Tabris

Jo, så absolutt er det hunder som stresser seg mer og opp og blir frustrert om de ikke forstår hva vi vil. Hunder er forskjellige - noen bjeffer når de blir frustrerte, andre leker og tøyser og hopper. Når Ozu blir frustrert og ikke forstår hva jeg vil, så melder han seg ut. Snuser i bakken, ser på alt annet og mister helt interessen for meg og treningen. Det er for meg et tegn på at kriteriene er for høye (evt også at belønningskvaliteten er for svak, for min del). Så når det skjer, så senker jeg kriteriene til et nivå hunden forstår og mestrer. Evt. forsøker en litt annen fremgangsmåte om det er snakk om innlæring av noe helt nytt. Jeg står jo ikke bare der og venter ham ut når han viser at han er såpass frustrert og ikke forstår hva jeg vil.

Jeg belønner ikke vinkler, endring av underlag osv i seg selv. Det eneste jeg har gjort er å legge litt ekstra godbiter rett ved en vinkel, mer for å gjøre hunden oppmerksom på at "nå kommer det noe". For min hund så er det å gå spor så selvforsterkende og belønnende i seg selv at han gjerne hoppe over godbiter for å komme fremover i sporet.

Jeg har hørt at man ikke anbefaler fast belønning ved sporslutt, i tilfelle hunden ikke har gått bra spor akkurat da. da er det tilfeldig hva man belønner. Men jeg er også litt skeptisk til å belønne masse i selve sporet, ser for meg at det blir mer enn forstyrrelse som drar hunden ut av konsentrasjonen. Et alternativ kan være å ha en jackpot-belønning i lommen, også legge den ned som en sporslutt når man ser at hunden går veldig bra. Også avslutte etter det. Evt begynne på et nytt spor man har lagt ut.

Jeg startet veldig kort, hadde 30m godbit spor - med godbit i hvert skritt - på hard grus. Ozu stormet gjennom tre slike spor på en halvtimes tid, og var ikke i nærheten av å miste motivasjonen. Så fort han var ferdig med et spor og vi hadde gått rundt og "tilbake til start", så dro han for å gå sporet en gang til. Han ble fort bulldoser i sporet og hoppet gjerne over godbiter i sin iver etter å pløye gjennom. Det anser jeg som et tegn på sporet er for enkelt. Så nå har jeg kuttet ned på godbitene, noen ganger også kuttet ut godbitene helt, og går lenger spor. Nå er de ca 100-150 meter, med få eller ingen godbiter (bortsett fra jackpot ved sporslutt), og da roer han ned tempoet og bruker mer tid.

Spennende tanker! Jeg er også temmelig ny på spor, så skal ikke si så mye bastant. Men dette minner meg om dette med å "strekke strikken" i LP. Man går en øvelse lenger enn man pleier og belønner heller MASSE når man er ferdig, for at hunden har vært på jobb hele tiden. Da lærer hunden at hvis det går lenger enn vanlig uten at den får belønning, så betyr det at det vanker en STOR belønning. En god øvelse før man begynner å konkurrere, gjøre at hunden kan gå lenger uten belønning. Når man strekker strikken, så vil man også se hullene. Hvis man er vant med å gå 10 meter fvf og så plutselig går 20 meter - hva gjør hunden da? Begynner den å ploge, gå skjevt, miste fokus, snuse...? Når man ser hullene så vet man også hvor svakheten i øvelsen er og kan øve på det. Ser for meg at det å legge et såpass langt spor på en nybegynner-hund gjør at man da også får se hvor hullene er. Nå fikk jeg lyst å prøve dette på Ozu!

De ligger som regel alltid skjult. Evt ligger de fullt synlig, men er da forkledd på en annen måte (f.eks kan selve cachebeholderen være en pinne, en falsk kongle, en falsk stein osv). Det er litt av moroa, å finne dem. Nå jobber jeg masse med min hunderelaterte mystery cache. Blir spennende dette!

