Naos

Jeg har av og til tenkt det samme! ? Det må være dritkjipt å få kommandoer hele tiden, og så forventes det at du skal sitte og ligge og bli og alt det der, når enn kommandoen blir gitt. Jeg har løst det med å passe på å ikke gi kommandoer hele tiden. I praksis er det sikkert kommandofritt mesteparten av tiden, for de fleste hunder. Og akkurat gå-i-bånd-situasjonen er nok kanskje den mest problematiske i løpet av dagen, da de fleste hunder har en tendens til å miste hodet litt. Der også kan man variere mellom å «ta kampen» og ha hunden fri i båndet (= trekke som et uvær her hos oss i hvert fall). Tror ikke gå i bånd situasjonen sier så mye om det totale hundeholdet.

Et familiemedlem jeg hadde bandt hundene fast i hver sin del av kjøkken/stue, så måtte de holde seg der. Alltid der vi andre var, men ikke fritt i huset når de var sammen. Det ble fort en vane som hundene aksepterte. Etterhvert hang hun bare båndet over hver sin kjøkkenstol, så ble hundene, for det var vanen. De kunne brake sammen inne, de hundene, men aldri ute. Alternativt kan man vise tydelig at man ikke aksepterer den type adferd, men da må man også «ta hunden». Ikke gjennom slag, spark, klyping, risting eller lignende, selvfølgelig, men ta en tydelig medarbeidersamtale, hvor man stopper den og sier fra. Noen får det til å fungere, fordi de har et myndig og tydelig (ikke sint) kroppsspråk og stemme. Et annet alternativ er å praktisere «på plass» når de er sammen. Det er kjedelig når hunder ikke går sammen. Jeg har en hundemann hjemme som er helt magisk til å veilede hunder til å være rolige sammen, han bruker kroppsspråk og stemme, samt han holder om nødvendig, innledningsvis. Veldig fascinerende å se hvordan hunder adlyder han, og aksepterer hverandre! Jeg trodde hundene «var sånn» før, når de ikke kunne omgås eller plaget andre. Nå ser jeg at hunder kan være ganske lydhøre ovenfor noen mennesker med naturlig autoritet, selv om de ikke er det med andre. Plutselig kan de omgås andre hunder, fordi de vet at det ikke aksepteres at de utagerer. Helt uproblematisk omgang. Veldig fascinerende. Men verden er ikke svart/hvitt og jeg er ingen hundehvisker selv… men jeg lærer litt etter litt.

Jeg bruker Virkon S fra Felleskjøpet på hundegård og terrasse, samt eventuelle møbler hannhunden måtte markere på under løpetiden til tispene. Det er et middel de bruker til å desinfisere fjøs, det er et pulver du løser opp i vann og sprayer på. Du lar det bare være på, og det løser opp urin. Dyr skal kunne gå på området rett etterpå, men jeg gir det litt tid for sikkerhets skyld. Det fjerner all lukt, i tillegg til virus og bakterier. Du får kjøpt det i små poser, men siden jeg bruker det på hundegård 3-4 ganger pr. år så kjøper jeg det i en stor dunk. Jeg spurte rundt om hvordan folk blir kvitt pisslukta i hundegård, og ingen av triksene fungerte. Jeg fikser ikke den urin-lukta! Men Virkon S har fungert kjempebra, det lukter ingenting etterpå! Og om det ligger igjen restlukt tar jeg bare en runde til, så blir det bra.

Endret for det ble litt of topic egentlig… at vi avlivet vår hund. Veldig komplisert problemstilling!

Den fikk jeg ikke opp i søket mitt, da hadde jeg kanskje vekket den til live igjen! ?

