Taz

Ser for meg at hvis det var noen mindre rasjonelle folk som havnet i denne situasjonen fort kunne endt med skader. Da hvis det stemmer at hunden prøver å kontrollere folk med munnen, da må ty til sterkere midler for å få kontroll på de hvis de blir hysteriske. Jeg har jo noen fine bittmerker på halsen etter den hunden (ikke veldig store, det var mer ett trykkbitt, men blåmerker blir det nok, og blodutredelse der tennene traff), og jeg reagerte jo med å reise meg opp (lettere å kontrollere hunden) og roe han ned. Tørr egentlig ikke tenke på hva som kunne skjedd hadde det vært en annen person og de hadde ramlet på gulvet. Hunden gir seg jo ikke selv om personen står helt stille og ikke gjøre noe, han fortsetter jo å knurre og nappe/bite frem til noen snapper han ut av situasjonen. Han er jo generelt en sosial hund med mennesker, så jeg kan til en viss grad skjønne at eier ikke har registrert at hunden har et vokt/kontrollbehov. Det er jo egentlig ikke så mange hvermannsen hundeiere som kan noe særlig om hundespråk, og som ikke registrerer atferd før det plutselig blir sagt med store bokstaver.

Jeg er egentlig ganske enig her. Dette høres egentlig ut til å stemme ganske greit. Problemet er at eier ikke visste om denne atferden før disse 2 hendelsene skjedde. Eier har nok ikke sosialisert hunden overhodet, og har heller ikke hatt noe særlig besøk før utover nærmeste familie. (bodde på en ganske øde plass før, så han besøkte heller folk enn at folk kom til han) At eier ikke ser hunden eller klarer å lese situasjonen eller språket til hunden er ganske korrekt. Så hunden kan ha vist tegn på denne atferden ganske lenge, men da i mindre grad så eier ikke har fanget det opp. Hunden får som sagt ikke lov å ligge under bordet eller i nærheten av bordet lenger når han får besøk av folk som ikke kjenner hunden etter den første hendelsen. Hunden får lov å hilse på besøket ute, så går de inn sammen, og hunden blir plassert på et eget rom. (Da etter forslag for meg, ellers hadde hunden fortsatt fått lov til å ligge ved bordet) Eier ser nok ikke alvorligheten i situasjonen, men han er jo lei seg for det som skjedde med meg og vil jo vite hvordan han skal håndtere situasjonen og hunden og hvordan han kan trene på dette. Han vil jo ikke ha en hund som kan skade folk. ​Sånn en liten tilleggsinfo: Ingen av mine hunder liker denne hunden overhodet, og vi går derfor ikke tur sammen lenger. Problemet er hundens manglende evne til å lese andre hunders språk, så mine får ikke sagt ifra på en pen måte at de syns han oppfører seg ufint, og selv ikke når de sier ifra med store bokstaver synker det inn hos han. Så da skal de få slippe å være i nærheten av han.

