. Godbit!", "seee du er flink til å ikke ta ting selv om de ligger strødd. Flink! Godbit". "Flink hund som tok sin egen leke og ikke ipoden min! Godbit". Belønning = forsterkning av gode valg, som vil bli å foretrekke! Gjør det gjerne i en treningssituasjon - legg fram ulovlig ting og lovlig leke - godbit/ros for riktig valg? Å kalle positiv trening for snillisme er å ha misforstått. Det handler om å være konsekvent og ikke negativ, men å belønne positiv atferd. Jeg synes dere virker som dere er på god vei til å få en fin hund

Et halvt års tid, ca. Men fôret har vært pakket godt sammen! Luktet på det og inspiserte det nøye, så fint ut. Grunnen til at jeg tror det er allergi er at det samme skjedde med den forrige hunden, på nesten samme vis. Hvordan ser midd ut? Altså symptomer, er jo klar over at man ikke *ser* midden

Tillat hund! Jeg er selv leietaker med hund, for tiden i beit for et nytt sted å bo (i Bergen hvis noen vet om noe..). Ja til hund i leilighet

Min hund (omplassert) hadde en periode der han ble helt vilt oppspilt for nada og bjeffet non-stop. Særlig når vi skulle på tur - "skal vi gå på tur?" "bjeffbjeffbjeffbjeff!!" helt til vi var ute. Særlig i oppgangen mens jeg låste døra. Og samme prosessen inn igjen - stopp utenfor for å låse opp = bjeffbjeffbjeffbjeff!! Endelig inne og av med båndet = bjeffbjeffbjeffbjeff!! Dette viste seg å henge sammen med flere ting (nytt hjem, usikker, omplassert) men også sykdom. Lavt stoffskifte gjorde han svært stressa og hundeaggressiv, fant ut av det ved at han fikk epilepsi-anfall. Løsningen ble: * Senke generelt stress (roe-ned-trening, godbit for ro) * Lære inn kontakt (frivillig sitt + øyekontakt = klikk, evnt "bra" + godbit) * Bruke frivillig kontakt før NOE annet skulle skje - uansett hvor lang tid det tok. * Lære inn en kremtelyd, "ah-ah" - nøytral lyd, ikke nei, men som tar vekk oppmerksomheten - klikk + godbit * Hvis bjeffemania - gå ut av rommet (han kunne gjerne følge etter, men jeg bare gikk unna han hver gang hvis han bjeffet) * Hvis bjeffing i gangen (ute) - inn (ut) igjen og vent på kontakt - klikk + godbit * Hvis bjeffing i stua el. - "ah-ah"-lyd + gå ut av rommet. * Generelt: bruke dempende signaler: blunke, gjespe, se vekk, snu seg vekk, sette seg ned --> dette bryr jeg meg ikke om, og det skal ikke du heller * Medisiner: levaxin for stoffskiftet Nå er bjeffingen særdeles sjeldent et issue (lets face it: han er en hund - hunder bjeffer). Anbefaler http://adferdstrening.wordpress.com/ - kjempefin side og blogg med jevnlige oppdateringer!

I sommer gikk jeg plutselig tom for Specific-fôret hunden (kastrert australsk terrier, 8,5 år) vanligvis bruker, og det var langt til nærmeste utsalgssted (hjemme på sommerferie). Mamma hadde litt fôr igjen fra den forrige hunden, som var allergiker, Hills Z/D, så jeg ga dette til min hund i håp om at å bytte til et allergenfritt fôr ikke kunne gjøre så stor skade. Det resulterte i en magesjau, men det gikk raskt over. Etter noen uker merket jeg derimot at han fikk et utslett på magen - akkurat slik den forrige hunden (australsk terrier) så ut da han utviklet fôrallergi (da var vi unge og dumme og ga han fôr fra matbutikken - Frolic så Beni-et-eller-annet = utslett --> Hills for life). Utslettet er som følger: magen, undersiden, begynner med en tørr flekk som flasser og KLØR, som utvikler seg til en slags stor (1 cm?), flat og ujevn kvise med betent innhold. Når blemmen sprekker tar det noen dager med kløe og flass, før det dukker opp en ny blemme et annet sted. Ikke ømt, men det kan svi/klø. På den første hunden skjedde det pigmentforandringer der en blemme hadde vært - store mørkebrune flekker på den rosa magen. På den første hunden brukte de laaaang tid på å finne ut hva det var - testet for alle mulige midd og parasitter, ga B-vit-sprøyte, skjønte ingenting. Vi endte opp med å gi han en hestekur med antihistaminer og permanent og strengt forbytte til Hills Z/D (det hører med at han også ble særdeles dårlig i magen av all mat utenfor hans vanlige kosthold) samt å vaske jevnlig (1-2 ganger i mnd) med antiseptisk shampoo og balsam. Vi hadde utslettet og delvis magen under kontroll hans siste 4-5 år. Nå har dette holdt på siden begynnelsen av juli, og ikke så intensivt på denne hunden som på den første, men nå skal vi altså til dyrlegen. Det plager han ikke sånn fryktelig mye, mest hvis han allerede er stresset fra før. Han sover tungt hele natten feks. Er det noen som har lignende erfaringer? Hva ble løsningen for din hund? Har din hund hatt lignende utslett som har kommet av noe annet? Lar du hunden din klø, eller hjelper du han? Jeg er redd kløe fører til mer utslett, men vil jo ikke la han gå på veggen heller. Takk for svar! PS: Ja - vi skal til dyrlegen og sjekke det. PPS: Nei, jeg skal aldri ALDRI skifte fôr brått igjen

Min aussiterrier Hetolix Isac, født i 2004. En særdeles hårete og ustelt versjon av rasen. Isac og pappas 1-åring Quentin. Quentin er striere, og har kortere pels på hodet. Quentin slækker på stranda Og vakre, avdøde Robbie (2001-2012)

Kjører bare rulletrapp når jeg reiser med Bergensbanen = mye bagasje. Jeg sier "hopp!" av og på, og det funker alltid Men har hjertet i halsen, og skulle helst hatt han på armen.