Håper flere kan dele bilder fra og erfaringer om hundegård, så vi kan inspirere hverandre! Jeg har selv søkt nettet rundt før vi laget hundegård! Vi har laget hundegård av hundegårdselementer utenfor glassverandaen vår, ca. 35 kvadratmeter. Vi har hundeluke i verandadøra i stua og fra verandaen og ut i hundegården, slik at hundene kan bevege seg fritt mellom stue, innglasset veranda og hundegård. Det er genialt, syns vi! Er de for varme stikker de ut på verandaen og henger litt, og de er også en del turer uti hundegården for å sjekke, eller ved behov. De kommer og går som de ønsker selv. Vi gjorde det sånn fordi vi er hundefolk til beinet, og bestemte oss for at vi vil ha hundene sammen med oss, ikke bare oppstallet i hundegård. Vi orker ikke uling og piping og tilvenning, vi ønsket bare noe som fungerer og jobber med oss og hundene, ikke imot oss. Og vi er ikke redd for hvordan det ser ut eller verandadøra vår! Denne løsninger gjør dagene lettere for oss, hundene kommer og går som de vil, men er jo mest sammen med oss selvfølgelig. Det er jo snakk om to engelsksettere! Det er så deilig at hundene kan være en arbeidsdag alene uten at vi har dårlig samvittighet! De slækker på sofaen, valpen gnager kanskje i stykker en fjernkontroll, og de går ut og inn som de føler for. De blir veldig avslappet i hundegården med denne ute/inne-ordningen. I og med at vi bor i Finnmark, og veier kan stenge plutselig, vil det også gjøre at det ikke er uforsvarlig om veien stenger og vi ikke kommer hjem når vi skal. For hundene kommer seg ut. Det skjer heldigvis veldig sjeldent, og vi har folk som kan komme å se til hundene når det skjer, men det gir mindre stress. Jeg håper å se og høre om flere hundegårder!

Vi hadde bestemt oss for ikke å ha hund i sofaen, og ble sittende på gulvet med ryggen mot sofaen med valp i fanget. Etter noen uker med det fant vi ut at det er når vi er i sofaen vi har tid til samvær og kos med hunden vår. Når vi ikke er i sofaen er det oftest fordi vi holder på med noe, og sofaen er faktisk det beste stedet for "flokkens" samvær kom vi frem til. Vi flyttet oss og hunden opp i sofaen helt bevisst. Jeg elsker kveldskos i sofaen med hund i fanget, eller hund tett ved siden av meg med hodet i fanget. Når folk kommenterer det sier jeg akkurat det jeg skrev over. Jeg har ikke noe problem med å ha hunden i sofaen, det eneste stedet jeg faktisk har både tid og lyst til å koooose. Vi har en "plass" til hunden også, en hundeseng på gulvet. Han har lært seg å gå på plass på kommando, og vi har en ned-kommando fra sofaen. Dersom han blir kommandert ned og fortsetter å prøve seg blir det på plass. Det er til bruk når vi har gjester på besøk, og fungerer veldig bra. Siden vi bestemte oss for å ha sofaen som felles samlingssted for HELE familien har vi også tatt hensyn til det ved valg av sofa. Vi har derfor kjøpt oss en skinn-sofa fra Ikea som er utrolig lett å dra over med klut. Sofaen er da aldri ekkel når folk kommer på besøk, og vi ser fort når den blir møkkete i perioder med litt mer skitne poter. Familiemedlemmer har tepper, men vi har ønsket å ha en sofa, ikke en sofa tildekket av tepper. Men tepper i deler av sofaen fungerer for dem. Jeg tenker at dette er opp til hver enkelt og handler om hvordan og hvor du skal tilbringe tid og nærhet med hundene dine, og om du syns at du får samme nærheten med valpen et annet sted. Jeg selv ville valgt begge eller ingen, men jeg regner med at hunder også innretter seg rangordningen man legger opp til ved å gå den ene sofaprivilegier og ikke den andre. Jeg skulle gjerne hatt to hunder i sofaen - så slipper vi å sloss om den ene vi har!

Husk at det ikke er lov til å bo i bygninger som er registrert som hytte i mer enn 3 mnd. Kan være greit å slippe å finne noe nytt så snart kommunen står på døra...

Jeg kan ikke en gang tenke meg hvordan det er å ha slike prosesser gående med egen mor. Jeg håper virkelig du får en avklaring i saken til hundens og din fordel så du kan legge ødeleggende relasjoner og "feller" bak deg. Jeg heier på deg! Har du mulighet til å hoste opp det fulle beløpet og betale hunden en gang til, for å betale deg ut av hele situasjonen?

Jeg har hunden i line utenfor døra om morgenen og går eller løper etter jobb. Så tar vi en liten leketur i hagen før vi legger oss. Lina er kun for tissing eller å være ute med oss om vi driver med noe, ikke et oppholdssted. Vi er på jobb 8-10 timer, men har mulighet for hjemmekontor innimellom begge to, som korter ned en del av ukene litt - i hvert fall i perioder. Setteren har behov for en del aktivitet og jeg har derfor trekksele, strikk og belte og er trekkhund uavhengig om det er løpe- eller gåtur. Han oppfordres til å trekke, eller å løpe ved siden av på kommando. Jeg vil at han skal jobbe og har ikke hatt halsbånd på hunden på flere år. Ellers er vi litt sammen i hverdagen med lek, litt lydighetstrening med godbiter, osv. Utenfor båndtvangstiden løper han ofte fritt, men ikke alltid. Om vinteren er det snørekjøring som gjelder, og vi er på ski hver eneste kveld rett etter jobb. Hunden har hele huset til disposisjon når han er hjemme alene. Jeg innrømmer at vi har hunden i sofaen i hverdagen, rett og slett fordi han er alene hele dagen, og når vi endelig har tid til å sette oss ned og slappe av er det perfekt å kose i sofaen! Den justeringen ga meg faktisk mindre dårlig samvittighet, for da ble det tid til litt nærhet når vi har tid til å sitte stille.

