Taz

Må nok gjerde inn senga på en eller annen måte ja. Det er overraskende lite informasjon angående inkontinens etter kastrering, altså jeg var fullt klar over at det kunne skje, men at det heller var en veldig sjelden bivirkning. Minion hadde kronisk skjedekatarr, selv etter første løpetiden, så det ble anbefalt å kastrere. Så hadde ikke akkurat så mye valg med henne.

Det ble vurdert når det stod på. Og det kommer nok opp til vurdering igjen hvis det kommer tilbake. Men takk for at du minna meg på det! Hadde gått i glemmeboka. Minion sin mengde er litt mer enn at 2 lag med pledd er nok. Det virker som om hun tømmer halve blæra før hun våkner nok til at hun klemmer igjen! Men tuppe ut av sengen må nok vurderes igjen! (hun ble tuppa ut frem til hun begynte på medisinen, og jeg var sikker på at den fungerte) Problemet er at hun MÅ ligge i senga; ifølge henne, hun prøver å sniiiiike seg opp når jeg sover, og er rett og slett en utrolig sta hund. Hun kan også åpne dører, så det er ikke helt aktuelt å kaste henne ut på gangen. Da må ALT låses. Men tisselaken på den siden av sengen hun sover på blir nok permanent, også håper jeg at hvis det skjer uhell igjen, så havner det på det. *ønsketenking* Virker som det er mer vanlig enn jeg trodde med periodevis inkontinens etter kastrering.

170 000 kr ut av egen lomme? Syns det å stoppe sakte lamhet høres veldig fornuftig ut! Skummelt da!

Enkeltdyner får heldigvis plass i vaskemaskinen. Så dobbeldyna må nok ut! Minion klarer selvsagt å treffe overmadrassen da, og ikke dyna. Så nå har jeg tisselaken på den siden hun sover på. :P

Jeg liker at Spania har en bra alternativ behandling, ikke at du ikke får det dekka! Det er vel Norge i et nøtteskall? Håper virkelig du får positive svar fra konsultasjonen i Spania!

Oi! Det hørtes jo ikke ut som noe man har så veldig lyst å gjøre. Men er det sånn siste alternativ greie? Eller kan du gå uten operasjonen? Hva slags operasjon kan de tilby i Spania?

Hva? Hva slags operasjon er det de anbefaler?

Man reiser gjerne litt lenger for en veterinær/et veterinærkontor man liker og hvor man føler de har litt medmenneskelighet, og det ikke bare blir sånn rullebåndfølelse, hvor de bare er ute etter å tjene mest mulig penger per pasient. I begynnelsen så trodde jeg nåværende veterinærkontor var sånt, men så tok jeg visst veldig veldig feil. Det har vært så mange sånne ting nå, at jeg orker ikke mer. Så da begynner søken etter nytt veterinærkontor, og ikke minst ny veterinær. Men det er greit å vite at jeg ikke er helt bak mål, jeg begynte et øyeblikk å lure på om jeg var totalt urimelig, og at jeg forventet ting man ikke burde forvente. Det er en kjip følelse, og føle at man bare maser og er teit, og man vet at veterinæren begynner å bli lei og irritert på deg, fordi de vil jo ha deg inn på ny time, også er jeg så teit at jeg setter spørsmål ved det. Jeg tror de fleste veterinærkontor setter pris på en omtanke for å vise at man setter pris på de. Om det så er hjemmelaget eller innkjøpt, de blir nok veldig glade for det.

Takk!! Det var noe av det jeg lurte på, om man fint kan behandle ved behov, istedenfor å gå fast på det. Ettersom det står at man må ta en sjekk av bikkja hver 6 mnd ved fast bruk, og da regner jeg med at det kanskje ikke er det beste å gå fast på det hvis man kan unngå det. Du kan tenke deg en stor mynde som tisser i senga i søvne. Tror jeg skal forby henne fra sengen nå når hun blir uten medisiner. Ihvertfall frem til at jeg får bekreftet at hun er ferdig for denne gangen. Tror jeg må bytte ut dobbeldyne og dobbel overmadrass med to enkle, da de ikke passer inn i vaskemaskinen, og det blir litt dyrt å sende på rens når bikkja tisser i senga!

