Gå til innhold
Hundesonen.no

Taz

Medlemmer
  • Innholdsteller

    4,666
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    3

Alt skrevet av Taz

  1. Er det noen her inne som har erfaring med Angst hos hund? Hvordan får hunder angst? Fortell litt om angst hos hund osv?
  2. Veldigt fine bilder.. Amigo er sjarmerende som alltid, veldig morsomt det med pinnen..
  3. Taz

    Chow Chow

    Chow Chow er rasen i mitt hjerte, en absolutt herlig rase som anbefales på det sterkest for spesielt interesserte. Litt om rasen: En meget gammel kinesisk spisshund. Eneste rase med definert krav i standarden om blåfarget tunge. Opprinnelig asiat, nå naturalisert engelskmann Egenrådig rase, slett ingen enmannshund, men ei heller noen allemannshund! Det finnes flere teorier om Chow Chow'ens opprinnelse. Fra noen hold menes at Chow Chow'en kan spore sine aner helt tilbake til Mioceneperioden (ca. 50 millioner år tilbake), til en liten bjørneart med blåsort tunge. Kanskje begynte det med en blanding av tibetansk mastiff og sibirsk samojedhund? Kanskje er det tvert om slik at Chow Chow-lignende hunder fra ishavskanten er stamfar til de fleste av de spisshunder vi kjenner i dag? Det er arkeologisk kjent at en kortsnutet, bredbrystet hund fantes i den sibirske bronsealder. Denne ble etter hvert domestisert og finnes meget senere i bl.a. Tibet. Dyrene var kraftige, fryktinngytende og beskrives som løvelignende med en hunds hode. En keramisk figur fra Han-dynastiet (206 t. Kr. til 220 e. Kr.) viser utpreget likhet med vår Chow Chow av idag: kraftig hode, rette bakben, høyt ansatt hale, løve-lignende kompakt utseende. Slike figurer er vanlige i par og kalles Foo-hunder Første gang vi hører beskrevet en hund som kan være Chow Chow, er i England i 1785. Hundene var høyst sannsynlig smuglet ut av Kina eller Tibet ettersom de ble regnet som hellige og ikke skulle eies av andre enn klostre og rike mandariner Interessen for Chow Chow i Europa begynte for alvor etter 1850 med flere importer til England. Rasen var heldig, hva de rike og adelige kjøperne ikke selv visste om hundeoppdrett, hadde de råd til å betale andre for å vite. Slik fikk Chow Chow en "flying start" i England. Den første utstilte Chow Chow var Chinese Puzzle. Hun ble utstilt i 1880 i Crystal Palace. I 1895 ble verdens første raseklubb for Chow Chow stiftet, "The Chow Chow Club" i England. Denne hadde således 100 års jubileum i 1995. I dag regnes Chow Chow'ens hjemland å være England, selv om opprinnelseslandet må sies å være Kina. Til Norge kom Chow Chow første gang i 1880 med seilskuteskipperne fra England. Det fantes utstilte Chow Chow i rnellomkrigsårene, men krigen satte en stopp for disse dyrs reproduksjon. På 50-tallet engasjerte Gerd Hermansen, kennel Ågerd, seg i Chow Chow rasen og importerte fra England og Sverige. Fra da av gikk det bare en vei for rasen i Norge. Chow Chow er en ektefødet østens sønn, rolig, avbalansert, selvstendig, kanskje litt katteaktig overlegen. Le aldri av en Chow Chow, som den østens sønn den er, liker den ikke å tape ansikt. Rasen omtales ofte som enmannshund, men den burde vel heller kalles en "enfarniliehund". Den kan virke noe reservert, men dette er ofte fordi den ønsker å se et menneske an før den gir sin tillit. Finner ikke vedkommende nåde etter Chow Chow'ens vurdering, så går hunden bare sin vei. En skal behandle en Chow Chow