Taz

Ah, men hvis hjerteproblemer gir vann i lungene, burde ikke man kunne høre noe hvis man lytter på lungene da? Jeg prøver egentlig bare å finne ut om det er noen grei måte å finne ut av hjerteproblemer, uten å måtte gå til spesialist. De fleste veterinærer burde jo kunne utføre UL, og med grei sikkerhet si om det er noe galt der. Trenger ikke dope ned for det heller. Minion sin matlyst går ikke i bølgedaler. Den er konstant! Slitsomt! Den har bare blitt verre nå de siste ukene. Typ gir henne 700 gram v&h, 5 minutter etterpå har hun åpnet en dør og mumser rottemat. Som umulig kan smake noe som helst! Snart må jeg låse henne inn i det rommet jeg befinner meg i, for å få kontroll over henne. Hun har lært seg å snike seg vekk når det er noe bråk, eller en høy lyd, for da vet hun at jeg ikke hører henne liste seg avgårde. Når jeg dusjer så må jeg enten ha henne på badet med meg, eller låse henne inn på soverommet! Minion er kastrert ja. Noe som ikke akkurat gjør henne mindre matvrak, men uansett kastrering og kortison, så har det alltid vært kontrollerbart. Så jeg håper ormekuren hjelper. Og jeg som fikk beskjed når jeg henta Minion at jeg måtte forberede meg på at rasen kunne ha dårlig matlyst, og i perioder spise lite.

Har ikke så god erfaring med veterinærfôr. De består ofte av hvete/mais og sånt, som ofte gjør en hund verre. Hvis du vil finne ut om det er fôrallergi, så prøv å kun gi han 1 animalsk protein som han ikke har fått før. Ofte er det lam, og i mitt tilfelle fôra jeg på Acana Lam (den som TullBull bruker), og v&h sin 100% lam.

Stakkars Nemi, kan ikke være behagelig med cyster! Men er de så vanskelig på å dekke det på forsikringen? Tenker siden det er påvist cyster. Kineseren til søs tok UL og fikk påvist væske i livmoren (ikke livmorbetennelse), og agria forhåndsgodkjente kastrering. Hvor mye koster en kastrering nå?

Jeg er alltid bekymra når det gjelder Minion. Så det skremmer meg ikke noe mer enn jeg bekymrer meg uansett. I første omgang, blir det ormekur, og se om hun blir bedre av det. Dette pga hun har redusert harkingen/brekkingen betraktelig siden søndags morgen. Det har bare blitt mindre og mindre, og jeg tror ikke jeg har hørt noe til det i dag! Noe som fint kan stemme overrens med orm som flytter seg fra lunger? Eller, Krutsi? Regner ikke med at en hund med orm, hvor ormen flytter seg, harker/brekker seg mer enn en kort periode, sånn frem til ormen har havnet i tarmen? Hvis ormekuren ikke hjelper, så blir nest steg veterinærtime hvor bekymring om hjertet/lunger og andre ting kommer til å bli undersøkt. (hvor lang tid tar før man burde se bedring?) Men en hund med hjerteproblemer (eller begynnende hjerteproblemer) vil vel hoste mer enn de brekker seg? Eventuelt ha andre symptomer? Jeg er alltid bekymret for hjertet hennes, pga rasen (og hvorfor vil jeg ha flere hjortehunder egentlig?), og derfor jeg fikk tatt ultralyd av hjertet hennes for 2 år siden, selv om jeg ikke mistenkte at noe var galt. En ting til, hvis folk fortsatt leser her! Minion har siden hun begynte på kortison hatt en ekstrem form for kronisk sultenhet, men den siste tiden blitt enda verre! Det burde ikke være mulig, men hun har det. Hun spiser ALT, og det hjelper ikke å gi henne mat. Gi henne mat, og hun mase om mer. Hvis hun har orm er jo saken grei, da skjønner jeg jo hvorfor er sånn som hun er nå. Men hvis det ikke er orm! Hun går på en så pass lav dose kortison, at hun burde ikke ha så ekstreme bivirkninger. Kan det kommer av andre ting? Jeg har minsket dosen kortison, for å se om dette kan hjelpe, men som sagt, dosen er allerede så lav at jeg ikke skjønner hvordan den kan påvirke i så stor grad. Ihvertfall ikke øke matlysten enda mer, etter å ha gått på samme dose i over 1 år. Edit: Jeg fikk forresten resept på ormekur.

