Frida og fuglehundene

11 uker gammel i morgen, og ser han har fått lengre bein, og det var endel lettere for han å følge med gutta på skogstur i dag Ser fortsatt smashing ut selv om han vokser Jeg liker bygningen hans, uten at jeg kan noen rasestandard. Han bare ser harmonisk ut, og jeg håper han fortsetter å gjøre det når han blir voksen Alt storebrødrene gjør skal han gjøre også Her går de på rekke og rad, den eldste først og den yngste til slutt

Kanskje det er ei spesiell tispe han reagerer på? Bris reagerte kraftig på ei som bodde et stykke unna, sov lite, peip og skalv. Når nærmeste nabotispa løper merker jeg det ikke på han (ikke gjort det hittil).

Ivrig har vært på sin første skogstur i dag. Vi gikk vel ikke mer enn 2 km på 1,5 time, men vi får ta det gradvis. Han syntes setterne var litt rare som løp så langt og så fort, han prøvde flere ganger å løpe etter de, stoppet så opp og snudde seg og så på meg Nesten ikke fotogen Prøve å ta et eksteriørbilde, men han kom bare bort til meg om jeg kom lenger foran han enn dette, så dette er det beste vi fikk til. Han er pent bygd

Hehe Jeg skulle ha hannhund, så jeg ble veldig glad da Marianne sa det kom så mange og at hun fikk mange å velge i for meg Hun sa det var det mest sosiale kullet hun har hatt, og de er alle veldig jevne. Blir spennende å se de som voksne Her har de to første nettene gått bra, i går sov han til halv åtte, i dag til kvart over åtte. Har da luftet en gang i fem, sekstida, i går fordi Bris måtte ut og i dag fordi han våkna, men han har vært flink til å legge seg igjen etter lufting. Gutta her er kjempeflinke, det virker som alle vet hvor de har hverandre uten at de må sette på plass valpen, de har bare knurra et par ganger hver når de har ligget og nesten sovet og han har villet plage de litt. Han blir tøffere og tøffere, så i dag turte han å hoppe litt på de for å få de til å leke. Ute vil Bris veldig gjerne leke, men da synes Ivrig Bris blir litt rask og stor, men Bris er veldig flink til å passe på at han ikke treffer Ivrig, men det vet jo ikke han Men de løper gjerne ved siden av hverandre, begge inviterer til lek og de kan jage hverandre noen få meter. I går ble Ivrig med til Flisa sentrum en tur. Da kom det ei dame som lurte på om vi kunne gå litt ved siden av hverandre uten å hilse, for hun hadde en valp på fem mnd som trengte litt hjernetrim. Det gikk veldig bra, Ivrig var litt opptatt av den andre hunden, men etter belønning av noen få spontane blikk på meg så gikk han nesten fot og var veldig fokusert resten av turen (til å være bare ti uker). Vi gikk kanskje sammen i ti minutter eller noe. Etter det reiste jeg til ei venninne, og da lå han i bilen med de andre. Jeg var borte i kanskje to timer, og jeg ser eller hører ingen reaksjon når jeg går eller kommer tilbake. Foreløpig er han veldig flink Takk for alle gratulasjoner alle sammen! Skal prøve å få tatt flere bilder, men han sitter ikke rolig lenge om gangen, og når han først er rolig så er det dårlig lys inne. Kjøkkenhjelpa mi

Han er veldig rampete

Henta denne finingen i går, lille Ivrig Første natt har gått bra, sov fra halv elleve ca til kvart på åtte Jeg derimot har våknet hver time ca