Det var egentlig det jeg ville frem til. Selv om jeg forklarte det utrolig kronglete! Inkontinens hos tisper er ikke uvanlig etter kastrering, og det er ikke farlig på noen måte, frustrasjonen bak ligger hos veterinær som nekter å gi meg noen svar på om jeg skal fortsette eller ei. Men det står at man kan redusere helt ned til 0,5 mg annen hver dag, så da gjør jeg det og ser om hun fortsatt er inkontinent, er hun ikke det, så slutter jeg helt. (og får tak i mer medisiner hvis hun plutselig tisser i søvne igjen) Men er det mest vanlig med inkontinent i perioder? Var også ute etter tips, sånn om det er noe som hjelper, eller om man bare burde putte tisselaken på alt man har? :P

Jeg føler jeg legger igjen så mye penger hos den klinikken at de burde klare å gi meg et svar over e-mail eller telefon. Altså, hadde det vært noe som måtte undersøkes videre eller tatt mer prøver, før veterinær kunne gitt meg et svar, så hadde jeg jo trappet opp hos de med en gang. Men jeg syns det er litt urettferdig å måtte betale en veterinærtime for et lite svar. For en time jeg ikke trenger å ha med bikkja engang. Til sammenligning så var jeg hos en annen veterinær (annet veterinærkontor) med katten nettopp, en stygg infeksjon i foten etter et kattebitt, og der fikk jeg beskjed "kontroll ved behov, hvis du har noen spørsmål så bare ta kontakt".

Når Minion fungerer fint, og alt er vel, så må det skje noe selvsagt. Saken er den, at Minion hadde for ca 2 mnd siden et uhell hvor hun tisset på seg i søvne. Det ble bare med dette ene uhellet, og tiden gikk og alt var fint. Så for ca 3 uker siden så tisset hun på seg i søvne igjen, og igjen, og igjen. 3 ganger på 1 uke. Vi tok turen til veterinær, som sjekket urin og blodprøver, alt var fint, det var overraskende fine resultater mtp på at hun går på kortison. (yey Minion!) Så det var ikke kortisonen sin feil at hun tisset på seg. Konklusjonen ble da at hun mest sannsynlig i perioder har nedsatt blærekontroll i dyp søvn pga hun er kastrert. Så vi fikk incurin 1 mg, som hun har stått på siden. Vi måtte vente 2 dager før vi kunne bruke medisinen da apoteket måtte bestille den, og hun hadde ikke uhell på de 2 dagene eller hatt noen uhell siden. Så nå når hun har gått på dette i litt over 2 uker, så er jo spørsmålet, skal hun fortsette på medisinen? Skal vi trappe ned og avslutte? Veterinærkontoret holder svaret "hostage", de vil ikke gi meg noe svar på dette med mindre jeg bestiller en veterinærtime hos de. Til tross for at Minion er "frisk", og veterinæren ikke skal undersøke henne. Jeg var nettopp hos et annet veterinærkontor med katten min, og pratet da med veterinæren der om incurin og Minion, men dessverre hadde hun ikke noe erfaring med medisinen og leste seg egentlig bare opp på felleskatalogen, men hun sa at jeg fint kunne trappe ned medisinen, og heller bestille en veterinærtime (aldri vært hos de med Minion) og få resept på mer medisin hvis hun begynte å ha uhell igjen. Tror jeg må spørre etter en annen veterinær da, til tross for at hun var veldig koselig, da hun verken visste hva incurin var eller sett en hjortehund før. (de kan være sensitive til enkelte medisiner, sånn som collies, så greit med en veterinær med erfaring) Nå har jeg bare munndiare ser det ut til. Men spørsmålet var egentlig. Er det noen her inne som har erfaring med incurin eller inkontinente tisper? Hvor lenge gikk de på medisinen eller hvilken medisin fikk de? Ville du tatt henne av medisinen og sett om uhellene begynte igjen?

Planen er å bytte, men jeg skulle gjerne hatt ja eller nei på medisinene først. Hvis ikke må jeg jo allikevel betale for en ny veterinærtime for å få et ja eller nei svar hos en annen veterinær. Altså, jeg går heller til en ny veterinær og betaler de for en ny time enn å bestille en "oppfølgningstime" hos min nåværende veterinær, hvis det kommer til det. Men lever fortsatt i håpet om at jeg skal få et svar hos nåværende veterinær. Jeg trodde det var normalt, når man har en kronisk syk hund, og som man er inne hos veterinæren med til alle tider, i tillegg har en del andre dyr som man også er innom de med, at man i det minste skulle få svar på sånne enkle ting over telefon. Også blir de sure og kaller det ekstra service. Så jeg er ikke helt gnien og urimelig som mener at man i det minste burde få lov til å få svar på noe sånt over e-mail eller telefon. En gang sendte jeg en mail og spurte om noe vedrørende leddgikten til Minion, og spurte om prøvesvar etc, men da ble de jo nesten sure på meg og begynte å dra opp "ekstra-service som eierne ikke skal forvente av oss". Jeg ble SUR og mildt sagt sjokka. Fjerne sting tror jeg er inkludert de fleste plasser, men fortsette med medikament er tydeligvis ikke det.