Så, hvor vanskelig er veterinærkontorer på å skrive ut resept på ormekur? Uten å ha en time hos de, uten å ha påvist orm (noe som er vanskelig å påvise ut ifra hva jeg leser?). Altså, er det orm, så er det jo bare en liten pille, ikke nødvendig med veterinærtime. Er det kennelhoste, så trenger jo ikke det behandling heller (hun er ikke dårlig på noen måte). Så i første omgang tenker jeg ormekur, og hvile, men litt kjipt hvis veterinærer ikke skriver det ut.

So delicious! Yum yum! Må innrømme, hvis Minion har fått kennelhoste, så blir jeg overraska. Det kan jo skje, men måten vi bor på, at Minion ikke omgår andre hunder enn sin egen flokk. At hun skal få kennelhoste når vi tusler på stranda helt alene i regn og storm. Hvor vanlig er det at kun 1 i en flokk blir smittet? Men det burde vel være veldig lett å diagnostisere? Lytte på lungene?

Det høres ikke mindre ubehagelig ut selv om det er vanlig. Aldri hatt orm på verken katt eller hund (som jeg vet om), så utover de standard symptomene (tydeligvis ikke lest om brekninger og harking da), har jeg ikke lest så mye om livstadiene til orm egentlig.

Så håper vi plutselig at det ikke er orm! Men det har ihvertfall en lett behandling.

Har hatt nesemidd på hund før, og da har det vært MYE mer innovernysing. Hun viser egentlig ikke samme symptomer som sist, den innovernysingen hun har, har hun hatt 1 sjelden gang lenge. Så jeg blir overraska hvis det er nesemidd, men selvsagt, kan jo være. Og notere ned! Lager en liste, sånn at hvis veterinær glemmer å sjekke noe, så kan jeg spørre. Hjertet blir alltid sjekket! Jeg er superparanoid. (rasen!) Hun har tatt ultralyd en gang, men ellers er det bare overfladisk lytting. Men de får lytte denne gangen også. Eventuelt gå grundigere til verks hvis man ikke finner annen årsak! Det er faktisk en stund siden sist markkur, og jeg visste ikke at mark ga sånne symptomer! *lese om orm på hund og symptomer* Hun leker jo labrador så det holder, så det skulle ikke forundre meg om hun har klart å få orm i seg! Hvordan smitter kennelhoste uten direkte kontakt? Altså, vi bor ganske øde her, men jo, det kan vel kanskje skje. Men hun hoster ikke, overhodet. Det er mer brekninger. Men det burde vel veterinær klare å lett finne ut ved å lytte på lunger? Hun har hatt noe som minner om sure oppstøtt tidligere, og fikk syrenøytraliserende hos veterinær, men hun ble akutt dårlig av det. Så vi måtte kutte ut medisinen. Hun har ikke oppkast, og jeg innser at jeg er forferdelig dårlig på å forklare symptomene hennes. Edit: Det minner nok mest om regurgitation, men har til nå ikke sett at noe kommer ut. Det irriterer meg grenseløst at jeg ikke klarer å forklare det skikkelig! Det burde ikke være så vanskelig! Det er ikke ren hosting, eller oppkast. Det er mer brekning, oppgulp. Noe som irriterer halsen, som hun harker ut, og så får hun det ut, og ferdig med det. Akkurat som om hun har svelget noe feil, eller noe ligger å irriterer. Men ingenting kommer ut. Tror jeg må stå klar med mobilen og prøve å få filma det.