Ivrig har vært tenkt på i noen år nå, og etter å ha vært usikker på rase falt valget på belger. Jeg ønsket meg en hund som er mer førerorientert enn en setter fordi jeg ønsker å prøve meg i konkurranse, og jeg vil gjerne ha en hund med kortere radius. Jeg hadde mange andre krav i tillegg, og etter å ha snakket mye med blant annet 2ne her inne fant jeg ut at belgeren kan høres ut som noe for meg. Jeg tok kontakt med Marianne, og etter at hun fortalte om hannhunden sin Max ble jeg avstandsforelsket i han og bestemte meg for å kjøpe valp fra de samme linjene. Desverre døde Max, men han er morfar til dette kullet og jeg håper de gode egenskapene til Max vil vises i Ivrig. Han har også noen supre foreldre, som er vakre både på innsiden og utsiden Jeg ga Marianne en bestilling på en rolig, fokusert, trygg og mild type, og i følge valpetesten er det også det jeg mest sannsynligvis får Planen er lydighet, nosework og rundering i første omgang, men vi får se hva han og jeg liker å gjøre sammen. Ivrig er etter Nuch Njv 11 Montmorenja's Kobra Viruz & C.I.B & C.I.E & Lvw-17 og Eew-17 & Eew-16, Now-16, Byw-16, VDHEUSG-16, Eew-15, Tlnw-15, Now-14, Sejw-13, Baltjw-13, Hejw-13, Byjw-13, Fi & By & Hr & Lux & No & Balt & Lt & Lv & Ee Ch, Ru & By & Balt & Lt & Lv & Ee Jch, Tk1, Tk2, Tk3, Rtk1, Bh, Paim-e, Paim1 Flammeus U Should Know Me. Navnet har han fått fordi jeg ble ekstra ivrig på å ta lappen når han skulle bli født, fordi jeg ønsker at han skal være ekstra ivrig på å jobbe med meg, og så er han oppkalt etter en av hundene Robert Sørlie vant Iditatrod med, hun het også Ivrig. I tillegg klinger det godt med Isak og Bris. Han virker som en cool fyr. Han var misfornøyd og utilpass i bilen fram til Skedsmo, Der stoppet vi for vi skulle en tur på Høøks og kjøpte utstyr og han måtte bli med inn for å finne riktig størrelse. Jeg bar han gjennom senteret og til Høøks. Ca en million hjerter smeltet på veien gjennom senteret, alle så jo selvfølgelig hvor søt han er I begynnelsen skalv han og var utrygg, men da vi kom til Høøks var han husvarm og logret til alle menneskene han så og prøvde å gå bort for å hilse på dem. Skikkelig usosial og redd hund, liksom De neste to timene sov han som en stein i bilen. Møtet med Isak og Bris gikk bra, de bryr seg egentlig ikke så mye om han, og han var mest opptatt av å sjekke ut ting. Utleierene og mamma kom på besøk for å hilse på han, så han ahr fått mye oppmerksomhet i dag. Nå er batteriet brukt opp og han ligger rett ut i sofaen Bilde tatt av Belgerpia: Sovna på Høøks

Taaaakk Et par år Du har vært en super støtte, takk for alle svar på spørsmål og tilbakemeldinger Og takk for bidrag til E'en i navnet Hihi Han er nøye plukket ut av oppdretter, og linjene/oppdretter har Tone tipset om. Jeg falt for Marianne sin beskrivelse av Max (som desverre ikke lever lenger), og jeg ønsket en liten miniMax. Max er morfaren til dette kullet. Heldigvis kom det mange hunder, så Marianne hadde noen å velge i til meg Han skal bli en trenings-/konkurransehund, og foreløpig er jeg veldig interessert i nosework, lydighet og rundering. Vi får se hva han liker Og så håper jeg han vil være med og trekke litt når han blir større. I følge valpetesten er han sosial, mild, trygg og samarbeidsvillig, akkurat det jeg la inn bestilling på

Jaa Takk Takk Nå kan vi trene hund sammen Ja, fy, det har ikke helt gått opp for meg enda Skal kjøre til søstera mi etterpå, alene! Det blir rart

Jeg hadde oppkjøring i dag, og jeg klarte det!! Fikk bare en bitteliten anmerkning, han sa han ikke hadde trengt å føre den opp en gang. Kjørte litt over fartsgrensa noen meter, men han så at jeg så det og rettet på det. Han sa det virket naturlig for meg å kjøre, og jeg var veldig flink til å tilpasse farten og ligge riktig på veien på en sidevei vi var på (snødd en del i dag tidlig og under oppvarmingstimen, møkkaføre) og veien var dekt av snø og vanskelig å se hvor den gikk. Oppvarmingstimen gikk ikke bra, der brøyt jeg vikeplikta for både bil og fotgjenger et par ganger. Men sensoren min var så hyggelig, han fikk meg til å føle at han ville meg vel, og han fikk meg rolig, jeg var nesten ikke nervøs under kjøringa! Så jeg mista ikke hodet slik jeg ofte gjør, senest i går og i dag tidlig. Han så veldig skummel ut da han henta meg, men han var så rolig og behagelig. Herregud, jeg var så ødelagt i går etter kjøreturen, jeg gjorde noen dumme bommerter, og har sovet dårlig i natt og hatt vondt i magen hele den siste uka. Men nå, nå kan jeg også glede meg til jul!