Terrierklubben i Bergen har hatt en del gode sporkurs!

Lat som ingenting, gjesp høyt og tydelig, gjerne med tunga ut og knip igjen øynene/blunk masse - dette er skikkelig kjedelig og IKKE noe å bry seg om! Dempende signaler til hunden Enda mer tydelig: sett deg ned, legg deg ned eller gå ut av rommet i motsatt retning, og sett deg/legg deg der. Dette kan du med fordel gjøre andre ganger uten at det er noe å dempe for, men bare for å roe ned hunden og å lære henne ditt "slappav"-språk (når du faktisk slapper av, da). Så kan du jo gi godbiter når hun er flink! Ville ikke gitt negativ oppmerksomhet (strengt nei etc), det gjorde vi med den forrige familiehunden, og det endte ALLTID opp med at han måtte ha det siste ordet, gjerne 20 min etterpå, bare som et lite brum. Haha. Altså lite effektivt. I tillegg kan det være dumt i forhold til trygghet/utrygghet. Jeg har litt samme greie med min hund, han reagerer på folk i døra utenfor, i trappeoppgangen, osv. Han kikker alltid bort på meg for å se min reaksjon, også om det går i døra inne hos meg og noen kommer. Hvis jeg blir sittende (liggende...) blir han det også. Jobber fortsatt med ringeklokka... Lykke til

Oppdatering: Foreløpig effekt på terrieren etter 2,5 dagers bruk av Serene-UM er at hunden er mye gladere! Bare superhappy hele tiden, hopper og tøyser og "ler" når han kommer ut, eller får løpe på gresset! Og han er mer leken. Dette kan selvsagt også settes i sammenheng med at vi fjernet tannstein og en vond tann på onsdag, kanskje dette har plaget han mer enn jeg har skjønt (dyrlegen mente det ikke var spesielt ille, men det luktet en del av munnen)? Han har ikke spist griseører eller grisehaler eller andre harde tyggeting så lenge jeg har hatt han, men det gjør han med stor iver nå. Jeg trodde det var fordi han manglet så mange tenner! Men jeg tror Serene-UM har spilt inn litt her også, for han har alltid vært i godt humør, men nå er han enda gladere Skal kjøre bil på tirsdag, så får vi se da! Takk for alle innspill, alt er interessant! Kom gjerne med mer

Har du prøvd klikkertrening? Skal visst gjøre underverker for motivasjonen, selv for belønningsvansklige hunder. Noe med å lære dem til å tro at de "lurer" deg til å gi klikk og godbit.. Min ellers småspiste terrier knasker tørrforkuler som bare det hvis han får lukke en skuff eller snurre rundt først! Så finner han kanskje ut at godbiter er kult? Lykke til

Har ikke prøvd iHarmoni, men har lest om at andre ser effekten av det! Jeg har brukt DAP-halsbåndet da jeg fikk han, vanskelig å si om det var noen effekt. Da var det for å bedre overgangen hans til et nytt hjem, samt roe han ned i alene-trening. Har aldri hørt om beroligende fôr engang, spennende! Kanskje det hadde vært noe..

Det har jeg gjort, opp til flere ganger faktisk. Prøvde å bidra ved å fortelle om årsaken til at min hund plutselig ble aggressiv, kanskje TS har nytte av en slik erfaring. Skjønner ikke hva du mener?

Jeg har blitt anbefalt (av autorisert atferdsterapaut) kosttilskuddet Serene-UM til min bilnervøse hund. Jeg eier ikke egen bil og kan dermed ikke trene på å kjøre bil, men i sommer blir det mye kjøring likevel. Serene-UM inneholder vitaminer og naturlige ingredienser som skal øke hundens naturlige produksjon av serotonin, som virker "tilfredsstillende" og fjerner opplevelsen av frykt. Esken reklamerer med å hjelpe hunder med aggresjon, separasjonsangst, frykt, torden, bjeffing, sorg, konsentrasjon og bilturer, for å nevne noe. Er det noen som har erfaringer med dette produktet? Noen som kan sammenligne med andre lignende produkter?

Som det ble nevnt kan det være lurt å sjekke helsen. Jeg overtok i høst en omplasseringshund fra dyrebeskyttelsen som skulle være snill med andre hunder, men jeg har bare opplevd han som usikker og utagerende. Har jobbet masse med BAT (behavior adjustment training - google it!) i samarbeid med atferdsterapaut, men da han i vinter fikk epilepsianfall fant dyrlegen ut at han hadde lavt stoffskifte. Burde selvfølgelig sjekket helsen med en gang, men han var jo "frisk" ellers! Selv om de vanligste symptomene på hypotyreose er slapphet, vektøkning og pelstap for å nevne noe, er tidlige symptomer endringer i atferd, som aggresivitet og frykt. http://www.manimal.no/?p=462 Lykke til Edit: min har blitt mye bedre med medisiner, men får absolutt ikke hilse på hunder hvis ikke jeg ser at det kommer til å gå bra. Atferden har vel satt seg litt i han også, med miljøforandringer og alt!