vennlig, men bestemt, vise at en er leder i flokken med rolig selvfølgelighet. En Chow Chow har intet til overs for mennesker som brøler, skriker og tar hardt i den. Vedkommende har tapt ansikt og bør ikke respekteres. En Chow Chow er glad i barn, har en engels tålmodighet så lenge den finner det formålstjenlig, men går og legger seg et annet sted når den har fått nok av oppmerksomheten. Ingen hund uansett rase må kjøpes som leketøy for barn. Chow Chow'en finner seg en soveplass i huset hvor den har best mulig oversikt over alt som foregår innen husets 4 vegger. Den er en utmerket vakthund og en veldig rolig hund å ha i huset. Som trekkhund, jakthund eller til annet bruksarbeide egner den seg bare unntaksvis. Rasen er vennlig ovenfor andre hunder og starter sjelden en fight, men blir den provosert kan den meget effektivt forsvare seg. En Chow Chow kan lære det meste - når den selv vil! Chow Chow elskere sier den er meget intelligent fordi den kun gjør det den vil, når den selv vil, andre uten forståelse for rasens særpreg vil være tilbøyelig til å kalle den dum og dorsk. Men la deg ikke lure, rasen er uhyre rask over korte distanser og kan eksplodere i et fyrverkeri av fart om den ser noe interessant den vil undersøke. Vanlig oppdragelse er selvfølgelig nødvendig for at rasen skal fungere som familiehund. Rasens vakre utseende sammen med dens selvsikre, egenrådige og kattaktige peronlighet passer enkelte hundeeiere som hånd i hanske, mens denne form for oppførsel er en rød klut i fjeset på andre. En Chow Chow passer best for rolige avbalanserte mennesker som har sans for rasens spesielle natur. "Life in the fast lane" er så visst ikke noe for en Chow Chow. Rasens store pels trenger regelmessig greing og børsting. Hunden bør bades 2-4 ganger i året. Før en utstilling må det legges ekstra stor vekt på pelspleie ettersom pelsen er en så viktig del av Chow Chow'ens helhetsinntrykk. Rasen trenger ikke store mengder fysisk mosjon, men setter pris på et inngjerdet område og i hvert fall en god tur om dagen. Chow Chow'en er forholdsvis tung i bygningen og en skal være forsiktig med for mye mosjon av valper og unge dyr, unngå sterkt kupert terreng den første tiden. Chow Chow'ens levealder i Norge er ca. 12-15 år. Rasen kan være følsom for bedøvelse, så selv om de fleste veterinærer i dag er kjent med dette, skader det ikke med en påminnelse om hunden skal dopes ned. Chow Chow'en kan gjerne snø ned og har heller ingen problem med varme, men fysisk aktivitet på meget varme dager bør begrenses slik at heteslag unngås. Chow Chow er ikke mer utsatt enn andre tilsvarende raser for HD, AD, kneleddsfeil og hudproblemer. Korsbåndskade på grunn av rasens rette bakben kan være et problem spesielt om hunden mosjoneres for mye på ujevnt underlag i ung alder. Entropion kan forekomme. Chow Chow klubbene internasjonalt er meget opptatt av de to sistnevnte problem, og standarden for rasen ble på bakgrunn av verdenskongress i Giessen i Tyskland i 1980, endret i 1987 for å redusere mulighetene for korsbåndskade og entropion. Rasebeskrivelsen: Chow Chow'en er spesiell med sine rette bakben, blå tunge og sitt katteaktige vesen. De rette bakbeina er med på å gi rasen dens karak­teristiske styltete gange. Manken som spesielt hannhunder har, gir et løvelignende inntrykk. Chow Chow skal være kort, kompakt, aktiv og med god benstamme. God nakke og reisning er