Hils på Brukbare's Extra Ivrig ❤ Fotograf: Merete Greaker (takk for at du tok så fine bilder av valpene til Marianne :D)

Du burde se Paradise Lost, en tredelt dokumentar om drapene på tre smågutter i USA for ca 20 år siden. Tre ungdommer ble dømt for drapene basert på blant annet deres musikksmak (de likte feks Metallica). Hele dokumentaren er rystende. Det er ingen bevis for at ungdommene gjorde det, men en av ungdommene var på grensen/har diagnosen lett psykisk utviklingshemmet og de presser han til å tilstå. Burde absolutt sees om du ikke har gjort det og har interesse av slike dokumentarer. Ellers har de serier som feks Sopranos og Boardwalk Empire (denne falt jeg ut av i første episode, men hører folk si den er bra )

Jeg merker stor forskjell fra Ever Clean og andre merker. Det luktet "noe" da jeg kom hjem, uansett hvilket merke jeg prøvde. Med Canada Litter er det generelt luktfritt.

Tre, har hatt fem på det meste (utenom fosterkatter).

Jeg bruker Canada Litter fra FK og er veldig fornøyd

Vi måtte skrive i gruppe, kunne søke om å skrive alene. Tror ei i klassa fikk innvilget det, vet ikke om flere søkte om å skrive alene, jeg tror ikke det. Vi skreiv oppgaven sammen, men hadde muntlig høring hver for oss hvor vi fikk spørsmå om oppgava og pensum fra alle årene.

Da vi er i Charlottenberg så handler vi det i ferskvaredisken i matbutikkene

To hva da? Jeg har fått et ark av kjøreskolen med det det jeg skal kunne, og slik jeg ser det er det det helt grunnleggende (styring, nivå på feks olje, lys, bremser, dekk, vognkort). Ikke sagt noe om var,seltrekant nei. Fortell gjerne

Tror det var det kjørelæreren min fortalte som tips også (han sa det bare ikke så direkte, men fortalte at han hadde som vane å jevnlig sjekke speil (der er jeg ikke heeeelt håpløs) så man stort sett vet hva som er bak seg, og bremse ned sakte.) Og det klarer jeg stort sett, er vel nesten at jeg til tider bremser ned litt for tidlig noen ganger, men heller det og vise tydelig at jeg skal inn et sted/holder vikeplikten. Men jeg kan absolutt bli bedre, jeg blir også lett distrahert, klarer ikke å fordele oppmerksomheten min jevnt, men jeg er i hvertfall bedre nå enn de første kjøretimene Kjørelæreren min er veldig grei, han er så rolig og behagelig og jeg har aldri følt meg utrygg på kjøretimer, selv om jeg har kjørt i store og rare rundkjøringer med mye trafikk og stress. Det eneste minuset er at han gir lite feedback synes jeg, men han har selv sagt at ting er bra om han ikke sier noe. Jeg skulle ønske han pirka litt mer, for jeg vet det er ting jeg har gjort feil som han ikke har påpekt.

Takk for oppmuntrende ord Det er de vanene som er vanskelige å få til. Sleit mye med å huske høyreregelen også, men plutselig løsna det litt på en kjøretime, og så løsna det helt på neste, såpass at kjørelæreren min ikke så seg noe sæelig til høyre lenger, han stolte på meg. Så håper det skjer med bremsinga også. Jeg prøver å late som jeg bremser/se i speil når jeg sitter på med andre, og når jeg går tur øver jeg på det samme, men med en gang jeg setter meg bak rattet så forsvinner det ut av hodet. Men skal prøve å jobbe med det, og terpe både i bil og utenfor. Jeg må bruke oppvarmingstimen på å kjøre, og vil kjøre samme runde som i går, for det er "nytt" for meg, i tillegg har skilting endret seg litt i det området. Sikkerhetskontrollen gruer jeg meg også litt til, men det har ikke kjørelæreren fokusert noe på. Vi tok litt i går, det som er innvendig i bilen av lamper og lys, og så skal jeg gå igjennom resten med stefaren min.

