Tabris

Da diskuterer vi nok litt forbi hverandre @Malamuten, for jeg snakker om relativ fattigdom. Jeg er enig i mye av det du skriver, men jeg vil gjerne påpeke at man godt kan ha både nyeste mobil, to biler og sydentur hvert år og fortsatt overføre gode verdier til barna sine. Det er ikke slik at det er kun de med lite penger som har gode verdier, det blir litt svart/hvitt. Men godt mulig jeg misoppfatter deg her.

Det er slett ikke gitt at de som ikke reiser på sydentur og har iPhone lærer bedre verdier enn de som har råd til slikt. Ei heller er det gitt at barn som får reise til syden får alt de peker på. Slike uttalelser smaker av omvendt snobberi, noe jeg ikke synes er mye bedre enn snobberi. Det er forskjell på og ta et bevisst valg om ikke å reise til syden eller gi barna iPhone og det og ikke ha mulighet til noe av dette - og mere til - fordi man ikke har råd. For det dreier seg ikke bare om sydenturen - har man ikke råd til det så har man antagelig heller ikke råd til så mye annet som de jevnaldrende har. Og da er det ikke lenger snakk om bedre verdier eller barn som ikke får alt de peker på, men at man blir utenfor. Og det er ikke en god følelse for noen, uavhengig av alder og økonomi. Det er altså snakk om et helhetsbilde her, ikke sydenturen eller mobiltelefonen alene.

Det finnes to typer fattigdom - reell fattigdom og relativ fattigdom. Det er få reelle fattige i Norge, de aller fleste har tak over hodet, klær og nok mat til og overleve fint. Men siden Norge er et så rikt land så er det mange relative fattige, og det kan nesten være like ille. Det er verre og være fattig i et rikt land enn i et fattig. Det gjør ikke så mye om man ikke har råd til og reise på utelandsferie hvis ingen andre rundt en har det heller. Det og ikke ha råd til det de andre har, selv om hva det er snakk om kan regnes som en luksusgode, er vondt. Og det er menneskelig.

Vi har ytterdør på ene siden av leiligheten og terrassedør i motsatt ende. Så da må jeg jo gå den veien flammene ikke er. Og er vi totalt omringet der, så er vi jo ganske fucked uansett. På hotell sjekker jeg alltid hvor nødutgangene er.

Nå bor vi i første etasje, men min plan hvis det brenner har egentlig bare vært og åpne vindu og dører og kaste dyrene ut. (Evt. håpe at de bare løper ut av seg selv hvis jeg åpner).

Litt sutring fra minstemann, de andre to er rolige.

Lys kremfarget/hvit langhåret saluki... jeg var SÅ nær og overta en slik hanne for mange år siden. De er så ufattelig nydelige. *sukk*

Kult med egen tråd! Får ta dette opp igjen neste gang Ozu skal være hjemme alene en stund. Vi har filmet ham noen ganger, men han ligger bare og sover. Meste action er når han flytter stilling en gang i timen eller noe. Men liker ikke og se videoer av ham hjemme alene selv om han er rolig og avslappet, det virker som om han kjeder seg sånn. *hønemor* Edit: Vi brukte også bare webkamera innebygget i laptopen. Kjøpte ikke noe ekstra utstyr.

Altså... for meg er det slik at hvis man sier at man må parre på masse HD-dyr for hvis man må eksludere dem så blir genpoolen for lav - da er det et tegn for meg på at rasen som helhet er skakkjørt og man burde få inn nytt blod fra andre raser i stedet for å avle på syke dyr.

Vel, det er nok av eksempler på folk som har blitt moderert på forum og som hyler opp om mangel på ytringsfrihet (ikke akkurat på sonen, men en del andre steder). Noe begredelig historiekunnskap hos folk, må jeg si, men disse "***** muslimene/horene/sosialistene"-folkene sto vel ikke først i køen når det meste ble utdelt uansett.

Jeg er enig i at det blir for enkelt og avfeie alle med ekstreme meninger som troll. Noen sa til meg en gang at man bør gå inn i debatt med troll i stedet for å avfeie dem, fordi motargumenter vil få trollene til og sprekke i solen og vise for alle hvor dårlige og irrasjonelle deres argumenter er. Min erfaring er at ekstremister og fanatikere, uansett hvilken form de tar, ikke er mottagelige for rasjonelle argumenter og man vil aldri noen sinne - uansett hvor mye man kan dokumentere av egne utsagn - klare og overbevise dem om noe annet. Det eneste nyttige med og debattere med ekstremister er at hvis man klarer og holde seg saklig så kan man overbevise de som sitter på gjerdet og leser uten og kommentere. Samtidig tenker jeg at uansett om man har kontroversielle eller ekstreme meninger, så er det mulig og fremlegge disse også saklig. Hvis man vil bli tatt seriøst, så har man også et ansvar selv for å legge frem sine meninger på en seriøs måte. Jeg er mye mer villig til og ta en debatt om innvandring med noen som sier "Jeg synes innvandringspolitikken slik den har vært til nå har skapt en del utfordringer i samfunnet som vi ikke bare bør overse" fremfor en som starter med "***** muslimer som kommer her og skal overta landet vårt med sharia og ******* - få dem ut sammen med sosialistsvinene og landsforræderen Stoltenberg!" Sistnevnte avfeier jeg som en usaklig dust og bruker ikke to kalorier på å diskutere med. At han (eller hun) ikke blir tatt seriøst får vedkommende ta på egen kappe.