Normalt er det vel kun ved inngrep man får en gratis oppfølgningstime? Ved sånne ting som nå, så trodde jeg veterinæren tok det over telefon. Sånn som med prøvesvar etc. Merker det er frustrerende å ikke få svar på et så enkelt spørsmål, som virkelig burde blitt besvart på veterinærtimen vi hadde. Det krever 2 sekunder av veterinærens tid å svare ja eller nei. Kanskje få en ny resept hvis svaret er ja. Mye av problemet er at den klinikken er så ****** treig. Ikke bare på å svare på telefon eller mail, det kan ta 1 uke å få svar på noe via telefon og 2 uker via e-mail, men når man er inne på klinikken også. En gang var jeg der i 2 timer for noe som normalt hadde tatt 15 min. De tar deg inn på rommet, veterinæren kommer innom, også plutselig forsvinner h*n i 1 time, hvor du sitter med fingen i ræva og venter. Forrige time, hvor jeg hadde med urinprøve, og veterinæren tok en blodprøve, så var h*n vekke i over 1 time.

Jeg tror jeg har kommet til det punktet hvor veterinærkontoret blir byttet ut, for dette orker jeg ikke mer. Men jeg trenger fortsatt svar på om hun skal fortsette på medisinen eller ikke før jeg bytter veterinærkontor. :P De mener at det å gi svar på prøver, røntgen etc (eller hvorvidt en hund skal fortsette på en medisin) over mail eller telefon er en "ekstraservice" som de ikke vil at kundene forventer av dem. Merker jeg blir matt av hele greia. En ting hvis de vil ha hunden inn for videre prøver, og deretter bestemme seg om de vil at hun skal fortsette på medisinen, men når vi tok urinprøver, blodprøver etc for 14 dager siden og alt så helt perfekt ut, og at veterinær da ikke kan gi meg et ja eller nei svar på medisinen uten en ny veterinærtime.

Hvorfor krever en veterinærklinikk en ny veterinærtime for å kunne gi svar på om en hund skal fortsette på medisinen de har skrevet ut? Altså, hadde hunden fortsatt hatt problemer så skjønner jeg. Men hvis hunden fungerer helt fint. Må man virkelig betale 500-700 kr for at de skal fortelle deg om hunden din skal fortsette på en medisin? Burde ikke dette vært avklart på den timen medisinen ble skrevet ut? 700 kr hvor de ikke skal se på hunden engang, null undersøkelse. Hadde det ikke bare vært lettere å sagt "Nei, hunden skal ikke fortsette på medisinen" eller "ja, hunden skal fortsette på medisinen" over telefon? Har jeg gått glipp av noe?

Hun prøver å late som hun er frisk og at det ikke gjør vondt, sånn at jeg skal slippe henne ut. Men ja, kattebitt er ikke pent! Alle nabokattene er jo dobbelt så store som henne også. Fortsatt ikke funnet en løsning på kragen! Har dere sett den videoen hvor de putter en klype i nakkeskinnet på en katt? Sånn reagerer Morgana på kragen sin. For de som ikke har sett den: https://www.youtube.com/watch?v=T9TmmF79Rw0| Morgana med krage!

Er jeg lei syke dyr! Lommeboka mi er lei også! Og vet dere hva? Krage funker særdeles dårlig på katt! Ikke klarer hun å drikke vann, spise mat eller bruke kattedoen. Må revurdere den kragen altså.