Sonen! Jeg trenger deres hjelp! Da dere sikkert klarer å se på situasjonen annerledes enn det jeg klarer akkurat nå. Dette gjelder ikke mine hunder, men en venn sin hund. Så da starter vi: Jeg, og 2 andre venner skal på besøk til venn 3. Når vi kommer dit og da går inn til denne vennen, så kommer hunden hans bort for å hilse. Det er en trang gang, så jeg går først. Jeg hilser på hunden kjapt før jeg går videre, og det er venn 1 sin tur til passere hunden. Han overser hunden og står i ro imens hunden lukter på han. Ting går fint, og han går videre. Så er det venn 2 sin tur, og han lar hunden lukte på hånden hans og hunden virker avslappet og vanlig i kroppspråket, før han plutselig forandrer atferd og begynner å knurre og bite i låret til venn 2. Han må ha fått tak i hud, for venn 2 ber eier fjerne hunden før han treffer skikkelig. Eier holder hunden fast og venn 2 går inn i leiligheten. Når vi da alle er inne i leilighet så slipper eier hunden, og hunden er normal igjen og reagerer ikke på noen av oss. Vi setter oss da ned ved spisebordet, og hunden legger seg ved siden av bordet og sover. Etter en stund går venn 1 på do, og når han går ut av badet så står hunden der igjen og blokkerer veien tilbake til stuen. Da begynner han med samme atferd igjen og knurrer og napper/biter i låret. Han må da be eier fjerne hunden, og etter venn 2 har satt seg ved bordet så slipper han hunden, og ting er normalt igjen. Hunden veksler mellom å sove under og ved siden av bordet. Etter nok en stund så går venn 2 på do, og når han kommer ut fra badet ligger fortsatt hunden og slapper av ved bordet. Han går da og setter seg ned, og DA reagerer hunden med å gjøre utfall, knurre og prøve å bite. Eier klarer heldigvis å ta tak i hunden før noe skjer, og holder hunden ved siden av seg til han blir seg selv igjen. Etterpå veksler hunden igjen på å sove under og ved siden av bordet. Hunden reagerer overhodet ikke når jeg går på do etter noen timer, og kommer tilbake, men igjen, jeg har kjent hunden siden han var valp. (Eier fikk beskjed etterpå om at venn 1 og 2 ikke var komfortable med å ha hunden i nærheten hvis de skulle komme på besøk igjen) Så kommer vi til hendelse nummer 2, noe som skjer når jeg er på besøk der alene. Hele kvelden har jeg kost og klappa på denne hunden som jeg har kjent siden han var valp, og passa ved noen anledninger når han var valp/unghund. Han kjenner meg godt. Hele kvelden er hendelsesfri helt jeg skal gå hjem. Da skal jeg bare klappe litt på han en siste gang før jeg går (han er fæl til å tigge etter kos), og noe skjer som gjør at han får litt vondt. (han er ikke en hund som står i ro når du koser med han, da han blir så glad). Han er da lynrask, og før jeg får reagert har jeg tenna i halsen. Og han får tak i hud før jeg får reist meg. Når jeg da har reist meg, så går han opp på 2 bein og fortsetter å prøve å få tak i halsen samtidig som han knurrer. (Dette er en 50 kg hund, som er 10 kg overvektig). Jeg kjenner jo hunden, og vil ikke at dette skal gjøre at han reagerer negativt på meg ved en senere anledning, så jeg får roet han ned til jeg ser han blir seg selv igjen. Når jeg går derfra er han normal igjen, og like glad som alltid for å se meg. Når han viser denne atferden, så er han veldig rolig i måten han gjør det på. Han blir litt stiv i kroppen, han knurrer veldig rolig, men dypt og er veldig rolig og bevisst i måten han biter/napper etter personen. Han avreagerer veldig seint, og er ikke en hund som lett snapper ut av en situasjon. Så hva tenker sonen? Hva er deres forklaring på hvorfor og måten han reagerer på? Jeg har jo mine egne tanker og teorier, men jeg vil gjerne ha noen som ser mer objektivt på situasjonen.

Veterinærer gir ut det de selv foretrekker og sikkert noe avtaler på gang også. En veterinær ville omtrent ikke gi ut annet enn Metacam, til tross for at jeg sa jeg nekta å gi det til hunden pga bivirkninger. Men de fleste skriver ut Onsior eller Previcox når det er snakk om leddproblematikk. Min erfaring er at eldre veterinærer skriver ut Rimadyl eller metacam, yngre veterinærer skriver ut Onsior eller Previcox.

Har ikke akkurat erfaring med årevis og årevis, ettersom hundene ofte har blitt avlivet pga sykdommen før det noen gang har blitt bivirkninger av det. Men det lages jo NSAIDs som er mildere på de indre organene og som er mer ment for leddproblemer. Det viktigste er jo å ta blodprøver 1-2 ganger i året, for å sjekke at verdiene er normale når de går på nsaids. Søsteren min sin blandingshund går på previcox, og har gjort det noen år nå, uten bivirkninger. Edit: Syns å huske at den hunden først fikk en annen type NSAIDs, og fikk da endret verdier på lever/nyre, og veterinær satt han da over på Previcox, og verdiene ble normale igjen. Helt ærlig, så er bivirkningene det siste jeg hadde bekymret meg for når en hund skal gå på NSAIDs resten av livet. Emma fikk dårlig mage av metacam, så hun gikk på rimadyl de siste årene hennes. Den dagen Koios må gå på NSAIDs resten av livet, så blir det previcox. (De selges i pakker på 180 tabletter, så man sparer litt penger i forhold til å kjøpe for 30 dager om gangen).