Ja, hvordan skal jeg forklare dette. Altså, først av alt, vi skal bestille veterinærtime når de åpner på mandag. Men det er altfor lenge til mandag! Det er vanskelig å forklare symptomer, men jeg prøver, så får dere se om det er forståelig. Minion har i noen dager nå brekt seg, eller det er ikke skikkelige brekninger heller. Det er mer en irritasjon i halsen som gjør at hun plutselig småhoster, så brekker seg, også ferdig med det. Hun kaster ikke opp. Hun hostebrekker seg 1-2 ganger, før det virker som det kommer noe opp i halsen, og hun har fått vekk det som plagde henne. Sånn holder hun på, flere ganger til dagen. Men det varer så kort, går over så fort. Hun har også hatt noen anfall med innovernysing (noe hun har hatt en gang i blant før dette også). I tillegg slikker hun seg en del rundt munnen. Hun går også på en lav dose kortison fast. (blodprøve tatt i desember, alle verdier fine i forhold til kortisonen) Er dette forståelig? Er jeg ræva på å forklare? Har noen vært borti noe sånt før? Noe jeg bør be veterinær sjekke utover mandler/svelg og lytte lunger? Hun har ikke vært i kontakt med andre hunder (utover de hun bor med) på over 14 dager, så kennelhoste burde være utelukket. Hun spiser ting hun ikke burde spise, sånn som hevd på markene (de har nettopp hevda her, yum yum sier Minion! Slutt for **** sier jeg), og en hel pose med krydra chips Det hele begynte etter at hun spiste den chipsposen! Men hun ble ikke dårlig i magen av den. Hun er en utspekulert opportunist som prøver å finne noe å spise hele tiden! Jeg prøver å putte ting vekk, hindre henne i å finne ting, men når hun lister seg ut av rommet du sitter i, og åpner 2 dører, for å få tak i den chipsposen, så klarer jeg ikke alltid å forutse henne! Det er en bratt læringskurve med henne! Jeg er nok litt overhysterisk når det kommer til Minion, men pga rasen, så er jeg heller føre var! Spesielt når hun har gjort det så mye de siste dagene! Og å gå rundt å brekke seg til alle tider av døgnet virker slitsomt. Til sist, hun virker fin i formen når vi går tur. Ikke noe ekstra hosting/harking under aktivitet.

En sånn en har jeg også opplevd, når jeg spurte om helsen til rasen generelt, og om oppdretteren kunne fortelle om helsen til linjene sine. Personen ble krass, og spurte hvem jeg var, og hvorfor jeg ville vite dette. Jeg ble mildt sagt Kan trygt si jeg lette videre etter en oppdretter. Valgte fortsatt rasen.

Det er mer det at når man utelukker korthåret collie pga allergi for pelsen, så er en langhåret variant fra et korthårskull et veldig godt alternativ. Da får man korthårscollien, med en pels man tåler. Det har ingenting med å være sjeldent eller pent, det har med å få rett pels på rasen man foretrekker. Det er forskjell på korthårscollie og langhårscollie, både helsemessig, bruksmessig og mentalt. Koios er heller ikke en feilvare, han er en genetisk langhåret. Han bor bare i feil land.

Minion har bare gått fast på kortison i litt over 1 år, da 5 mg på en 35 kg hund. Noe som egentlig også er svært lite. Allikevel ble det tatt blodprøver nå i desember, og veterinær var svært positivt overraska over at hun ikke kunne se noen tegn på at Minion går på kortison. Altså hun forventa nesten å finne noe. Så siden Nemi drikke mer, så er det kanskje på sin plass med en blodprøve for å sjekke at kortisonen ikke har gjort noen skade? Eller at det ikke er diabetes. Pesing kan jo være forstørret hjerte. Søster har en blandingshund (dog gammel) som peser mye, har vanvittig dårlig ånde og drikker en del vann, og eneste de har funnet på han er forstørret hjerte. (og forkalkninger i kroppen) EDIT: Ellers kan alt også forklares av at man har en kronisk syk hund på kortison. Jeg skal innrømme at Minion har en vanvittig kort lunte, noe hun ikke hadde før. Hun kjefter bare da, men hun vil at de andre hundene skal ha en viss radius når de går forbi henne når hun ligger. Hun kan stresse MYE hvis hun plutselig blir veldig sulten (kortison gjør henne kronisk sulten, men verre i perioder). Da ligger hun å peser.

