Frida og fuglehundene

Sorry for at bildene kommer dobbelt, prøver å fjerne de, men de vil ikke høre...

Vi har nå deltatt på fire noseworkkonkurranser, og har endelig noen resultater å vise til. I begynnelsen av mars var vi i Lom og der fikk vi en femteplass (beste ekvipasje fra klubben, og eneste i klubben som oppnådde tittel) hvor vi var den første puljen i landet til å oppnå tittel i spesialistsøk innenders (3-5 innenderssøk). Ivrig jobbet godt, og jeg ble veldig fornøyd med tittelen. Vår utfordring er at han er litt lett å avlede (blir fort distrahert) og at han er omstendig i søket sitt, så han bruker en del tid på å finne kilden. derfor har vi som regel vært nest sist av alle med tittel (må klare alle søk og maks tre feilpoeng), dvs ca femteplass. Jevnt over passe god. Da klubben hadde ny konkurranse nå forrige helg (spesialistsøk - innendørs) hadde jeg kun som målsetning å prøve å få en bedre tid. Han hadde allikevel ikke mulighet til å hevde seg i toppen, siden han er såpass treg enda. Siste uken før konkurransen trente jeg korte øker, med funn tidlig i søksområdet, og ofte bare godbit og ikke bjørkelukt (eventuelt bjørk OG godbit) for å se om han ble mer effektiv i søket sitt. Jeg syntes det fungerte greit og fikk en forhåpning om at vi kanskje kunne klare å redusere tiden vår. På tidligere konkurranser har han fått alt fra sju til fem minutter (i Lom brukte han nesten fem minutter på fire søk). Konkurransedagen kom, og jeg vi gjennomførte søkene, men jeg var sånn passe fornøyd. Han brukte sikkert halve søkstiden på å sjekke ut og hilse på dommer, tidtaker og stevneleder og å sjekke ute rommet (sånn generelt, ikke for bjørk), og jeg var ikke helt fornøyd med at han ikke skrudde på "bjørkenesa" med en gang. Overraskelsen ble derfor stor da permieutdelingen kom, og stevneleder sakte jobbet seg opp fra 19. plass (hvor de 12 beste fikk tittel), og det hele tiden ble ropt opp andre ekvipasjer enn oss. Jeg visste jo vi hadde klart alle søkene, så jeg tenkte vi kom til å havne på rundt 10.plass, men plutselig var det bare pallplasseringene igjen. Tredjeplasseringen gikk til en stor konkurrent som var forventet å vinne, og vi endte på en andreplass Herregud, så gøy! Vår første (og min første) premie sammen Tenk hvor bra det kan bli når han klarer å være enda mer på Tiden klarte vi å få ned på 2 min og 51 sek (og jeg som trodde hvert søk minst tok 1 min), en betydelig forbedring fra Lom. Vi slo til og med instruktøren vår, og dommer på de tre forrige konkurransene

Åja, for det bor en Christian/Kristian her fra samme oppdretter som er mørk rød

Hvem er faren? Er det en som heter Christian også?

Nova Regner med det er søstera siden det er samme oppdretter og samme alder, hehe

Så søt! Hilste på søstera hans i dag, naboen vår har henne

10 dager fra hunden kan ha blitt smittet fikk de beskjed om her, så klubben stengte all aktivitet i to uker for å være sikker. Her ble noen hunder smittet på et agilitystevne.

Isak ble kjemisk kastrert en periode som unghund da han tok helt av og trodde alt med puls og pels hadde løpetid. Han ble mer var på lyder i den perioden og bjeffet lettere enn ellers. Hatt en hannhund som ble kirurgisk kastrert pga forstørret prostata, og han ble redd lyder (raketter, torden) osv og fikk seperasjonsangst etter han ble kastrert.

Jeg kan skrive litt lenger når jeg har bedre tid, men jeg har min første belger, og jeg er utrolig fornøyd med Ivrig. Han er vakker på utsiden og innsiden, og jeg tenker en som han passer helt perfekt i et hjem som vil ha både familiehund og konkurransehund. Han har en god av og på knapp. Han er veldig stødig og cool, og er enkel og ukomplisert. Ingen diller foreløpig. Han har fått ros av venner som har lånt han på tur og som har vist han i ringen på utstilling, som rett og slett kaller han gentleman og fantastisk, og det er slik jeg opplever han også. Jeg har ikke gjort noe for å få han slik, han bare er sånn. Jeg vet jeg har vært heldig, men jeg har også valgt oppdretter og linjer med omhu. Oppdretter er opptatt av mentalitet og at hundene skal kunne brukes samtidig som de har et godt eksteriør. Jeg hadde vært veldig nøye på hvor jeg hadde kjøpt belger og fra hvilke linjer. Jeg opplever han som en hund med medium til mye motor, dvs det er mer der jeg kan hente ut, men samtidig så er han ingen malle. Men det ønsket jeg heller ikke. Han er snill og vennlig og veldig sosial både med andre hunder og mennesker. Jeg ser han er litt skarpere enn setterne mine, men ikke mye. Han er nok en veldig mild utgave av rasen.