Minner meg litt om min hund, som plutselig ikke klarer å hoppe inn i bilen vår etter at vi hadde hjulpet den opp en gang eller to "for å være snille". Pep og så usikker ut, så på oss med store hjelpeløse øyne. Tok evigheter å få han inn i bilen helt til han til slutt fant ut at vi ikke kom til å hjelpe mer. Da var det ikke noe problem. Men om noen andre enn oss åpner bildøra for han er det samme forestillingen om igjen!

Jeg er av typen hyperengasjert og jeg ELSKER å lære nye ting, og har en liten tendens til kanskje å bli litt nerdete samtidig som jeg får mye energi av å være i læremodus. Jeg tror jeg av og til kan oppfattes som en som tar mye plass. Jeg holder meg oftest til temaet, men jeg spør og graver og supplerer gjerne med mine tanker, om det er "setting for det". Mange instruktører spør åpent uten egentlig å ønske noe svar, og jeg kan være raskt frampå om jeg vet svaret - for vedkommende spurte jo og ingen andre ser ut til å ha vurdert å åpne munnen en gang. Samtidig er jeg jo biolog, så noen ganger når det kommer superbastante uttalelser innenfor ting jeg har god greie på klarer jeg ikke å la være å si noe om at det der kan det være flere syn på, eller "biologisk sett så...". En del mener tydeligvis at biologi ikke gjelder for hunder, og da klarer jeg ikke å la være. Samtidig er jeg klar over egen personlighet, og jeg forsøker aktivt å dempe meg. Men at jeg skremmer enkelte instruktører er helt klart, selv i dempet form, og jeg opplever av og til å bli fullstendig oversett. Jeg kan rekke opp en hånd alt jeg vil, men de skal ikke slippe meg til, selv når de spurte spørsmålet og ingen vil svare. Jeg opplever ofte at engasjement irriterer, og blir naturlig nok veldig lei meg over å bli totalt oversett. Jeg har vært litt frem og tilbake i forhold til dette. Skal jeg slutte å være engasjert? Skal jeg slutte å smile og være superentusiastisk? Skal jeg forsøke å ta bort energien jeg føler over å lære noe nytt, som tydelig gjør enkelte irriterte, for jeg klarer ikke å skjule energi? Da blir verden så tom og trist og følelsesløs at jeg har valgt å heller være energisk og engasjert. Det er et aktivt valg. Noen ganger treffer jeg andre som meg. To slike i en gruppe tar enda mer plass, vi kaster inn kommentarer over hverandre - det er fantastisk moro og går i en forrykende fart. Jeg blir helt høy. Da skjønner jeg hvordan jeg kan fremstå innimellom, og så ser jeg at jeg liker det og vil at flere skal være sånn. Så min reaksjon er nok helt feil i forhold til hvordan de fleste andre på kurset opplever. Jeg elsker mennesker som er frempå og offensive og kjeder meg fortere i selskap av folk som er bakpå og defensive. Jeg tror det er lettere for de andre å håndtere èn som gjør mye av seg enn å være den eneste mer tilbakeholdne i en hel gjeng med plasskrevende mennesker. Selv om jeg elsker å være i en gruppe med forholdsvis plasskrevende mennesker, jeg!

Åååå, jeg ønsker meg Belger!

Betaler ca. 2500,- i året for veterinær, medisiner og rehabilitering, samt 10 % egenandel hos Agria. Irsk setter.