Kan du ha ham løs i deler av et rom, rydde unna også sette opp f.eks kompostgrinder eller lignende for å beskytte møbler eller annet han kan finne på å tygge på? Bjeffing på folk kan være en ungdomsgreie, men Ozu gjør fortsatt det. Jeg bruker kinderegg/sladretrening på dette, og gir ham godbit når han ser på andre mennesker (helst før han begynner å bjeffe) slik at han kobler andre mennesker med godbit fra meg, i stedet for å koble det til noe skummelt som må bjeffes på.

Men verden var så mye lettere før da, når jeg bare kunne skylde på hunden når jeg ikke fikk til noe. Det var greie for meg å si at "hunden sta og teit" enn "jeg har ikke trent hunden godt nok på akkurat dette." Når det er sagt så er det også befriende og se at man ikke har trent hunden godt nok - for da kan man også gjøre noe med det. Vanskeligere å gjøre noe om årsaken er at hunden er sta og teit.

Signerer den - Ozu hadde nok klart å løpe 15-20 minutter i ringen, det er verre med eieren. (Det er bra jeg ikke skal i avl).

Velkommen hit! Det begynner å bli en del lappiser her på forumet, og jeg syntes din hadde utrolig vakre farger.

Foreløbig har jeg lagt cacher i "utmark" som jeg vil tro eies av kommunen, langt fra både private hus, offentlige bygninger, beitemark, fredede områder osv. Så jeg skal være ærlig og si at jeg ikke har spurt.

Det er "ondere" (selv om det er feil ord) å la en hund leve fordi man ikke klarer å gi slipp selv, hvis hunden ikke har det bra. Det er den vonde siden av å være en ansvarsfull hundeeier.

Jeg synes heller ikke om å forby alt man ikke liker. Men det er for meg noe helt annet å forby avl som fører til hunder som er så misdannede at de lider av det. På samme måte som at det ikke skal være forbudt å slå hunder "fordi jeg ikke liker det", men fordi det fører til at hunder lider. Som andre har vært inne på - hvis man faktisk forbyr de mest ekstreme rasene, så kan det fungere som et flott insentiv til de andre rasene som også har store helseproblemer. For da ser de at det holder ikke bare lenger med snakk og pene ord om hvor viktig helse er - de må faktisk gjøre betydelige endringer, ellers blir deres raser også forbudt. Jeg er ikke en person som er for forbud mot alt (og i hvert fall ikke med begrunnelsen at jeg ikke "liker det"). Men mennesket som art er generelt sett egoistiske og korttenkte. Og når årevis med press og diskusjoner ikke fører frem, da må man ty til å sette foten ned for å unngå enda mere lidelse. Det er som med oppdragelse av barn - man kan forklare, diskutere, snakke, forklare og rettlede, helt til man kommer til et punkt hvor man bare må sette foten ned hvis barnet fortsatt ikke vil eller ikke forstår. Sånn er det med voksne også, av og til. Synd, men sant.

Jeg kan ikke svare på hva du skal gjøre, men på generelt grunnlag mener jeg at en hund som ikke har det bra i hverdagen bør få slippe. Hvis han ikke kan gå tur, hva slags livskvalitet har han? Har du hørt med dyrlegen om det evt er noe som kan opereres?

Har rasestandarden på engelsk bulldog, mops eller pekingneser blitt omskrevet med tanke på snutelengde? Jeg har ikke sagt at det er eneste veien å gå. Forrige innlegg jeg skrev gikk jo nettop på at det hadde vært bedre om man slapp forbud. Men jeg tviler på at press alene funker (og folk har da debattert flatnese-raser før Pedigree Exposed kom ut). At jeg tviler på at press funker er ikke det samme som at jeg sier at forbud er eneste veien å gå. Nyanser. Og, ja, jeg kjenner til RAS-dokumenter. Edit: Jeg tenker også at alt dette tar vanvittig lang tid. Og i alle de årene er det et utall mops, pekingnesere og bulldogger som sliter.