Tror aussie er mer bygd for fart enn en collie. Men vet at Tank fra Kensington Gate collies her inne driver med agility, og har tittelen AGI. (Han er større, og kraftigere bygd enn Koios) En collie egner seg fint til agility, men de kan nok ikke konkurrere med kelpier og border collie når det kommer til fart og intensitet. Så hvis du håper på å konkurrere i elite, og få noen førsteplasseringer, så bør du vel se på de litt mer intense rasene (typ BC og kelpie). Så hvis du velger collie som rase, så kan det være greit å velge en oppdretter som driver aktivt med sine hunder, gjerne bruks eller agility (se til Sverige), som avler litt moderate collier, som ikke er så altfor kraftig bygd, og heller ikke er i den øvre grensen på høyden på rasestandarden. Her er siden til Tank forresten. https://www.facebook.com/kensingtongatealphastrike/?fref=ts Jeg tror Koios hadde syns Agility var gøy. Så du må nesten finne ut av hvor mye fart du vil ha, for det står nok ikke på viljen til rasen. Heller hvor fort du vil en hund skal løpe banen.

Koios har 2 brødre som er langhåra, og han ene er større en Koios, og han andre er betraktelig mye mindre. Resten er korthåra. Så det kommer begge deler noen ganger. Rasestandarden sier maks 25 kg på tisper, så det blir vel kanskje mellom 21-25 kg hvis du får fra hunder med amerikansk i seg (litt større enn de engelske). Jeg har vært litt uheldig med dårlige hoder på litt forskjellige raser, så jeg støtter deg 100% at det ikke bør bli like tilfeldig neste gang. Er veldig fornøyd med alle 3 hundene mine nå vedrørende det mentale, og alle er 3 forskjellige raser.

Yay! Liker at Koios får folk til å vurdere rasen. (og litt mer moderate collier) Du får gjøre som meg, og få deg en langhåret korthårscollie! Problem solved! Er det tispe så må den jo hete Lassie! Så når folk spør om det er en sånn derre Lassie hund, så kan du bare si "Ja, det er Lassie. " Slipper folk å bli forvirra hvis du prøver å forklare at det er en collie. Med collie, selv om det finnes gulvredsel/lydredsel, og det kan være greit å velge etter mentaltesta foreldre, så tror jeg fallgruven for et dårlig individ er høyere hos aussie? At en dårlig aussie er mer vrak enn en dårlig collie? Ettersom det ikke nødvendigvis bor like mye i collies. Det virker som vokt er en stor ting hos aussies? Edit: Jeg kan ha blitt litt påvirka av mitt eget lille individ da. Han bor det lite alvor i. Altså, man vil jo ikke ha en vrak av en hund uansett rase da.

Oi, det hørtes litt slitsomt ut! Vil absolutt beskrive en collie som en happy go lucky hund, med lite alvor. Selv om jeg står å kjefter på en person fordi personen bare har luft mellom ørene, og ikke skjønner at man bør ha på bånd på bikkja når den har stukket fra eier 3 ganger, og løpt rett inn i min flokk som har på seg bånd, så står Koios og logrer og vil hilse på både personen og hunden. Har jeg en dårlig dag, så påvirkes ikke Koios av det. Noe jeg er veldig glad for. Det gjør forsåvidt ikke terrieren eller hjortehunden heller. Og jeg har sosial angst, dog prøver jeg å ikke la det påvirke meg, men man gjør jo ofte ting ubevisst. Hundene endrer ikke atferd for det.