Jeg går mye med hunden i fjellet. Første turen hans var 5 uker på tur 10 måneder gammel, og siden det har nærmest alle ferier vært telttur med hund. Hunden var også med på store deler av Norge på langs for noen år siden. Pakkliste for vår hund: - kløv (seleverkstedet) - lett sommerpose (ajungilak kompakt sommer) - 1/2 lett liggeunderlag (thermarest sin z-rest, lett og isolerer godt (men dyr)) - matskål med lokk. Tupperware rund plastboks med lokk, ca. 1 liter. - potesalve med tjære. Vi bruker dette på også bare steder når han plages av insekter. - dekken eller vindtett heldress (for de kaldeste og våteste dagene, kommer an på tur) - buff (fukter buffen i bekkene i varmt vær, tørr buff i kaldt vær) - lett turhåndkle (tørke av hunden før vi går i teltet, unngå kald hund). - potesokk skade, 1 stk. (lang, polstret potesokk for skade) - potesokk diverse, 4 stk. (bruker sjeldent, men ved såre poter, skråstilt skiffer, etc) - sele (til leir, eller om vi tar kløven på sekken vår) - bånd Angående hoggorm: Vår veterinær sier også at det er umulig å si om prednisolon vil hjelpe, gi tid eller ikke hjelpe. Hun anbefaler uansett prednisolon for hund som er plaget av mange insektstikk, så vi har med dette. På de lange turene langt fra folk har vi derfor med veneflon og saltvann, og mannen har vært hos veterinæren og lært å sette drypp. Veterinæren skylder ut giften over nyrene med å gi saltvann over tid, så det er det vi akter å gjøre selv. På kortere turer satser vi på å bære hunden ut og håper vi rekker det. Vi anbefales å se an før vi får panikk, mange bitt er tørrbitt og enkelte hunder tåler et bitt eller to uten å bli syke også. Sovepose: Soveposen er litt for at hunden også skal holde varmen kalde netter og når den er våt, og litt for at vi merket at han slår seg så mye mer til ro med en "seng". Det er derfor verdt vekten for oss. Kalde netter legger vi hunden mellom oss og hans pose over alle tre. Mat: Vi forer oftest med frysetørket vom. Om du skal gjøre dette over tid må du supplere med vitaminer, men under to ukers tid velger vi bare å ha med et måltid eller to med tørrfor i tillegg for å gi litt vitaminer gjennom tørrforet. Vi har en irsk setter hannhund og han spiser 110 gram frysetørket vom 2-3 ganger om dagen. 110 gram fordi det passer akkurat i tupperwareboksen med lokk og er et passelig måltid. Vi har i vom og fyller nesten opp med vann, rister litt og lar det stå i 10-15 minutter før vi serverer. Dersom vi har varmt eller lunkent vann bruker vi det, ellers bruker vi bare kaldt. Fungerer fint for vår hund i hvert fall. Min erfaring er at om vi legger i bløt kvelden før vil ikke hunden ha det, han syns det blir for uferskt rett og slett. Vi har kjøpt vakumpakkemaskin og vakumpakker 110 grams poser, men på turen vi drar på i morgen har vi bare tatt med hele vom-poser, faktisk. Helse/førstehjelp i samarbeid med veterinær: - hundebandasje selvklebende - prednisolon - skadesokk (på pakkliste lenger opp) - øyesalve (ved mye vind har vi slitt litt med at øyet renner på lengre turer) - sårkrem (felles med oss) - smertestillende - insektsmiddel (om han trenger påfyll i løpet av turen) På tur har vi den filosofien at vi er en flokk på tur. Vår hund går derfor alltid inn i teltet, og vi er en eneste stor haug av mennesker og hund. Vi er opptatt av at alle turdeltagerne skal ha det bra, også hunden - så får andre fuglehundeiere heller kalle oss pingler! :-)

Jeg har ikke livsforsikring, for meg er ny hund en ny "grunnutgift" som jeg tar den dagen det blir behov for det. Jeg har heller brukt pengene på på en utfyllende veterinærforsikring med medikamenter og behandling. Betaler over 2000,- for én hund uten livsforsikring.

Jeg tenker at den eksakte og høyeste motivasjon for hvorfor man vurderer en hund til ikke er så farlig, så lenge man vet hva hund innebærer og er klar for å prioritere å ha enda en hund i livet. Om det er primært eller sekundært det ene eller det andre så er vel ikke det så utslagsgivende, så lenge man tenker gjennom saken? Og det gjør man jo blant annet på dette forumet. Så vil man gjennom å høre ulike hundeeieres opplevelser mest sannsynlig komme frem til at det kommer litt an på hva man får i hus, hva man har, hvor mye tid man har, osv. Syns av og til at vi henger oss veldig opp i motivasjonen, men er enig i at det er viktig å prioritere hund nummer to også, ikke bare skaffe hund i den tro at to sammen ordner seg selv.

Morsomt når valpetråder følges opp med voksende hund!

Trygghet, håndtering og sosialisering. Ut over det tar jeg det utgangspunktet jeg får, men jeg vil gjerne vite om det.