Det er lagt press. Det er kommet flere uttalelser fra dyrleger, mange debatter blant hundefolk, to engelske dokumentarer - og fortsatt ser flatnese-rasene like flatnesede ut. Press har ikke hjulpet til nå - om noe så har rasene bare blitt mer og mer ekstreme de siste ti årene - så jeg tror ikke press kommer til å hjelpe de neste årene heller. Selvsagt hadde avl for å endre rasen vært bedre enn å forby dem, forstår godt at de som er glad i rasen ønsker å bevare dem. Men siden jeg tviler på at det kommer til å skje da lite har skjedd så langt (joda, det skrives så fint og flott på hjemmesider til oppdrettere og raseklubber at man jobber for bedre helse, men flatnese-rasene er fortsatt like flatnesede), så ser jeg ingen annen løsning enn forbud. Hvis man seriøst debatterer forbud, og raseklubbene begynner å se at dette kan bli en realitet, da kan det kanskje være de får det insentivet de trenger til å faktisk gjøre noe mer med det enn å skrive på hjemmesiden om hvor viktig det er med god helse på rasen.

Oppførselen du skisserer her er ting som typisk kommer når hunden er stresset eller frustrert. Da er det jeg som trener som har trent på en slik måte at hunden blir stresset eller frustrert. Da er det min oppgave å endre måten jeg trener på slik at hunden ikke får slike overslagshandlinger. Det er en tenkemåte jeg personlig anser som mye mer konstruktivt, og mye mer konkret og hjelpsomt for meg som trener, enn å si at hunden kødder, ikke gidder, er teit, er vanskelig osv, som en del bruker.

Engelsk bulldog, mops og pekingneser, i hvert fall, som et minimum.

Vi kan i hvert fall sette grensen på hunder som avles uten nese.

Det er mange raser som trenger å ta et oppgjør med egen helse og egen avlspolitikk. Mange! Men for meg stiller de mest ekstreme kortnese-hunden i en egen liga. Vi avler hunder med innover-nese! Det kan ikke sammenlignes med raser som har allergi og HD-problematikk - vi avler hunder som ser ut som de er misdannede, og som lider under dette. Jeg tror vi er alle så vant med å se en bulldog at vi ikke reagerer lenger, vi ser ikke hvor ille dette faktisk er og at det ikke kan sammenlignes med den haugen med raser som har andre helse-issues. Selvsagt må de andre rasene også ta tak i sine problemer, og noen raser har mer problemer enn andre. Men i mitt hode er det ingenting vi har i dag som kan måle seg med raser som avles uten nese. Det er barbarisk, og galskap at det i det hele tatt får lov til å eksistere.

Jeg tror ikke jeg helt får frem poenget mitt. Når jeg skrev "uavhengig av rase", så mente jeg egentlig gjeterhundrasene. BC er jo ikke den eneste gjeterhundrasen som finnes, det er jo det som diskuteres her. Hvis en BC kan trenes opp på en måte som er forsvarlig for sauenes velferd, hvorfor kan ikke andre raser trenes på samme måte? Hvis det er sauenes velferd som er ankepunktet for at man ikke ønsker å bruke andre raser enn BC.

Jeg aner ikke. Jeg har som sagt ingen erfaring med gjeting. Jeg bare lurer på om man ikke kan trene en ikke-BC gjeter på samme måte som man trener en ung og uerfaren BC, dvs at man kan trene en hund til gjeting - uavhengig av rase - og fortsatt ha sauens velferd i fokus?

Hvorfor kan man ikke gjøre det samme med andre gjeterraser under trening?

Hvordan trener man en ung og uerfaren BC til gjeting på en slik måte at det ikke går utover velferden til sauene?

Jeg måtte google belgisk blå - kjenner jeg mister troen på hele menneskeheten når jeg ser slikt. Hva er det som er galt med oss?