Jeg syns usynlige kroniske sykdommer er like forjævlig som en hund som lider av utseendet. De lider av begge deler, så det blir litt feil å ikke sammenligne det, bare fordi rasene har normal anatomi. Nå har jeg kanskje litt mer erfaring (aka mer uheldig) med kroniske sykdommer enn folk flest, og VET hvor dritt det er for både hund, eier og lommebok at en hund har en skjult kronisk sykdom! Folk kan jo ikke si at en frisk bulldog lider mer enn en mynde med leddgikt?

Her er røntgenbilder av Koios sin LTV. Andre har jo forklart ganske greit hva det er. En virvel som ikke ble helt enig med seg selv om hva den skulle være! Koios sin har i tillegg resultert i et skjevt bekken, og skjev tibia.

Det er ikke nødvendigvis utseendet til rasen som er problemet, dog blir det avlet litt for ekstremt i forhold til hvordan rasen originalt så ut. Vil man ha en Chow som fungerer i all slags vær og som turhund, så kjøper man ikke etter foreldre som har overdrevent mye pels, overdrevent store hoder, overdrevent steile bakben, altfor flat i ansiktet etc. Man bruker sunn fornuft og finner moderate hunder, hvor helsen blir lagt vekt på. Det er ikke til å feie under et teppe at de fleste Chows har en grad av AD, og at det er fullt tillatt å avle på dette. Du kan jo også tenke deg hvor belastende det er å ha AD grad D for en så pass fremtung rase. Ut ifra RAS så var 35% av rasen AD fri. Det sier egentlig ganske mye syns jeg. Avhengig av land så har 66-70% av rasen en grad av AD. Så har man HD, hvor 20-30% av rasen har en grad av HD, og 24% av rasen har hatt korsbåndsskader. "Även försäkringsstatistik visar på att knä- och korsbandsproblem är utbrett i rasen" 49% har entropion. "Andningsproblem hos Chow chow förekommer, och kan till stor del bero på att rasen har vissa exemplar som har för trång luftstrupe eller förstorat gomsegel." 49% av rasen har hatt en form for hudproblemer (inkl gjentagende våteksem) Så kan du selv bedømme om dette kan regnes som en frisk rase? Syns du fortsatt rasen ikke hører til i denne tråden? Nå skal det sies at jeg syns det er SUPERT at raseklubben i Sverige har laget en RAS, og at de er klar over problemene på rasen og tydeligvis har et mål med avlen. Rasen er mitt hjerte nær, og jeg syns rasen er fantastisk, jeg savner virkelig å ha en Chow. Men sånn som helsen står til i dag, så tørr jeg ikke få meg en Chow. Dog vet jeg om oppdrettere som vektlegger helse, og det er der jeg hadde gått for å få meg en Chow isåfall. Så mitt tips til deg! Sjekk at begge foreldre er HD fri, AD fri (eller bare har en svak grad), patella sjekket fri, ikke er korsbåndsoperert, ikke har hudproblemer og ikke har entropion. Rasen trenger flere helsebevisste eiere!

Kan man få lov til å spørre hvorfor hunden ble avlivet? Jeg spør bare fordi ut ifra startinnlegget så virker det ikke som om eier merket noe til SU'en før hunden ble barbert ned. Altså at hunden ikke viste noen tegn til smerter enda.

Dette forklarer jo en del av problemet dessverre! Det er umulig å lage en handlingsplan for å redusere forekomsten av SU, når dommere og oppdrettere ikke bryr seg overhodet.