Han er en stor gutt. Med sine rett over 30 kg. Men han føles på ingen måte ut som en stor hund. Ikke vet han hvordan man trekker i bånd heller. Lassie ble faktisk vurdert. Men det betyr jo jente, så måtte nesten hatt en tispe da! Bilder!! (Han vet å posere!) Dette er mer pelslengden han har store deler av året. Dog er det tatt når han hadde mer unghundpels. Hjelper meg å dele opp frosne kalkunhalser. Han var en søt valp. Ehm. Spam ferdig. Taaakk! Liker de som har litt amerikansk i seg. Takker! Etter en cattledog som røyta så pass mye at etter man hadde støvsuga, så lå det e lite lag med hvit/grå pels over hele gulvet etter en time, så frista det mer med en langhåret hund denne gangen. Korthåret collies røyter jo ikke lite akkurat. Når man er syk, så er det greit å ikke måtte bruke all energien på å holde det rent heller. Jeg bor i hestemekka, hest overalt! Koios vet ikke helt hva han syns om hester, så han har funnet ut at det beste er å late som de ikke eksisterer. Han er ikke redd hest på noen måte, han bare overser de. Noe som funker fint for meg! Jeg tror Koios har en sjette sans vedrørende om jeg skal noe som han har lyst til å være med på. Så de gangene jeg bare skal hente noe, gå på badet etc, så gidder han ikke løfte hodet engang. EDIT: Hjortehunden derimot! Hun tror hun skal få MAT hver eneste gang jeg leer på en muskel, og spretter opp og ser på meg med dådyrøyne. "Er det mat nå da?" *triste øyne*

Han har litt mindre pels enn en vanlig langhåret collie fra langhårslinjer. Men for meg, så har han en praktisk pels som krever lite vedlikehold. Pelsen er mer sånn som collien hadde i gamledager. Ser sånn ut: Det er nok litt lettere å få tak i i land hvor det er lovlig å parre kort med langhår. For det er vanskelig å forutse om det dukker opp langhårete valper fra 2 korthårsforeldre, og man må vel ha langhårete hunder bakover i stamtavla. I Sverige finner man også langhårscollier som mentaltestes, og som brukes aktivt. Så det kan jo være et alternativ?

Han er ikke særlig "lovlig" i Norge da. Men henter man en langhåret fra korthårsforeldre i utlandet, så er det visst ikke noe problem. Da blir den registrert som langhåret, og er en lovlig langhår. Men som Artemis sier, min er registert som korthår med pelsavvik. Det var mer det at jeg ville ha en korthårscollie, men de røyter så fælt. Neida, eller litt jo. Jeg ville ha en korthårscollie i en langhåret collie. Nå forvirrer jeg meg selv. På det tidspunktet så leste jeg mye om helsen til collien, gulvredsel, veike hunder, lydredsel etc, og fikk inntrykk av at korthårscollien stod bedre til. Om det stemmer, det vet jeg faktisk ikke lenger. Er en del langhårete collies med litt mer amerikansk, som jeg godt kunne tenkt meg. Som har litt mer moderat pels enn mange av dagens showcollies! (Jeg vil ha en collie, ikke en chow chow) Men jeg er fornøyd med min langhåret korthårscollie.