Den er ikke noe spesielt varm og er veldig tynn. Den var tynnere enn jeg trodde, så jeg ble litt skuffet. Den finnes ikke i gul lenger i nettbutikken, jeg måtte maile alle Stormbergbutikker selv og finne ut hvilke butikker som hadde inne og få noen til å kjøpe og sende for meg. Ble så skuffa av dårlig kundeservice av Stormberg, hadde liknende situasjon med en Norrønnajakke, og helt uoppfordret fant de en butikk som hadde den jakka jeg ville ha i rett str (de var tomme i nettbutikken) og sendte til meg. Jakka passer når det er rundt 0 grader med ullundertøy under. Er det kaldere må man kle på seg mer under.

HBO

Angående saker med urettferdig saksgang og rettsgang, så må dere se Paradise Lost dokumentarene, er vel tre deler på ca to timer hver tror jeg. Tre ungdommer ble dømt for drapet på tre små barn, basert på musikksmaken deres. Det var ingen DNA-bevis eller bevis generelt for at de hadde gjort det. Jesse var som nevøen i Making A Murderer, lett psykisk utviklingshemmet og utsatt for de samme elendige avhørsteknikkene. Det likner litt på Making A Murderer på det punktet. Jeg gråt en del mens jeg så Paradise Lost, den er så utrolig trist og hårreisende. En fikk dødssdom, de to andre livstid.

Jeg sleit sånn med høyreregelen (jeg glemmer den nå også :p), og jeg brøyt vikeplikt så det holdt til og med på oppvarmingstimen min, så det er håp! De forventer ikke at du skal kjøre perfekt, men at du skal kjøre trygt. Fartstilpasning kommer med erfaring, man må bare kjøre og kjøre. Jeg tok noen langturer med stefaren min for å øve i perioden min kjørelærer var på ferie og de siste dagene før oppkjøring, tror det hjalp mye, sammen med langkjøringa og kartturen

Jeg begynte med kjøretimer i september i fjor og kjørte opp i desember. Kunne kjørt opp tidligere om det ikke var for at det var ni uker ventetid (jeg kjørte opp på automat). Jeg forstår ikke at kjørelæreren min aldri sa noe om at jeg ikke var klar for oppkjøring. Til og med på oppvarmingstimen, hvor jeg kjørte så dårlig som jeg aldri har kjørt før, så var han like rolig, trygg og positiv. Og merkelig nok var vel del den beste "kjøretimen" min noen gang selve oppkjøringa. Tror jeg hadde en kjøretime ekstra utenom det obligatoriske, bare fordi jeg ville ha en time til. Lykke til dere som holder på å ta lappen Det åpner seg en ny verden når man kan kjøre hvor man vil, når man vil Det er så digg å kunne ta med hundene på trening flere ganger i uka, og ikke føle seg utenfor fordi man ikke får vært med så mye man ville. Nå kan jeg velge bort treninger fordi det kan bli litt mye, ikke fordi jeg ikke kommer meg noe sted

Ah, det var dumt! Min ble for stor for jeg lot meg overtale av henne, den hadde nok sittet helt perfekt om jeg bare hadde gått for det jeg faktisk målte på hundene.

Ja, hun svarer ganske raskt, men hun virket litt frekk på mail til meg, og litt "kostbar" og vanskelig. Og så insisterte hun på at halsmålene mine var feil, og jeg stolte på henne (det var ikke bare en cm eller to, det var mange cm forskjell), og selene ble altfor store i halsåpningen, men det ser ut til å ha gått greit siden selen ligger så bra ellers på kroppen.

Det hadde vært interessant å høre, de er jo null interesserte i å svare meg eller selge noe til meg... Så jeg gikk over til MR-koppel. Virket ikke akkurat blid som ei sol hun der heller, men hun svarte i det minste, og trakk fra den svenske momsen.