Men er det ikke det som er hele poenget med diskusjonen? At hunder skal få lov å si i fra, de skal få lov å knurre, trekke seg unna, man kan til nøds kanskje til og med akseptere ett bitt uten tyngde. Sånn som hunder ofte gjør i situasjonen som TS beskriver, hvor de refleks"biter", men uten at det blir skader av det. Uten at det blir rifter eller brudd på huden. Kun et kjapt markeringsbitt. Så det er vel ingen her inne som har diskutert for at hunder skal tåle alt og finne seg i alt? Det er vel heller det motsatte, men at folk setter streken ved bitt som forårsaker skader. Når en hund mangler bitehemninger så det holder. At hunden da blir uforutsigbar, og at de fleste ikke ville vært komfortabel med å hatt en hund som kan finne på å bite en annen person til blods igjen, hvis den plutselig får vondt. Når bikkja faktisk er kronisk syk, med en degenerativ sykdom. Som bare blir verre med tiden, og tilslutt kommer til et punkt hvor smertestillende ikke har effekt lenger. Så spørsmålet blir vel heller, ville du latt Ayla leve hvis hun faktisk bet en av ungene til blods? For hvis Ayla får vondt, og refleksbiter uten bitehemninger, så rekker hun ikke å knurre først. Ingen her inne har sagt man skal korrigere vekk hundens kroppspråk. Eller at man skal avlive en hund som knurrer. Minion er gretten som bare det hun, hun er kjapp med å knurre, spesielt på de andre hundene, hvis de kommer for nærme henne når hun sover. (hun er redd for å bli tråkket på, og derfor få vondt). Hun knurrer på meg hvis hun ligger på min side av sengen, og jeg prøver å flytte henne. Da pleier jeg å se dumt på henne, og gi henne en sjanse til å flytte seg på egenhånd, og hvis hun fortsatt bare ser dumt på meg, fordi hun ligger så godt, så blir hun flyttet på. Hun har en vond kropp, og hun har lov å bruke språket sitt for å si ifra, men aldri, aldri, uansett hvor vondt hun har, har hun noen gang brukt tenner. Får hun vondt, så piper hun og trekker seg unna. Hverdagsgretten er bare en del av sjarmen hennes, og en påminnelse om at hun har en stiv kropp. Jeg har hatt hunder med akutte sterke smerter, og ingen av de tydde til tenner. En hund med kroniske smerter må ha et snev av bitehemninger for å kunne være en hund man føler seg trygg på blant folk og egen familie.

Jeg har hatt en del syke hunder, og flere av disse har levd med smerter i perioder. Og selv om jeg har forståelse for at de har smerter, og at de har lov å si ifra at dette er vondt, så hadde jeg hatt null forståelse hvis de hadde bitt til blods. Spesielt når det ikke var et realt hugg som det beskrives her. Hunder har overraskende god kontroll over eget bitt, selv i situasjoner som dette. (min erfaring ihvertfall) Jeg hadde ikke stolt på egen hund igjen. Jeg kunne kanskje levd med tanken på at JEG kunne blitt bitt igjen, men hva hvis den hadde bitt noen andre, pga den fikk vondt igjen? Det hadde ikke vært greit å levd med et hundehold hvor jeg måtte isolert den fra andre mennesker, fordi potensialet for bitt var tilstede. Fordi man aldri kan vite hvor vondt en hund faktisk har, selv med smertestillende. Og da aldri kan garantere at den ikke biter igjen. Når man først har en hund som biter til blods når den får vondt. Altså, jeg respekterer at du vil gi hunden en ny sjanse, jeg bare lar tankene virre litt, og funderer på hva jeg ville gjort. Hadde aldri stolt på hunden igjen, men ville jeg latt den leve? Det er spørsmålet.

Var ikke det et veeeeeldig stort snitt de har gjort? Altså, det så veldig pent ut. Men ble bare overrasket over det lange snittet.

I dag startet vi dagen med en 2 timers strandtur. Er egentlig blitt en standard start på dagen. Stranden ligger jo rett ved siden av huset! Så kom vi hjem tidsnok til at både Koios og Minion fikk puttet alt sanden de hadde i pelsen, på gulvet, sånn at de var rene og pene til fysiodama kom. Så i dag har de hatt sin første massasjetime. (Stakkars Kiwi, hun fikk ikke massasje) Minion satt veldig pris på massasjen, Koios ville heller ligge på ryggen og skape seg og få kos på brystkassen. Men fikk ihvertfall bedt han leke voksen hund i den timen det tok. :P Nå ligger de å sover, og spørs om de vil være med på noe mer i dag.

Nedklipt Bouvier Men frem til de siste mnd av livet hennes ble hun holdt i full pels. Kiwi blir klippet i en skotteklipp, men rasen skal jo nappes, så hun blir ganske kort. (Hun syns napping er vondt) Noen ganger har hun mye skjørt, andre ganger klipper jeg det ganske kort. Samme med skjegget. Merker jeg egentlig liker å holde rasen jeg har i en rasetypisk klipp. Eller naturlig hvis det ikke er en klipperase. :P

27, og må fortsatt vise id for å kjøpe øl på butikken. Folk har visst veldig vondt for å tro at jeg er eldre enn 18 år.

Nei, han ser egentlig ikke for tynn ut, bare litt fjortisranglete. Minion var heller ikke for tynn, i den forstand, hun var også bare beinete og veeeeldig slank. Okey da, hun kunne godt hatt litt mer kjøtt på kroppen! Men hun var ikke for tynn allikevel. :P Det var ikke mye ekstra på den kroppen liksom. Til tross for uante mengder mat som gikk ned.