Jeg hadde egentlig de samme kravene som deg når jeg valgte rase nå sist. Da jeg allerede hadde 2 sære rase fra før (Skotsk terrier, og skotsk hjortehund), ville jeg gjerne ha en rase som var litt mer lettlært, litt mer førerorientert. En hund jeg kunne trene med. Men som ikke gikk på veggen på rolige dager. Jeg har jo hatt flere raser innen gjetergruppen, men ville prøve ut noe annet denne gangen. En light versjon for å si det sånn. Så da falt valget mitt på en langhåret korthårscollie. Han krever ikke mer enn terrieren eller hjortehunden i mengde, eller lengde tur. Han syns det er dritgøy å trene, da han elsker at vi finner på ting sammen. Han kan bli litt frustrert hvis han ikke skjønner hva jeg prøver å lære han, men han prøver for det. Han elsker ros, kos og lek som belønning. Så kommer vi til størrelsen, rasen skal vel egentlig ikke være så stor som min er, men tisper ligger vel på maks 25 kg. LITEN radius, kan gå løs overalt. Lydhør. Jakter ikke på dyr. Jeg føler nesten collies er født lydige, for jeg føler ikke jeg har jobba så hardt for lydigheten til Koios. Eneste negative er lyd! Han er pratsom. Altså, han vokter ikke, bjeffer ikke når det banker på døra. Han leer ikke på et øre på lyder. Men han blir så glad i hilsesituasjoner at han bare MÅ bjeffe, leker vi så bjeffer han. Når han blir glad, så bjeffer han. Han elsker oppmerksomhet! Det skal strengt tatt ikke mer enn en liten godbit og be om kontakt, så havner han ned på jorda igjen, men hvis besøket begynner å tulle med han igjen etterpå, så bjeffer han. En liten ting angående puddel, du kan jo være heldig å få en av disse lettlærte storpudlene. Eller du kan være uheldig å få en storpuddel sånn som min søster har, dum som et brød. Den bikkja er søt som sukker altså, men herregud så fjern den er. Den går å vaser i sin egen verden store deler av døgnet. Prøv å lær den noe, og den ser på deg med et tomt blikk. Hjortehunden min er nesten en border collie i forhold til den hunden. Hun har en redsel for fremmede hunder, og stor radius på tur. Men hun er en rolig hund innendørs, som elsker kos og nærhet. Som ikke går på veggene om den har noen rolige dager (hun blir bare litt duracellkanin på tur da).

Kanskje jeg skal prøve dette på Minion. Hun er temmelig naken på brystkassa, men har fortsatt pels på baksiden av lår (dog litt mindre enn resten av kroppen). Bare gått ut ifra at hun mangler pels på brystkassa fordi hun er teit mynde og sover på gulvet. Tynn pels, og tynn hud + gulv + kortison = naken. Hun sier ikke nei takk til ekstra mat så!

Du kan først spørre de om det går fint at du ombestemmer deg? De kan jo sende fôret tilbake, eller selge det til noen andre? Problemet mitt med 100% lam, var at det er så magert, at jeg måtte bruke dobbel mengde mat, for å i det hele tatt opprettholde vekten på bikkja. Smaken var heldigvis aldri et problem. Det er dyrt i lengden, å fôre 1,5 kg 100% lam daglig. (3 sånne poser med kjøttboller daglig!) Heldigvis ble allergi avbekreftet, og vi kunne bruke vanlig v&h igjen. Vil ikke hypoallergenic shampoo, og hårføner, tørke ut huden enda mer? Hypoallergenic shampo er desinfiserende, og varm luft virker uttørrende på hud. Syns de bildene viser typiske sår på en kineser forresten. Skarpe klør, på tynn ubeskyttet hud. Spesielt hvis de er litt tørre i huden.

De få gangene jeg har prøvd allergifôr på bikkjene mine (bare for å kunne si til veterinær "vi har prøvd"), så har hundene ALLLTID blitt verre. Ingen av de hadde allergi, men de reagerte på et fôr full av mais og korn! Som omtrent ikke inneholder noe som helst kjøtt. Så for min del, for å utelukke allergi, eller bekrefte, så brukte jeg v&h 100% lam over en periode. (eller annen 100% proteinkilde hunden aldri har fått før) Man kan da også bruke Acana sitt tørrfôr, med kun lam som proteinkilde. Et tips til en kløende nakenhund, er å bruke en tynn pyjamas til hunden innendørs. For å beskytte huden. Og bruke en fuktighetskrem (som selvsagt er passende til hund, uten parfyme, gjerne noe med aloe vera). De nakne kan klø av tørr hud!

Nå får ikke Kiwi kjøttbollene, men jeg kjøper 5 kg pølser. Men ut ifra at hver kjøttbolle er ca 25 gram, så hadde ikke Kiwi fått mer enn 4 til dagen. Hun er på kronisk slankekur. Hun veier forresten 8 kg. Får hun andre ting i løpet av dagen, så får hun kun 50 gram av v&h. Burde vel gå over til kylling- eller lamvarianten til Kiwi. *tenke*