viktig for å få det rette selvsikre utseendet. Skulderhøyde for hanhunder 48-56 cm, tisper 46-51 cm. Hodet er stort i forhold til kroppen, med kraftig bred skalle, små tykke ører avrundet i spissen, ansatt langt fremme og langt i fra hverandre. Snuten skal være bred og godt utfylt under øynene for å gi dette rette fryktinngytende inntrykk av å kunne skremme onde ånder. Øynene forholdsvis små, tørre og mandelformede. Uttrykket i hodet skal ikke oppnås ved hjelp av løst, rynkete skinn. Blåsort tunge og helst også gummer i samme farge, saksebitt. Fargen kan være rød, blå, sort, fawn eller krem med eller uten lyse avskygninger på hale og buksenes bakside. (Også hvit, men den er som regel ikke ren) Chow Chow finnes i to pelsvarianter: Langhåret som er mest vanlig, og korthåret. Begge pelsvarianter konkurrerer sammen i ringen. Også noen bilder. Rasebeskrivelsen er hentet fra www.ncck.no Men bildene er av min egen Chow.
  4. Først litt om Hollenderen: Hollandsk Gjeterhund Registrerinsnavnet eller tittelen gjeterhund er hentet fra det hollandske navnet Hollandse herdershond, som fritt oversatt betyr gjeterens hund. Populært kalles rasen ”Hollender.” Rasen kommer som navnet tilsier fra Holland. Den første Hollandske gjeterhunden kom til Norge i 1992. Historikk. Historisk har den samme bakgrunn som både den tyske schäferhunden og den Belgiske fårehunden, altså en gjeterhund. På et generelt grunnlag er gjeterhunder i grenseområder mellom Tyskland, Belgia og Holland omtalt helt tilbake til 1700 tallet. I 1898 ble så en spesialklubb for hollandsk gjeterhund grunnlagt. Klubben heter Nederlanse Herdershonden club. Tre Varianter. Hollenderen er inndelt i tre varianter, inndelingen foretas kun etter hårlagsvarianter, og har derfor ikke egne undernavn. De tre variantene er: langhåret, korthåret og strihåret. Den mest vanlige fargen er gullbridlet men den finnes også i sølvbrindlet, den ruhårede varianten kan også ha en blågrå eller ”salt og pepper” farge. Rasebeskrivelse for Hollandsk Gjeterhund! Raserbeskrivelse for Hollandsk Gjeterhund ( Hollandse Herdershond). Gruppe 1 FCIs Rasenr.: 223 Opprinnelseland/ hjemland: Holland. Helhetsinntrykk: Middels stor, middels kraftig, meget muskuløs med velproporsjonert kropp. Intelligent uttrykk, livlig temperament. Forekommer i tre hårlagsvarianter, men regnes som en og samme rase. Viktige proposjoner: Mankehøyde:kroppslengde= 9:10 Atferd/temperament: Lojal, lettlært, våken, arbeidsvillig, meget lojal og pålitelig. Fordringsløs og meget utholdende, alltid oppmerksom, aktiv og med typisk gjeterhundtemperament. Hode: I proporsjon til kroppen. Heller langt enn massivt. Tørt uten rynker. Hos den strihårede gir det inntrykk av å være mer kvadratisk, dette er et synsbedrag. Parallell skalle/ neserygg. Skalle: Flat Stopp: Svakt Markert Nesebrusk: Alltid Sort Snuteparti: Noe lengre enn skallen Lepper: Stramme Kjever/tenner: Kraftig og regelmessig saksebitt. Mørke, middels store, mandelformede, noe skråstilte. Høyt ansatte. Heller små enn store, ikke skjeformete. Hals: Ikke for kort, tørr uten løs halshud. Går jevnt over i overlinjen. Forlemmer: Helhetsinntrykk: Kraftige, muskuløse, god benstamme. Rette. Godt tilbakelagt, skråstilt Overarm: God lengde. Mellomhånd: Fjærende Poter:Godt sluttede og hvelvede, ikke lange. Sorte klør. Mørke og elastiske tredeputer Kropp: Kraftig Rygg: Kort, rett og kraftig Lend: