Tabris

Det hundespillet tror jeg at jeg har spilt! Du kan gå i snuse-modus, sant? Også er det ulike hunder som hjelper deg, f.eks en politihund, schäfer. Det var ganske gøy.

Takk og takk. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Oj, takker for tips! Var der i går, faktisk, men kastet bare et raskt blikk på smågodthylla før jeg gikk videre. Det skal sjekkes ut!

Ja, var en ganske herlig dag for både to- og firbeinte. Har sett to episoder nå, og jeg synes den er skummel. Nå er jeg veldig lettskremt, da, men jeg synes den er akkurat passe skummel for meg. Veldig interessant historie også!

Huff, jeg hadde også slitt veldig med ikke å tisse to timer før. Min blære er ikke-eksisterende.

Tusen takk! Synes jo han vokser til å bli en pen gutt.

For en herlig lørdag! Ble nesten litt misunnelig.

Gratulerer med vel overstått! Og den woken så dritgod ut!

Wow, for en størrelsesforskjell! Det ble så tydelig på de bildene. Herlige gutter. da. Og naken-marsvin.

Ja, det var det. Vil heller ha snø enn speilglatte fortau.

For noen søte puser. Hva er det du studerer? Jeg ble nysgjerrig på de trekantene.

Det er noe helt eget med Thorvald, altså. Kuleste sonen-hunden!

For en søt valp! Åh, husky-valper, altså...

Jeg var sikker på det satt en hund bak tven når du så Castle - livat statue! Kjekt med lange turer. Og koselig med brevskriving. Jeg hadde ei brevvenninne veldig lenge, men har dabbet av nå.

Flere soniser som jobber på dyrebutikk! Og gratulerer med vel overstått!

Nuka er da skjønn. Ser det er lysere hos oss, her begynner det nå ikke å mørkne skikkelig før klokka er over fem! Rundt jul ble det jo mørkt omtrent klokka fire. Ser ut som en herlig nattevakt når man kan sitte og se tv.

Jeg sto opp sånn i ti-tiden og startet dagen med en runde på nettet og sunn frokost. Så var det avgårde på årsmøte i japanerklubben, avd. vest. Dagens første kaffe! Møtet varte en time også var det middag etterpå. Jeg fikk ikke tatt flere bilder der, så neste bilde er fra da jeg kom hjem - rett ut på tur med gutten. Samboer hadde tatt ham på hovedtur siden jeg var på møte, så han hadde allerede vært ute i 2,5 timer. Men han sa ikke nei til en time til i skogen. Bonusbilde - man finner mye rart i skogen... Etter jeg kom hjem så var det tid for å slappe litt av, og se til FP-hundene mine... Deretter var det litt jobbing. Min første jobb som sekretær i styret - skrive referat fra dagens møte. Sitter fortsatt foran skjermen, nå ser jeg ferdig en "Let's Play"-serie av horror-spillet "Amnesia: Dark Descent". Når man er for pingle til å spille slikt selv, så er det gøy å se på når andre blir skremt halv ti hjel. En rolig kveld med masse tid foran skjermen. Nå har jeg flyttet meg fra laptopen til sofaen - samboer og jeg ser første episode av "American Horror Show". Etter det går samboer og legger seg, og jeg setter meg ned for å spille litt. Siden jeg føler det har vært mer enn nok bilder av skjermer i denne EFITen, så tar jeg heller bilde av Ozu som nå har kommet seg etter masse tur tidligere på dagen, og vil ha oppmerksomhet. Rundt elleve går vi siste tissetur for kvelden. Og må si jeg er glad Ozu fikk ekstra mye tur i dag, for nå har det frosset på her. Veien er speilblank av underkjølt regn, og jeg bruker mer tid og energi på å holde meg på beina enn å faktisk komme meg fremover. Falt gjorde jeg også. (Og, ja, den demoniske skyggereven på bildet er min. ). Sånn, det var siste bildet. Tror ikke jeg har hatt en EFIT med så mange bilder av skjerm før.

Hvis hunden faktisk går i slakt bånd på alle turer, og at både eier og hund så godt som aldri - hverken bevisst eller uforvarende - rykker i båndet - ja, da er selvsagt halsbånd ikke skadelig i det hele tatt. Tror ingen er uenig i det. Men jeg tror ikke det er urimelig å anta at det er en del hunder som går med halsbånd som selv drar og rykker i båndet et par ganger på en tur, eller at eier - bevisst eller ubevisst - også kommer til å rykke i båndet. Ikke hardt, men litt her og litt der. Vi ser jo selv hvordan vi mennesker får belastningsskader i håndledd og skulder etter å gjøre ting som for oss egentlig er unaturlig - jobbe på kontor, sitte mye, bruke mus osv. Ting som i seg selv ikke en gang er vondt når man gjør det, men det er snakk om små drypp her og der. Derfor tror jeg ikke det er urimelig å anta at disse små dryppene med smårykk over lang tid kan føre til skader og/eller smerter i nakkeregionen på hunder. Et raskt google-søk gir følgende resultater: http://www.nrk.no/nordland/du-gir-hunden-din-nakkeskader-1.7738416 Jeg bruker for tiden for det meste sele. Jeg brukte sele når Ozu var valp siden han da ikke kunne gå pent i bånd. Når han hadde lært seg det, så skiftet jeg til halsbånd. Men nå som han i en ny tenåringsfase så er det litt mer trekking hos ham, samt at han har passeringsproblemer. Derfor har jeg gått tilbake til å bruke sele. Ser for meg at jeg kommer til å bruke halsbånd mer når han blir skikkelig voksen og har roet seg, samt på turer hvor han går mye løs.