Nei nei. Jeg sa ingenting om at jeg betalte det av egen lomme, jeg sa det var prisen PetVett Dyresykehus tok for en CT inkl sedasjon, væskebehandling etc. (Sendt PM forresten) Agria dekket veldig mye av dette veterinærbesøket! Agria må forhåndsgodkjenne en CT. Edit. En ting man må tenke på er at, ja, Agria dekker bare 5000 kr av en CT. Men selve CT'en kostet bare 7500 kr. Så da er beløpet de ikke dekker 2500 kr. Sedasjon, væskebehandling og andre nødvendige ting havner under den vanlige veterinærforsikringen, og blir dekket som all annen veterinærkostnad, med bevegelig og fast egenandel.

Rasen har store helseproblemer og det trengs en innskjerping ang avl, men dette har absolutt ingenting med hvorvidt rasen noen gang har blitt brukt til mat. Det er oppdrettere, dommere og raseentusiaster som har ødelagt rasen, det er de som vil ha lite vinkler, masse hud, masse pels, og helst ingen helsetester. Det er de som avler på HD og AD og entropion og allergi. Patella og korsbåndskader. Opprinnelseslandet er kanskje Kina, men hjemlandet regnes nå for Storbritannia. Det er vel strengt tatt de som forandrer rasestandarden til rasen. Og jeg husker en tid tilbake hvor The Kennel Club faktisk prøvde å forandre på rasestandarden og det ble en hel del ramaskrik innen rasemiljøet. Fordi The Kennel Club ville at rasestandarden skulle si at bakbena skulle ha moderate vinkler, istedenfor lite vinkler. Og en del andre forandringer for å bedre helsen til rasen. http://www.ipetitions.com/petition/ukchow/

Sjekka kvitteringen for CT. Totalbeløpet for alt var 11 900 kr, men da må man nesten trekke bort 2000+ kr i konsultasjon hos spesialist. Så selve CT'en (inkl sedasjon, injeksjonsanestesi, væskebehandling og direkteoppgjør) kostet 9600 kr. Dette var hos Petvett Dyresykehus i Oslo.

Har så mye å si om SU, men jeg kommer bare til å tråkke folk på tærne da! Så det jeg kan si er at SU er ikke å forvente på raser med dvergben, men det forekommer. Både dvergben OG raser med veldig lange ben er både utsatt for SU. Men jeg vil si at oppdrettere av raser av dvergben har gravd litt sin egen grav der, mtp at deformerte ben har blitt den aksepterte standarden og derfor blir SU avlet videre på uten å mukke. Det blir ikke fanget opp på utstilling, folk klarer ikke å se at egen hund har SU, og oppdrettere brånekter for at SU omtrent eksisterer på egen rase. "Det er bare sånn rasen skal se ut". En hund med dvergben skal IKKE ha sånne ben! SU leder til subluksasjon eller full luksasjon av albuer, og det gir overknuckling (carpus valgus) av mellomhender. Det blir et stort spenn i radius, noe som er smertefullt, da den ikke har plass til å vokse (derav luksasjon av albuer). En 9 mnd gammel rase av liten vekst er allerede operasjonsvinduet lukket, man må oppdage dette tidlig. Jo tidligere, jo bedre prognose! Opererer man hunden på bildet, så krever dette en så omfattende operasjon hvor man må rotere radius og prognosene er dårlige. Bena er jo allerede skjeve og deformerte, en standard ulna operasjon vil ikke fikse på det. Derfor opererer man en ulna mens hunden fortsatt er i vekst, og før bena er for deformerte, for da kan radius rette seg ut under veksten. Opp til 28 grader akserotasjon, hvis hunden har nok vekst igjen. Havanais er vel omtrent den eneste raseklubben som har skrevet om SU på egen raseklubbside. Så de er ihvertfall ikke helt blinde for problemet. Så jeg føler jeg ikke får sagt det nok, man MÅ oppdage dette tidlig! Har man en rase med dvergben (man trenger jo ikke være like obs på dette hvis man har en rase med lange ben, for alle klarer jo å se når bena til en mynde begynner å vokse i feil retning), så MÅ man følge med på bena! Det er bedre å ta med valpen til veterinæren en gang for mye, og røntge, enn å sitter der med en 7-9 mnd gammel valp hvor man ikke kan operere lenger. Det blir bare trist for alle parter! (jeg fikk forresten igjen hele valpeprisen til Kiwi når hun fikk diagnosen sin, dette ble brukt til operasjonen hennes) Edit: Dette er forresten overknuckling.