Jeg har ikke sett programmet, men kjenner jeg lar meg provosere av de som forsøker og unnskylde og rasjonalisere bort de "stakkars usynligjorte" trollene. Jeg har null, absolutt zero, sympati med nettroll, og synes generelt internett er et dårlig sted og diskutere fordi alt for få kan debattere ordentlig og saklig. Det kommer enda bedre frem når man kan være anonym. Og de som da kritiserer programmet og sier at man må finne mer konstruktive løsninger - vel, jeg savner noen forslag fra dem. Det er lett og sitte i sofaen og kritisere, det er noe vanskeligere og komme opp med forslag til løsninger selv, spesielt når det gjelder noe så vanskelig som nettroll.

Tusen takk, dere! Har fortsatt en lang vei og gå, men føles virkelig godt og komme så langt! Også har jeg den lille, hvite pelsdotten og takke for dette.

Selvskryt coming up: Da har jeg fått makeover med ny stil, ny frisyre - og, ikke minst, ti kilo lettere!

I hverdagene når jeg jobber så er det omtrent slik: - Jeg står opp og vil enten gi Ozu frokost eller ta ham på tissetur. Samboer kommer hjem en time senere (hvis han er på jobb) eller ligger og sover (hvis han har friuke). Når han kommer hjem/våkner gir han Ozu frokost eller tar ham på tissetur, alt etter hvilken av delene jeg har gjort. - På dagen er han bare hjemme med samboer og lite skjer. - Jeg kommer hjem ca halv fire og vil enten gå på tur med ham med en gang eller spise middag først, det varierer. Men et sted mellom 4-6 er vi på tur. Noen dager i uka reiser vi på LP-trening på kvelden, ellers er vi da bare hjemme. Han herjer med katten, får kos i sofaen fra meg, vi trener LP hjemme osv. - Før leggetid tar jeg, eller samboer, ham på en kort tissetur, så er det kveldsmat og natta. Vi sover med soveromsdøra åpen, og Ozu har teppet sitt på soverommet. Noen ganger ligger han der og noen ganger på gangen utenfor soveromsdøra. Edit: Så du også spurte om helgene. Da vil jeg ofte (men ikke alltid, kommer an på hva planene er), gå en lengre tur. Det er da jeg tar 2-3 timers skogstur/topptur/cahcetur. Da står vi opp senere, og han får kanskje verken frokost eller tissetur fordi jeg tar langturen mye tidligere på dagen samt at han får så mye godbiter på langturen at det blir frokosten.

Fingertarget er veldig lett og lære inn og kan brukes til mye (target på post-it lapp, på blyant, få hunden til å peke med nesen på et tre, en stein osv). Slalåm mellom beina kan også være en ting som er morsomt og forholdsvis lett og lære inn.

Ja, jeg er både fordomsfull og lite forståelsesfull, men jeg synes slikt er ordentlig tåpelig. Blir dårlig av slik menneskeliggjøring.

Derfor leser jeg bøkene. Leser for harde livet for at ikke tv-serien skal ta meg igjen.

Det går over min fatteevne at noen kan synes det er i nærheten av å være pent eller søtt. Det burde være forbudt med lov og både opprette og eie noe slikt. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

At jeg bare kommer på de i farten betyr ikke at de er de eneste som gjør det. Men, ja, det endres sent. Slik er det alltid med paradigmeskifter. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jeg tenker først og fremst på Patricia McConnell, men i Norge så jobber i hvert fall Canis avd Stavanger med problemhunder. Mulig andre avdelinger også, det er jeg ikke sikker på. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

De avlives ikke fordi de ikke passer inn i deres modell, men fordi ikke alle kan reddes, uansett metode. Når det kommer til rescues, så spiller nok tid og ressurser også inn. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jeg har også en usikker hund, og jo, jeg har funnet en metode som fungerer for oss. Og en usikker hund kan bli tryggere i spesfikke situasjoner ved hjelp av og endre assosiasjonene. Det heter klassisk betinging. Uansett blir det feil og diskutere enkelthistorier som dette, verken min eller din. Fordi ingen av oss har vært der og sett hverandres hunder, sett hvordan de var, hva vi gjorde og hvordan de er i dag. Det blir bare historier og anekdoter, fra begges sider. Jeg forholder meg til hva forskningen sier om konsekvensene av de ulike måter og trene hund på, og at jeg ser at dette fungerer på min hund, både når det kommer til problematferd og ren lydighetstrening. Og jeg ser at det er dyktige instruktører og atferdsspesialister der ute, som har både relevant utdanning og mange års erfaring, som kan trene svært problemfylte og aggressive hunder uten og bruke straff, og har gjort det i mange år. Så, nei, jeg stiller meg fortsatt skeptisk til at det ikke er mulig.

Et ok alternativ til hva? Formålet med positiv trening av usikre hunder er jo nettopp det og sørge for at de blir tryggere slik at de ikke kaver seg opp i stress. Forskjellen med det og å trene med straff ser ut til å være at man ikke tenker at hunden "ikke får lov" til og kave seg opp i stress, men at man endrer assosiasjonene hunden har og faktisk gjør den tryggere innenfra slik at den ikke lenger har behov for og stresse seg opp. Jeg har også en slik hund. Men dette er vel kanskje litt på siden av tema, jeg har ikke tenkt og starte - eller bli med på - en diskusjon om positiv trening kontra straff.

Hehe, så da mer ut som lysebrune flekker i pelsen.