Vi hadde vår første start noengang i juli i en noseworkkonkurranse. Vi meldte oss på kun for at det var vår egen klubb som arrangerte. Det gikk over all forventning. Ivrig hadde nettopp fylt 9 mnd, og vi hadde fått lite trening i forkant, så jeg trodde jeg måtte trekke han i løpet av konkurransen siden det er fire søk fordelt på en hel dag. Jeg ble litt redd da jeg så områdene vi skulle søke på, for de var mye større enn vi hadde trent på, og i tillegg hadde vi aldri søkt med ukjente funn, jeg hadde alltid visst hvor funnet var. Alt i alt gikk det kjempebra, Ivrig jobbet bare bedre og bedre for hvert søk, og han fant alle funnene raskt, men jeg ville ikke risikere å miste 25 poeng hvis jeg sa funn på feil sted, så jeg sa funn da han markerte for andre gang. Tenkte jeg heller ville bruke litt tid og safe litt. På kjøretøysøket fikk vi to store skogsmaskiner, og da vi bare hadde begynt på andre kjøretøyet hadde vi 30 sek igjen, så jeg fikk litt panikk. Det viste seg at Ivrig hadde funnet lukta ganske raskt, kanskej etter 15-30 sek, men han markerte ikke, så jeg ble usikker på om det var funnstedet eller om han fikk fert fra et annet sted på kjøretøyet. Tiden gikk desverre ut. Så hunden jobbet superbra, jeg må bare lære meg å lese hunden min. Alt i alt endre vi på en fjerdeplass av 12-13, så det var ikke verst Det inspirerte til å prøve flere ganger

Spennende å se hvordan de blir som voksne Sjekket standarden nå, og ser at maks er ca 30 kg (s¨vi har nok store gutter ja :D), jeg trodde det var mer, så har trodd Ivrig var medium stor sånn ca, men ser nå at de er på str med setterne.

Utrolig fint uttrykk på Krutt Er det stort? Jeg har min første belger, og har ikke noe annet å sammenlikne med, men Ivrig er 10 mnd og da jeg veide han for noen uker siden veide han 26 kg. Han er ikke spesielt høy, men han er nok kraftig. Lett å se at vi har hannhunder

Eller, "jeg følte ikke at vi hadde sex". Det går på FEM tror jeg. Var så uheldig at det sto på i bakgrunnen i går, og det var ikke mye intelligent å høre.

Jeg kjøpte min i @mnika sin nettbutikk

Lykke til, jeg husker gleden ved å være ferdig, og det er rart å tenke på at jeg begynte på lappen for under ett år siden

Ikke sant, de jeg har opplevd har virket høye på seg selv, men allikevel veldig usikre. Jeg er veldig for å ikke dømme en rase på noen få enkeltindivider, men er det en rase jeg virkelig har fått et dårlig inntrykk av, er det nettopp denne, og jeg sliter med å ikke tenke negativt om den. Og som det ble nevnt tidligere her, skadeomfanget kan bli så stort med en så stor hund. Den ene her tok livet av en liten pomme eller kleinspitz. Litt usikker på hva som skjedde, men rottweileren hadde vel bitt den, og da ble skadene for store for den lille og den døde kort tid etterpå. Når det er sagt finnes det nok hunder som ikke er så ille som de jeg har opplevd, men jeg ville vært utrolig nøye med oppdretter (det ville jeg uansett, men det er ekstra viktig når det gjelder hundeaggressivitet på så store hunder). Det er liksom sånn at jeg blir overrasket om jeg møter en hannhund som ikke virker høy på seg selv og busete. Jeg har møtt noen hyggelige tisper, og de er jo gjerne mindre av størrelse og litt mer håndterbare rent fysisk. Det er ikke meningen å svartmale bildet av rasen, men tenkte bare jeg ville gi mitt inntrykk, slik at man ikke blir overrasket om man eventuelt er så uheldig å møte individer med samme atferd. Det finnes gode og dårlige individer innen alle raser, men dette er den rasen hvor jeg selv har opplevd nesten bare negativt i forhold til atferd.

Jeg har ingen erfaring selv med rasen, men jeg kjenner til tre, fire hannhunder i nærheten her, og de er alle utagerende og aggressive mot andre hunder. De blåser seg opp og er veldig "busete" og truende, og eierne sliter med å holde de igjen. Kjenner til et par tisper, der den ene er ganske fornuftig, men hun er også ganske kvass. Slik jeg ser det (ut fra de få jeg har opplevd) er dette en rase man må være forberedt på at er stor og sterk å holde igjen, og at den ikke går overens med alle hunder og at man vet hva man holder på, dvs kan en del om hundetrening og atferd. Sjekk ut linjer og oppdrettere veldig nøye.