Har så lyst på gronne...! Blir valpesyk av å se slike bilder.

Knærne mine liker ikke å gå ned igjen.

På forrige utstilling fikk vi faktisk på kritikken at gutten hadde "velmusklede bakbein". Vi driver ikke med hverken kløv eller kjettingtrekk siden Ozu har HD. Men vi går mye tur i skog og mark. Mye oppoverbakker, utenom stier, svært bratt og ulendt terreng hvor jeg selv noen ganger må ligge langflat og klatre for å komme meg opp. Ozu går alltid løs på disse stedene og løper frem og tilbake, opp og ned. Disse turene varer som regel i 2-3 timer. Har ikke gått så mange av de lange turene nå som vinteren kom, men blir flere av de nå som dagslys og våren er på vei. Så jeg ser jo selv at slike turer er bra for muskelbygging.

Vi kjørte ni timer med valpen, da vi hentet ham på andre siden av landet. Han satt bak i sikkerhetssele for hund, og jeg satt sammen med ham. Vi hadde flere tissestopp så han fikk strekke på bena og tisse, men ellers gikk det helt fint. Han slappet av og sov for det meste. Var helt rolig - antagelig for det hele var litt småskummelt og nytt, han ble fort husvarm og litt mer arbeidsom når vi kom hjem.

Dominans er, rent etologisk, vinneren av en ønsket ressurs. Dvs at hvis to hunder knurrer over et bein, så vil vinneren være dominant over den andre hunden - i akkurat den situasjonen. Det har ingenting med initiativ, alpha-leder, først ut døra, markering eller annet å gjøre.

Kommer litt an på hva jeg skal ha. Men hvis jeg er ute etter mat, så liker jeg å se hva de har av varm mat. Pasta/nuddelretter som kan varmes opp, pizza, osv. Skal jeg ha pølse, så er jeg veldig glad i baconpølse (men heter vel egentlig ostepølse?). Ellers ser jeg på blader, og om jeg ser sjokolade eller drikker som ikke er vanlige i andre butikker. Og har butikken relieff i smågodthylla, så er sjansen stor for at jeg kjøper det uansett hva jeg kom der for, spesielt hvis de har melkepletter i tillegg.

I går ble Ozu chip-kastrert. Noe som vil si at de setter inn en liten chip som i løpet av noen uker fører til at han – i praksis – blir å regne som en kastrert hund. Fordelen med en slik chip er at den går ut etter ca 6 måneder, og chipen kan også fjernes hvis man skulle ønske det – man kan dermed “teste” kastrering uten å gjøre det kirurgisk, og på en måte som er reversibelt. Det er mange ulike meninger angående hunder og kastrering. Kastrering kan få negative konsekvenser. Spesielt på en pelshund som Ozu så kan det i verste fall føre til en helt uregjerlig og flokete pels som er veldig vanskelig å stelle. Han kan slite med overvekt, og de issues han har med stress og usikkerhet rundt andre hunder kan forverres. Skulle disse tingene skje, så vet vi at kastrering ikke er for ham, og vi kan fjerne chipen og la det være med det. Men det er også en god sjanse for at pelsen blir helt fin, vekta forblir stabil så lenge vi følger med og er bevisst på at han nå trenger mindre mat, og – ikke minst – han får roet ned stresset. Det er sistnevnte som gjør at vi tok valget om chip-kastrering. Han stresser mye. Stresser rundt andre hunder, stresser ved passeringer, stresser ved trening, stresser pga mange lukter… det er ikke godt for ham å gå rundt med så mye stress i kroppen. Noe av det skyldes nok alderen, han er full av unghundhormoner. Noe kan nok også trenes vekk. Men samtidig tør jeg ikke helt å vente til han blir 2-3 år for å se om han roer seg, for da kan atferden ha satt seg som en uvane, og kan da bli vanskeligere å få bort, selv med kastrering. Så vi forsøker chip nå som han fortsatt er ung, og ser om det vil ha en effekt. Hvis dette fungerer bra med få negative bivirkninger, så vil vi nok ende opp med kirurgisk kastrering (han har HD og skal derfor ikke avles på uansett). Fungerer det ikke, så får vi fjerne chipen og satse på at modenhet og trening kan tøyle det verste.