Kjenner en cavalier fra Bildvin med hjertefeil, fikk denne påvist som 3-åring omtrent. Hunden er ganske syk og går på mye medisiner, men er faktisk over 6 år nå, så det går jo på et vis. Har ikke fått inntrykk av at eier sitter med dårlig inntrykk av oppdretter, egentlig, men jeg kjenner nå til denne hunden, da.

Så deilig! Det er så slitsomt med avbrutt nattesøvn.

Plysjdyr uten fyll - som vi heldigvis fant i en svensk matbutikk for under 50,- og en liten, rund kong med lang snor.

Jeg har selv fuglehund, og det er klart at den er begeistret for fugl! Jeg er også biolog, og syns det er veldig trist når hundene får lov til å forstyrre på den måten, og er helt enig i at det er respektløst og tidvis også kunnskapsløst å ikke overholde båndtvangen. Jeg tilhører ikke den gruppa som mener at man aldri skal slippe hunden fri selv utenfor båndtvangen fordi den kan komme til å møte et menneske, et dyr, eller noe som helst annet, for da er også de ville dyrene mer rustet til å møte predatorer, men jeg respekterer båndtvangsperiodens viktige formål - å verne om viltet i en sårbar tid, til ungene blir store nok til å håndtere situasjonen. Og så er det ikke noe moro med hund som tar lam heller, selvfølgelig. Ellers har jeg slitt en del med fugleunger som har hoppet ut av redet for tiden, og må være på vakt hele tiden. Plutselig sitter en liten fuglunge i grøfta, og et par av dem har akkurat unngått å bli snappet av en settermunn grunnet rask reaksjon fra min side og at jeg følger med på hundens kroppsspråk - for fuglen ser jeg ikke før den skvetter av gårde! Jeg vil bli så lei meg om en av dem blir tatt, så jeg følger med. Heldigvis begynner dette å avta nå. På fjellet om sommeren hender det også vi går inn i et kull med rypekyllinger rett ved siden av stien som går av i alle retninger (med bånd!), men jeg har aldri opplevd at det har vært nære på at han får en. Tar han dem på lukt vet jeg det jo heldigvis litt i forveien, for da går han i det minste i stand. Får litt dårlig samvittighet samtidig som det er utrolig moro å få se dem.

De hadde billige hundeleker av god kvalitet på matbutikken!

Hva med å ha med seg sånn bjeffe-sitron-oppløsning-på-sprayflaske og så spraye mot hunden som er på vei bort til hunden? Eller finne andre metoder for å håndtere møter med din hund i bånd og en fri hund som kommer bort. Finner man en måte å håndtere situasjonen på som fungerer så slipper man å leve i konstant frykt eller å irritere seg ihjel over andre. Og så løser det et faktisk problem. Man kan jo si at det ikke skal være opp til den med hunden i bånd å måtte løse situasjonen, og det er jo så, men problemet vedvarer tydeligvis uansett hvor urettferdig det er - så forsøk å løse situasjonen på en eller annen måte - siden den oppstår så ofte. For å få det bedre i situasjonen. Legg en plan. Jeg regner med at aggresjonen/irritasjonen fra eier også er med på å eskalere hundens stress i disse møtene, så det ville være bra for hunden også å finne en løsning, siden man hyler til verden at de skal oppføre seg uten at de lytter. Forresten håper jeg ikke fuglehunder får skylden for ALT som er i denne tråden. Det føler jeg litt urettferdig. I hundemiljøet jeg er i sliter jeg med at det finnes hunder og det finnes fuglehunder. Der er det av og til et tidsfordriv å plukke fra hverandre fuglehunden og distansere den fra andre hunder, og jeg føler meg faktisk veldig lei meg og mobbet innimellom. Har derfor nærmest trukket meg ut av miljøet, og det er litt trist for det er egentlig trivelige folk - men jeg går alltid derfra med en følelse av bittelitt redusert selvtillit og tro på meg og hunden min hver gang. Får jeg en annen rase vil jeg nok være velkommen, og det gjør meg bare enda tristere! Min erfaring fra de miljøene jeg har vært i er at de som har mest tid i hverdagen (ikke jobb) eller som har lav utdannelse eller svært lavtlønnede yrker ofte er de som er mest "på andre" og dømmende i hundeholdet. Men det kan være tilfeldig - eller det kan være at det er flere trygdede som har tid til å ha hundehold som en mer altoppslukende hobby. Litt urettferdig sagt, men ikke mindre å sette folk i bås enn disse ***** fuglehundeierne som aldri har respekt for andre.