Det hjelper selvsagt ikke at over 90% av rasen har AD, og at det er krav om kjent status, men man trenger ikke å bry seg om denne statusen. Så det avles fint på en hund med D albuer. Blir litt som med ACD i noen land, drit i om hunden har D hofter, de blir jo ikke plaget av HD uansett.

Chow'en sitt problem ligger mye dypere enn litt for rake bakben. Avler du litt mer vinkler på rasen, så har de fortsatt like mange helseproblemer som i dag. Rasen er fortsatt like syk.

Chow'en min ble røntget med A i alle hjørner, men allikevel utviklet han forkalkninger i albuer, skuldre og nakke innen han var 2-3 år gammel. Da pga totalt ræva konstruksjon på rasen. Så jeg ville nok ikke tatt A på hofter og albuer som en "friskemelding" (altså utelukke videre undersøkelser i de leddene). Men ofte må man se på hele hunden, og ikke bare foten hunden halter på. Ofte kan ryggproblemer gi halthet i en framfot eller en bakfot, kneproblemer kan gi ryggsmerter; eller halthet fremme. Hunden avbelaster vondter, og symptomene man ser er resultatet av avbelastningen og ikke nødvendigvis der hunden har mest vondt. Så jeg ville enten røntget mer av hunden, eller tatt turen til en spesialist på ledd og skjelett. Minion halta på bakfoten, så veterinæren nektet jo omtrent å røntge fronten, så ryggen/hoftene/knær/haser ble røntget flere ganger uten funn, og det viste seg jo at problemet var i fremparten (forkalkninger). Men nå har hun haltet på både frembena og bakbena.

Spør ut av nysgjerrighet. Men så skriver jo NKK dette svaret til FCI, har da NKK sitt på det rene i forhold til den anbefalte boikotten? "According to the FCI statutes article 9 c, members and contract partners are obligated to: “...comply fully with these statutes … provided that they are not contrary to the laws enacted by the governments of the countries concerned”. We hereby declare that the treatment of dogs in China violates all Norwegian laws regarding dog wellfare." Men igjen, de skriver også dette: "During their application presentation for the General Assembly the CKU failed to inform about the horrid conditions in which dogs are kept and the torturous methods of slaughtering. The full extent of these methods came to our knowledge after the General Assembly, when the Yulin Festival got the attention of the international media." Jeg trodde egentlig at alle visste hvilke forhold hunder i Kina ofte har det? Det har jo vært dokumentarer om hvordan hunder som blir brukt til kjøtt behandles? Spesielt en dokumentar på tv2 for en del år siden. Altså, jeg er veldig for at WDS flyttes til et annet land, men det jeg lurer på er om FCI kan ekskludere NKK på grunnlag av at de oppfordrer til boikott i forhold til "FCI statutes article 9 c"? Eller kan FCI sparke ut medlemmer om de føler for det selv?

Jeg bor i Stavanger. Boken Första hjälpen er fortsatt tilsalgs, men jeg vet ikke om det lønner seg å kjøpe den alene i forhold til frakt.

Nå er det bare disse bøkene igjen tilsalgs: BSAVA Manual of Canine and Feline Neurology Vekt: 1633 gram Selges for: 680 kr Clinical Behavioral Medicine for Small Animals Vekt: 1293 gram Selges for: 380 kr Friskvård för hund Vekt: 600 gram Selges for: 130 kr FÖRSTA HJÄLPEN Selges for 120 kr Hundens sjukdomar Selges for: 150 kr

Nei, huff! Syns de kan holde seg for gode til å drive med sånt! Hun er nede i 10 mg nå, og skal gå på det i 3 dager til, men kulen(e) er der fortsatt. Ja! Be henne kutte ut! Nå syns jeg hun har skremt meg nok! Hva er det med disse myndene våre? Minion sier at hun liker Hottie!