Kraftig, verken lang eller smal Kryss: Ikke for kort eller avfallende Undelinje/buk: Dypt, ikke for smalt. Lett velvede ribben. Brystkassens underlinje går mykt over i buken. Hale: I hvile hengende rett ned eller svakt buet, rekker til haseleddet. I bevegelse elegant båret oppover, aldri ringlet eller ut til siden. Baklemmer: Helhetsinntrykk: Kraftige, muskuløse, god benstamme. Knær: Normalt vinklet Haser: Moderat vinklet. Mellomfot: Loddrett under sittebensknuten. Som forpotene. Bevegelser: Ledige, smidige, effektive. Ikke bundne eller stive, heller ikke svevende med for langt steg. Pels: Tre hårlagsvarianter Korthåret: Hårlag: Ganske hård, ikke for kort pels, rikelig underull. Tydelig halskrage, Bukser og fane på halen Farge: Mer eller mindre tydelig tigrering på brun bunn (gultigret) eller på grå bunn (sølvtigret). Hele kroppen skal være tigret, også halskrage, bukser og halen. Sort maske foretrekkes. Mye sort i dekkpelsen er uønsket. Langhåret: Hårlag: Hele kroppen dekket av lang, rett og tilliggende pels uten krøller eller bølger. Føles grov ved berøring. Rikelig underull. Hodet, ører, poter og bakben ender haseleddet dekket av hard, kort, rett pels. Baksiden av forbena har rikelige faner som blir kortere mot potene. Godt behåret hale. Ørene skal ikke ha beheng. Farge: Som for korthårsvarianten Strihåret: Hårlag: Hele kroppen dekket av tykk, stri, grov og raggete pels med tett underull, bortsett fra hodet. Tett dekkpels. Rikelig stri behåring på over- og underleppe.(såkalt skjegg), ikke bløtt. Strie og buskete øyenbryn. Pelsen på skallen, kinn og ører mindre rikelig. Kraftig behåret hale rundt hele. Velutviklede bukser er ønskelig. Farge: Blågrå, salt og pepper, gul- eller sølvtigret. Tigringen mindre utpreget enn hos de andre hårlagsvariantene. Størrelse og vekt: Mankehøyde: Hannhunder: 57-62 cm. Tisper: 55-60 cm. Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen. Diskvalifiserende feil: § For mye hvitt på bryst eller poter, hvite striper eller flekker annet sted på kroppen § Nesebrusk med annen farge enn sort § Slapt hengende eller skjeformede ører § Feilfarget eller – tegnet, for mye sort dekkpels § Over eller underbitt § Kupert hale eller ører, ringlet hale Hunder som viser tegn til aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres. Også litt bilder. Rasebeskrivelsen er hentet fra http://home.no/hollenderklubben/index.htm Men bildene er av min egen Hollender.
  5. Hmm.. Tror ikke det var helt meiningen at vi skulle diskutere i denne tråden. Men ville bare si at det går IKKE an å trene en Chow med straff. Du får da en hund som enten gir blanke F.. i deg eller bare melder seg ut. Men dere kommer ALDRI til å bli enige uansett.
  6. Taz

    Flatten Tanja

    Hun er nydelig.. Digger flat's.. Hun så litt skummel ut på det ene bildet ja..
  7. Taz

    Cavalieren Zico!

    Aww.. Så nydelig..
  8. Har møtt ett par av de, og de så ikke ut som den. Men jeg tok, Søt, men kunne ikke tenkt meg en. Selv om jeg er en stor fan av mastiff raser.
  9. Taz

    Chihuaua

    Hvorfor blir den registrert på deg?
  10. Taz

    Geishaen

    trenger jo ikke det.. Hun presenterte jo sin "rase".
  11. Taz

    Geishaen

    Lurte jeg og på.. *confused*
  12. Taz

    Norfolk terrier

    Så kult.. :D Kan du legge ut noen bilder av denne rasen?
  13. Taz

    Norfolk terrier

    Ikke helt min type..
×
×
  • Opprett ny...