Ja, å få førerkort er egentlig bare en tillatelse til å øvelsekjøre alene, tenker jeg. Jeg er ikke helt ræva, men er bare litt flink til å gjøre store brølere innimellom, alt sitter liksom ikke hundre prosent enda. Jeg blir så konsentrert innimellom at jeg ikke klarer å fokusere på flere ting, og glemmer da lett et skilt eller ting jeg egentlig kan. Er bare at mye ikke er automatisert. Jeg hadde en god følelse etter både langkjøring og karttur, og på kartturen skulle jeg kjøre lovlig, effektivt, behagelig og med lav risiko, og jeg trodde jeg kom til å feile på effektivitet, men der sa han faktisk ingenting. Oppkjøringa blir nok ikke så behagelig, for den bilen jeg hadde på karrtturen (mens den andre ble reparert) var sååå behagelig å kjøre og mye tregere, noe som passet meg perfekt Den jeg har til vanlig derimot, den er så sensitiv at jeg aldri har klart å venne meg til den. Føler meg som en skikkelig nybegynner når jeg kjører den

Takk for det! Tror jeg skal klare meg med hjelp fra familien, det som ikke setter seg til oppkjøringa på de mulighetene setter seg ikke uansett, og jeg taper ikke noe på å prøve (utenom penger da). Har fortsatt litt tid igjen til å prøve å få ting helt på plass.

Å, jeg hadde siste kjøretime før oppkjøring i dag (en stund til oppkjøring, men kjørelæreren min drar på ferie), og det gikk så dårlig, føltes som en av de første kjøretimene mine. Gråt nesten på bussen hjem Gjorde feil jeg egentlig vet jeg ikke skal, og jeg suger fortsatt på å se i speil før jeg bremser ned (det gåååååår ikke inn!). Jeg var litt flinkere til å bruke speil i dag og jeg husket å se i blindsona da jeg kjørte ut av rundkjøringa i dag etter å ha ligget innerst (det har jeg vært dårlig på), så noe setter seg, bit for bit. Jeg får bare øvelseskjøre og be stefaren min påpeke min manglende speilbruk, så det også setter seg. De positive er kanskje at de feilene i dag irriterte meg, og jeg fikk noen nye erfaringer på nye situasjoner, slik at sjansen kanskje er større for at det setter seg i bakhodet mitt og jeg unngår å gjøre de flere ganger. Det er jo bra å gjøre feil, for da får man bekreftet hva som er feil, jeg tenker jo slik når jeg trener hundene mine også. At det er bra at de gjør noe feil, for da forstår de at det faktisk bare er den andre atferden som er riktig og fører til belønning, da blir det understreket. Det er bra jeg har oppvarmingstime i tilfelle jeg gjør noen feil der så jeg kanskje kan klare å skjerpe meg.

Det virker som at når Bris fryser, så begynner han å hoppe og sprette når han går i bånd. Han vet han ikke får trekke, så da tar han rennefart fram så langt båndet rekker, stopper opp, venter til han kommer litt bak meg og gjentar det.

Jeg har hatt dobermann, det var ingen rase for meg. Min var ikke syk, men de har en del helseproblemer etter som jeg har skjønt. En del sliter med seperasjonsangst og det er mye piping/stress på rasen. Tispa mi peip en del, men enda var det lite til å være dobermann. Jeg er allergisk mot piping, så jeg holdt på å bli gal da hun gjorde det. Hun var også veldig usikker på seg selv, så hun var ikke noe snill med andre hunder. Tror hun tenkte at angrep var beste forsvar. Hun utagerte litt (ikke mye, det var ikke et problem) i bånd, og det ble bare verre med årene. Mentaliteten hennes ble mer og mer skrøpelig, så til slutt lot jeg henne slippe. Ellers var hun en veldig enkel hund, hvem som helst kunne låne henne (så lenge de ikke lot henne møte andre hunder). Hun var naturlig lydig og ganske myk til å være den rasen hum var. Og hun var fryktelig sta Jeg har bare hatt henne og ikke flere individer.