Minion tygga på bena sine pga smerter, altså ikke relatert til allergi (Som hun ikke har). Når hun fikk Nsaids så sluttet hun å tygge på seg selv. Peder Haaland på PetVett dyresykehus i Oslo (Anicura), anbefaler jeg alltid. (men du må nok få veterinær til å sende ALT til han hvis du vil ha en second opinion fra han, altså HELE epikrisen inkl CT bildene, røntgenbildene etc)

Jeg tror ikke de ser sånt på CT, da hadde vel spesialisten heller putta Minion i en CT maskin enn å putte nåler inn i leddene hennes. Dette er jo sånn man må se på under mikroskop, altså væsken man tar ut. Siden det er immunforsvaret som tuller og lager en kronisk betennelsetilstand. Husk å si immunrelatert leddgikt, sånn at de ikke bare tenker slitasjegikt og slår det fra seg siden han ikke har forkalkninger.

Det var sånn de fant ut av leddgikten til Minion (som jeg syns virker å ha mange av de samme problemene som din hund). Så de ser om det er en betennelse i leddet, og man må ta leddvæske av ihvertfall 4 ledd og man må ha funn i alle leddene man tar prøve av for at man skal kunne sette en diagnose. Dette står i epikrisen til Minion. "Synovial væske cytologi v/MH fra Venstre skulder, Høyre carpus, H fremben phal 3 og V bakben phal 3; Funn forenelig med kronisk lidelse, mononukleære celler." Edit: Veterinærene som undersøkte Minion (ikke spesialisten) mente også at problemet hennes var muskulært. Når man røntger uten funn, så går de litt automatisk inn på muskulære problemer. Så det ble også anbefalt fysioterapi behandling, istedenfor videre undersøkelser. Men jeg er sta som fanden selv, og fikk de til å sende saken videre til spesialist. Edit 2: Men igjen, hvis din hund fungerer veldig bra på NSAIDs, så er det jo ikke noe i veien for at han går på det resten av livet og du driter i flere undersøkelser.

Minion vet å skremme meg altså! Forrige uke var lite gøy. Det begynte med at jeg oppdaget en kul/hevelse på bakfoten til Minion (kulen kjentes ut som den kom fra skjelettet), og hva er det første man tenker på når man har en mynde/hjortehund? Jo, beinkreft! Hun hadde jo hatt litt vondt i den foten, og hun går jo fast på kortison, som fungerer som en liten smertestillende. Hun hadde også en hoven tå. Så da ble det veterinærtime så snart helgen var over! Det var en veldig lang helg. Vi møter opp hos veterinæren, som jo er enig, at denne kulen virker jo litt skummel. Så da ble det røntgen, og heldigvis fikk hun lov å være våken denne gangen. (veldig medgjørlig mynde jeg har) Bildene viste at hun heldigvis ikke hadde benkreft i foten, men de mistenkte et stressbrudd, men skjønte ikke helt hvorfor hun hadde fått en så stor hevelse/kul der. Tåa ble det også tatt bilde av, og den så også fin ut, men en veldig merkelig kul! Så da ble tåa barbert og det ble tatt prøver av den, de fant litt mange og feil type hvite blodceller. Nok engang, kreft?? Det ble konsultert (jeg vet ikke om prøvene ble sendt inn) med et laboratorium ang funnet, men de mente det nok var immunsystemet til Minion som kødder fælt med henne. Altså relatert til leddgikten og alt som feiler Minion. Så foreløpig er løsningen økning av dosen kortison, og håpe kulene er vekke innen 10 dager. Jo høyere dose kortison Minion får, jo sultnere blir hun! Så nå når vi nettopp er ferdig med 20 mg, så prøver hun å stjele ALT! Gleder meg til vi er nede på 5 mg igjen, den sultheten er mer levelig! Så da har hun ihvertfall ikke kreft da. Syns hun kan slutte å skremme meg! Agria har fjernet reservasjonen på albuene til Minion, og Minion har egentlig fungert ganske greit på kortison de siste månedene.